I august 2021 sendte Kommunal- og distriktsdepartementet forslag om endringer i samelovens språkregler på høring. Lovforslagene bygget på utredningen til samisk språkutvalg, NOU 2016:18 Hjertespråket. Det vises i proposisjonen til at hovedhensynet bak forslagene er å tilpasse samelovens språkregler til dagens organisering av offentlig sektor og til behovene og språksituasjonen i de ulike kommunene i forvaltningsområdet. Videre er det et hovedhensyn bak forslagene å legge til rette for at flere kommuner ønsker seg inn i forvaltningsområdet for samiske språk, og med dette bidra til å bevare og utvikle de samiske språkene.

Situasjonen for samisk er svært forskjellig i ulike kommuner. Samiske språkbrukere er i flertall i noen kommuner, mens de er i mindretall i andre kommuner.

Det foreslås på denne bakgrunn i proposisjonen et forvaltningsområde for samiske språk delt inn i tre ulike kommunekategorier, kalt språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. De to førstnevnte kategoriene skal ha det høyeste rettighetsnivået og tilsvarer kommuner som i dag er med i forvaltningsområdet. Den sistnevnte kategorien, språkstimuleringskommuner, vil være en kategori for eventuelle nye kommuner hvor den samiske befolkningen i hovedsak er tilflyttet og ikke har samme tilknytning til samisk språk, eller hvor området er sterkt fornorsket. Kategoriene skal gjenspeile de faktiske ulikhetene i språksituasjon og de behovene dette utløser i kommunene i forvaltningsområdet. Fylkeskommuner i fylker som har én eller flere kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet, har i dag plikter etter sameloven kapittel 3. Disse fylkeskommunene foreslås nå innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk ved at det går fram av loven.

Departementet foreslår i proposisjonen en differensiert ordning for rett til svar på samisk. Retten til svar på samisk ved skriftlige henvendelser vil gjelde likt for både språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet. Rett til muntlig svar vil gjelde både i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner. I førstnevnte kategori gjelder en rett til samtidig svar på muntlige henvendelser. Språkstimuleringskommuner er ikke forpliktet til å gi svar på samisk, verken skriftlig eller muntlig. I denne kommunekategorien foreslås det at kommunene skal sørge for et språk- og kulturtilbud på samisk til barn, unge og eldre.

Kommuner, fylkeskommuner og statlige offentlige organer som er omfattet av en bestemmelse om rett til svar på samisk eller bestemmelser om rett til å bruke samisk overfor domstoler, Husleietvistutvalget, politi og påtalemyndighet, samt bestemmelser om bruk av samisk i helse- og omsorgsinstitusjoner, skal etter forslaget aktivt informere om retten til å bruke samisk.

I proposisjonen foreslår departementet å presisere hvem som har ansvaret for å oversette lover, forskrifter og kunngjøringer. Det foreslås også presisert at både papirbaserte og digitale skjema til bruk overfor et offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk.

I språkutviklingskommuner foreslås det at samisk skal være likestilt med norsk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret. Kommunestyret i språkutviklingskommunene kan bestemme at likestillingen også skal gjelde for andre folkevalgte organer og andre kommunale organer. For øvrige kommuner er det opp til kommunestyret å bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den interne kommunale administrasjonen. Bruken av samisk språk i offentlig sammenheng er viktig for å heve språkenes status og stimulere flere til å bruke samisk, og forslaget er ment å bidra til å styrke de samiske språkene som offisielle språk i Norge.

Det blir i proposisjonen foreslått at kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet skal drøfte utfordringene for samisk språk som ledd i regional planstrategi og kommunens planstrategi. Språkarbeid krever planlegging over tid på mange kommunale ansvarsområder. Planlegging er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering av samiskspråklig kompetanse og for å finne løsninger for hvordan kommunen best kan betjene språkbrukerne. Forslaget tar utgangspunkt i, og supplerer, eksisterende bestemmelser i plan- og bygningsloven, hvor det blant annet skal tas hensyn til samisk samfunnsliv i planleggingen.

Det fremgår av proposisjonen at departementet ønsker å legge til rette for rekruttering av samiskspråklig personell. Departementet foreslår derfor en ny lovbestemmelse som presiserer adgangen til å stille samiske språkkunnskaper som ønskede eller nødvendige kvalifikasjoner ved ansettelse til stillinger i offentlige organ, når organet har behov for denne kompetansen for å utføre sine oppgaver.

Det vises i proposisjonen til at bestemmelsen om rett til utdanningspermisjon for ansatte i offentlige organer videreføres innholdsmessig, og det samme gjør bestemmelsen om rett til individuelle kirkelige tjenester i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet. I sameloven § 3-5 om rett til bruk av samisk i helse- og omsorgssektoren foreslår departementet å endre begrepsbruken til «helse- og omsorgsinstitusjoner» for at bestemmelsen skal være i tråd med gjeldende organisering av helse- og omsorgsektoren. Videre blir det presisert at samelovens språkkapittel gjelder samiske språk i flertall, og ikke bare ett samisk språk. I tillegg gjøres tekniske endringer hvor rett til samisk overfor domstoler, Husleietvistutvalget og politi og påtalemyndighet deles opp til egne bestemmelser.

Departementet foreslår å lovfeste at Sametinget kan gi forskrift om fordeling og bruk av tilskudd. Dette er allerede gjeldende praksis i dag. I tillegg oppheves det lovfestede kravet om at Sametinget skal utarbeide rapport til Kongen hvert fjerde år om situasjonen for samiske språk i Norge.

Det gis i proposisjonens punkt 2 nærmere omtale av bakgrunnen for forslagene – om språkutvalget og NOU 2016:18 Hjertespråket, om høringen av forslag om endringer i samelovens språkregler fra 2021 og en oversikt over hovedinntrykket fra høringen og om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 845 (2016–2017).

I proposisjonens punkt 3 redegjøres det for konsultasjoner med Sametinget. Det fremkommer blant annet at departementet og Sametinget i all hovedsak er enige om innholdet i lovforslaget. Det er imidlertid ikke oppnådd enighet om innholdet og forpliktelsene i den tredje kommunekategorien, språkstimuleringskommuner.

I proposisjonens punkt 4 omtales samiske språklige rettigheter etter folkeretten generelt.

I proposisjonens punkt 5–14 gis en nærmere omtale av de enkelte forslagene og i punkt 16 merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget.

I proposisjonens punkt 15 gis en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Oppsummert vil de fleste endringsforslagene etter departementets vurdering ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige organer generelt.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.