Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen
Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai
Astrup, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion
Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie
Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne,
Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til proposisjonen, hvor det foreslås at den nåværende månedsbaserte
strømstønadsberegningen endres til timebasert stønadsberegning. Endringen
er foreslått å gjelde fra september 2023. Stønadsgraden foreslås
økt til 90 pst. for alle måneder, fra og med juni 2023. Det foreslås
også at ordningen forlenges, slik at den gjelder for strømforbruk
ut 2024, og at loven oppheves 1. juli 2025.
Komiteen viser til
at formålet med endringene er å gjøre det mulig for kundene å vite
hvor mye stønad de faktisk får i hver enkelt time, ved at de får
stønad basert på prisen i de timene de faktisk bruker strøm. Endringene
vil også gi større forutsigbarhet for husholdningene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter regjeringens mål om å forbedre strømstøtteordningen, men mener
regjeringen må evaluere den nye reviderte strømstøtteordningen underveis,
og eventuelt justere ordningen dersom gevinsten for samfunnet og
forbrukeren ikke står i samsvar med de kostnadene endringene medfører.
Disse medlemmer viser
til at høringsinnspillene ikke dokumenterer at de foreslåtte endringene
gir «kraftfulle» forbedringer for husholdningene, slik regjeringen
har hevdet. Disse medlemmer viser til
at en vektet ordning vil kreve store ressurser i systemutvikling hos
nettselskapene for å kunne håndtere utregninger basert på timepris
fremfor månedssnitt, og at denne ressursbruken vil bli belastet
husholdningskundene.
Disse medlemmer viser
til brev mottatt fra Huseiernes Landsforbund, der det fremkommer
at endringene regjeringen foreslår, ville gitt en årlig økning på 2
pst. i strømstøtten i 2022 for en gjennomsnittlig husholdning i
det sørlige prisområdet. NVEs oversikt viser også at det kun er
i november 2022 endringene ville gitt merkbar forbedring. Nettselskapet
Elvia sier til NRK at:
«En snittkunde vil kunne få 50 til 60
kroner ekstra i støtte i måneden i vintermånedene. På sommeren blir det
lavere, da blir det 10 til 30 kroner i måneden».
Disse medlemmer mener
endringene som er foreslått, trolig vil ha marginal betydning for
forbrukerne. Mange husholdninger har etablert gode vaner og flyttet
forbruket til tider av døgnet med lavere strømpris og god kapasitet
i nettet. Dette er en ønsket tilpasning sett fra samfunnets side.
Ulempen er at disse husholdningene vil få mindre strømstøtte ved
vektet ordning. Strømregningen vil naturlig nok bli mer komplisert
å kontrollere for forbruker, og kostnadene for å endre nettselskapenes
systemer vil være uforholdsmessig store for kundene, sammenlignet
med den gevinsten forbrukerne vil oppnå.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener strømstøtteordningen ikke skal omfatte husholdninger som kjøper
rimelig konsesjonskraft fra kommunen. For husholdninger som har
anledning til å kjøpe konsesjonskraft til langt under markedspris,
vil strømstøtteordningen i praksis gi et økonomisk incentiv til
å bruke mest mulig strøm. Dette er svært uheldig. Flertallet viser
til at det er nettselskapene som administrerer strømstøtteordningene,
og at nettselskapene ikke kjenner til hvem husholdningene kjøper
strømmen fra. Flertallet mener likevel at
regjeringen bør vurdere om det er praktisk mulig å gjøre en avgrensning
av ordningen som sikrer at husholdninger som kjøper konsesjonskraft,
ikke mottar strømstøtte.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere hvordan strømstøtteordningen kan avgrenses slik at husholdninger som
kjøper rimelig konsesjonskraft fra kommunen, ikke mottar støtte.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke
at staten har store ekstrainntekter på grunn av de ekstraordinært
høye strømprisene. De høye strømprisene innebærer i praksis en enorm
verdioverføring fra innbyggerne og næringslivet til stat og kommune.
Regjeringens forslag er en forbedring i forhold til tidligere ordninger,
men disse medlemmer mener at regjeringens
kompensasjonsordning for strøm fortsatt er utilstrekkelig. Husholdningene
er ikke i nærheten av å få kompensasjon for de høye prisene, og
bedriftene faller helt utenfor ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at strømstøtteordningen bør omfatte alle,
og at stønadsgraden skal økes til 100 pst. over 50 øre per kWt.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innføre en stønadsgrad på 100 pst. for strøm over 0,50 kroner pr.
kWt. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger, fritidseiendom,
frivilligheten og næringsliv fra 1. juni 2023. Strømstøtten varer
fram til strømprisene er normalisert igjen.»
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«I lov om endringer i midlertidig lov om
stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (timesbasert
stønadsberegning mv.) gjøres følgende endringer:
§ 5 tredje ledd bokstav e skal lyde:
Ny § 5a første til fjerde ledd skal lyde:
Reguleringsmyndigheten
for energi skal beregne og offentliggjøre stønadssatser.
Nettselskapene skal beregne stønadssatser fortløpende
og automatisk. Stønadssatsene beregnes time for time basert på følgende
formel: 1,0 x (elspotpris i prisområdet hvor kunden er tilknyttet
– terskelverdi). Beregningen skal inkludere merverdiavgift.
Nettselskapet skal i forbindelse med
fakturering beregne stønad for hver enkelt nettkunde med rett til
stønad på grunnlag av stønadssats og timesforbruk.
Stønad gis bare for timer elspotprisen overstiger 50 øre
per kWt eksklusive merverdiavgift i prisområdet hvor kunden er tilknyttet
(terskelverdi).»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til behandlingen av Prop. 11 L (2022–2023),
jf. Innst. 105 L (2022–2023) i desember 2022, hvor Rødt og Sosialistisk Venstreparti
foreslo følgende:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
mer treffsikker beregning av strømstøtten, som speiler både strømpris
og forbruksmønster.»
Dette medlem mener
regjeringens foreslåtte endring er en forbedring, og i tråd med
dette forslaget fra Stortingets forrige behandling av strømstøtteloven.
Videre viser dette medlem til
Innst. 25 S (2022–2023) og komiteens felles merknader om bakgrunnen for
strømpriskrisen fra høsten 2021.
Dette medlem viser
til at regjeringen i proposisjonen skriver at magasinfyllingen i
Norge er bare noe under normalt nivå, men at det fortsatt er utsikter
til høye strømpriser. Dette har store konsekvenser for husholdningene,
bedrifter og organisasjoner.
Dette medlem er
enig i at regjeringens strømstøtte demper konsekvensene for husholdningene, men
stabiliserer strømprisene på over 70 øre. Dette er fortsatt et høyt
nivå, og over dobbel pris fra snittet de ti årene før strømpriskrisen.
Dette medlem mener
at dagens strømstøtte i realiteten er en slags subsidie av norske
kraftselskapers produksjon for husholdningene, ettersom produksjonskostnaden
i Norge ikke har økt vesentlig og vi har et betydelig kraftoverskudd.
Olje- og energidepartementet skrev i en pressemelding 22. desember
2022 at
«Konsesjonskraftprisen for 2023 er fastsett
til 11,77 øre per kilowattime (kWh).»
og
«Konsesjonskraftprisen skal vere sjølvkost
og blir utrekna på bakgrunn av sjølvkost i eit representativt utval
av kraftverk.»
Dette medlem viser
videre til at det i det vesentlige er verdien på magasinert vannkraft
som setter prisen på strøm for norske husholdninger, og at verdien
på dette nå baseres på verdien ved krafteksport til land som har
en vesentlig del av elforsyningen sin fra kraft produsert på dyr,
forurensende fossil energi; Storbritannia og land på kontinentet.
Selv om Norge har et betydelig kraftoverskudd på rimelig, fornybar
energi, betaler husholdningene i Sør-Norge dyrt for kraften.
Dette medlem viser
til regjeringens opprinnelige proposisjon om en midlertidig lov
om strømstøtte, hvor det tydelig fremgår at dette er en midlertidig
ordning. Regjeringen har flere ganger fremhevet dette, blant annet
i en pressemelding om fastprisavtaler fra 6. april 2022, hvor olje-
og energiminister Terje Aasland (Ap) sier:
«– Det vi gjør nå er viktig for folks
forutsigbarhet. Støtteordningene bør være midlertidige og heller
erstattes med en reell mulighet til å sikre seg økonomisk forutsigbarhet
gjennom fastprisavtaler.»
Dette medlem mener
at regjeringen reelt sett ikke ga husholdningene mulighet for å
tegne fastprisavtaler under det nye systemet med kontraktsunntak,
ved å kun legge opp til fast forbruk blant annet. Dette medlem anser
dette politiske valget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som
å droppe fastprisavtaler som en ordning som kan skape forutsigbarhet
for husholdningene.
Dette medlem er
klar på at det fortsatt trengs strukturelle grep for å få ned strømprisene
for husholdninger, bedrifter og organisasjoner i Norge, og er uenig
i regjeringens ønske om å bare eksportere enda mer kraft for å få
ned prisene. Dette virker både urealistisk å få til i et monn som
demper prisene som nå betales for norsk vannkraft, og som naturskadelig
i et land som faktisk har bygd ut veldig mye natur for fornybar
energi allerede, relativt til andre land.
Dette
medlem viser til gjentatte forslag fra Rødt om en regulert
makspris på strømmen kraftselskapene omsetter i Norge, på et nivå
nærmere det normale for Norge, som er i tråd med analyser om forventet
norsk strømpris tidligere, og som gjenspeiler produksjonskostnad.
Det vises til merknader og forslag i blant annet Innst. 210 S (2022–2023),
Innst. 122 S (2021–2022), Innst. 102 L (2021–2022) og Innst. 18
L (2022–2023). Dette medlem understreker
at en slik makspris kan gjøre at man avskaffer dagens støtte- og
subsidieordninger for elektrisitet.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innføre en regulert makspris på strøm omsatt i Norge. Maksprisen
bør gjenspeile produksjonskostnad og konsesjonspris, samt historisk
prisnivå i Norge, på rundt 35 øre per kWt.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
tiltak som forhindrer overforbruk og sløsing med strøm, som et toprissystem
gjennom avgiftene for husholdningene og strengere energikrav til
bedrifter.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at staten har fått inn
et enormt overskudd på grunnrenteskatten på strømproduksjonen og på
overskuddet til Statkraft som følge av ekstraordinære strømpriser.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2023 anslått ekstrainntektene
fra høye strømpriser til 54 mrd. kroner i 2022 og 16 mrd. i 2023 (Meld.
St. 2 (2022–2023).
Dette medlem vil
påpeke at alt tyder på at situasjonen med høye strømpriser vil vedvare,
og at det derfor er viktig at vi rigger oss for å gi folk mest mulig
forutsigbarhet og frihet fra å bekymre seg for høye strømpriser.
Dette medlem viser
til Miljøpartiet De Grønne sitt Representantforslag 281 S (2021–2022),
der Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag til strømstøtte som
vil gi en del av statens overskudd tilbake til forbrukerne ved at
alle innbyggere i områder med høy strømpris, uavhengig av inntekt
og strømforbruk, får like mye utbetalt. Denne ordningen, i motsetning
til makspris og regjeringens ordning, ville ha gitt større insentiv
til å spare strøm og vært mer sosialt innrettet. En slik løsning ville
også stått seg over tid og hjulpet oss å omstille oss til en mer
sosial og klimavennlig hverdag.
Dette medlem viser
til at flere og flere eksperter og organisasjoner, blant annet Anders
Skonhoft, Energi Norge, Erling Moxnes og Kristin Linnerud, tar til
orde for Miljøpartiet De Grønnes modell med flat utbetaling av strømstøtte.
Dette medlem viser
til Prop. 116 L (2022–2023), der strømstøtten for husholdninger
foreslås endret, men fortsatt er helt uten sosial profil. Støtten
bidrar verken til å hjelpe dem som trenger det mest, eller til å
få folk til å spare energi. Dette medlem mener
dette er en tapt mulighet til å bidra til å løse energikrisen, hjelpe folk
med å spare energi og få lavere strømregning, og innrette ordningen
til en mer sosial profil.
Komiteens medlem
fra Venstre bemerker at det ikke er noen bedring i den sosiale
profilen på strømstøtten. Dette medlem påpeker
at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fraråder omlegging av ordningen
til timebasert beregning, blant annet begrunnet i svekkede insentiver
til strømsparing, hensynet til forsyningssikkerhet, kostnader og
ressursbruk hos nettselskapene og svekkede kontrollmuligheter for
RME.
Dette medlem merker
seg videre at flere høringsinstanser, herunder NVE, Distriksenergi,
Samfunnsbedriftene Energi, Linja AS, Vevig AS, Elmera Group ASA,
Statistisk sentralbyrå (SSB) og NBBL, påpeker at timebasert strømstøtte
ikke gir insentiver for å redusere forbruk i de dyre timene. Det
uttales at en timebasert løsning er svært uheldig for både kraftbalanse
og nettbelastning. Dette medlem viser
til SSB, som mener at forslaget om timebasert beregning vil gi en
betydelig svekking av insentivene til å vri forbruket vekk fra timer
med høye priser relativt til dagens ordning, og gjøre at om lag
en tredjedel av innenlandsk strømforbruk ikke lenger får de nødvendige
prissignalene. Dette medlem mener dette
er svært uheldig, både fordi vi trenger en bedre utnyttelse av nettet,
og fordi det svekker insentivene til å implementere energisparingstiltak i
husholdningene. Dette medlem vil på
denne bakgrunn stemme imot regjeringens forslag.