Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslaget om å sørge for et kriminalomsorgsløft.
Forslagsstillerne peker på at kriminalomsorgen har vært underfinansiert
over lang tid og at dette har medført at situasjonen har blitt uholdbar
både for de ansatte og de innsatte.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne fremmer flere forslag som de mener kan bedre
situasjonen på både kort og lang sikt. Blant annet ønsker forslagsstillerne
at det utarbeides en opptrappingsplan for å bedre bemanningssituasjonen
i kriminalomsorgen. I tillegg ønsker de at det igangsettes et arbeid
med en stortingsmelding som kan danne grunnlaget for den videre
utviklingen og styrkingen av kriminalomsorgen slik at de voksende
utfordringene blir tatt tak i.
Komiteen viser til
at kriminalomsorgen etter forslagsstillernes mening skal være et
sted som er trygt for både innsatte og ansatte slik at det viktige
samfunnsoppdraget kriminalomsorgen har, nemlig rehabiliteringen
av innsatte som skal gjøre dem i stand til å returnere til et liv
uten kriminalitet når de har gjennomført sin soning, kan gjennomføres.
For at dette skal kunne skje må den verdifulle kompetansen som de
ansatte i kriminalomsorgen besitter, ivaretas og benyttes gjennom
å bedre så vel arbeidsforhold som lønn. Forslagsstillerne mener
det må utarbeides en konkret handlingsplan for å forebygge vold
mot ansatte og innføres en reell yrkesskadeerstatningsordning for
ansatte i kriminalomsorgen, tilsvarende den som har blitt innført
for ansatte i politiet.
Komiteen registrerer
også at forslagsstillerne viser til Riksrevisjonens undersøkelse
av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel
som kom med en nedslående kritikk av den kartleggingen og oppfølgingen
kriminalomsorgen har ansvar for. Rapporten viste også at innsatte
i fengslene ikke har samme tilgang på nødvendige helsetjenester
som den øvrige befolkningen. Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn
det bør utarbeides en opptrappingsplan for helsetjenestene i norske
fengsler.
Komiteen viser til
forslagsstillernes ønske om å igangsette et forskningsprosjekt som
skal kartlegge forekomsten av PTSD og andre psykiske belastninger hos
fengselsbetjenter og politibetjenter i Norge, tilsvarende den danske
rapporten «Psykiske belastningsreaktioner hos polititjenestemænd
og fængselsbetjente» fra 2020.
Komiteen viser også
til statsrådens uttalelse til representantforslaget i brev av 26. april
2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den økonomiske
situasjonen til kriminalomsorgen har vært krevende over flere år.
Denne regjeringen har prioritert kriminalomsorgen fra starten av,
og har styrket kriminalomsorgens budsjett med totalt 145 mill. kroner
i 2022 og 2023. Disse medlemmer viser
til at formålet med styrkingen er økt bemanning, bedre innhold i soningen
og redusert omfang av isolasjon.
Disse medlemmer understreker
at i tillegg til styrkingen av budsjettet, har regjeringen tatt
i bruk flere virkemidler for å gi et løft til kriminalomsorgen.
Regjeringen ønsker å redusere isolasjon i norske fengsler og har
nylig sendt ut et lovforslag på høring om endringer i straffegjennomføringsloven
og helselovgivningen som kan bidra til å redusere utfordringene
med isolasjon i norske fengsler.
Disse medlemmer viser
til forslaget om å lovfeste at kriminalomsorgen skal legge til rette
for fellesskap mellom innsatte, arbeide for å forebygge isolasjon, og
så langt mulig avhjelpe negative virkninger av isolasjon. Det foreslås
også at alle innsatte daglig skal sikres tilgang til meningsfylt
kontakt med andre personer.
Disse medlemmer viser
til høringsnotatet som følger opp Sivilombudets særskilte melding
til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske
fengsler fra 2019.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen også har fremmet forslag til ny og forbedret
tilsynsordning med kriminalomsorgen. Et viktig forslag er å opprette
et uavhengig, landsomfattende tilsynsråd, med medlemmer fra alle
fylker og en ledelse på tre personer. Disse medlemmer viser
videre til at målet er å skape et sterkere tilsynsråd med gode rammer
for å føre grundig kontroll med forhold for frihetsberøvede og andre
som gjennomfører straff.
Disse medlemmer understreker
at det i 2022 har vært en kraftig økning i kvinnelige innsatte med psykiske
lidelser og selvskadingsproblematikk, og en økning i selvmordsforsøk
og selvskading blant kvinnelige innsatte. Disse
medlemmer viser videre til at Kriminalomsorgsdirektoratet
over tid har jobbet med tiltak for å bedre situasjonen for kvinnelige
innsatte.
Disse medlemmer viser
til at Kriminalomsorgsdirektoratet nå gjennomfører akutte tiltak
for å bedre forholdene og vurderer samtidig større endringer på
lengre sikt. Disse medlemmer viser videre
til at Telemark fengsel, Skien avdeling nå gjøres om til kvinnefengsel
for å bedre soningsforholdene for kvinner generelt, og bidra til
å avvikle samsoning med menn. I tillegg blir bemanningen ved Bredtveit
fengsel og forvaringsanstalt styrket gjennom omrokkering av personell
fra andre fengsler, og belegget i fengslet blir samtidig redusert.
Disse medlemmer viser
til at mange innsatte og domfelte har sammensatte utfordringer og
er psykisk syke. Vi trenger å vite mer om hvordan disse blir fulgt opp. Disse medlemmer viser til at regjeringen
nylig har besluttet å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede
hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlig psykisk sykdom
eller utviklingshemming, best kan ivaretas under straffegjennomføring
og ved tilbakeføring til samfunnet. Dette er et viktig tiltak for
å komme frem til de beste løsningene for de med noen av de mest
alvorlige helsemessige utfordringene.
Disse medlemmer viser
til at Justis- og beredskapsdepartementet har tatt initiativ til
et forskningsprosjekt om levekår, rus og psykisk helse blant domfelte,
som vil gi viktig kunnskap. Disse medlemmer viser
til at justisministeren samarbeider tett med helse- og omsorgsministeren,
blant annet gjennom oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse
av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte.
Disse medlemmer viser
til at kriminalomsorgen håndterer personer dømt for vold, trusler
og annen alvorlig kriminalitet på daglig basis. Disse
medlemmer ser alvorlig på at det forekommer volds- og trusselsituasjoner
mot ansatte i fengsel. Disse medlemmer viser
videre til at kriminalomsorgen følger situasjonen nøye og jobber
kontinuerlig i henhold til egen handlingsplan for å redusere antall
hendelser.
Disse medlemmer understreker
at det er et behov for å få bedre kunnskap om belastningen dette
utgjør for de ansatte. Disse medlemmer er
derfor glade for at KDI er i gang med et kartleggingsprosjekt for
å få mer kunnskap om psykisk helse hos ansatte og tidligere ansatte.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede
om identiteten til ansatte i politiet og kriminalomsorgen i større
grad skal kunne skjermes. Disse medlemmer viser
videre til at utvalget er i gang med arbeidet og skal levere sin utredning
innen utløpet av januar 2024.
Disse medlemmer viser
til at ansatte i kriminalomsorgen har erfaringer med at skader som
er oppstått under trening, ikke anerkjennes som yrkesskade. Disse medlemmer er enige i at det er
behov for å finne løsninger og viser til at dette er noe departementet
arbeider med nå.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at statsråden i svarbrevet
opplyser at regjeringen arbeider med en del av tiltakene som etterspørres. Disse medlemmer mener det er på sin plass
med en stortingsmelding om kriminalomsorgen, og viser til Høyres
og Venstres merknader og forslag i Innst. 318 S (2022–2023).
Disse medlemmer er
positive til en erstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen,
etter mønster fra arbeidet med ordningen for ansatte i politiet. Disse medlemmer viser til at Stortinget
i 2021 vedtok en endring i politiloven om å sikre ansatte i politiet
rett til full erstatning for skader som skjer under pålagt operativ
trening, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven. I
Meld. St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen, som regjeringen
Støre har trukket, fremgår det at:
«Justis- og beredskapsdepartementet har
[…] til hensikt å sette ned en arbeidsgruppe etter mønster fra arbeidet
med ordningen for ansatte i politiet for å se på lignende regelendringer
rettet mot ansatte i kriminalomsorgen».
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre har etterlyst lovendringen, jf.
Dokument nr. 15:1765 (2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre forventer at regjeringen får fortgang
i arbeidet og at de kommer tilbake til Stortinget med en sak så snart
forslaget er utredet og det er klart hvilke regelverksendringer
som er nødvendig.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at representantforslagets
første punkt er et spørsmål om budsjettprioriteringer, og derfor
naturlig hører hjemme i forbindelse med vedtagelsen av statsbudsjettet. Disse medlemmer vil følgelig ikke støtte
dette forslaget.
Disse medlemmer merker
seg at forslagspunktene fire, fem og seks retter seg mot soningsforholdene til
innsatte i norske fengsler. Forslagene går ut på en stortingsmelding,
et forskningsprosjekt og en opptrapping av helsetjenesten i norske
fengsler. Disse medlemmer mener dette
er en feil prioritering i den krevende situasjonen hele justissektoren
nå opplever, og vil derfor ikke støtte disse forslagene.
Disse medlemmer mener
at de to forslagene som går ut på yrkesskadeerstatningsordning og
en konkret handlingsplan for å forebygge vold mot de ansatte i kriminalomsorgen
er gode forslag, som på hver sin måte kan bidra til å forbedre situasjonen
for de ansatte i kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre understreker at det
er et behov for en kraftig styrking av kriminalomsorgen i Norge.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at under regjeringen
Solberg sørget ABE-reformen gjennom flere år for kutt i budsjettene som
gikk på bekostning av innholdet i soningen. Dette
medlem viser til at dagens regjering med støtte fra Sosialistisk
Venstreparti har styrket budsjettene for kriminalomsorgen. Dette
markerer et skifte og er en start på å bygge opp igjen kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke at
selv om den økonomiske situasjonen til kriminalomsorgen er noe bedret,
er den fremdeles for dårlig til å sikre et tilbud i tråd med disse medlemmers visjoner for kriminalomsorgen.
På denne bakgrunn mener Sosialistisk Venstreparti at det er behov
for en opptrappingsplan for å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen.
En slik opptrappingsplan må utarbeides i tett samarbeid med de ansattes
organisasjoner, relevante fagmiljøer og aktuelle frivillige organisasjoner
knyttet til kriminalomsorgen.
Disse medlemmer mener
det er behov for at ansatte i kriminalomsorgen er omfattet av et
lignende regelverk som ansatte i politiet. Ansatte i politiet er
sikret rett til full erstatning for skader som skjer under pålagt
operativ trening, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven. Disse medlemmer viser til at statsråden
på gjentatte spørsmål fra Stortinget har svart at det pågår et arbeid
i departementet på dette. Disse medlemmer mener
det er behov for å få fortgang i arbeidet.
Disse medlemmer viser
til at Stortinget behandlet et representantforslag fra Sosialistisk
Venstreparti om en stortingsmelding om kvinners soningsforhold,
jf. Dokument 8:152 S (2022–2023) og Innst. 318 S (2022–2023). Under
behandlingen ble det vedtatt at
«Stortinget ber regjeringen, som en del
av en helhetlig stortingsmelding om kriminalomsorgen, utrede de samlede
behovene og vurdere nødvendige tiltak for å sikre likeverdige soningsforhold
for kvinnelige og mannlige innsatte.»
Disse medlemmer viser
til forslagsstillerne som skriver
«I perioden november 2019 til august
2020 ble prosjektet ‘Kortlægning af PTSD blandt polititjenestemænd
og fængselsbetjente samt erfaringsopsamling på den eksisterende
indsats’ igangsatt i Danmark på bestilling fra det danske Justitsministeriet.
Forskningsprosjektet og kartleggingen resulterte i to rapporter.
Resultatet viser at mange ansatte i politiet og Kriminalforsorgen
i Danmark i løpet av karrieren blir eksponert for voldsomme hendelser
relatert til sitt arbeid som kan være traumatiserende. Blant resultatene
kan man lese at 34 prosent av ansatte i Kriminalforsorgen har opplevd at
deres eget liv har vært i fare på jobb. Kartleggingen har også undersøkt
forekomsten av psykiske belastningsreaksjoner som PTSD (posttraumatisk
stresslidelse), angst og depresjon. Blant fengselsbetjenter har over
27 prosent symptomer på enten PTSD, angst, depresjon eller stress.
Til sammenligning er forekomsten av PTSD hos befolkningen i europeiske
land målt til omkring 2-3 prosent. Det er grunn til å tro at liknende resultater
også gjelder her til lands, men en slik kartlegging har så langt
ikke blitt gjennomført i Norge. Forslagsstillerne mener at en liknende
undersøkelse og kartlegging må gjennomføres, slik at det er mulig
å følge opp ansatte i kriminalomsorgen og politiet på en egnet måte.»
Disse medlemmer deler
dette synspunktet.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en reell yrkesskadeerstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen,
tilsvarende den som har blitt innført for ansatte i politiet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en konkret handlingsplan for forebygging av vold mot ansatte i kriminalomsorgen,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen rimelig tid.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter intensjonen i forslaget, men mener det er
naturlig at dette tas inn som en del av en helhetlig stortingsmelding
om kriminalomsorgen. Det vises til Stortingets behandling av Innst.
318 S (2022–2023) og vedtak 653.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en opptrappingsplan i løpet av den inneværende stortingsperioden for
å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen. Opptrappingsplanen
skal utarbeides i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner,
relevante fagmiljøer og aktuelle frivillige organisasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette
et forskningsprosjekt som skal kartlegge forekomsten av PTSD og
andre psykiske belastninger hos fengselsbetjenter og politibetjenter
i Norge, tilsvarende den danske rapporten ‘Psykiske belastningsreaktioner
hos polititjenestemænd og fængselsbetjente’ fra 2020.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for en opptrapping av helsetjenesten i norske fengsler som styrker
både somatiske tjenester, rusmestring og psykisk helsevern, særlig
for langtidsdømte.»