6.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
formålet for pengepolitikken er utdatert og må oppdateres, og viser
til egne merknader og forslag i Dokument 8:209 S (2022–2023).
Disse medlemmer vil
peke på at regjeringens redegjørelse for Norges Banks skjønnsutøvelse
i pengepolitikken i 2022 baserer seg på en annen tolkning av Sentralbankens
mandat enn den som lå til grunn for behandlingen av sentralbankloven
i 2019, der det fremkom at hensynet til produksjon og sysselsetting
skulle være likestilt med hensynet til lav og stabil inflasjon,
jf. Dokument 8:209 S (2022–2023). Regjeringen skriver i Finansmarkedsmeldingen:
«Ordet ‘høy’ innebærer en tydelig markering
av hensynet til produksjon og sysselsetting. I uttrykket ‘bidra’
ligger det at Norges Bank ikke kan ha et hovedansvar for å skape
en høy produksjon og sysselsetting, men at dette hensynet skal inngå
i de avveiinger banken foretar (…)»
Disse medlemmer vil
understreke at den diskusjonen som har pågått om sentralbankmandatet
i senere tid, ikke handler om hvem som har hovedansvar for sysselsetting
og produksjon, men hvordan Norges Bank veier de ulike hensynene
opp mot hverandre. Det at man veier to hensyn likt, sier i seg selv
ingenting om hvorvidt man har hovedansvar for noen av disse hensynene.
Disse medlemmer viser
til at pengepolitikken lenge har vært det økonomiske førstelinjeforsvaret. Koronakrisen
viste imidlertid at finanspolitikken er den mest treffsikre grenen
av den økonomiske politikken. Bevilgninger til inntektssikring,
tilskudd til bedrifter og investeringer kan ofte ha en mer direkte
og forutsigbar effekt på økonomien enn rentesetting har gjennom transmisjonsmekanismen,
og er ikke minst mer målrettet. Videre har dyrtiden vist at finanspolitikken
kan være effektiv og målrettet gjennom strømstøtte og markedsregulerende
tiltak, selv om det sistnevnte kunne vært gjort mer av. Disse medlemmer viser til at pengepolitikken
har ett hovedvirkemiddel, nemlig styringsrenten, som virker generelt,
gjennom flere kanaler og med tidsetterslep.
Disse medlemmer mener
finanspolitikken i større grad må i førersetet for den økonomiske
politikken i årene som kommer. Grønn omstilling krever en allokering
av realressursene som finanspolitikken må ta et hovedansvar for
å koordinere. I motkonjunktur får vi en mer målrettet økonomisk
politikk ved å bruke storstilte offentlige investeringer i ny grønn
industri og nødvendig infrastruktur enn ved å være avhengig av rentekutt
i pengepolitikken som i betydelig grad kan skape etterspørsel i
uproduktive eller forurensende sektorer av økonomien. Så lenge en
uavhengig sentralbank og et velregulert finansmarked jobber for
de samme målene, vil vi kunne bruke samfunnets ressurser mer effektivt for
å oppnå de sentrale økonomiske målene om grønn omstilling, full
sysselsetting, finansiell stabilitet og stabil pengeverdi.
Disse medlemmer viser
til at uten tiltak som begrenser utslippene og konsekvensene av
dem, vil klimaendringene få betydelige negative konsekvenser for verdensøkonomien.
I tillegg er Norges avhengighet av olje- og gassektoren en vesentlig
finansiell risiko. Det negative økonomiske sjokket kan bli stort. Disse medlemmer mener derfor håndtering
av klimarisiko må være en sentral del av makrotilsynet.
Disse medlemmer støtter
det grundige utredningsarbeidet Norges Bank har gjort så langt om
digitale sentralbankpenger. Disse medlemmer mener
en plan for innfasing av digitale sentralbankpenger bør ferdigstilles
så fort som mulig, slik at Stortinget kan ta endelig stilling til
en innføring. Disse medlemmer vil understreke
behovet for å intensivere dette arbeidet i lys av fremveksten av
både kryptoaktiva og konkurrerende betalingsløsninger fra store
multinasjonale teknologiselskaper, som på sikt kan underminere nasjonale
pengeenheter og tillit til og åpenhet i pengevesenet, noe blant
andre Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) har påpekt. Det dreier
seg om å bevare penger som et kollektiv gode og suverenitet i den
økonomiske politikken.
Disse medlemmer viser
til at en stadig mindre andel av pengemengden er kontanter. Andelen
kontanter av pengemengden har ligget rundt 2 pst., og under pandemien
ble i tillegg andelen transaksjoner med kontanter redusert til et
minimum. Disse medlemmer viser til at
det innebærer at private banker nå står for nesten hele pengeforsyningen
til publikum ved at de skaper kontopenger når de utsteder lån. Dersom
kontanter faller bort uten at vi har et digitalt offentlig alternativ,
vil hele pengeforsyningen være privatisert uten at det ligger noen
politisk beslutning bak dette. Disse medlemmer mener
innføring av digitale sentralbankpenger er et naturlig skritt for
å sikre at Norges Bank kan opprettholde sin rolle i landets pengeforsyning
i en situasjon hvor kontantbruken er nedadgående.
Disse medlemmer viser
til at kontanter, i kraft av å være utstedt av Sentralbanken, har
noen egenskaper som private kontopenger mangler. De er kredittrisikofrie,
og i tillegg er de tvungent betalingsmiddel. Disse
medlemmer mener at et sentralt prinsipp ved utformingen av
digitale sentralbankpenger må være å sikre folk et reelt valg om
å oppbevare sine midler uten å måtte ta kredittrisiko, og at dette
prinsippet ikke må innskrenkes av kommersielle hensyn til bankenes
risikosøkende virksomhet. Disse medlemmer mener derfor
et lavterskel offentlig kontotilbud med digitale sentralbankpenger
foreløpig virker som den beste måten å sikre publikum denne muligheten
på, men imøteser videre utredninger av dette samt utviklingen i
andre land.
Disse medlemmer er
enig i at mulighetene til å formidle kreditt ikke bør svekkes mer
enn nødvendig ved innføringen av digitale sentralbankpenger, men
er uenig i at det er et poeng i seg selv at privat sektors rolle i
kredittformidlingen ikke skal svekkes. Prinsipielt sett er det viktigste
å sikre publikum reell frihet til å velge et kredittrisikofritt
aktivum for oppbevaring av verdier. Disse
medlemmer vil videre understreke at privat sektor i lang tid
har stått for en samfunnsøkonomisk uheldig allokering av kreditt,
der mesteparten går til bolig og næringseiendom og bare en marginal
andel går til industri og annen næring. Disse
medlemmer vil videre vise til at bankenes finansieringskostnader
har gått ned som følge av den gradvise økningen i kontopenger. Insentivene
for bankene til å drive en kostnadseffektiv kredittformidling kan
også styrkes dersom det finnes en konkurrerende alternativ plassering
for publikum.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil videre understreke
at privat sektor i lang tid har stått for en samfunnsøkonomisk uheldig
allokering av kreditt, der mesteparten går til bolig og næringseiendom
og bare en marginal andel går til industri og annen næring.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fastsette et mål om å redusere de private bankenes andel av pengeforsyningen.»
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2023 opprette en offentlig løsning som kan brukes til kontantutbetalinger
til personer eller husholdninger i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
effektene av et pengevesen som tar i bruk digitale sentralbankpenger, kombinert
med en økt offentlig kredittformidling gjennom eksisterende eller
nye finansinstitusjoner.»
Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt stemte for dette forslaget i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen
2021.