1.2.3 Klager fra barn
Sivilombudet mottar svært få klager fra barn,
anslagsvis én klage i året. Derimot mottar ombudet mange klager
som på ulike vis angår barn. I forbindelse med utarbeidelsen av
ny sivilombudslov, uttalte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
i mai 2021 at det er viktig at ombudet legger til rette for at også
barn kan klage. Sivilombudet ble oppfordret til å gjøre klageadgangen
kjent og tilgjengelig for barn. Oppfordringen sammenfaller med Sivilombudets
egne målsettinger.
I Grunnloven § 104 står det at barn har krav
på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål
som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse
med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som
gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Grunnlovsbestemmelsen
fremhever enkelte av de mest sentrale rettighetene barn har i henhold
til FNs Barnekonvensjon og øvrige menneskerettskonvensjoner.
Det siste året har Sivilombudet vurdert hvilke
krav menneskerettighetene og nasjonal rett stiller til behandlingen
av klager fra barn, og hentet inn erfaringer fra ungdom og voksne
i organisasjoner som representerer eller bistår barn. Målet er også
at barn skal inviteres til å uttale seg i enkelte saker klaget inn
av voksne, slik Grunnloven og FNs barnekonvensjon forutsetter. Sivilombudet
vil at det skal føles trygt for barn å klage.
Sivilombudet behandler mange sakstyper som angår
barn. De mest åpenbare er kanskje saker om skole eller barnevern
og om barns helse eller rett til å oppholde seg i Norge. Barn påvirkes
også for eksempel hvis familiemedlemmer mottar helse- eller omsorgstjenester
i hjemmet, blir utvist fra landet eller kommer i fengsel.
Det følger av sivilombudsloven § 7 at alle har
klagerett til ombudet. I forarbeidene presiseres det at dette også
gjelder barn. Det vil likevel variere hvor mye ombudet kan gjøre.
Når ombudet mottar en klage fra et barn, er ombudets rolle å kontrollere
at forvaltningen har gjort det de har plikt til overfor barnet.
Siden barn etter mange regler ikke har rett til å opptre på egne
vegne i forvaltningssaker, kan mange saker ikke behandles videre
i forvaltningen uten at vergen samtykker. I slike saker kan ombudet
heller ikke be forvaltningen om å endre sitt syn på saken.
På en del rettsområder er det egne aldersgrenser
for når barn har partsrettigheter, for eksempel i helse-, skole-
eller barnevernssaker. Når barnet har slike partsrettigheter, kan
ombudet behandle en klage fra barnet videre uten at foreldrene medvirker.
Sivilombudet må vurdere om og hvordan en klage fra
barn skal behandles når barnet ikke har klagerett eller en selvstendig
posisjon i forvaltningssaken. For Sivilombudet vil det være viktig
å behandle barnets klage, samtidig som det ikke gjøres slik at ombudet
gir inntrykk av bedre muligheter for å nå fram med klagen enn det
som er situasjonen.
Sivilombudet kan også å ta opp av eget tiltak
spørsmål som berører grupper av barn.
For å ivareta barn som klager eller uttaler
seg, er ombudet opptatt av å tilrettelegge informasjonen barn får. Barn
vil både få skriftlig informasjon tilpasset alderen sin og tilbud
om muntlig informasjon fra saksbehandler på ulike stadier i saken.
De vil i større grad enn voksne kunne kontakte saksbehandler direkte.
Ombudet vil ha informasjon og kontaktskjema tilpasset barn på hjemmesidene
våre.
Barn skal ikke tape på å klage. Ombudet vil
derfor orientere dem om hvilke deler av informasjonen de gir som
eventuelt må videreformidles til andre. Barn vil også bli gitt anledning
til å trekke klagen hvis behandlingen av den kan få konsekvenser
som barnet ikke ønsker, for eksempel at ombudet må informere foreldrene for
å kunne arbeide videre med saken.
Klager direkte fra barn skal behandles av saksbehandlere
som har fått særskilt opplæring i kommunikasjon med barn. Saksbehandlere
med slik opplæring vil også kunne bistå saksbehandlerne i andre
saker der barn ønsker å uttale seg.
En uke eller en måned oppfattes gjerne lengre
for et barn enn for en voksen. Ombudet vil derfor bruke kortere
tidsfrister i saker klaget inn av barn. Hvis saken krever grundigere
behandling enn tidsfristene åpner for, må ombudet likevel bruke
den tiden som trengs.
Der hensynet til barnets beste tilsier det,
vil Sivilombudet gjøre tilpasninger i saksbehandlingen.
Barns rett til å uttale seg om forhold som angår
dem, er i stor grad et gode. Sivilombudet er likevel bevisst på at
klager, innspill og informasjon fra barn kan reise vanskelige problemstillinger.
De fleste klager som kommer fra voksne, fører
ikke frem. Forvaltningen har ikke gjort feil. Slik vil det sannsynligvis
være for barn også. Det kan forsterke barnets følelse av å bli mistrodd
eller misforstått.
Selv om barn kan klage, er det voksne som bestemmer
til slutt. Det kan gi en følelse av at behandlingen bare er en skinnprosess.
Hvis en klage ikke fører frem, vil saksbehandlingen kunne ha forlenget
en belastende situasjon som barnet ellers kunne ha lagt bak seg.
Et annet dilemma er at barn og deres nærmeste
kan ha motstridende interesser, noe som kan føre til belastninger
for barnet. I noen tilfeller kan informasjon fra et barn utløse
meldeplikt til politi og barneverntjeneste.
Sivilombudet er forberedt på at det kan oppstå
flere dilemmaer knyttet til barns rett til å klage. Samtidig er det
av stor verdi at barn kan ta opp, og si sin mening, i saker som
angår dem. Noen av disse ulempene kan trolig avhjelpes gjennom god
informasjon og forventningsavklaring, og ved at ombudet unnlater
å invitere barn inn i saker som uansett ikke kan føre frem.
Forebyggingsenheten besøker steder der barn
eller voksne er fratatt friheten, for eksempel på barnevernsinstitusjon.
Både gjennom oppmerksomheten dette arbeidet skaper, og ved at de
møter barna personlig, kan Forebyggingsenheten gjøre barn oppmerksom
på at de kan klage. Dette er barn som er i en sårbar situasjon og som
kan være utsatt for tvang, kanskje uten voksne som barnet mener
ivaretar barnets interesser. Det er viktig at denne gruppen vet
hva Sivilombudet kan hjelpe dem med, og ikke kan hjelpe dem med.
Videre er det viktig å nå frem til barn som
er i kontakt med forvaltningen og har en sak der. Det vil ombudet
gjøre blant annet ved å vurdere å be forvaltningsorganer som særlig
behandler saker som gjelder barn, om å informere om klageretten
til Sivilombudet i sine vedtak. Mange barn er nok i kontakt med
offentlige organer uten å vite at de har en «sak». Det er viktig
at disse også får vite om Sivilombudets tilbud. Ombudet ønsker i størst
mulig grad å henvende seg til barn gjennom kanaler som allerede
er etablert og som de kjenner fra før, og er i dialog med andre
offentlige tjenester for å få til det.