Meld feil

2. Rammeområde 4 under Utenriksdepartementet

2.1 Regjeringens forslag

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2023–2024) Gul bok
Utgifter
Utenriksdepartementet
100		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	2 835 245 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	34 368 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	43 717 000
	70	Erstatning av skader på utenlandske ambassader	1 298 000
	71	Hjelp til norske borgere i utlandet	150 000
103		Regjeringens representasjon
	1	Driftsutgifter	55 800 000
104		Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
	1	Driftsutgifter	11 255 000
115		Næringsfremme, kultur og informasjon
	21	Spesielle driftsutgifter – kulturfremme, kan overføres, kan nyttes under post 70	10 606 000
	22	Spesielle driftsutgifter – næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 71	14 658 000
	70	Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21	42 537 000
	71	Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 22	15 382 000
116		Internasjonale organisasjoner
	70	Pliktige bidrag	1 555 390 000
117		EØS-finansieringsordningene
	77	EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres	644 000 000
	78	Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres	747 000 000
118		Utenrikspolitiske satsinger
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73	99 736 000
	50	Norges forskningsråd – utenriksområdet	51 798 000
	70	Nordområdene, Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21	119 634 000
	71	Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21	7 300 000
	72	Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	14 390 000
	73	Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	10 943 000
	74	Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.	32 161 000
140		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	1 978 461 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	115 494 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	57 779 000
141		Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
	1	Driftsutgifter	370 360 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	40 925 000
144		Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
	1	Driftsutgifter	59 434 000
	70	Utvekslingsordninger, kan overføres	133 477 000
	71	Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres	50 000 000
150		Humanitær bistand
	70	Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres	3 901 289 000
	71	Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres	430 000 000
151		Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
	70	Fred og forsoning, kan overføres	415 260 000
	71	Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres	144 060 000
	73	FN og globale utfordringer, kan overføres	268 138 000
	74	Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres	423 819 000
152		Menneskerettigheter
	70	Menneskerettigheter, kan overføres	741 617 000
	71	FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), kan overføres	197 000 000
153		Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn
	70	Flyktninger og internt fordrevne, kan overføres	1 320 000 000
	71	FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), kan overføres	630 000 000
	72	Bærekraftige løsninger og vertssamfunn, kan overføres	719 504 000
159		Regionbevilgninger
	70	Midtøsten, kan overføres	519 311 000
	71	Europa og Sentral-Asia, kan overføres	467 634 000
	72	Afghanistan, kan overføres	401 241 000
	73	Ukraina og naboland, kan overføres	7 448 200 000
	75	Afrika, kan overføres	2 517 022 000
	76	Asia, kan overføres	476 503 000
	77	Latin-Amerika og Karibia, kan overføres	176 432 000
160		Helse
	70	Helse, kan overføres	3 720 797 000
	71	Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres	235 500 000
	72	FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres	20 000 000
161		Utdanning, forskning og offentlige institusjoner
	50	Norges forskningsråd – utviklingsområdet	199 650 000
	70	Utdanning, kan overføres	996 798 000
	71	Forskning, kan overføres	67 196 000
	73	Styresett og offentlige institusjoner, kan overføres	487 423 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	70	Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel, kan overføres	234 536 000
	71	Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres	1 897 966 000
	72	Fornybar energi, kan overføres	1 019 358 000
	75	Norfund – risikokapital	438 288 000
	76	Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital	250 000 000
163		Klima, miljø og hav
	70	Miljø og klima, kan overføres	1 744 431 000
	71	Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres	282 100 000
164		Likestilling
	70	Likestilling, kan overføres	203 319 000
	71	FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres	100 300 000
	72	FNs befolkningsfond (UNFPA)	589 600 000
170		Sivilt samfunn
	70	Sivilt samfunn, kan overføres	2 570 665 000
171		FNs utviklingsarbeid
	70	FNs utviklingsprogram (UNDP)	454 400 000
	71	FNs barnefond (UNICEF)	480 600 000
	73	FN og multilateralt samarbeid, kan overføres	11 099 000
172		Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
	70	Verdensbanken, kan overføres	1 169 600 000
	71	Regionale banker og fond, kan overføres	1 021 400 000
	72	Strategisk samarbeid, kan overføres	43 300 000
	73	Gjeldslette, kan overføres	396 480 000
179		Flyktningtiltak i Norge
	21	Spesielle driftsutgifter	3 770 482 000
Justis- og beredskapsdepartementet
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd	406 548 000
481		Samfunnet Jan Mayen
	1	Driftsutgifter	61 175 000
		Sum utgifter rammeområde 4	53 223 339 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3100		Utenriksdepartementet
	1	Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene	31 007 000
	2	Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene	256 417 000
	5	Refusjon spesialutsendinger mv.	45 040 000
3481		Samfunnet Jan Mayen
	1	Refusjoner og andre inntekter	7 137 000
		Sum inntekter rammeområde 4	339 601 000
		Netto rammeområde 4	52 883 738 000

2.2 Stortingets rammevedtak

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) er fastsatt til 52 868 738 000 kroner.

2.3 Komiteens merknader

2.3.1 Komiteens generelle merknader – rammeområde 4

Komiteen slutter seg til proposisjonens innledende tekst om at Russlands ulovlige krig i Ukraina forrykker sikkerhetspolitikken i Europa. Støtte til Ukrainas frihetskamp er nødvendig for Europas og Norges sikkerhet. Et samlet politisk Norge har som mål at Ukraina kan bestemme over egen framtid.

Komiteen viser til at Norge bidrar med solid militær, humanitær og sivil støtte til Ukrainas frihetskamp gjennom det flerårige Nansen-programmet for Ukraina. For 2023 er det satt av 18,7 mrd. kroner til Ukraina.

Komiteen viser til at Norge i mai overtok lederskapet i Arktisk råd fra Russland. Arbeidet i rådet påvirkes av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Samtidig er det i Norges interesse at Arktisk råd fortsetter å være det viktigste internasjonale samarbeidsforumet for arktiske spørsmål.

Komiteen viser til at med Finlands og Sveriges medlemskap i NATO blir hele Norden samlet i en allianse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at dette er i Norges interesse. NATO blir sterkere og Norge blir tryggere.

Komiteen viser til at Norges sikkerhet, velstand og handlefrihet avhenger av internasjonalt samarbeid gjennom velfungerende internasjonale institusjoner – ikke minst gjennom FN. Regjeringen skriver:

«I en verden preget av økende polarisering er det i norsk interesse å fortsette å prioritere internasjonalt samarbeid og bidra til å løse de store felles utfordringene verden står overfor.»

Komiteen deler dette synet.

Komiteen viser til at det nå er seks år til FNs bærekraftsmål skal være nådd. På en rekke områder går utviklingen i feil retning, innen matsikkerhet, klimaendringer og med tilbakeslag for likestilling. Arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål er avgjørende for alle deler av norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Komiteen viser til Norge prioriterer freds- og forsoningsinnsats med målrettede bidrag i en rekke land,og arbeidet med FNs bærekraftsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer er også enige om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Disse medlemmer fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina utfordrer de bærende prinsippene for fredelig sameksistens i Europa, ikke minst respekten for andre staters suverenitet og territorielle integritet, og har globale ringvirkninger i form av prisvekst, nød og matmangel.

Disse medlemmer understreker at Norge vil støtte den ukrainske forsvarskampen så lenge det er behov for det. Ved å samle et bredt stortingsflertall for det flerårige Nansen-programmet for Ukraina på til sammen 75 mrd. kroner for perioden 2023–2027, har regjeringen vist internasjonalt lederskap og tydeliggjort at Norges støtte til Ukrainas legitime frihetskamp er langsiktig og forutsigbar. Disse medlemmer fremhever at programmet, gjennom sivil og militær støtte, har til hensikt å redusere menneskelige lidelser og bidra til at Ukraina kan avslutte krigen på sine vilkår.

Disse medlemmer viser til at Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. I en tid preget av uro og uforutsigbarhet, er det i Norges interesse å verne om en regelstyrt verdensorden og våre demokratiske verdier.

Disse medlemmer fremholder at samvirket med våre NATO-allierte er fundamentet for vår militære sikkerhet, og at et svensk og finsk medlemskap i alliansen styrker sikkerheten i Norge, Norden og NATO.

Disse medlemmer viser til at ett-prosentmålet for norsk bistand ligger fast, og at Norge skal vise solidaritet med mennesker i nød og gå foran i kampen mot fattigdom og sult.

Disse medlemmer legger til grunn at målet for norsk utviklingspolitikk er samfunnsendring, ikke veldedighet. Det er både et uttrykk for solidaritet og i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker må leve i ufrihet og nød. Dette inkluderer å bekjempe klimaendringene samt kamp mot globale forskjeller, for global matsikkerhet og for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Disse medlemmer understreker at regjeringen fortløpende vurderer hvordan Norge best kan bidra humanitært for å redde liv og redusere lidelser, og viser til at den svært alvorlige humanitære katastrofen på Gazastripen vil nødvendiggjøre omfattende støtte i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen er den mest dramatiske siden andre verdenskrig. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har allerede medført varige endringer i Europa, og vist at vi ikke kan ta fred i våre nærområder for gitt. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge ligger i front på militær, økonomisk, humanitær og politisk støtte til Ukraina, og bidrar betydelig til innsats for gjenoppbygging av landet. Norsk innsats må skje i nært samarbeid med våre allierte og nærstående land i NATO, EU og Europa for øvrig, og med multilaterale organisasjoner.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at Norge bidrar til samhold med våre allierte for å øke vår felles sikkerhet. Disse medlemmer understreker at vi må være forberedt på at krigen i Ukraina vil bli langvarig og at krigens konsekvenser vil være med oss i svært lang tid.

Disse medlemmer viser til at norsk utenrikspolitikk både skal bygge på realisme og være verdiforankret. Det er etter disse medlemmers syn viktig at Norge er en troverdig alliert, en pålitelig samarbeidspartner og har et tettest mulig samarbeid med EU. Sveriges og Finlands inntreden i NATO medfører en stor sikkerhetspolitisk endring i Europa, og stadfester alliansens betydning. Svensk og finsk medlemskap vil bidra til et ytterligere forsterket sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden, og øke vår felles trygghet i NATO. Disse medlemmer understreker at Sverige oppfyller alle vilkår for å bli medlem i NATO, og at det er uakseptabelt at Tyrkia og Ungarn fortsatt trenerer ratifikasjon av medlemskapet.

Disse medlemmer viser til at samarbeidet og integrasjonen i EU går stadig raskere, også på områder som tidligere ikke har vært like sentrale for EU og som faller utenfor EØS-avtalen. Et eksempel på et slikt område er utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Kombinasjonen av denne utviklingen og at svensk og finsk NATO-medlemskap medfører at Norge og Island blir de eneste nordiske og baltiske landene som ikke er medlemmer av både NATO og EU, gjør det sannsynlig at flere utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål som angår Norge, vil bli diskutert på arenaer der vi ikke er inkludert. Disse medlemmer minner også om at Danmark har opphevet sitt mangeårige forsvarsforbehold i EU, og fremover vil koordinere sin utenriks- og forsvarspolitikk med EU som ethvert annet medlemsland.

Videre vil disse medlemmer uttrykke bekymring for at arbeidet med å knytte Norge til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid fortsatt ikke er i en forhandlingsfase. Norges utenforskap gjør oss mer sårbare, og siden helsesamarbeidet faller utenfor EØS-avtalen trenger vi en bilateral avtale med EU for å knytte oss til det. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i Meld. St. 5 (2023–2024) om en motstandsdyktig helseberedskap slår fast at den vil jobbe for å få på plass en slik avtale, og mener at dette arbeidet må ha svært høy prioritet.

Disse medlemmer vil peke på at Norge ikke uten videre kan regne med å få delta i EUs program for sikker satellittkommunikasjon, Iris². Sikker satellittbasert kommunikasjon er et svært viktig beredskapstiltak, og norsk romnæring har gode forutsetninger for å få tildelt kontrakter under programmet hvis Norge får en avtale om deltakelse. Disse medlemmer mener regjeringen må sette inn større ressurser på å få en tilknytningsavtale med EU på dette området.

Disse medlemmer understreker at alle disse faktorene synliggjør konsekvensen av utenforskapet vårt, og øker sårbarhetene våre.

Disse medlemmer viser til hvordan krigen i Ukraina direkte og indirekte bidrar til at krisene mange andre steder i verden forsterkes og forverres. Energikrise og matmangel gjør at nøden vokser i sårbare regioner, og mange steder kommer disse krisene på toppen av andre kriser, som ettervirkningene av pandemien og konsekvensene av klimaendringer. Det er for disse medlemmer viktig at Norge bidrar med effektiv og langsiktig hjelp, og opprettholder vår posisjon som troverdig utviklingspartner. Krigen i Gaza forårsaker store humanitære lidelser, og nødvendiggjør etter disse medlemmers syn økte humanitære bidrag. Disse medlemmer er opptatt, av å kanalisere mest mulig av den humanitære støtten uten bindinger, slik at de humanitære partnerorganisasjonene selv kan avgjøre hvor hjelpen trengs mest og hvordan den kan være mest effektiv.

Innen den langsiktige bistanden vil disse medlemmer spesielt trekke frem Norges bidrag til global utdanning og støtte til FN-organisasjonene som viktige, og peke på regjeringen Solbergs innsats for å trappe opp Norges bidrag betydelig på disse områdene. Satsingen på global utdanning er under regjeringen Støres to år halvert, og det er svært uheldig. Disse medlemmer ser med bekymring på at vi opplever økt ustabilitet og press mot forpliktende internasjonalt samarbeid. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene og en regelstyrt verdensorden. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte Norges forpliktelser til internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom å være en aktiv og troverdig alliert i NATO og ha et nært partnerskap med EU, og prioritere FN gjennom en dobling av det humanitære budsjettet, og betydelig styrket innsats for menneskerettigheter og langsiktig bistand.

Disse medlemmer viser til at Norge i 2021–2022 satt i FNs sikkerhetsråd, etter en vellykket kampanje for å fremme Norges kandidatur. Disse medlemmer vil fremheve at Norge benyttet perioden i rådet til å fremme norske interesser, synspunkter og verdier i krevende konfliktspørsmål, og blant annet løftet klimautfordringen som et selvstendig sikkerhetspolitisk spørsmål, i tillegg til å blant annet prioritere beskyttelse av sivile, og kvinner, fred og sikkerhet.

Disse medlemmer understreker at Forsvaret er betydelig styrket siden 2013, og at regjeringen Solberg tydelig prioriterte nordområdene som Norges viktigste strategiske ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Russlands invasjon av Ukraina har understreket at norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Forholdene mellom stormaktene er i endring og rivaliseringen fører også til væpnede konflikter. Det er viktig at Norge posisjonerer seg slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas.

Disse medlemmer mener utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjonene med allierte i NATO og gjennom internasjonal handel. Den fremste utfordringen med dagens utenrikspolitikk er at den i for stor grad prioriterer Norges rolle som forhandler i ulike regionale konflikter verden over. Denne rollen tjener verken Norge eller landene som berøres. Disse medlemmer mener videre at norsk bistandspolitikk bidrar til å øke korrupsjonen i mottakerlandene samtidig som den svekker landenes mulighet til å gjøre seg uavhengig av internasjonale pengeoverføringer.

Disse medlemmer mener at en av kjerneoppgavene i utenrikspolitikken er å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. Målsettingen med en aktiv utenrikspolitikk er styrket norsk eksport og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet og handlingsrom.

Norge har mange nasjonale utfordringer. Det økonomiske handlingsrommet krymper, samtidig har Stortinget tidligere bestemt at én pst. av BNI hvert år, skal gå til bistand. De årlige bevilgningene gjør Norge til ett av verdens mest generøse land. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI. Aldri før har Norges inntekter vært så store som nå. Derfor mener disse medlemmer at Norges bistandsnivå må justeres ned til under 0,7 pst. I dag spres milliardene ut over til en lang rekke formål og mottakere, som fører til lite kontroll og fremvekst av en stor bistandsindustri. Disse medlemmer ønsker å kutte i antall land som mottar bistand. Dette for å få bedre kontroll på midlene og stimulere til at mottakerlandene ser seg tjent med å bygge fungerende økonomier. Disse medlemmer ser svakheter i måten disponerte bistandsmidler blir rapportert tilbake til Stortinget. Disse medlemmer ønsker en bedre oversikt over hvorledes midlene som bevilges til ulike bistandsformål nyttes og hvilke resultater som oppnås gjennom bevilgningen.

Bistandsmidlene er gjerne bundet opp i programmer som strekker seg over flere år. Det innebærer at det må jobbes målrettet for å redusere de prosjektene Norge har forpliktet seg til å delta i. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører må reduseres kraftig over tid. Nødhjelp skal prioriteres, hjelp skal gis til de som trenger det mest. Utenriksdepartementet har ikke en overordnet strategi for bistandsmidlene som gis.

Disse medlemmer mener det er viktig å få kontroll med bistandsmidlenes nytte og hensikt. Det er også viktig å innrette bistanden slik at det er målbart om bistanden har effekt og virker der den skal. Bistandsmidler må gis for en begrenset periode.

Høy inflasjon og økonomiske nedgangstider rammer fattige land kraftig. Derfor må bistandsmidlene i stor grad gå til humanitær hjelp og tiltak. Hovedmålet for all bistand må på sikt være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra. Tiltak som målbart bidrar til økonomisk vekst, utvikling av privat sektor, økt utnyttelse av nasjonale ressurser og økt handel skal prioriteres. Dette kan også gi gode muligheter for norsk næringsliv i disse markedene, og samtidig skape optimisme i landene som inkluderes.

Flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt. I dag ser vi at Europa opplever et stort antall flyktninger grunnet krigen i Ukraina. Disse medlemmer er positive til at ukrainske flyktninger kommer til Norge og på annen måte mottar norsk hjelp. Situasjonen i Ukraina kombinert med andre flyktninger legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen. Derfor mener disse medlemmer at hjelp til flyktninger i nærområdene skal prioriteres over bistandsbudsjettet.

De palestinske selvstyremyndighetene prioriterer å gi betydelige summer til dømte og indoktrinerer barn med hat og vold. De palestinske selvstyremyndighetene bør derfor ikke motta norsk bistand. Disse medlemmer vil heller ikke gi støtte til land som ikke tydelig tar avstand fra Russlands invasjon av Ukraina.

Mottakere av norske skattepenger må vite at bistanden er midlertidig. Derfor er det viktig at bistandsprosjekter kommer med en sluttdato. Mottakerne må forplikte seg til å jobbe for økonomisk vekst og utvikling, med formål om bistandsuavhengighet.

Disse medlemmer er opptatte av å få ryddet opp i plastforurensningen til havs. Dette er en utfordring som rammer alle, da plasten går inn i næringskjeden og bidrar til at maritimt liv blir ødelagt. Norge som fiskerinasjon er sårbar for fiskedød og andre konsekvenser av plast i havet. Norsk næringsliv vil bli lidende og global folkehelse truet.

Internasjonalt er det store muligheter for å gjøre noe med denne forsøplingen, men det må handles, ikke bare diskuteres. Norge bør derfor aktivt delta for å få fokus på denne utfordringen.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at den ekstreme fattigdommen aukar, og meir enn 50 utviklingsland står i ei djup gjeldskrise. Ifølge FN har dei humanitære behova auka dramatisk det siste året. Likevel kuttar mange rike land støtta til det globale sør. Denne medlemen meiner at det er ekstra viktig at Noreg, som har store inntekter frå sal av olje og gass, opprettheld målet om minst 1 pst. av nasjonalinntekta til internasjonal solidaritet. Denne medlemen merkar seg at pengane me brukar på bistand, kjem godt med i kampen mot naud, fattigdom og ulikskap. Denne medlemen meiner vidare at det å bruke 1 pst. til internasjonal solidaritet gjev eit viktig signal til andre donorar og mottakarland om at solidaritet bør og skal prioriterast.

Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der den ekstra oljepengebruken på 5 mrd. kroner som Stortinget vedtok i år til utviklingsland, spesielt til dei som er ramma av Ukrainakrigens konsekvensar, blir vidareført. Denne medlemen merker seg at dei internasjonale prisane steig kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina og at inflasjonen framleis er skyhøg i mange utviklingsland. Sosialistisk Venstreparti legg med dette fram eit utviklingsbudsjett på over 1 pst. Denne medlemen viser til at Sosialistisk Venstreparti med sitt alternative statsbudsjett styrker den humanitære innsatsen med 5 mrd. kroner. Denne medlemen viser til at krigen mot Gaza skaper enorme humanitære behov. Denne medlemen meiner Noreg bør bistå i den globale dugnaden for å imøtekome dei store behova i Gaza. Denne medlemen understrekar at ei slik støtte ikkje må gå på kostnad av humanitær hjelp til andre kriser som får mindre merksemd. Denne medlemen meiner derfor at det er viktig at den totale potten til humanitær hjelp må aukast. Løyvinga er ført i finanskomiteen si innstilling til statsbudsjett for 2024 under kap. 150 post 90.

Denne medlemen viser til det viktige arbeidet FN har gjort i Gaza over tid. Denne medlemen viser til at FN-skular og annan infrastruktur er øydelagt i Israels bombing av Gaza. Denne medlemen merkar seg at over 100 FN-medarbeidarar er drepne i krigen. Denne medlemen meiner Noreg må styrke støtta til UNRWA og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der det blir sett av 150 mill. kroner til formålet.

Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der regionløyvinga til Midtausten, Asia, Latin-Amerika og Afghanistan blir styrka snarare enn å bli kutta, slik regjeringa i sitt forslag legg opp til.

Denne medlemen viser til regjeringa sitt forslag til ny garantiordning for fornybar energi. Denne medlemen støttar intensjonen med det nye fondet, men meiner at det ikkje er behov for noka tapsavsetjing. Denne medlemen viser til liknande fond i Sverige, som blir forvalta utan slik tapsavsetjing. Denne medlemen meiner det er uheldig at tapsavsetjinga i realiteten reduserer bistanden med 375 mill. kroner i 2024. Denne medlemen viser til det alternative statsbudsjettet til Sosialistisk Venstreparti, der tapsavsetjinga på det nye garantifondet blir fjerna.

Denne medlemen viser vidare til fagrørsla si rolle i utviklinga av den norske velferdsstaten. På same vis avheng utjamning i utviklingsland av sosiale rørsler. Krigen i Gaza, militærjuntaen sitt harde grep om Myanmar, det iranske regimet si brutale handtering av demonstrantar og Talibans undertrykking av kvinner er eksempel på at demokratiet er på vikande front mange stader i verda og at folkeretten og menneskerettane står under sterkt press. Denne medlemen meiner at fred, demokrati og rettferd avheng av eit sterkt sivilsamfunn. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der sivilsamfunn blir styrka med heile 1 500 mill. kroner. Denne medlemen viser vidare til kap. 152 Menneskerettar. Denne medlemen merkar seg at modige menneskerettsforkjemparar verda over fører ein livsfarleg kamp. Denne medlemen meiner støtta til små organisasjonar kan utgjere ein stor forskjell og slik sett er ein effektiv kanal for norsk bistand. Denne medlemen viser til det alternative budsjettet til Sosialistisk Venstreparti, der støtta til menneskerettsforkjemparar blir auka med 50 mill. kroner.

Denne medlemen viser til det russiske regimet sine truslar om bruk av atomvåpen, som har aktualisert Sosialistisk Venstreparti sin nedrustingspolitikk. Denne medlemen meiner at Noreg bør tilslutte seg atomvåpenforbodet. Informasjon og debatt om forsvarspolitikk og nedrusting er viktig i eit demokrati. Denne medlemen vil styrke tilskotsordningane til sivilsamfunnsorganisasjonar som arbeider med desse temaa.

Denne medlemen meiner at det er på høg tid at Noreg går i spissen for å kjempa mot global ulikskap, og vil gjeninnføra dette som ei hovudsatsing for norsk utviklingspolitikk. Det bør gjerast gjennom å styrkja arbeidet med å auka skatteinntektene i utviklingsland, gjennom eit målretta arbeid mot skatteparadis og med eit krafttak for å handtera og redusera skadeleg og illegitim statsgjeld. Ved at utviklingsland får behalda ein større del av verdiskapinga sjølv, vil dei også bli mindre avhengige av bistand.

Denne medlemen meiner at utviklingspolitikk er mykje meir enn utviklingsbudsjettet. Handel, investeringar, deltaking i internasjonale organisasjonar og avtalar, miljøpolitikk, gjeld, kamp mot finansielt hemmeleghald og freds- og tryggingspolitikk må sjåast i samanheng. Det er først og fremst ved å endra maktforholda og dei strukturelle årsakene til ulikskap og fattigdom, at me kan oppnå ei meir rettferdig verd.

Komiteens medlem fra Rødt finner ikke mening i at en stat som tjener seg rikere for hvert år, skal gi en mindre del av dette til mennesker i fattige land som opplever hungersnød, krig og forverrede levekår. Dette medlem finner det godt underbygd at en målrettet økning av ODA-godkjent bistand til utlandet ikke vil gi økt prisvekst og høyere rente hjemme i Norge. Dette medlem viser videre til Stortingets vedtak nr. 370 av 19. desember 2016, som la føringer på framtidige statsbudsjetter:

«Stortinget ber regjeringen sette av 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett tilfører 2,8 mrd. kroner til rammeområde 4 ut over regjeringens forslag og dermed ivaretar Stortingets vedtak.

Dette medlem viser til at FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) har kartlagt 364 millioner mennesker med behov for nødhjelp og lagt planer for å bistå 250 millioner av dem, med et totalt finansieringsbehov anslått til 55,9 mrd. OCHAs globale appell for 2023 mangler like før årets slutt finansiering for 41 mrd. dollar, et langt større gap enn i fjor. Sett i lys av det finnes et grundig kartlagt behov, håndfaste planer og vedvarende underfinansiering, viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett, som bevilger ytterligere 1,5 mrd. kroner til dette formål, i tillegg til å øke kjernestøtten til FNs matvareprogram (WFP) med 1 mrd. kroner.

Dette medlem vil styrke sivile organisasjoner som drives av innbyggerne selv. Disse organisasjonene er lokalt forankret, fungerer uavhengig av myndigheter og når fram til folk og lokalsamfunn som vestlige organisasjoner ikke kan nå. Norsk støtte er også en viktig anerkjennelse av organisasjoner som forsøkes å ties i hjel av egne eller okkuperende myndigheter, slik som Al-Haq, B’tselem og de øvrige fem palestinske menneskerettsorganisasjonene som Israel har forbudt, samt miljøbevegelse og militærnekternettverk med utspring i Russland. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som styrker poster under likestilling og sivilsamfunn med 80 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Israels beleiring, bombing og invasjon av Gazastripen utgjør en akutt humanitær krise og storskala ødeleggelse av palestinsk sivilsamfunn. Dette medlem mener Norge har en moralsk forpliktelse til å legge press på den okkuperende part for å sikre at en varig våpenhvile kommer på plass, at humanitær hjelp får slippe til og at den beskyttes i tråd med internasjonal rett. Videre må Norge sette av midler til gjenoppbygging av det palestinske samfunn på Gazastripen i tillegg til å holde israelske myndigheter økonomisk og strafferettslig ansvarlig for sine ødeleggelser. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som i første omgang øremerker 200 mill. kroner til gjenoppbygging i Gaza.

Dette medlem viser til at FNs utviklingsorganisasjoner jobber tett med lokalsamfunn på bakken og ikke som en forlenget arm av vestlige, kinesiske eller russiske interesser. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å kompensere for flere års kutt i kjernestøtten til sentrale FN-organisasjoner, slik at de langsiktig kan prioritere sitt eget arbeid i fora hvor utviklingslandene selv er representert – herunder en økning på 600 mill. kroner til UNDP og 150 mill. kroner til FNs høykommissær for flyktninger.

Dette medlem viser til den eskalerende spenningen mellom øst og vest i kjølvannet av Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina, herunder at FNs generalsekretær har uttalt at verden står én misforståelse unna kjernefysisk utslettelse. Dette medlem mener dette gjør arbeidet for global nedrustning og fred viktigere enn noen gang. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som foreslår 50 mill. kroner til å reetablere det humanitære initiativet om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk, og i tillegg gjenopprette posten for opplysningsarbeid for fred og reverserer regjeringens foreslåtte kutt i poster som angår fred, nedrustning og sikkerhet.

Dette medlem viser til at en stor del av norsk bistand formidles som lån, med vilkår satt i organer hvor fattige land og folkebevegelser der er svakt representert. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til gjeldsslette med 120 mill. kroner, som omfatter midler til å opprette en global mekanisme for gjeldsslette, slik UNCTAD har tatt initiativ til.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at verden fortsatt står i flere kriser samtidig. Ukraina kjemper fortsatt tappert mot et aggressivt og autoritært Russland, mens krigen i Gaza medfører enorme sivile lidelser som øyensynlig skaper global avmakt. Risikoen for regional eskalering i Midtøsten er i aller høyeste grad til stede. De globale krisene og sjokkene i verdensøkonomien har medført tre år med tapt global utvikling mellom 2020–2022. Det er i dag 700 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom, og verdenssamfunnet ligger ikke an til å nå målet om å eliminere ekstrem fattigdom innen 2030. Demokrati er også på tilbakegang. Nivået på demokrati som den gjennomsnittlige verdensborger levde under i 2022 var tilbake på 1986-nivå. For første gang på to tiår hadde verden i 2022 flere autokratier enn demokratier. Alt dette fordrer at vi står i solidaritet med de som trenger det, tar ansvar for verden rundt oss og søker forpliktende internasjonalt samarbeid om å løse de store utfordringene som står foran oss.

På denne bakgrunn har det aldri vært viktigere for Venstre å prioritere global solidaritet og å nå 1 pst.-målet for internasjonal bistand. Mens krigen i Ukraina rammer verdens fattige, tjener Norge på høye energipriser. Vi har et særegent ansvar for å dele noe av vår velferd med de som har minst. Når landene rundt oss med strammere budsjetter reduserer bistandsmidlene, bør Norge gjøre det motsatte og øke bistanden. Hvis vestlige land senker sine ambisjoner for en global utvikling som fremmer velstand, menneskerettigheter og demokrati, vil land som Kina og Russland utnytte vakuumet som følger. Det vises for øvrig til at Venstre prioriterte å nå bistandsmålet i hver budsjettforhandling i 2013–2017, da Venstre hadde samarbeidsavtale med Solberg-regjeringen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, og at å gi flere barn skolegang er Venstres største satsing på bistandsfeltet. Samtidig prioriterer Venstre å øke den humanitære bistanden og klimabistanden, global helse, å gi mer støtte til Palestina og fremme sivilsamfunn, menneskerettigheter og seksuell og reproduktiv helse.

Dette medlem er også av den oppfatning at forpliktende internasjonalt samarbeid aldri har vært viktigere. NATO er grunnpilaren for norsk sikkerhetspolitikk, og en regelstyrt verden gjennom FN er en norsk kjerneinteresse. Norge bør også øke sitt samarbeid med EU, med sikte på medlemskap. Forsvarskommisjonen vurderer at EU trolig kommer til å få en mye mer framtredende rolle i europeisk og global sikkerhet fram mot 2040, og dette medlem ser ikke at Norge har noe å tjene på alenegang i stedet for tett europeisk samarbeid. Dette medlem vil også understreke viktigheten av internasjonalt samarbeid og koordinering av handelspolitikken. En utfordring innen handelspolitikken er at autoritære land som Kina og Russland forsøker å bruke økonomiske avhengigheter til å presse gjennom endringer i den globale ordenen og til å begrense den politiske handlefriheten til land som er uenige med, dem. Flere land Norge tradisjonelt samarbeider med har tatt handelspolitiske grep for å redusere sin egen risiko knyttet til handel med Kina. Dessverre har disse grepene vært dårlig koordinert, og dermed indirekte skapt nye handelshindringer. På denne bakgrunn er dette medlem av den oppfatning at Norge både må redusere egen risiko knyttet til økonomisk avhengighet av autoritære stater og bidra til økt internasjonalt samarbeid og koordinering av slike risikoreduserende tiltak for å unngå utilsiktet og unødvendig proteksjonisme og handelsbarrierer.

Krigen i Ukraina går snart inn i sitt tredje år, og det er økt usikkerhet om hvorvidt vestlige land klarer å dekke Ukrainas finansielle og militære behov. Dette medlem vil på det sterkeste understreke viktigheten av økt støtte til Ukrainas krigføring. Vi må legge til grunn at Europa framover trenger å ta en større andel av den økonomiske byrden for å sikre Ukraina seier. Dette medlem er stolt over Stortingets tverrpolitiske støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet, men vil understreke at Venstres ståsted fra start har vært at det er Ukrainas behov som må ligge til grunn for den støtten Norge gir, og at Nansen-programmet må være et gulv, og ikke et tak, for norsk støtte. Det er dette medlems klare oppfatning at den eneste som tjener på at krigen drar ut i tid er Russlands president Vladimir Putin.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning av bistandsbudsjettet på 8 049,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det innebærer at andelen som går til internasjonal solidaritet økes til 1,08 pst. av BNI.

Dette medlem viser til de ekstraordinære inntektene Norge har på grunn av høye olje- og gasspriser, samtidig som store deler av verden opplever krig, uro og en rekke kriser. Krigen herjer i Ukraina, 9 av 10 land i verden har opplevd tilbakegang i menneskelig utvikling det siste året, mer enn 100 millioner mennesker er på flukt, klimakrisen frarøver livsgrunnlaget til stadig flere mennesker og sultkrisen i verden vokser dramatisk.

Dette medlem merker seg at regjeringen tross alt dette og i strid med tidligere stortingsvedtak og sin egen regjeringserklæring, ikke oppfyller bistandsmålet på 1 pst. av BNI. Dette medlem viser til at det er svært skuffende at Sosialistisk Venstreparti, som regjeringens budsjettpartner, har valgt å ikke prioritere å nå bistandsmålet på 1 pst. i sine budsjettforhandlinger med regjeringen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fikk på plass bistandsmålet på 1 pst. av BNI i 8 år som budsjettpartner og i regjering. Sosialistisk Venstreparti gir nå opp dette etter bare 2 år.

Dette medlem viser til at Norges humanitære bidrag redder liv, reduserer lidelser og bidrar til verdighet i en rekke kriser. FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) melder at tallet på mennesker som har behov for livreddende nødhjelp har økt kraftig på grunn av krig, konflikt, pandemi og ekstremvær.

Dette medlem viser til denne ekstraordinære situasjonen som følge av krigen i Ukraina samt den pågående sultkrisen flere steder i verden, og mener det er behov for å øke Norges humanitære innsats. I februar i år ble derfor er bredt flertall av partiene på Stortinget enige om fem mrd. kroner til en ekstrabevilgning til utviklingsland i sør som er særlig rammet av krigens globale ringvirkninger. Denne bevilgningen er omtalt som Sør-pakken. Det var bred enighet om at Sør-pakken ikke var inflasjonsdrivende for norsk økonomi, noe også statsministeren stadfestet. Likevel valgte regjeringen ikke å videreføre Sør-pakken i forslag til statsbudsjett for 2024.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett viderefører Sør-pakken og at denne kommer i tillegg til økningen til 1. pst. av BNI til bistand. Dette gjøres gjennom å øke bevilgningen til humanitær bistand med 2 500 mill. kroner og bevilgningen til Verdens matvareprogram (WFP) med 2 500 mill. kroner.

Dette medlem viser til at terrororganisasjonen Hamas 7. oktober angrep Israel, tok livet av over 1 200 israelere og tok over 200 personer som gisler. Som følge av dette angrepet har Israels selvforsvar og operasjoner ført til at over 15 000 palestinere er drept i Gaza. Denne situasjonen, på begge sider, har ført til at det trengs betydelig støtte til humanitær hjelp og oppbygging. Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett, der regionbevilgningen til Midtøsten økes med 250 mill. kroner og humanitær bistand økes med 2 500 mill. kroner.

Dette medlem viser til at fred og forsoningsarbeid må prioriteres i en tid der antall høyintensitetskonflikter i verden øker, krisene varer lenger og behovet for inkluderende fredsprosesser er større enn på lenge. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke posten med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til sivilsamfunnsorganisasjoners viktige arbeid for langsiktig utvikling og mer rettferdige samfunn, og at nettopp disse aktørene er svært viktig for å nå sårbare og marginaliserte grupper. Dette medlem anser det som viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid generelt, og ikke minst deres innsats for sårbare grupper gjennom inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, i kampen mot slaveri og arbeidet mot skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke sivilsamfunnsposten med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og forskningen viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst i et land. Utdanning er også grunnleggende for barns trygghet og muligheter. Dette medlem viser til at det foregår en læringskrise der 9 av 10 barn i Afrika sør for Sahara ikke mestrer selv enkel lesning. Dette medlem merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) nok en gang har valgt å redusere utdanningsbistanden. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke utdanningsbistanden med 700 mill. kroner.

Dette medlem viser til at global helsebistand har gitt betydelige resultater og bidratt sterkt til at antall dødsfall blant barn under 5 år er redusert fra 12,6 millioner barn i 1990 til 5 millioner barn i 2020. Covid-19-pandemien viste videre at gode helsesystemer og tilgang til helsetjenester i et land også påvirker andre land, ettersom smittsomme sykdommer ikke respekterer landegrenser, og at ingen er trygge før alle er trygge. Dette medlem vil også påpeke at Norges strategi og arbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer inkludert psykisk sykdom er banebrytende og bør videreføres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke helsebistanden med 110 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Videre foreslås bevilgningene til Verdens Helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF) økt med henholdsvis 100 mill. kroner og 300 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det ikke vil være bærekraftig om rike land nedprioriterer fattigdomsbekjempelse for å innfri egne globale forpliktelser innen klimafinansiering. Dersom all klimafinansiering hentes innenfor bistandsrammen, er det de mest sårbare, som har bidratt minst til utslipp av klimagasser, som betaler vår klimaregning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av ytterliggere 1 mrd. kroner til Klimainvesteringsfondet, som ble etablert av regjeringen Solberg og administreres av Norfund. Foruten en andel risikokapital, kommer disse midlene i tillegg til og ut over bistandsprosenten.

Dette medlem har videre merket seg at prognoser viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lengre etter om utviklingen fortsetter som i dag. Dette medlem mener Norge må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke regionbevilgningen til Afrika med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Økningen skal konsentreres om Norges partnerland samt Madagaskar.

Dette medlem viser til at flere utsatte områder har en ung befolkning og at det er et økende behov for jobber fremover. Yrkesopplæring for unge og kvinner, entreprenørskap, jobbskaping og lokal næringsutvikling vil derfor bli enda viktigere fremover. Økte midler til jobbskaping i samarbeid med sivilt samfunn vil være viktig for å få til dette. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bærekraftig jobbskapning, næringsutvikling og handel med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppene i verden. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til FNs utviklingsprogram (UNDP) med 120 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke Norges bidrag til FNs høykommissær for flyktninger med 300 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at konflikter og brudd på menneskerettighetene er en viktig hindring for utvikling og varig bekjempelse av fattigdom. Vi ser også at forfølgelse av religiøse minoriteter er økende og at trosfriheten er under press flere steder. Det er også er klart behov for å styrke arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til arbeid for å sikre menneskerettighetene med 80 mill. kroner.

Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å sette av 10 mill. kroner til tilskuddsordningen for arbeidet for kjernefysisk sikkerhet og ikke-spredning.

2.3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (Utenriks)

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 2 915,2 mill. kroner på kap. 100 og en inntekt på 332,9 mill. kroner på kap. 3100 for 2024.

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. Komiteen viser til at i Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte under programområde 02 og om lag 40 pst. av de ansatte jobber under programområde 03. Hvert av disse programområdene har egne driftsbudsjetter.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 55,8 mill. kroner på kap. 103 for 2024.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå. Komiteen merker seg at det planlegges fortsatt stor internasjonal reise- og besøksvirksomhet i 2024.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 11,3 mill. kroner på kap. 104 for 2024.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at bevilgningen dekker utgifter til kongefamiliens offisielle besøk og oppdrag i utlandet. Flertallet vil understreke den viktige rollen kongehuset spiller som døråpner for norsk næringsliv i utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 83,2 mill. kroner på kap. 115 for 2024.

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapittelet har som mål å fremme norsk kultur og norsk næringsliv i utlandet, herunder å øke norsk fastlandseksport og kultureksport. Videre er det et mål å øke kunnskapen om Norge, norske synspunkter og forhold internasjonalt. Bevilgningen over kapittelet dekker blant annet Utenriksdepartementets del av utgiftene til norsk deltakelse på Expo 2025 i Osaka.

Post 22 Spesielle driftsutgifter – næringsfremme

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å opprette en ny post under dette kapitlet, post 22 spesielle driftsutgifter næringsfremme, og at dette bedre synliggjør fordelingen av spesielle driftsutgifter mellom kulturformål og andre næringsformål.

Post 70 Kultur- og informasjonstiltak

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener bevilgningen kan ligge på omtrent samme nivå som for saldert budsjett 2023. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Post 71 Næringsfremme

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at ansvaret for næringsfremme bør overføres til Nærings- og fiskeridepartementet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen foreslås redusert med 14,7 mill. kroner.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 1 555,4 mill. kroner på kap. 116 for 2024.

Komiteen registrerer at dette er en økning på 136,4 mill. kroner fra budsjettet for 2023, og at denne økningen i hovedsak skyldes endringer i valutakurser og global prisstigning. Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av. Komiteen vil understreke at Norge har en grunnleggende interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 116 post 70 foreslås økt med 6 mill. kroner øremerket Den internasjonale straffedomstolen for å styrke arbeidet med oppfølging av Kampala-tillegget som kriminaliserer angrepskrig.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 1 391 mill. kroner på kap. 117 for 2024.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2024 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Komiteen viser til at støtten til sosial og økonomisk utjevning er samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene («Norway Grants»), mens den andre ordningen («EEA Grants») også inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein og er basert på fordelingsnøkkelen for EFTA/EØS.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området, og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland. Komiteen viser til at innsatsen vil være konsentrert om de tre hovedpilarene: et grønt, inkluderende og konkurransedyktig Europa.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Komiteen viser til avtalen med EU om en ny periode med EØS-midler. EØS-midlene skal videreføre innsatsen som bygger på felles interesser, erfaringer fra tidligere perioder og forbedringer av systemene der dette er mulig og hensiktsmessig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at det er avgjørende for Norge at EØS-midlene bygger på grunnleggende verdier som demokrati, rettsstat og vern av menneskerettigheter, og at støtten til sivilt samfunn økes i neste periode. Bidrag for å nå målene i Europas grønne giv vil videre tillegges stor vekt.

Komiteen viser til at regjeringen skriver:

«parallelt med forhandlinger om ny finansieringsperiode for EØS-midler skal det også forhandles med EU om markedsadgang for fisk og marine produkter. En avtale om nye EØS-midler forutsetter en tilfredsstillende avtale om markedsadgang for fisk og marine produkter.»

Komiteen støtter dette.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2022

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 644 mill. kroner på kap. 117 post 77 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert. Disse medlemmer viser til den betydelige veksten i de norske EØS-midlene, og ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres, og at dette er gal prioritering av midler.

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2022

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 747 mill. kroner på kap. 117 post 78 for 2024.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 336 mill. kroner på kap. 118 for 2024.

Komiteen viser til at den totale bevilgningen på budsjettkapitlet dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med utenrikspolitiske satsinger, herunder nordområde- og polarsaker, nedrustning, cyberforsvar og kunnskap og debatt om politikkutvikling i EU.

Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningene til spesielle driftsutgifter går til andre departementers og statlige etaters internasjonale oppdrag på vegne av Utenriksdepartementet.

Komiteen mener nordområdene utgjør vårt strategisk viktigste ansvarsområde, og viser til at tilskuddsordningen Arktis 2030 er et viktig virkemiddel i vårt langsiktige arbeid for å bidra til å opprettholde Arktis og Antarktis som fredelige og stabile regioner. Bevilgningen over kapittelet understøtter gjennomføringen av Norges lederskap i Arktisk råd 2023–2025.

Komiteen understreker at Russlands angrepskrig mot Ukraina fullstendig endrer forutsetningene for samarbeid med Russland og russiske aktører. Det er ikke mulig for Norge å gjennomføre et bredt samarbeid med Russland. Komiteen merker seg at regjeringen like fullt planlegger å ivareta norske kompetansemiljøer om Russland, samt støtte sivilsamfunnsaktører, menneskerettighetsforsvarere og frie medier i Russland, i den grad det er mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og det transatlantiske samarbeidet. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er NATO-samarbeidet viktigere enn på svært mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser videre til at firepartssamarbeidet om verifikasjon mellom Norge, Storbritannia, Sverige og USA, samt norsk engasjement i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen noterer seg at regjeringen ønsker å prioritere hav, marin forsøpling, reform av ineffektive subsidier til fossile brensler, samt styrking av arbeidet med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om kunnskapsbasert debatt og dialog om sentrale Europa-politiske og internasjonale spørsmål. Vern om menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, likestilling, menneskerettighetene til LHBTI-personer og kamp mot antisemittisme er en grunnleggende del av dette, slik komiteen ser det. Viktige virkemidler inkluderer mer forskning, støtte til deltakelse i sentrale fora og informasjonstiltak.

Komiteen ser med bekymring på den økende antisemittismen som brer seg i Europa, og mener det er viktig å ha et særlig fokus på dette.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 50 mill. kroner for å reetablere det humanitære initiativet med forskning og formidling om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 16 mill. kroner for å gjenopprette og finansiere en egen post til opplysningsarbeid for fred i Norge.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 12 mill. kroner som bidrag til det internasjonale arbeidet mot apartheid og folkemord, i lys av bl.a. menneskerettssituasjonen for uigurer i Kina og palestinernes situasjon på Gazastripen og på Vestbredden.

Post 50 Norges forskningsråd – utenriksområdet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 51,8 mill. kroner på kap. 118 post 50 for 2024.

Post 70 Nordområdetiltak, Russland og atomsikkerhet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 119,6 mill. kroner på kap. 118 post 70 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å reduseres bevilgningen til Russland som følge av mindreforbruk på posten. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 70 reduseres med 25 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 7,3 mill. kroner på kap. 118 post 71 for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 118 post 71 foreslås økt med 4,3 mill. kroner i lys av den kraftig spente sikkerhetssituasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 14,4 mill. kroner på kap. 118 post 72 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til organisasjonsstøtte til norske organisasjoner som arbeider for kjernefysisk nedrustning herunder Nei til atomvåpen (2,5 mill. kroner), Norske leger mot atomvåpen (inkludert ICAN Norge) (3 mill. kroner), Norges Fredsråd (1,8 mill. kroner), og Norsk folkehjelp (2,7 mill. kroner). Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 72 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 118 post 72 foreslås økt med 46 mill. kroner i lys av den kraftig økte kjernefysiske spenningen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 118 post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet på 5,6 mill. kroner. Dette fordi det er viktig å støtte norske organisasjoner som jobber for nedrustning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at i en tid der atombombetrusselen brukes i større grad enn de senere år, er det viktig å bevare støtte til sivilsamfunn og andre som jobber for nedrustning og ikke-spredning av kjernefysiske våpen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 32,2 mill. kroner på kap. 118 post 74 for 2024.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 118 post 74 EU-opplysningsarbeid med 3 mill. kroner for å støtte informasjonsarbeidet om Norges forhold til EU.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 2 151,7 mill. kroner på kap. 140 for 2024.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. Komiteen merker seg at styrkingen av budsjettet hovedsakelig skyldes pris- og valutajustering. Komiteen tar til etterretning at driftsutgiftene foreslås redusert som følge av områdegjennomgangen av utenrikstjenesten. Komiteen noterer at det foreslås å styrke bevilgningen til drift for å styre og forvalte Nansen-programmet for Ukraina.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på posten med 25 mill. kroner for å følge opp reform av bistandsforvaltningen og støtten til utenriksstasjonene.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Regjeringa føreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å løyve 411,2 mill. kroner på kap. 141 for 2024.

Komiteen merkar seg at regjeringa føreslår ei løyving på 411,2 mill. kroner til Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at den føreslåtte løyvinga skal dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid, mellom anna lønn. Komiteen viser til at driftsutgiftene er føreslått auka med 62,731 mill. kroner. Aukinga vert grunngjeve med pris- og lønnsvekst og 26,6 mill. kroner til forvalting av den sivile delen av Nansen-programmet som vert forvalta av Norad frå og med juni 2023. Komiteen viser til at forvaltinga av nødhjelp og humanitær bistand og fleire andre postar vart overført frå Utanriksdepartementet til Norad seinsommaren 2023 og merkar seg at det ikkje vert foreslått ei auka løyving for å dekkje lønnsutgifter til dette. Komiteen viser til at det er føreslått løyvd 40,9 mill. kroner til Norads informasjons- og kommunikasjonsverksemd, mellom anna fagbladet Panorama.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på posten på 50 mill. kroner for å følge opp reform av bistandsforvaltningen og støtten til utenriksstasjonene.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 242,9 mill. kroner på kap. 144 for 2024.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både driftsmidler, tilskuddsmidler til utvekslingsordninger og finansiering av norske eksperter og praktikanter til internasjonale organisasjoner.

I den nåværende situasjonen hvor internasjonalt samarbeid er under press, understreker komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, betydningen av innsatsen for å få flere norske borgere inn i stillinger i internasjonale organisasjoner.

Kap. 150 Humanitær bistand

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 4 331,3 mill. kroner på kap. 150 for 2024.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 3 901,3 mill. kroner på kap. 150 post 70 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene på denne posten med 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at antallet mennesker i verden som trengte humanitær bistand økte fra 274 millioner i 2022 til 363 millioner i 2023. Krigene i Ukraina og Gaza og de humanitære behovene de genererer dominerer mediebildet, og i skyggen av disse fortsetter flere langvarige humanitære kriser å ødelegge menneskers liv. Behovene blir ikke mindre, de blir større. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til humanitær bistand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke posten betydelig. Midlene bør øremerkes hjelp til flyktninger i nærområdene. Dessverre er det stort behov for nødhjelp flere steder i verden. Krigen i Ukraina bidrar til å forverre situasjonen for innbyggere også i andre deler av verden. Det er derfor viktig og riktig å hjelpe der nøden er akutt. Disse medlemmer forventer at regjeringen har kontroll på at pengene ikke beriker enkelte gjennom korrupsjon.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 150 post 70 foreslås økt med 1,5 mrd. kroner for å dekke FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) sine appeller til humanitær nødhjelp. Det foreslås også å øremerke 12 mill. kroner til støtte til kurdisk Røde Halvmåne for å hjelpe ofrene for Tyrkias invasjoner av Syria og Irak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår en økning på kap. 150 post 70 Nødhjelp og humanitær bistand på 370 mill. kroner. I følge Global Humanitarian Overview Mid-Year Update for 2023 er bare 20 pst. av verdens humanitære behov dekket. Gapet mellom behovet og innsamlede midler er på 43 mrd. USD, som skal være det største gapet noensinne.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den ekstraordinære situasjonen som følge av krigen i Ukraina, og mener det er behov for å øke Norges humanitære innsats. I februar i år ble derfor er bredt flertall av partiene på Stortinget enig om fem mrd. til en ekstrabevilgning til utviklingsland i sør som er særlig rammet av krigens globale ringvirkninger. Denne bevilgningen er omtalt som Sør-pakken. Det var bred enighet om at Sør-pakken ikke var inflasjonsdrivende for norsk økonomi, noe også statsministeren stadfestet. Likevel valgte regjeringen ikke å videreføre Sør-pakken i forslag til statsbudsjett for 2024.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 430 mill. kroner på kap. 150 post 71 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene på denne posten med 100 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at kjernebidraget er fleksible midler som WFP kan bruke der de mener de humanitære behovene er størst, men også til andre oppgaver innenfor organisasjonens mandat, som for eksempel forebygging av kriser.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 150 post 71 foreslås økt med 1 mrd. kroner i kjernestøtte til Verdens matvareprogram (WFP) for å avhjelpe den globale hungerskrisen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 150 post 71 Verdens matvareprogram (WFP) på 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems merknad til kap. 150 post 70. Den ekstraordinære situasjonen som følge av krigen i Ukraina har forsterket sultkrisen mange land nå står i. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på posten med 2 500 mill. kroner.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 1 252,3 mill. kroner på kap. 151 for 2024.

Komiteen understreker betydningen av initiativ for avspenning, fred og forsoning i dagens spente verdenssituasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter at Norge viderefører arbeidet for kvinners deltakelse i fredsprosesser, aktiv involvering av sivilsamfunnet og ivaretakelse av ofres rettigheter for å bygge varig fred. Flertallet viser til at Norges arbeid for fred og forsoning omfatter konflikter i Afrika, Asia, Europa, Midtøsten og Latin-Amerika.

Komiteen registrerer at det jobbes med å videreutvikle eksisterende innsatser der Norge har en rolle, og å sondere muligheter for nye prosesser. Komiteen mener grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer slik som organisert kriminalitet, ulovlig handel, voldelig ekstremisme og potensiell spredning av kjernefysiske våpen skjerpes i en spent global situasjon, noe som også angår Norge.

Komiteen støtter FN generalsekretærs reformarbeid som skal bidra til å styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter, og til å gjøre FNs landteam bedre i stand til å bistå vertslandene på en samstemt og integrert måte i deres oppfølging av bærekraftsmålene. Komiteen ønsker et sterkt FN.

Komiteen registrerer at bevilgningen støtter arbeidet for å styrke kvinners deltakelse i fredsprosesser og sivilt samfunns bidrag til inkluderende fredsprosesser. Komiteen merker seg at klimaforandringer og sviktende matproduksjon skaper økt grobunn for konflikt og sårbarhet for kriser.

Komiteen støtter derfor at arbeidet med stabilisering av land i krise og konflikt i økende grad må omfatte matsikkerhet, robuste institusjoner og infrastruktur, i tillegg til inkluderende fredsbygging basert på overgangsrettferdighet.

Post 70 Fred og forsoning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 415,3 mill. kroner på kap. 151 post 70 for 2024.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at fred og forsoningsarbeid må prioriteres i en tid der antall høyintensitetskonflikter i verden øker, krisene varer lenger og behovet for inkluderende fredsprosesser er større enn på lenge. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke posten med 30 mill. kroner.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 114,1 mill. kroner på kap. 151 post 71 for 2024.

Post 73 FN og globale utfordringer

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 268,1 mill. kroner på kap. 151 post 73 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene på denne posten med 30 mill. kroner til FNs fond for FNs stedlige koordinatorer. Disse medlemmer viser til at internasjonalt samarbeid er under press, og at de stedlige koordinatorene sørger for at FN på landnivå drar i samme retning. Økt støtte til FNs stedlige koordinatorer vil gi et styrket og mer samstemt FN, og bedre resultater av FNs arbeid på landnivå. De stedlige koordinatorene vil også i større grad ha kapasitet til å dele informasjon og bygge tillit til FNs arbeid.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at FN-sambandets arbeid blir finansiert under post 73. FN-sambandet og deres mange lokalkontor gjør et viktig arbeid for å spre informasjon om FN og internasjonalt multilateralt samarbeid over hele verden. Dette medlem oppfordrer regjeringen til å unngå kutt i deres bevilgning som medfører at lokalkontorer må legges ned.

Post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 423,8 mill. kroner på kap. 151 post 74 for 2024.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 938,6 mill. kroner på kap. 152 for 2024.

Komiteen viser til at det foreslås 741,6 mill. kroner til arbeidet for globale menneskerettighetsutfordringer og 197 mill. kroner til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Komiteen vil påpeke at menneskerettighetsarbeid som gis bevilgning etter dette kapitlet, både kan være nasjonale og internasjonale aktører og både sivilsamfunnsorganisasjoner, mellomstatlige organisasjoner og nasjonale myndigheter. Komiteen viser videre til at menneskerettighetsarbeid utgjør én av FNs tre sentrale pilarer sammen med fred og sikkerhet og utvikling. Komiteen vil understreke den prioriteringen som ligger til grunn i budsjettet, hvor innsats for å fremme menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske prinsipper og institusjoner på landnivå, i samarbeid med nasjonale, regionale og globale aktører, skal være styrende for innsatsen på området. Komiteen vil peke på at bevilgningen skal bidra til fremme av kvinners rettigheter og likestilling, til å fremme internasjonale arbeidsstandarder og til innsats for å fremme rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Post 70 Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 741,6 mill. kroner på kap. 152 post 70 for 2024.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 152 post 70 Menneskerettigheter på 130 mill. kroner. Det er avgjørende at menneskerettigheter prioriteres i en urolig tid med eskalerende konflikter i flere verdensdeler og hvor menneskerettigheter og oppslutningen om demokratiet er under sterkt press.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at konflikter og brudd på menneskerettighetene er en viktig hindring for utvikling og varig bekjempelse av fattigdom. Vi ser også at forfølgelse av religiøse minoriteter er økende og at trosfriheten er under press flere steder. Det er også er klart behov for å styrke arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til arbeid for å sikre menneskerettighetene med 80 mill. kroner.

Post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 197 mill. kroner på kap. 152 post 71 for 2024.

Kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

Regjeringa føreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å løyve 2 669,5 mill. kroner på kap. 153 for 2024.

Komiteen viser til FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR) som seier at det var meir enn 108 mill. menneske på flukt i verda på slutten av 2022. Komiteen merkar seg at dette er eit historisk høgt tal.

Post 70 Flyktningar og internt fordrivne

Komiteen viser til at det er føreslått 1 320 mill. kroner til humanitære tiltak for vern og assistanse til flyktningar, internt fordrivne og vertssamfunn på kap. 153 post 70 for 2024. Komiteen viser til at dei humanitære prinsippa skal ligge til grunn for prioriteringane.

Post 71 FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR)

Regjeringa føreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å løyve 630 mill. kroner på kap. 153 post 71 for 2024.

Komiteen viser til at posten dekker kjernestøtta til FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR), og understrekar at kjernestøtte gir føreseielegheit og fleksibilitet for organisasjonen. Støtta mogleggjer rask respons på nye flyktningkriser og vidareføring av humanitær innsats for menneske i naud i neglisjerte kriser.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 153 post 71 foreslås økt med 150 mill. kroner i økt kjernestøtte til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), i møte med den globale flyktningekrisa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke Norges bidrag til FNs høykommissær for flyktninger med 300 mill. kroner.

Post 72 Berekraftige løysingar og vertssamfunn

Komiteen viser til at det er foreslått ei løyving på 719,5 mill. kroner til berekraftige løysingar og vertssamfunn i 2024, og at dette er ein reduksjon på 90 mill. kroner. Komiteen merkar seg at posten dekkjer kjernestøtte til FNs organisasjon for palestinske flyktningar (UNRWA) og den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Komiteen viser vidare til den alvorlege humanitære situasjonen i Gaza som har oppstått etter at regjeringa la fram sitt forslag til statsbudsjett. Meir enn ein million menneske er registrert som internt fordrivne i løpet av oktober 2023.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 153 post 72 foreslås økt med 10 mill. kroner i kjernestøtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Kap. 159 Regionbevilgninger

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår en bevilgning på 12 006,3 mill. kroner på kap. 159 for 2024.

Komiteen viser til at bevilgninger over dette kapittelet dekker all langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten, Latin-Amerika og Karibia, og til land på Vest-Balkan og i Øst-Europa og til Ukraina og naboland.

Komiteen noterer seg at innsatsen over postene bidrar til 2030-agendaen for bærekraftig utvikling.

Komiteen merker seg at med vedtak våren 2023 om det femårige Nansen-programmet, er Ukraina blitt den største mottakeren av norsk bistand.

Komiteen merker seg at regionbevilgningene skal bidra til å motvirke grunnleggende årsaker til sosial ulikhet og fattigdom i utvalgte land og regioner, inkludert både klimaendringene og konflikt.

Post 70 Midtøsten

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår totalt 519,3 mill. kroner til denne posten for 2024.

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker støtte til enkeltland og regionale tiltak i Midtøsten. Støtte til Nord-Afrika, som tidligere lå under denne posten, er flyttet til post 70 Afrika for bl.a. å fremme helhetlig innsats i Afrika.

Komiteen merker seg at de prioriterte områder under posten er å styrke samfunnsinstitusjoner, fremme godt styresett og menneskerettigheter, skape jobber, økonomisk vekst, næringsutvikling, og styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og klimatilpasning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at BDS er en global ikkevoldsbevegelse hvor både fagforeninger, akademikere, kirkesamfunn og andre er medlemmer. Flertallet mener at organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS ikke bør ekskluderes fra støtteordninger, men at det ikke er naturlig at organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS) skal motta norsk bistand. Flertallet viser til at et stort antall palestinske barn og voksne blir fengslet uten rettergang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet. Disse medlemmer viser til at innholdet i palestinske skolebøker har vært gjenstand for komiteens oppmerksomhet både i Innst. 7 S (2019–2020) og Innst. 7 S (2020–2021). Det har også i senere tid fremkommet at innholdet i en del av undervisningsmateriellet ikke holder den standarden som er forutsatt. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at barn utsettes for politisk propaganda som bygger opp under konflikten med Israel. Disse medlemmer ser at det fortsatt er behov for å holde tilbake midler til de palestinske selvstyremyndighetene frem til myndigheten endrer sin praksis med propaganda i skolene med forherligelse av terrorister og godtgjørelse til terroristenes familier. Disse medlemmer er også bekymret over de signaler som har kommet fra palestinske selvstyremyndigheter og lærere på en rekke skoler etter at Hamas angrep Israel 7. oktober. De reaksjonene som har vært ytret i ulike medier, vitner om at det er liten grunn til å tro at palestinske selvstyremyndigheter ønsker fred og forsoning med Israel, og da må støtte til myndighetene opphøre.

Komiteens medlem fra Rødt viser at regjeringen i sitt forslag skriver:

«Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler, og heller ikke til organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS).»

Dette medlem viser til at BDS i dag er en stor global bevegelse hvor både fagforeninger, akademikere, kirkesamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner er tilsluttet. Dette medlem mener regjeringen ikke skal ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS fra sine støtteordninger for utvikling i Palestina. Dette medlem finner heller ingen mening i å avskjære palestinske fanger i israelske fengsler fra målrettet norsk hjelp, nå som krigen på Gazastripen har synliggjort at flere av disse er barn som er fengslet på sviktende rettsgrunnlag.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 159 post 70 foreslås økt med 230 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner øremerkes til internasjonal gjenoppbygging av palestinsk sivil infrastruktur på Gazastripen, 10 mill. kroner øremerkes til gjenoppbygging i Nord-Syria og 20 mill. kroner øremerkes samarbeid med sju israelske og palestinske menneskerettsorganisasjoner som israelske myndigheter har terrorstemplet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 159 post 70 Regionbevilgning Midtøsten på 250 mill. kroner. Krigen som foregår i Midtøsten har katastrofale konsekvenser for Palestina og den palestinske sivilbefolkningen. Gaza har store humanitære umiddelbare behov, og behovet for å utvikle og støtte opp under den palestinske selvstyremyndigheten har aldri vært større.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at krigen i Midtøsten krever økte midler til gjenoppbygging av institusjoner og sysselsettingsprogram med videre. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der regionbevilgningen til Midtøsten økes med 250 mill. kroner.

Post 71 Europa og Sentral-Asia

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår 467,634 mill. kroner i områdebevilgning til Europa og Sentral-Asia for 2024. Dette inkluderer støtte til tiltak på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia.

Komiteen merker seg at posten også omfatter støtte til prosjekter og programmer i regi av OSSE og Europarådet, som kan regnes som offisiell utviklingsbistand (ODA) i henhold til OECDs utviklingskomités regelverk.

Komiteen noterer seg at bevilgningen primært skal støtte bærekraftsmål 16 og ha økt sikkerhet og stabilitet samt forbedret styresett som mål i regionen. I tillegg skal økonomisk og sosial utvikling styrkes. Komiteen merker seg at regjeringen vil i 2024 bidra til en mest mulig stabil og bærekraftig utvikling i land med relativ geografisk nærhet til Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 25 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Post 72 Afghanistan

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår 401,241 mill. kroner til regionbevilgning til Afghanistan for 2024. Bevilgningen dekker langsiktig bistand til Afghanistan.

Komiteen merker seg at det etter Talibans maktovertakelse i august 2021 ikke lenger gis støtte til myndighetene eller til myndighetsstyrte programmer.

Komiteen merker seg at bevilgningen har som mål å øke sikkerhet og stabilitet, forbedre styresett og styrke økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen noterer seg at Norge vil fortsette å støtte det afghanske folket gjennom helhetlig innsats som bidrar til å redusere de humanitære behovene og styrker afghanske lokalsamfunns evne til selvberging og motstandskraft mot kriser. I 2024 vil det være mest aktuelt å prioritere innsats under målet om styrket økonomisk og sosial utvikling. Videre prioriteres utdanning og helse, særlig for jenter og kvinner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 80 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet. Disse medlemmer ser ikke noen positiv utvikling i Afghanistan etter at Taliban overtok makten i landet. Disse medlemmer mener Afghanistan har utviklet seg og fortsetter raskt i negativ retning. Særlig kvinner og jenter blir forhindret fra å ta del i utdanning og arbeidsliv. Regjeringens samtaler med Taliban har ikke hatt noen positiv innvirkning på utviklingen i landet. Disse medlemmer mener at Norges kontakt med Taliban bidrar til å legitimere ekstremisme og at den forringer Norges anseelse internasjonalt. Disse medlemmer ønsker derfor å stanse bistanden til Afghanistan.

Komiteens medlem fra Rødt mener Norge har et særlig ansvar for situasjonen i Afghanistan, og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 159 post 72 foreslås økt med 44 mill. kroner. Dette tilskuddet skal gå til arbeid for kvinner og minoriteters rettigheter, utdanning og helse.

Post 73 Ukraina og naboland

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår 7 448,2 mill. kroner til posten Ukraina og naboland for 2024. Denne bevilgningen dekker Utenriksdepartementets andel av Nansen-programmet som skal gå til humanitær bistand, driftsstøtte til den ukrainske staten og sivil støtte for å avhjelpe krigens konsekvenser for Moldova, samt støtte til gjenoppbygging i Ukraina. Bevilgningen kan også dekke annen langsiktig bistand til Ukraina.

Komiteen merker seg at god koordinering med ukrainske myndigheter og internasjonale partnere om innretningen av støtten vil være viktig for å sikre at midlene brukes i tråd med ukrainernes behov. Støtten skal bygge opp under demokratiske institusjoner, rettsstaten og et sterkt sivilsamfunn i Ukraina.

Post 75 Afrika

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår 2 517 mill. kroner i områdebevilgning til Afrika for 2024. Bevilgningen dekker bilaterale tematiske satsinger og multisektorinnsats i Afrika, med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid med utvalgte land.

Komiteen merker seg at støtten skal bidra til samfunnsendring og til å bygge lokale, nasjonale og regionale institusjoner som kan ivareta befolkningens behov og ønsker. Støtten skal innrettes ut fra lokal kontekst, prioriteringer og behov i hvert enkelt land eller region.

Komiteen noterer seg at norsk innsats i 2024 skal videreføre arbeidet for sikkerhet og stabilitet, godt styresett, sosioøkonomisk utvikling og til å bekjempe ulikhet. Støtten til matsikkerhet og landbruk, klima og klimatilpasning er sentrale prioriteringer. Midlene skal støtte opp under kvinners rettigheter og likestilling. Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter løftes som særlig prioritering i arbeidet for kvinners rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 500 mill. kroner for å prioritere andre formål. Disse medlemmer vil påpeke at en stor del av denne posten ved tidspunktet for budsjettbehandlingen ikke er juridisk forpliktet for 2024, noe som reduserer de negative konsekvensene av å redusere bevilgningen. Disse medlemmer vil videre påpeke at det tidligere har vært utbetalt store beløp fra denne posten sent på året. For eksempel fant om lag 55 pst. av de totale utbetalingene fra denne posten i 2022 sted etter 31. oktober, noe som indikerer at det er krevende å finne gode nok prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det ikke er vanskelig å finne gode prosjekter for bevilgningen, og at det i henhold til normal utbetalingssyklus ofte gjøres utbetalinger av om lag halvparten av budsjettet mot slutten av budsjettåret. Disse medlemmer understreker at det er store behov i regionen og at Høyres foreslåtte kutt ville hatt store konsekvenser for utviklingsstøtten til noen av verdens fattigste land.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bistanden til Afrika svekkes globalt som følge av Ukraina-krigen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen på posten økes med 500 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 159 post 75 Regionbevilgning Afrika på 140 mill. kroner.

Post 76 Asia

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår 476,5 mill. kroner for 2024 på denne posten som dekker bistand til land i Asia og Oseania med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid, særlig i partnerlandene Indonesia og Nepal, samt Myanmar, hvor norsk innsats er lagt om som følge av militærkuppet i 2021.

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 80 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 159 post 76 Regionbevilgning Asia på 32 mill. kroner. Venstres foreslåtte endringer på denne posten inkluderer en foreslått reduksjon på 28 mill. kroner i prosjektstøttemidler til Kina.

Post 77 Latin-Amerika og Karibia

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår 176,4 mill. kroner for 2024 på denne posten som inkluderer bistand til Latin-Amerika og Karibia med særlig vekt på tiltak av langsiktig karakter i Colombia, Haiti og Guatemala. I tillegg støtter bevilgningen enkelte regionale satsinger i Karibia, bl.a. på miljø, klima og marin forsøpling.

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til at land i Latin-Amerika og Karibia blir tryggere, mer rettferdige og grønnere gjennom tiltak som fremmer fred, rettsikkerhet, matsikkerhet, klimatilpasning- og forebygging, og likestilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 70 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Kap. 160 Helse

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 3 976,3 mill. kroner på kap. 160 for 2024. Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen dekker støtte til tiltak som skal redusere sykdomsbyrde og dødelighet, øke vaksinasjonsgraden i utviklingsland, styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og bedre beredskapen for pandemibekjempelse. I tillegg foreslås bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs aidsprogram (UNAIDS) over dette kapitlet.

Komiteen understreker betydningen av investeringer i helse i land med svake helsesystemer, inkludert fra innenlandske kilder. Komiteen trekker spesielt frem behovet for norsk innsats for å bidra til FNs bærekraftsmål 3 om god helse, og hvordan denne støtten i hovedsak går til globale finansieringsmekanismer og støtte til forskning og produktutvikling, i tillegg til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteen er kjent med at en stor del av bevilgningen til global helse er bundet opp i langsiktige avtaler med de globale helsefondene. Dette inkluderer bevilgninger til finansiering av vaksiner og vaksinasjonsprogrammer som Gavi og CEPI. Komiteen merker seg at norsk innsats har bidratt til å øke vaksinasjonsgraden i utviklingsland, men at antallet uvaksinerte og undervaksinerte barn har økt som en konsekvens av covid-19-pandemien. Komiteen mener det er gledelig at deler av dette etterslepet ble innhentet i 2022.

Komiteen merker seg at dødeligheten av hiv, tuberkulose og malaria er redusert globalt. På den annen side er komiteen bekymret over at forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer i lavinntektsland øker, og at ressursbruken på helseformål i utviklingsland har gått ned i kjølvannet av covid-19-pandemien.

Komiteen noterer seg at budsjettforslaget ikke inneholder noen styrking av bevilgningene til Verdens helseorganisasjon (WHO) og at bevilgningen til FNs aidsprogram (UNAIDS) foreslås redusert.

Post 70 Helse

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 3 720,8 mill. kroner på kap. 160 post 70 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at en stor samarbeidsavtale med Den globale finansieringsmekanismen for mødre-, barne- og ungdomshelse, som finansieres over denne posten, nettopp har gått ut. Det vil derfor være mulig å inngå en ny avtale med en annen innretning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at gode helsesystemer og tilgang til helsetjenester er grunnleggende viktig. Dette medlem vil også påpeke at Norges strategi og arbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer inkludert psykisk sykdom er banebrytende og bør videreføres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke helsebistanden med 110 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 160 post 70 Helse på 300 mill. kroner. Støtte til reduksjon av sykdomsbyrde og dødelighet i utviklingsland er helt nødvendig, og vil bygge videre på høy norsk kompetanse innen dette området.

Post 71 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 235,5 mill. kroner på kap. 160 post 71 for 2024.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke støtten til Verdens Helseorganisasjon med 100 mill. kroner.

Post 72 FNs aidsprogram (UNAIDS)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 20 mill. kroner på kap. 160 post 72 for 2024.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 60 mill. kroner på kap. 160 post 72 FNs aidsprogram. Dette vil bidra til å reversere regjeringens kutt.

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 1 751,1 mill. kroner på kap. 161 for 2024.

Komiteen registrerer at overføringer fra bistandsbudsjettet til Norges forskningsråd har blitt samlet i post 50 under kapittelet for å gi enklere budsjettering og oversikt, noe komiteen støttet i behandlingen av forrige statsbudsjett. Komiteen registrerer også at for 2024 overføres midler til forskning på fred og forsoning til Norges forskningsråd.

Komiteen mener satsing på utdanning, forskning og faglig samarbeid er en viktig grunnstein og forutsetning for å oppnå norske utenrikspolitiske og utviklingspolitiske målsettinger.

Komiteen vil understreke at utdanning er en forutsetning for økt yrkesdeltakelse, økt menneskelig og økonomisk utvikling og økt likestilling. Komiteen vil særlig framheve hvor viktig det er at jenters mulighet til utdanning styrkes, at etterslepet i skolegang og leseferdigheter fra pandemien hentes inn, og at barns muligheter opprettholdes i møte med et hevet globalt konfliktnivå.

Post 50 Norges forskningsråd – utviklingsområdet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 199,7 mill. kroner på kap. 161 post 50 for 2024.

Post 70 Utdanning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 996,8 mill. kroner på kap. 161 post 70 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene på denne posten med 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at utdanning er én av de viktigste satsingene i utviklingspolitikken for jenters og kvinners frihet og for utvikling av samfunnet. Disse medlemmer vil minne om at regjeringen Solberg doblet bistanden til utdanning, mens regjeringen Støre har mer enn halvert den.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 161 post 70 Utdanning på 600 mill. kroner. Dette vil reversere regjeringens kutt og bidra til en satsing på global utdanning.

Dette medlem understreker at dette er Venstres største prioritering i bistandsdelen av Venstres alternative statsbudsjett. Covid-19-pandemien økte den globale læringskrisen. 147 millioner barn gikk glipp av fysisk undervisning i 2020 og 2021, og 24 millioner elever og studenter kommer kanskje aldri tilbake til skolebenken. Det er viktig å forsøke å tette dette gapet. Utdanning er nøkkelen til å oppnå menneskelig og bærekraftig utvikling, og utdanning tar mennesker ut av fattigdom og kriminalitet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og forskningen viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst i et land. Dette medlem merker seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett, nok en gang har valgt å redusere utdanningsbistanden. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke utdanningsbistanden med 700 mill. kroner.

Post 71 Forskning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 67,2 mill. kroner på kap. 161 post 71 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 20 mill. kroner for å prioritere andre formål. Disse medlemmer minner om at nasjonal ressursmobilisering og nasjonalt eierskap til utviklingsprosesser er viktige prinsipper som giver- og mottakerland av bistand er enige om. Det er disse medlemmers oppfatning at det er viktigst for giversiden å prioritere grunnutdanning.

Post 73 Styresett og offentlige institusjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 487,4 mill. kroner på kap. 161 post 73 for 2024.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen foreslår å avvikle post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid. Dette medlem mener det er viktig at det opprettholdes høyt faglig nivå på prioriterte utenriks- og utviklingspolitiske temaer, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner.

Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

Komiteen registrerer at posten foreslås avviklet og bevilgninger til kunnskapsprogrammene flyttes til andre budsjettposter, samtidig som det opprettes en ny post 73 Styresett og offentlige institusjoner. Komiteen vil understreke viktigheten av å opprettholde at norske forskningsmiljø med høy kompetanse på prioriterte utenriks- og utviklingspolitiske temaer støttes, og at det legges til rette for internasjonalt forskningssamarbeid som bygger opp under FNs bærekraftsmål.

Komiteen understreker at kunnskapsutvekslingen i det faglige samarbeidet ikke bare skal bidra til bedret forvaltning, men også til mer åpenhet, ansvarlighet og integritet hos myndighetene.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 5 830 mill. kroner på kap. 162 for 2024.

Post 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 234,5 mill. kroner til dette formålet i regjeringens forslag til statsbudsjett, og at prioriteringene neste år vil bidra til å forbedre rammevilkårene for privat sektor og til å redusere risikoen ved investeringer i utviklingsland, og å bygge utviklingslands kapasitet til å forhandle avtaler som er i tråd med landenes prioriteringer og interesser. Komiteen har merket seg at arbeidet særlig skal rettes mot å skape bærekraftige arbeidsplasser i de minst utviklede landene i Afrika sør for Sahara og prioritere tiltak innenfor landbruk og havbaserte næringer, samt å redusere de sosioøkonomiske konsekvensene av globale kriser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at et anstendig arbeidsliv er et grunnleggende premiss for bærekraftig utvikling. Bevilgningen skal i økende grad benyttes til utviklingsrettet handel hvor menneskerettigheter, miljø, fattigdomsbekjempelse og næringsutvikling prioriteres, og Fairtrade Norge kan være et godt virkemiddel for å nå målene om ansvarlig næringsliv og handelsrettet utviklingsarbeid samt bærekraftsmålene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til næringsutvikling og handel. Disse medlemmer mener at den beste formen for bistand er å stimulere til økt handel og næringsutvikling. Dette gjøres best gjennom investeringer med privat kapital. Det vil bidra til verdiskaping, arbeidsplasser, selvstendighet og redusert fattigdom.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at flere utsatte områder har en ung befolkning og at det er et økende behov for jobber fremover. Yrkesopplæring for unge og kvinner, entreprenørskap, jobbskaping og lokal næringsutvikling vil derfor bli enda viktigere fremover. Økte midler til jobbskaping i samarbeid med sivilt samfunn vil være viktig for å få til dette. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 1 898 mill. kroner til dette formålet, noe som er en økning på 246 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at bevilgningene følger opp Hurdalsplattformens prioritering av kampen mot sult og for økt matsikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 500 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil påpeke at en stor del av denne posten ved tidspunktet for budsjettbehandlingen ikke er juridisk forpliktet for 2024, noe som reduserer de negative konsekvensene av å redusere bevilgningen. Disse medlemmer vil videre påpeke at det tidligere har vært utbetalt store beløp fra denne posten sent på året. For eksempel fant om lag 63 pst. av de totale utbetalingene fra denne posten i 2022 sted etter 31. oktober, noe som indikerer at det er krevende å finne gode nok prosjekter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en reduksjon på kap. 162 post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk på 200 mill. kroner, for å omprioritere til utdanning og helse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at kombinasjonen av globale kriser har fått stor betydning for matsikkerhet. Flertallet mener Høyres og Venstres kutt i bevilgningene til matsikkerhet og småskalajordbruk er alvorlige når antallet mennesker som sulter i verden øker.

Post 72 Fornybar energi

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 1 019,4 mill. kroner til dette formålet. Bevilgningene dekker tiltak som skal øke tilgangen til bærekraftig energi og redusere klimagassutslipp i utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å doble rammen for garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland til 10 mrd. kroner. Det foreslås samtidig å redusere bevilgningen til tapsavsetning med 375 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at rammen som regjeringen har foreslått for garantiordningen er for lav, og at det fremstår som helt unødvendig med en tapsavsetning på 750 mill. kroner som skal tas fra bistandsbudsjettet de neste to årene, og settes på konto i Norges Bank. Disse medlemmer vil understreke at disse partienes forslag innebærer å finansiere ordningen med garantipremier fra garantimottakerne. Regjeringen foreslår selv å finansiere ordningen med garantipremier, men først på lengre sikt. Disse medlemmer mener at det vil være uheldig å sette til side midler fra budsjettet slik regjeringen foreslår, når regjeringen uansett forventer at disse midlene vil bli tilbakebetalt. Disse medlemmer mener videre at regjeringen må vurdere innretningen på ordningen, der brorparten av garantirammen skal benyttes til å garantere for investeringer som gjøres gjennom utviklingsbankene. Disse medlemmer mener denne innretningen vil mobilisere mindre privat kapital enn det ordningen ellers kunne gjort.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen til tapsavsetning for garantiordningen for fornybar energi til utviklingsland med 375 mill. kroner da det er en bedre løsning å finansiere ordningen med garantipremier fra garantimottakerne.

Post 73 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC)

Komiteen merker seg at bevilgningene til Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) ble flyttet til kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 70 Verdensbanken i 2023. Dette da IFC tilhører Verdensbankgruppen.

Post 75 Norfund – risikokapital og Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 438,3 mill. kroner på post 75 Norfund – risikokapital. Bevilgningene dekker risikokapital for den årlige tilførselen av investeringskapital til Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Komiteen merker seg at det samtidig foreslås bevilget 1 239,9 mill. kroner på Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Komiteen merker seg at Norfund prioriterer Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene med investeringer som gir høy utviklingseffekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet. Disse medlemmer ønsker ikke at Norge skal engasjere seg i denne typen aktiviteter. Disse medlemmer mener dette ikke er et offentlig ansvar og at det bør ivaretas av privat kapital.

Post 76 Norfund klimainvesteringsfond– risikokapital og Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 250 mill. kroner på post 76 Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital. Komiteen viser til at det samtidig blir foreslått bevilget 750 mill. kroner til Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd. Klimainvesteringsfondet skal bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å finansiere utbygging av fornybar energi i utviklingsland som har store utslipp fra fossil kraftproduksjon, særlig kullkraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, merker seg at fondet skal utløse investeringer som ellers ikke ville blitt realisert og yte risikoavlastende kapital. Flertallet viser til at Norfund bidrar til utvikling av lønnsomme virksomheter innen sektorene ren energi, finans, grønn infrastruktur og vekstkraftige bedrifter, inkludert i verdikjeden for landbruk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Klimainvesteringsfondet ble etablert av regjeringen Solberg med Kristelig Folkeparti i spissen. Fondet investerer i utbygging og produksjon av fornybar energi i utviklingsland. Fondets investeringer i fjor bidro alene til å unngå utslipp av 6,2 millioner tonn CO₂ per år – tilsvarende 13 pst. av Norges årlige utslipp og er således et svært viktig virkemiddel for å få til den grønne omstillingen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Klimainvesteringsfondet med til sammen 1 mrd. kroner. Der blir kapitalinnskuddet på kap. 162 post 96 økt med 750 mill. kroner – finansiert under streken. Denne økningen blir ikke medregnet i Kristelig Folkepartis bistandsprosent ettersom det er viktig for Kristelig Folkeparti at bistanden i hovedsak skal være fattigdomsreduserende. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det i tråd med økningen av kapitalinnskuddet foreslås å øke bevilgningen under denne post 76 med 250 mill. kroner.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 2 026,5 mill. kroner på kap. 163 for 2024. Komiteen viser til at norsk klimafinansiering til utviklingsland skal innrettes slik at den bidrar til at utviklingslandene når målene sine under Paris-avtalen.

Komiteen merker seg at norsk klimafinansiering i 2022 var på om lag 15,5 mrd. kroner, noe som innfrir løftet Norge ga under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 om en dobling av klimafinansieringen innen 2026. Videre merker komiteen seg at en stor del av disse midlene er privat kapital, utløst av offentlige midler, primært Klimainvesteringsfondet som Norfund forvalter. Komiteen mener denne dynamikken er gledelig, men minner samtidig om at private midler vil variere mye fra år til år.

Komiteen noterer seg at det vil bli inngått en ny avtale om støtte til Det grønne klimafondet (GCF) i løpet av høsten 2023 og at avtalen vil dekke perioden 2024–2027.

Komiteen viser til at norsk innsats innen klima og miljø i hovedsak skal gå til tiltak for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og utslippsreduksjoner i utviklingsland, og at dette inkluderer støtte til å håndtere tap og skade som følger av klimaendringene.

Komiteen ønsker særlig å trekke frem at Norge, som en høyteknologisk maritim nasjon, har verdifulle fortrinn når det kommer til bekjempelse av marin forsøpling.

Post 70 Miljø og klima

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 1 744,4 mill. kroner på kap. 163 post 70 for 2024.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 163 post 70 Miljø og klima på 180 mill. kroner. Dette vil inkludere støtte til klimatilpasning, i tråd med løftet om å tredoble støtten til klimatilpasningstiltak innen 2026.

Post 71 Bærekraftig hav og tiltak mot marin forsøpling

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 282,1 mill. kroner på kap. 163 post 71 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås styrket. Disse medlemmer mener marin forsøpling og plast i havet utgjør en stor trussel mot livet i havet. Med det er også verdens matvareressurser og mangfold i fare. Plast og marin forsøpling er synlig og tydelig i alle verdenshavene. Plast som kommer inn i næringskjeden og kjemikalier og annen forurensning som påvirker liv i havet, medfører en helserisiko også for mennesker. Ringvirkningene blir store og alvorlige. Dersom dette ikke gripes fatt i, vil vi stå overfor store utfordringer i tiden som kommer. Artsmangfold vil rammes samtidig som flere av kjemikaliene som kommer ut i havet, medfører at forplantningsevnen hos både fisk og havdyr blir redusert. Disse medlemmer etterlyser konkrete tiltak og gode rapporteringsrutiner.

Kap. 164 Likestilling

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 893,2 mill. kroner på kap. 164 for 2024.

Komiteen ser på satsing for likestilling internasjonalt som en grunnpilar i Norges utenrikspolitiske arbeid. Komiteen mener at en rettferdig verden også er en likestilt verden. Kjønnslikestilling handler om rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser mellom jenter, kvinner, gutter, menn og personer som bryter med binære normer for kjønn og seksualitet. Kvinners aktive deltakelse i samfunnet skaper utvikling og vekst.

Bevilgningen skal bidra til FNs bærekraftsmål 5 om likestilling og dekker målrettede tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene og jenters og kvinners rettigheter, deltakelse og posisjon i samfunnet.

Komiteen viser til det arbeidet som gjøres av FNs organisasjon for kvinners rettigheter og Likestilling (UN Women). UN Women spiller også en rolle som pådriver for å sikre at kjønnsperspektiv er godt integrert i all humanitær innsats og internasjonal bistand. Norges bidrag til organisasjonen skal blant annet bidra til at marginaliserte og sårbare kvinner prioriteres og at konsekvenser av klimaendringer og teknologisk utvikling for likestilling tillegges økt vekt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, som styrker bevilgningene til sivilt likestillingsarbeid, til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og til økt kjernestøtte til FNs befolkningsfond UNFPA for å styrke kampen for kvinners rettigheter med totalt 60 mill. kroner.

Post 70 Likestilling

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 203,3 mill. kroner på kap. 164 post 70 for 2024.

Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 100,3 mill. kroner på kap. 164 post 71 for 2024.

Post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 589,6 mill. kroner på kap. 164 post 72 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene på denne posten med 50 mill. kroner. Disse medlemmer vil fremheve at ubundne midler i form av kjernestøtte er viktig for å sikre at FN-organisasjonene selv evner å rette inn sin innsats dit hvor den trengs mest. Disse medlemmer vil videre fremheve at økt kjernestøtte til FNs befolkningsfond vil styrke tilgangen til familieplanlegging, redusere mødre- og barnedødelighet og gjøre organisasjonen bedre i stand til å bekjempe kjønnsbasert vold og skadelige skikker som kjønnslemlestelse, barneekteskap, tidlig ekteskap og tvangsekteskap. Disse medlemmer vil minne om at regjeringen Solberg forpliktet seg til å investere 9,6 mrd. kroner til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og 760 mill. kroner til bekjempelse av skadelige skikker (til sammen 10,4 mrd. kroner) for perioden 2020–2025, og at regjeringen Solberg la frem en strategi mot skadelige skikker for perioden 2019–2023.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 164 post 72 Likestilling FNs befolkningsfond på 50 mill. kroner.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 2 570,7 mill. kroner på kap. 170 for 2024.

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker støtte til tiltak som skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland, inkludert deres evne og kapasitet til å fremme utvikling og samfunnsendring. Det gis hovedsakelig støtte til norske organisasjoner, men også til internasjonale og nasjonale organisasjoner. De norske og internasjonale organisasjonene har nært samarbeid med nasjonale og lokale partnerorganisasjoner i utviklingslandene. Komiteen viser til at støtten til sivilt samfunn skal bidra til å skape varige samfunnsendringer basert på menneskerettigheter og demokratiske rettsstatsprinsipper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at mange har begrenset tilgang på utdanning, helse og nødhjelp, og at hjelpen spiller en avgjørende rolle for å bekjempe fattigdom og er med på å bygge opp demokratiske strukturer. Flertallet peker på at mange av de sivile organisasjonene som tar imot norsk bistand, arbeider i land der menneskerettigheter står svakt. Innbyggerne i disse landene er ofte sårbare for klimaendringer og andre kriser. Flertallet viser til uro over at menneskerettigheter og arbeid for likestilling er under press mange steder. Et sterkt og uavhengig sivilt samfunn er viktig for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 170 på 15 mill. kroner til å gjenopprette egen post for informasjonstiltak om Nord/Sør-spørsmål.

Post 70 Sivilt samfunn

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 170 post 70 Sivilt samfunn på 210 mill. kroner. En satsing på mangfoldige og dynamiske sivilsamfunn vil bidra til å korrigere maktmisbruk og fremme demokrati i en tid der dette er i global tilbakegang.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det sivile samfunn og sivilsamfunnsarbeid er en grunnleggende drivkraft for demokrati og menneskerettigheter, og at sivilsamfunnsorganisasjonene også er viktige «vaktbikkjer» og bidragsytere for å sikre at bistand når fram til de som trenger det mest. Styrking av sivilsamfunn i sør blir stadig viktigere i kampen for demokratiske rettigheter som forsamlings- og ytringsfrihet og inkluderende utvikling. Særlig i en tid der sivilsamfunnsorganisasjoner er under press flere steder i verden, er det viktig å opprettholde og styrke denne bistanden. Dette medlem viser videre til at satsing på frivillige organisasjoner er effektiv bistand. Kirker og andre sivilsamfunnsaktører har hatt en nøkkelrolle i oppbyggingen av store deler av skoletilbud og helsetilbud i mange lavinntektsland. I flere områder er det også sivilsamfunnsorganisasjoner som har det beste nettverket og «infrastrukturen» for å få fram bistanden. Dette medlem viser til viktigheten av arbeidet mot det moderne slaveri og skadelige skikker som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og «preferanse for sønner». Sivilsamfunnsorganisasjonene er spydspisser for å nå fram med hjelp til de mest sårbare og marginaliserte gruppene i et samfunn, inkludert ofrene for disse ødeleggende praksisene. Arbeid mot moderne slaveri og for mennesker med funksjonsnedsettelser med videre må holdes høyt. Dette medlem viser til at demokratifremme gjennom politiske partier (Demokratistøtten) er viktig ordning som bidrar til å støtte demokratiutvikling hos politiske partier i utviklingsland. I løpet av 2024 skal denne ordningen flyttes fra Norad til Norec. I overgangsfasen ligger det ingen finansiering til nåværende prosjekter, noe som medfører et tap av kritisk kompetanse i partnerlandene og i Norge. Dette vil også føre til et opphold i prosjektaktiviteter. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett at det øremerkes 5 mill. kroner gjennom Norad til nåværende mottakere av demokratistøtte frem til en ny søknadsprosess er ferdigstilt med Norec. Dette medlem mener også til at det bør etableres flerpartisenter for demokratiutvikling som sikrer at Norge øker sin innsats med demokratistøtte til politiske institusjoner på en profesjonell og forutsigbar måte etter ordningen tas over av Norec. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med 550 mill. kroner.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 946,1 mill. kroner på kap. 171 for 2024.

Komiteen viser til at bevilgningene over kapittelet i hovedsak går til kjernestøtte til FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF). Komiteen er innforstått med at kjernestøtte er viktig for at FN-organisasjonene skal levere utviklingshjelp effektivt og fleksibelt, men at FNs utviklingsarbeid likevel mottar stadig lavere andel kjernestøtte. Samtidig har mykt øremerket tematisk støtte og støtte til fellesfond økt. Fellesfond bidrar til økt samarbeid mellom FN-organisasjoner. Komiteen er kjent med at UNDP er sentrale i FNs helhetlige innsats på landnivå, og at UNDPs tematiske prioriteringsområder er fattigdom og ulikhet, styresett, robusthet, klima og miljø, energi og likestilling. UNICEF arbeider globalt med utvikling og humanitær innsats og samarbeider med et bredt spekter av private og statlige aktører for å sikre barns rettigheter. Komiteen merker seg UNICEFs prioriteringer innen klima og likestilling og arbeid for at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse styrkes.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 454,4 mill. kroner på kap. 171 post 70 for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 171 post 70 foreslås økt med 600 mill. kroner for å øke kjernestøtten til FNs utviklingsprogram UNDP opp til inflasjonsjustert trend for 2007–2012.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 171 post 70 FNs utviklingsprogram på 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppene i verden. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til FNs utviklingsprogram (UNDP) med 120 mill. kroner.

Post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 480,6 mill. kroner på kap. 171 post 71 for 2024.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 171 post 71 FNs barnefond på 120 mill. kroner. FNs barnefond er viktig for å opprettholde vaksinasjonsgrad, utdanning, ernæring og beskyttelse av verdens mest sårbare barn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke UNICEF i kjernestøtte med 300 mill. kroner.

Post 73 FN og multilateralt samarbeid

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 11,1 mill. kroner på kap. 171 post 73 for 2024.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 2 630,8 mill. kroner på kap. 172 for 2024. Komiteen viser til at kapittelet dekker Norges kjernestøtte til Verdensbankgruppen, inkl. Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), regionale utviklingsbanker og fond. I tillegg støtter Norge tematiske fond innen politisk prioriterte områder i samarbeid med andre land og bankene.

Post 70 Verdensbanken

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår totalt 1 169,6 mill. kroner til denne posten for 2024. Bevilgningen dekker Norges kjernestøtte til Verdensbankgruppen.

Komiteen merker seg at denne posten har som mål å redusere ekstrem fattigdom og økonomiske ulikheter, skape en inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, redusere klimagassutslipp og styrke klimatilpasning, samt være en langsiktig og bærekraftig finansiering for utvikling.

Komiteen noterer seg at verdensbanken er den største kilden til multilateral utviklingsfinansiering generelt, og til utdanning og klima spesielt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 172 post 70 foreslås redusert med 334 mill. for å kutte bidrag til lån via banker og fond med nyliberal agenda og i stedet finansiere økte donasjoner som i større grad lar landene velge sin egen skjebne og finanspolitikk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap.172 post 70 Verdensbanken på 100 mill. kroner. Summen er ment øremerket til det internasjonale utviklingsfondet IDA, som har vise seg å gi svært god effekt ut av bistandsbevilgninger.

Post 71 Regionale banker og fond

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår totalt 1 021,4 mill. kroner til denne posten for 2024. Bevilgningen dekker Norges kjernestøtte til kjøp av eierandeler i utviklingsbankene og gavebidrag til de respektive bankers fond for de fattigste landene.

Komiteen merker seg at denne posten har som mål at de regionale utviklingsbankene og fond vil redusere ekstrem fattigdom og økonomiske ulikheter, redusere klimagassutslipp og styrke klimatilpasning, mobilisere langsiktig og bærekraftig finansiering for utvikling, samt å oppnå inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 172 post 71 foreslås redusert med 334 mill. kroner for å kutte bidrag til lån via banker og fond med nyliberal agenda og i stedet finansiere økte donasjoner som i større grad lar landene velge sin egen skjebne og finanspolitikk.

Post 72 Strategisk samarbeid

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår totalt 43,3 mill. kroner til denne posten for 2024. Bevilgningen dekker bidrag til de multilaterale utviklingsbankene på områder av høy politisk prioritet der det er ønskelig å styrke bankenes arbeid.

Komiteen merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene og at bevilgningen skal bidra til å styrke de de multilaterale utviklingsbankenes samlede innsats for effektiv fattigdomsbekjempelse og levering av fellesgoder, samt en inkluderende og bærekraftig vekst.

Komiteen merker seg at bevilgningen i sin helhet går til å støtte Det internasjonale pengefondets (IMF) låneordninger for lavinntektsland i 2024.

Post 73 Gjeldslette

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår totalt 396,5 mill. kroner til denne posten for 2024. Bevilgningen dekker Norges forpliktelser under de multilaterale gjeldsletteinitiativene «Heavily Indebted Poor Countries Initiative» (HIPC) fra 1996, og «Multilateral Debt Relief Initiative» (MDRI) fra 2005 for sletting av fattige lands gjeld til multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner.

Komiteen merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene. Spesielt relevante på overordnet nivå er bærekraftsmål 1 – Utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Bevilgningen skal bidra til å nå Norges mål om å oppfylle sine juridisk bindende forpliktelser til tidligere vedtatte multilaterale gjeldsletteinitiativer (HIPC og MDRI).

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 172 post 73 foreslås økt med 120 mill. kroner, for å bidra til sletting av mer av utviklingslands gjeld til vestlige land, samt som bidrag til UNCTADs forespørsel om å opprette en global mekanisme for gjeldsslette.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 3 770,5 mill. kroner på kap. 179 for 2024.

Komiteen viser til at det for 2024 er lagt til grunn en prognose på 25 000 ankomster av flyktninger og asylsøkere der 20 000 av disse er fordrevne fra Ukraina etter Russlands angrepskrig mot landet, men understreker at anslagene er meget usikre, spesielt antallet fordrevne fra Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den store tilstrømningen fra Ukraina bør føre til at Norge avvikler ordningen med mottak av kvoteflyktninger fra FN og endrer asylpolitikken slik at Norge får full råderett over politikken på området.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at flyktningtiltak i Norge utgjør 7,29 pst. av regjeringens forslag til total norsk bistand. Dette gjør Norge til den nest største mottakeren av norsk bistand. Dette medlem viser til rapporten «Investering i en felles fremtid» lagt frem den 15. mai 2023. Rapporten sier at flyktningutgifter i giverland ikke kan «sies å være rettet mot sosial og økonomisk utvikling i utviklingsland. Tvert imot medfører dette en redusert tilgang til finansiering for utviklingsformål i fattige land, og skader ODAs integritet.». Dette medlem er bekymret for at dette er en del av en klar internasjonal trend som viser at andelen bistandspenger som går direkte til fattige land er synkende. Dette medlem understreker at midlene som går til mottak av flyktninger er svært viktig, men at det bør diskuteres hvorvidt det er formålstjenlig å føre denne posten som internasjonal utviklingsbistand.

Kap. 481 og 3481 Samfunnet Jan Mayen

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 406,5 mill. kroner på kap. 481 og en inntektsramme på 7,1 mill. kroner for 2024.

2.4 Oversikt over partienes forslag under rammeområde 4

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 4

Tabellen viser forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter. I hele tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2	A, Sp og SV	H	FrP	SV	R	V	KrF
Utgifter rammeområde 4 (i tusen kroner)
100		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	2 835 245	2 835 245 (0)	2 835 245 (0)	2 820 245 (-15 000)	2 835 245 (0)	2 835 245 (0)	2 835 245 (0)	2 835 245 (0)
104		Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
	1	Driftsutgifter	11 255	11 255 (0)	11 255 (0)	11 255 (0)	11 255 (0)	9 585 (-1 670)	11 255 (0)	11 255 (0)
115		Næringsfremme, kultur og informasjon
	22	Spesielle driftsutgifter – næringsfremme	14 658	14 658 (0)	14 658 (0)	14 658 (0)	14 658 (0)	14 658 (0)	14 658 (0)	0 (-14 658)
	70	Kultur- og informasjonsformål	42 537	42 537 (0)	42 537 (0)	12 761 (-29 776)	42 537 (0)	42 537 (0)	42 537 (0)	22 537 (-20 000)
	71	Næringsfremme	15 382	15 382 (0)	15 382 (0)	7 691 (-7 691)	5 382 (-10 000)	8 362 (-7 020)	15 382 (0)	0 (-15 382)
116		Internasjonale organisasjoner
	70	Pliktige bidrag	1 555 390	1 555 390 (0)	1 555 390 (0)	1 555 390 (0)	1 555 390 (0)	1 561 390 (+6 000)	1 555 390 (0)	1 555 390 (0)
117		EØS-finansieringsordningene
	77	EØS-finansieringsordningen 2014–2021	644 000	644 000 (0)	644 000 (0)	642 700 (-1 300)	644 000 (0)	644 000 (0)	644 000 (0)	644 000 (0)
	78	Den norske finansieringsordningen 2014–2021	747 000	747 000 (0)	747 000 (0)	745 800 (-1 200)	747 000 (0)	627 000 (-120 000)	747 000 (0)	747 000 (0)
118		Utenrikspolitiske satsinger
	70	Nordområdene, Russland og atomsikkerhet	119 634	94 634 (-25 000)	94 634 (-25 000)	119 634 (0)	119 634 (0)	119 634 (0)	119 634 (0)	94 634 (-25 000)
	71	Globale sikkerhetsspørsmål	7 300	7 300 (0)	7 300 (0)	7 300 (0)	7 300 (0)	11 550 (+4 250)	7 300 (0)	7 300 (0)
	72	Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.	14 390	24 390 (+10 000)	14 390 (0)	14 390 (0)	24 390 (+10 000)	110 510 (+96 120)	20 000 (+5 610)	24 390 (+10 000)
	74	Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.	32 161	32 161 (0)	32 161 (0)	32 161 (0)	32 161 (0)	35 781 (+3 620)	35 161 (+3 000)	32 161 (0)
	75	Tilskuddsordning for fredsarbeid	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	5 000 (+5 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	75	Opplysningsarbeid for fred i Norge	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	16 000 (+16 000)	0 (0)	0 (0)
	76	Internasjonalt arbeid mot atomvåpen	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	25 000 (+25 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	76	Internasjonalt arbeid mot apartheid og folkemord	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	12 000 (+12 000)	0 (0)	0 (0)
140		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	1 978 461	1 978 461 (0)	1 978 461 (0)	1 948 461 (-30 000)	1 978 461 (0)	1 978 461 (0)	1 978 461 (0)	2 003 461 (+25 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	115 494	115 494 (0)	115 494 (0)	114 494 (-1 000)	115 494 (0)	115 494 (0)	115 494 (0)	115 494 (0)
141		Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
	1	Driftsutgifter	370 360	370 360 (0)	370 360 (0)	360 360 (-10 000)	370 360 (0)	370 360 (0)	370 360 (0)	420 360 (+50 000)
144		Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
	1	Driftsutgifter	59 434	59 434 (0)	59 434 (0)	53 434 (-6 000)	59 434 (0)	59 434 (0)	59 434 (0)	59 434 (0)
	70	Utvekslingsordninger	133 477	133 477 (0)	133 477 (0)	113 477 (-20 000)	133 477 (0)	133 477 (0)	133 477 (0)	133 477 (0)
150		Humanitær bistand
	70	Nødhjelp og humanitær bistand	3 901 289	3 901 289 (0)	4 001 289 (+100 000)	4 401 289 (+500 000)	3 901 289 (0)	5 413 289 (+1 512 000)	4 271 289 (+370 000)	6 401 289 (+2 500 000)
	71	Verdens matvareprogram (WFP)	430 000	430 000 (0)	530 000 (+100 000)	430 000 (0)	430 000 (0)	1 430 000 (+1 000 000)	530 000 (+100 000)	2 930 000 (+2 500 000)
151		Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
	70	Fred og forsoning	415 260	415 260 (0)	415 260 (0)	345 260 (-70 000)	435 260 (+20 000)	415 260 (0)	415 260 (0)	445 260 (+30 000)
	71	Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning	144 060	144 060 (0)	144 060 (0)	122 060 (-22 000)	144 060 (0)	144 060 (0)	144 060 (0)	144 060 (0)
	73	FN og globale utfordringer	268 138	268 138 (0)	298 138 (+30 000)	206 138 (-62 000)	268 138 (0)	268 138 (0)	268 138 (0)	268 138 (0)
152		Menneskerettigheter
	70	Menneskerettigheter	741 617	741 617 (0)	741 617 (0)	669 617 (-72 000)	791 617 (+50 000)	741 617 (0)	871 617 (+130 000)	821 617 (+80 000)
	71	FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)	197 000	197 000 (0)	197 000 (0)	185 180 (-11 820)	207 000 (+10 000)	197 000 (0)	197 000 (0)	197 000 (0)
153		Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn
	70	Flyktninger og internt fordrevne	1 320 000	1 320 000 (0)	1 320 000 (0)	720 000 (-600 000)	1 320 000 (0)	1 330 000 (+10 000)	1 320 000 (0)	1 320 000 (0)
	71	FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)	630 000	630 000 (0)	630 000 (0)	430 000 (-200 000)	630 000 (0)	780 000 (+150 000)	630 000 (0)	880 000 (+250 000)
	72	Bærekraftige løsninger og vertssamfunn	719 504	719 504 (0)	719 504 (0)	331 702 (-387 802)	869 504 (+150 000)	719 504 (0)	719 504 (0)	719 504 (0)
159		Regionbevilgninger
	70	Midtøsten	519 311	519 311 (0)	519 311 (0)	238 883 (-280 428)	589 311 (+70 000)	749 311 (+230 000)	769 311 (+250 000)	769 311 (+250 000)
	71	Europa og Sentral-Asia	467 634	467 634 (0)	442 634 (-25 000)	328 160 (-139 474)	487 634 (+20 000)	467 634 (0)	467 634 (0)	467 634 (0)
	72	Afghanistan	401 241	401 241 (0)	321 241 (-80 000)	80 248 (-320 993)	461 241 (+60 000)	445 241 (+44 000)	401 241 (0)	401 241 (0)
	75	Afrika	2 517 022	2 517 022 (0)	2 017 022 (-500 000)	1 913 622 (-603 400)	2 517 022 (0)	2 517 022 (0)	2 657 022 (+140 000)	3 017 022 (+500 000)
	76	Asia	476 503	476 503 (0)	396 503 (-80 000)	331 203 (-145 300)	516 503 (+40 000)	476 503 (0)	508 503 (+32 000)	476 503 (0)
	77	Latin-Amerika og Karibia	176 432	176 432 (0)	106 432 (-70 000)	141 146 (-35 286)	196 432 (+20 000)	176 432 (0)	176 432 (0)	176 432 (0)
160		Helse
	70	Helse	3 720 797	3 720 797 (0)	3 620 797 (-100 000)	2 976 637 (-744 160)	3 720 797 (0)	3 720 797 (0)	4 020 797 (+300 000)	3 830 797 (+110 000)
	71	Verdens helseorganisasjon (WHO)	235 500	235 500 (0)	235 500 (0)	188 400 (-47 100)	235 500 (0)	255 500 (+20 000)	235 500 (0)	335 500 (+100 000)
	72	FNs aidsprogram (UNAIDS)	20 000	20 000 (0)	20 000 (0)	10 000 (-10 000)	45 000 (+25 000)	20 000 (0)	80 000 (+60 000)	20 000 (0)
161		Utdanning, forskning og offentlige institusjoner
	70	Utdanning	996 798	996 798 (0)	1 096 798 (+100 000)	620 862 (-375 936)	1 102 798 (+106 000)	996 798 (0)	1 596 798 (+600 000)	1 696 798 (+700 000)
	71	Forskning	67 196	67 196 (0)	47 196 (-20 000)	53 756 (-13 440)	67 196 (0)	67 196 (0)	67 196 (0)	67 196 (0)
	73	Styresett og offentlige institusjoner	487 423	487 423 (0)	487 423 (0)	487 423 (0)	487 423 (0)	487 423 (0)	487 423 (0)	587 423 (+100 000)
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	70	Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel	234 536	234 536 (0)	234 536 (0)	264 536 (+30 000)	84 536 (-150 000)	234 536 (0)	234 536 (0)	284 536 (+50 000)
	71	Matsikkerhet, fisk og landbruk	1 897 966	1 897 966 (0)	1 397 966 (-500 000)	1 518 373 (-379 593)	1 897 966 (0)	1 897 966 (0)	1 697 966 (-200 000)	1 897 966 (0)
	72	Fornybar energi	1 019 358	1 019 358 (0)	644 358 (-375 000)	509 679 (-509 679)	864 358 (-155 000)	1 019 358 (0)	1 019 358 (0)	644 358 (-375 000)
	75	Norfund – risikokapital	438 288	438 288 (0)	438 288 (0)	219 143 (-219 145)	338 288 (-100 000)	288 288 (-150 000)	438 288 (0)	438 288 (0)
	76	Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital	250 000	250 000 (0)	250 000 (0)	125 000 (-125 000)	250 000 (0)	250 000 (0)	250 000 (0)	500 000 (+250 000)
163		Klima, miljø og hav
	70	Miljø og klima	1 744 431	1 744 431 (0)	1 744 431 (0)	1 384 431 (-360 000)	1 744 431 (0)	1 744 431 (0)	1 924 431 (+180 000)	1 744 431 (0)
	71	Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling	282 100	282 100 (0)	282 100 (0)	302 100 (+20 000)	282 100 (0)	282 100 (0)	282 100 (0)	282 100 (0)
164		Likestilling
	70	Likestilling	203 319	203 319 (0)	203 319 (0)	121 991 (-81 328)	203 319 (0)	223 319 (+20 000)	203 319 (0)	203 319 (0)
	71	FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)	100 300	100 300 (0)	100 300 (0)	50 150 (-50 150)	100 300 (0)	120 300 (+20 000)	100 300 (0)	100 300 (0)
	72	FNs befolkningsfond (UNFPA)	589 600	589 600 (0)	639 600 (+50 000)	235 840 (-353 760)	589 600 (0)	609 600 (+20 000)	639 600 (+50 000)	589 600 (0)
170		Sivilt samfunn
	70	Sivilt samfunn	2 570 665	2 570 665 (0)	2 570 665 (0)	1 028 266 (-1 542 399)	4 070 665 (+1 500 000)	2 570 665 (0)	2 780 665 (+210 000)	3 120 665 (+550 000)
	71	Opplysningsarbeid om Nord/Sør-spørsmål	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	15 000 (+15 000)	0 (0)	0 (0)
171		FNs utviklingsarbeid
	70	FNs utviklingsprogram (UNDP)	454 400	454 400 (0)	454 400 (0)	90 880 (-363 520)	454 400 (0)	1 054 400 (+600 000)	554 400 (+100 000)	574 400 (+120 000)
	71	FNs barnefond (UNICEF)	480 600	480 600 (0)	530 600 (+50 000)	192 240 (-288 360)	480 600 (0)	500 600 (+20 000)	600 600 (+120 000)	780 600 (+300 000)
	73	FN og multilateralt samarbeid	11 099	11 099 (0)	11 099 (0)	5 549 (-5 550)	11 099 (0)	11 099 (0)	11 099 (0)	11 099 (0)
172		Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
	70	Verdensbanken	1 169 600	1 169 600 (0)	1 169 600 (0)	877 200 (-292 400)	1 169 600 (0)	669 600 (-500 000)	1 269 600 (+100 000)	1 169 600 (0)
	71	Regionale banker og fond	1 021 400	1 021 400 (0)	1 021 400 (0)	766 050 (-255 350)	1 021 400 (0)	687 900 (-333 500)	1 021 400 (0)	1 021 400 (0)
	72	Strategisk samarbeid	43 300	43 300 (0)	43 300 (0)	34 640 (-8 660)	43 300 (0)	23 300 (-20 000)	43 300 (0)	43 300 (0)
	73	Gjeldslette	396 480	396 480 (0)	396 480 (0)	334 480 (-62 000)	396 480 (0)	516 480 (+120 000)	396 480 (0)	396 480 (0)
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd	406 548	406 548 (0)	406 048 (-500)	406 548 (0)	406 548 (0)	406 548 (0)	406 548 (0)	406 548 (0)
		Sum utgifter rammeområde 4	53 223 339	53 208 339 (-15 000)	51 877 839 (-1 345 500)	44 613 339 (-8 610 000)	54 919 339 (+1 696 000)	56 010 139 (+2 786 800)	55 773 949 (+2 550 610)	61 248 299 (+8 024 960)
Inntekter rammeområde 4 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 4	339 601	339 601 (0)	339 601 (0)	339 601 (0)	339 601 (0)	339 601 (0)	339 601 (0)	339 601 (0)
		Sum netto rammeområde 4	52 883 738	52 868 738 (-15 000)	51 538 238 (-1 345 500)	44 273 738 (-8 610 000)	54 579 738 (+1 696 000)	55 670 538 (+2 786 800)	55 434 348 (+2 550 610)	60 908 698 (+8 024 960)
		Avvik fra rammevedtak	15 000	0	-1 330 500	-8 595 000	1 711 000	2 801 800	2 565 610	8 039 960

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no