Økonomiske og administrative konsekvenser
Nettselskapene administrerer strømstønadsordningen
for husholdninger og utmåler stønad til den enkelte nettkunde basert
på nettkundens forbruk. I dag gjøres dette ved at nettselskapene
ganger hele kundens forbruk, opp til 5 000 kWh, med en stønadssats
per prisområde beregnet av RME. Dette var mulig for nettselskapene
å gjennomføre med deres eksisterende systemer. En endring i ordningen
fra månedsoppløsning til timesoppløsning vil ifølge RME kreve omfattende
systemutvikling hos systemleverandørene til nettselskapene.
Systemutvikling og nødvendig testing hos nettselskapene
vil etter hva departementet er kjent med, ta om lag et halvt år.
Ifølge RME vil nettselskapenes kostnader knyttet til systemutvikling
avhenge av hvor omfattende arbeidet med å tilpasse nettselskapenes
systemer til en ny ordning blir. I tillegg vurderes det at endringer
i ordningen vil medføre stor pågang hos nettselskapenes kundesentre.
Selv om endringen skal gjøre det lettere å se hva man får i stønad
time for time, vil det i ettertid være mer komplisert enn i dag
å kontrollere at stønaden er beregnet korrekt. Det antas at dette
vil føre til flere spørsmål om stønadsberegningen fra nettkundene
til nettselskapenes kundesentre.
Endringen av stønadsgrad fra 80 pst. til 90
pst. innebærer isolert sett ikke vesentlige administrative konsekvenser
for nettselskapene, kraftleverandørene eller RME. At nettselskapene
selv eventuelt håndterer feilutbetalinger uten forutgående vedtak
fra RME, vil være en ny oppgave for nettselskapene. Ut over oppfølgingen
av ordningen nettselskapene allerede gjør i dag, anses imidlertid
oppgaven som begrenset. Nettselskapene har i de fleste tilfeller
allerede informasjon om tilbakebetalingskravet. RME vil uansett
måtte innhente samme informasjon fra nettselskapet i forkant av
et eventuelt varsel og vedtak.
RME opplyser om at de i dag har et robust system
for kontroll av strømstønadsutbetalinger. Kontrollen blir både brukt
til å avdekke eventuelle feil i nettselskapenes utbetalinger, og
for å kontrollere at fakturaene ikke er forsøk på svindel. Ved å
gå over til timesoppløsning vil ikke RME kunne føre tilsyn og kontroll
av ordningen på samme måte som de gjør i dag. RME har ikke datakapasitet
til å hente ut forbruket til hver enkelt kunde hver time. Risikoen
for feilutbetalinger vil dermed øke. RME vurderer også at de vil
få økte kostnader med å håndtere enkeltsaker og med å utvikle et
nytt kontrolloppsett. RME opplyser at det også vil bli mer tidkrevende
å kontrollere om kunden har fått riktig stønadsbeløp i uenighetssaker.
For staten vil en strømstønadsordning med timesoppløsning
i de fleste tilfeller gi høyere utbetalinger enn med månedssnitt.
Hvor mye kostnadene for staten vil øke, vil avhenge av husholdningenes
forbruk, hvordan prisene utvikler seg og hvor store variasjoner
det blir i prisene innad i måneden. Med timesoppløsning vil husholdningene
få dekket en større andel av prisen i høypristimene, sammenlignet
med i dag. Dersom forbruket i høypristimene øker, vil det innebære
ytterligere økte kostnader sammenlignet med dagens innretning. En økning
av stønadsgraden fra 80 til 90 prosent for hele året vil også innebære
høyere kostnader. Regjeringen fremmer i Prop. 118 S (2022–2023)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023
forslag om bevilgningsendringer knyttet til omlegging av strømstønadsordningen.
Basert på oppdaterte beregninger med terminprisene per 21. mars
2023 er bevilgningsbehovet anslått til 18 mrd. kroner i 2023. Departementet understreker
i proposisjonen at anslaget er usikkert.