Sammendrag

I august 2021 sendte Kommunal- og distriktsdepartementet forslag om endringer i samelovens språkregler på høring. Lovforslagene bygget på utredningen til samisk språkutvalg, NOU 2016:18 Hjertespråket. Det vises i proposisjonen til at hovedhensynet bak forslagene er å tilpasse samelovens språkregler til dagens organisering av offentlig sektor og til behovene og språksituasjonen i de ulike kommunene i forvaltningsområdet. Videre er det et hovedhensyn bak forslagene å legge til rette for at flere kommuner ønsker seg inn i forvaltningsområdet for samiske språk, og med dette bidra til å bevare og utvikle de samiske språkene.

Situasjonen for samisk er svært forskjellig i ulike kommuner. Samiske språkbrukere er i flertall i noen kommuner, mens de er i mindretall i andre kommuner.

Det foreslås på denne bakgrunn i proposisjonen et forvaltningsområde for samiske språk delt inn i tre ulike kommunekategorier, kalt språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. De to førstnevnte kategoriene skal ha det høyeste rettighetsnivået og tilsvarer kommuner som i dag er med i forvaltningsområdet. Den sistnevnte kategorien, språkstimuleringskommuner, vil være en kategori for eventuelle nye kommuner hvor den samiske befolkningen i hovedsak er tilflyttet og ikke har samme tilknytning til samisk språk, eller hvor området er sterkt fornorsket. Kategoriene skal gjenspeile de faktiske ulikhetene i språksituasjon og de behovene dette utløser i kommunene i forvaltningsområdet. Fylkeskommuner i fylker som har én eller flere kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet, har i dag plikter etter sameloven kapittel 3. Disse fylkeskommunene foreslås nå innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk ved at det går fram av loven.

Departementet foreslår i proposisjonen en differensiert ordning for rett til svar på samisk. Retten til svar på samisk ved skriftlige henvendelser vil gjelde likt for både språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet. Rett til muntlig svar vil gjelde både i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner. I førstnevnte kategori gjelder en rett til samtidig svar på muntlige henvendelser. Språkstimuleringskommuner er ikke forpliktet til å gi svar på samisk, verken skriftlig eller muntlig. I denne kommunekategorien foreslås det at kommunene skal sørge for et språk- og kulturtilbud på samisk til barn, unge og eldre.

Kommuner, fylkeskommuner og statlige offentlige organer som er omfattet av en bestemmelse om rett til svar på samisk eller bestemmelser om rett til å bruke samisk overfor domstoler, Husleietvistutvalget, politi og påtalemyndighet, samt bestemmelser om bruk av samisk i helse- og omsorgsinstitusjoner, skal etter forslaget aktivt informere om retten til å bruke samisk.

I proposisjonen foreslår departementet å presisere hvem som har ansvaret for å oversette lover, forskrifter og kunngjøringer. Det foreslås også presisert at både papirbaserte og digitale skjema til bruk overfor et offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk.

I språkutviklingskommuner foreslås det at samisk skal være likestilt med norsk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret. Kommunestyret i språkutviklingskommunene kan bestemme at likestillingen også skal gjelde for andre folkevalgte organer og andre kommunale organer. For øvrige kommuner er det opp til kommunestyret å bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den interne kommunale administrasjonen. Bruken av samisk språk i offentlig sammenheng er viktig for å heve språkenes status og stimulere flere til å bruke samisk, og forslaget er ment å bidra til å styrke de samiske språkene som offisielle språk i Norge.

Det blir i proposisjonen foreslått at kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet skal drøfte utfordringene for samisk språk som ledd i regional planstrategi og kommunens planstrategi. Språkarbeid krever planlegging over tid på mange kommunale ansvarsområder. Planlegging er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering av samiskspråklig kompetanse og for å finne løsninger for hvordan kommunen best kan betjene språkbrukerne. Forslaget tar utgangspunkt i, og supplerer, eksisterende bestemmelser i plan- og bygningsloven, hvor det blant annet skal tas hensyn til samisk samfunnsliv i planleggingen.

Det fremgår av proposisjonen at departementet ønsker å legge til rette for rekruttering av samiskspråklig personell. Departementet foreslår derfor en ny lovbestemmelse som presiserer adgangen til å stille samiske språkkunnskaper som ønskede eller nødvendige kvalifikasjoner ved ansettelse til stillinger i offentlige organ, når organet har behov for denne kompetansen for å utføre sine oppgaver.

Det vises i proposisjonen til at bestemmelsen om rett til utdanningspermisjon for ansatte i offentlige organer videreføres innholdsmessig, og det samme gjør bestemmelsen om rett til individuelle kirkelige tjenester i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet. I sameloven § 3-5 om rett til bruk av samisk i helse- og omsorgssektoren foreslår departementet å endre begrepsbruken til «helse- og omsorgsinstitusjoner» for at bestemmelsen skal være i tråd med gjeldende organisering av helse- og omsorgsektoren. Videre blir det presisert at samelovens språkkapittel gjelder samiske språk i flertall, og ikke bare ett samisk språk. I tillegg gjøres tekniske endringer hvor rett til samisk overfor domstoler, Husleietvistutvalget og politi og påtalemyndighet deles opp til egne bestemmelser.

Departementet foreslår å lovfeste at Sametinget kan gi forskrift om fordeling og bruk av tilskudd. Dette er allerede gjeldende praksis i dag. I tillegg oppheves det lovfestede kravet om at Sametinget skal utarbeide rapport til Kongen hvert fjerde år om situasjonen for samiske språk i Norge.

Det gis i proposisjonens punkt 2 nærmere omtale av bakgrunnen for forslagene – om språkutvalget og NOU 2016:18 Hjertespråket, om høringen av forslag om endringer i samelovens språkregler fra 2021 og en oversikt over hovedinntrykket fra høringen og om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 845 (2016–2017).

I proposisjonens punkt 3 redegjøres det for konsultasjoner med Sametinget. Det fremkommer blant annet at departementet og Sametinget i all hovedsak er enige om innholdet i lovforslaget. Det er imidlertid ikke oppnådd enighet om innholdet og forpliktelsene i den tredje kommunekategorien, språkstimuleringskommuner.

I proposisjonens punkt 4 omtales samiske språklige rettigheter etter folkeretten generelt.

I proposisjonens punkt 5–14 gis en nærmere omtale av de enkelte forslagene og i punkt 16 merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget.

I proposisjonens punkt 15 gis en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Oppsummert vil de fleste endringsforslagene etter departementets vurdering ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige organer generelt.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens behandling

Komiteen har avholdt høring i saken.

Komiteen har mottatt vedlagte rettebrev fra Kommunal- og distriktsdepartementet av 27. april 2023.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet sendte forslag om endringer i samelovens språkregler på høring i august 2021. Lovforslagene bygget på utredningen til samisk språkutvalg, NOU 2016:18 Hjertespråket.

Flertallet viser til at hovedhensynet bak forslagene er å tilpasse samelovens språkregler til dagens organisering av offentlig sektor og til behovene og språksituasjonen i de ulike kommunene i forvaltningsområdet, og at det skal legges til rette for at flere kommuner ønsker seg inn i forvaltningsområdet for samiske språk, og med dette bidra til å bevare og utvikle de samiske språkene.

Flertallet viser til at det i proposisjonen foreslås at forvaltningsområdet for samiske språk deles inn i tre ulike kommunekategorier, kalt språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. De to førstnevnte kategoriene skal ha det høyeste rettighetsnivået og tilsvarer kommuner som i dag er med i forvaltningsområdet. Den sistnevnte kategorien, språkstimuleringskommuner, vil være en kategori for eventuelle nye kommuner hvor den samiske befolkningen i hovedsak er tilflyttet og ikke har samme tilknytning til samisk språk, eller hvor området er sterkt fornorsket. Flertallet bemerker at kategoriene skal gjenspeile de faktiske ulikhetene i språksituasjon og de behovene dette utløser i kommunene i forvaltningsområdet.

Flertallet viser til at fylkeskommuner i fylker som har én eller flere kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet, har plikter etter sameloven kapittel 3. Disse fylkeskommunene foreslås nå innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk ved at det går fram av loven.

Flertallet merker seg at det foreslås en differensiert ordning for rett til svar på samisk. Retten til svar på samisk ved skriftlige henvendelser vil gjelde likt for både språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet. Rett til muntlig svar vil gjelde både i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner. I førstnevnte kategori gjelder en rett til samtidig svar på muntlige henvendelser. Språkstimuleringskommuner er ikke forpliktet til å gi svar på samisk, verken skriftlig eller muntlig. I denne kommunekategorien foreslås det at kommunene skal sørge for et språk- og kulturtilbud på samisk til barn, unge og eldre.

Flertallet viser til at kommuner, fylkeskommuner og statlige offentlige organer som er omfattet av en bestemmelse om rett til svar på samisk eller bestemmelser om rett til å bruke samisk overfor domstoler, Husleietvistutvalget, politi og påtalemyndighet, samt bestemmelser om bruk av samisk i helse- og omsorgsinstitusjoner, etter forslaget aktivt skal informere om retten til å bruke samisk.

Flertallet merker seg at det forslås å presisere hvem som har ansvaret for å oversette lover, forskrifter og kunngjøringer. Det foreslås også presisert at både papirbaserte og digitale skjema til bruk overfor et offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk.

Flertallet merker seg videre at det foreslås at samisk skal være likestilt med norsk internt i kommuneadministrasjonen og i kommunestyret i språkutviklingskommuner. Kommunestyret i språkutviklingskommunene kan bestemme at likestillingen også skal gjelde for andre folkevalgte organer og andre kommunale organer. For øvrige kommuner er det opp til kommunestyret å bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den interne kommunale administrasjonen.

Flertallet viser til at det foreslås at kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet skal drøfte utfordringene for samisk språk som ledd i regional planstrategi og kommunens planstrategi. Flertallet påpeker at språkarbeid krever planlegging over tid på mange kommunale ansvarsområder, og at planlegging er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering av samiskspråklig kompetanse og for å finne løsninger for hvordan kommunen best kan betjene språkbrukerne. Flertalletbemerker at forslaget tar utgangspunkt i, og supplerer, eksisterende bestemmelser i plan- og bygningsloven, hvor det blant annet skal tas hensyn til samisk samfunnsliv allerede i planleggingen.

Flertallet viser til at det skal legges til rette for rekruttering av samiskspråklig personell, og at det foreslås en ny lovbestemmelse som presiserer adgangen til å stille samiske språkkunnskaper som ønskede eller nødvendige kvalifikasjoner ved ansettelse til stillinger i offentlige organer, når organet har behov for denne kompetansen for å utføre sine oppgaver.

Flertallet merker seg at bestemmelsen om rett til utdanningspermisjon for ansatte i offentlige organer videreføres innholdsmessig, og det samme gjør bestemmelsen om rett til individuelle kirkelige tjenester i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet. I sameloven § 3-5 om rett til bruk av samisk i helse- og omsorgssektoren foreslås det å endre begrepsbruken til «helse- og omsorgsinstitusjoner» for at bestemmelsen skal være i tråd med gjeldende organisering av helse- og omsorgssektoren. Flertallet viser til at det presiseres at samelovens språkkapittel gjelder samiske språk i flertall, og ikke bare ett samisk språk. I tillegg gjøres tekniske endringer hvor rett til samisk overfor domstoler, Husleietvistutvalget og politi og påtalemyndighet deles opp til egne bestemmelser.

Flertallet viser til at det foreslås å lovfeste at Sametinget kan gi forskrift om fordeling og bruk av tilskudd, noe som tilsvarer gjeldende praksis, og at det lovfestede kravet til Sametinget om at det hvert fjerde år skal utarbeides en rapport til Kongen om situasjonen for samiske språk i Norge, oppheves.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at proposisjonen er en oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket. Disse medlemmer påpeker at bruk av samiske språk i offentlig sammenheng er viktig for å heve språkenes status og stimulere flere til å bruke samisk i hverdagen.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av at Sametinget samarbeider tett med kommuner og fylkeskommuner når midlene som tildeles Sametinget fra Stortinget årlig, skal prioriteres og fordeles for å kunne gjennomføre samelovens språkregler.

Disse medlemmer viser til at departementet tar utgangspunkt i dagens praksis og at denne bør lovfestes (proposisjonen s. 58):

«Det er, på bakgrunn av grunnlovens bestemmelse og den brede politiske enigheten om at Sametinget selv skal prioritere økonomiske virkemidler, praksis i dag for at det er Sametinget og ikke departementet, som fastsetter reglement for tilskuddsordningene. Fordeling av tilskudd, som ikke er regulert av særskilt regelverk, vil i mange tilfeller være Sametingets indre anliggende, hvor det er prinsipielt mest nærliggende at Sametinget legger rammene for tilskuddene.»

Disse medlemmer viser til den foreslåtte inndelingen i kommunekategorier og at det legges opp til at kommuner som i dag blir kategorisert som språkvitaliseringskommuner eller språkstimuleringskommuner, dersom forholdene ligger til rette for det, vil kunne søke om å bli plassert i ny kategori.

Disse medlemmer påpeker at kravene for å bli kategorisert som språkutviklingskommune gjør at det kun er fire kommuner i nordsamisk område som tilfredsstiller disse, og at ingen av kommunene i lulesamisk eller sørsamisk område tilfredsstiller kravene i henhold til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at den samiske befolkningen skal kunne utøve sitt språk. Disse medlemmer er skeptiske til at det i lovforslaget foreslås at ansatte i statlige organer har en rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskaper i samisk. Disse medlemmer er på generelt grunnlag opptatt av å bruke skattebetalernes penger på en mest mulig treffsikker måte, med færre byråkratiske ledd som spiser opp ressurser. Det burde være mulig å ivareta samisk språk og kultur ved at Kultur- og likestillingsdepartementet og kommunene får ansvar for dette. Disse medlemmer er opptatt av kommunens selvråderett og mener det er viktig at kommunen sammen med sine innbyggere får si sin mening i disse spørsmålene.

Disse medlemmer stemmer mot proposisjonen og ber om at forslaget sendes tilbake til regjeringen, og at det fremmes lovendringsforslag som vektlegger det kommunale selvstyret også i språksaker bedre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at regjeringen med Prop. 58 L (2202–2023) følger opp flere av anbefalingene fra NOU 2016:18 Hjertespråket. Disse medlemmer mener at innføring av tre ulike kommune-kategorier vil åpne for at flere kommuner legger til rette for bruk og utvikling av samiske språk. Disse medlemmer viser til Sametingets høringsinnspill, der det påpekes at det i denne saken er oppnådd enighet gjennom konsultasjoner. Disse medlemmer mener at prosessen bak proposisjonen i så måte bør stå som et eksempel til etterfølgelse. Disse medlemmer mener at reelle konsultasjoner mellom regjeringen og Sametinget med mål om enighet er avgjørende for forsoning, og at proposisjonen i så måte er et godt oppspark til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til ny § 3-14 Rekruttering av ansatte med samiskspråklig kompetanse. Disse medlemmer mener at muligheten til å stille krav til samiskspråklig kompetanse ved ansettelse er et godt tiltak for å øke rekrutteringen av samiskspråklig kompetente i kommunene, men at det er behov for flere tiltak for å sørge for god bemanning av samiskspråklige i de ulike etater og sektorer. Disse medlemmer viser til Sametingets høringsinnspill, der det understrekes et ønske om å støtte enkeltpersoner med samiskspråklig utdanning gjennom betalt utdanningspermisjon med mer. Disse medlemmer mener slike tiltak vil være gode supplement for å sørge for samiskspråklig bemanning.

Disse medlemmer merker seg at det innenfor utviklingskommuner ikke er sør- eller lulesamiske kommuner. Disse medlemmer mener at det fordrer tiltak som ivaretar behovet for utvikling av disse to språkene. Disse medlemmer viser til Sametingets høringsinnspill og NOU 2016:18 Hjertespråket, der det anbefales opprettelse av et språkressurssenter. Innovasjon og utvikling avhenger av fagmiljø. Disse medlemmer mener det er en god idé å opprette ett språkressurssenter for nordsamisk, ett for sørsamisk og ett for lulesamisk som kan betjene kommuner rundt om i forvaltningsområdet. Disse medlemmer mener at slike ressurssentre vil være avgjørende for overlevelse og utvikling av to av våre samiske språk – lulesamisk og sørsamisk.

Disse medlemmer viser til Sametingets høringsinnspill, som understreker behovet for at lovendringene følges opp med økte tilskudd. Disse medlemmer deler Sametingets bekymring for at en støtteordning som baserer seg på tallet på elever i grunnskolen som i dag har rett på samiskspråklig undervisning, sementerer dagens situasjon snarere enn å legge til rette for utvikling av det samiske språket.