I august 2021 sendte Kommunal- og distriktsdepartementet
forslag om endringer i samelovens språkregler på høring. Lovforslagene
bygget på utredningen til samisk språkutvalg, NOU 2016:18 Hjertespråket.
Det vises i proposisjonen til at hovedhensynet bak forslagene er
å tilpasse samelovens språkregler til dagens organisering av offentlig
sektor og til behovene og språksituasjonen i de ulike kommunene
i forvaltningsområdet. Videre er det et hovedhensyn bak forslagene
å legge til rette for at flere kommuner ønsker seg inn i forvaltningsområdet
for samiske språk, og med dette bidra til å bevare og utvikle de
samiske språkene.
Situasjonen for samisk er svært forskjellig
i ulike kommuner. Samiske språkbrukere er i flertall i noen kommuner,
mens de er i mindretall i andre kommuner.
Det foreslås på denne bakgrunn i proposisjonen
et forvaltningsområde for samiske språk delt inn i tre ulike kommunekategorier,
kalt språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner.
De to førstnevnte kategoriene skal ha det høyeste rettighetsnivået
og tilsvarer kommuner som i dag er med i forvaltningsområdet. Den
sistnevnte kategorien, språkstimuleringskommuner, vil være en kategori
for eventuelle nye kommuner hvor den samiske befolkningen i hovedsak
er tilflyttet og ikke har samme tilknytning til samisk språk, eller
hvor området er sterkt fornorsket. Kategoriene skal gjenspeile de
faktiske ulikhetene i språksituasjon og de behovene dette utløser
i kommunene i forvaltningsområdet. Fylkeskommuner i fylker som har
én eller flere kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet,
har i dag plikter etter sameloven kapittel 3. Disse fylkeskommunene
foreslås nå innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk ved at
det går fram av loven.
Departementet foreslår i proposisjonen en differensiert
ordning for rett til svar på samisk. Retten til svar på samisk ved
skriftlige henvendelser vil gjelde likt for både språkutviklingskommuner,
språkvitaliseringskommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet. Rett
til muntlig svar vil gjelde både i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner.
I førstnevnte kategori gjelder en rett til samtidig svar på muntlige
henvendelser. Språkstimuleringskommuner er ikke forpliktet til å
gi svar på samisk, verken skriftlig eller muntlig. I denne kommunekategorien
foreslås det at kommunene skal sørge for et språk- og kulturtilbud
på samisk til barn, unge og eldre.
Kommuner, fylkeskommuner og statlige offentlige organer
som er omfattet av en bestemmelse om rett til svar på samisk eller
bestemmelser om rett til å bruke samisk overfor domstoler, Husleietvistutvalget,
politi og påtalemyndighet, samt bestemmelser om bruk av samisk i
helse- og omsorgsinstitusjoner, skal etter forslaget aktivt informere
om retten til å bruke samisk.
I proposisjonen foreslår departementet å presisere hvem
som har ansvaret for å oversette lover, forskrifter og kunngjøringer.
Det foreslås også presisert at både papirbaserte og digitale skjema
til bruk overfor et offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge
både på samisk og norsk.
I språkutviklingskommuner foreslås det at samisk skal
være likestilt med norsk internt i den kommunale administrasjonen
og i kommunestyret. Kommunestyret i språkutviklingskommunene kan
bestemme at likestillingen også skal gjelde for andre folkevalgte
organer og andre kommunale organer. For øvrige kommuner er det opp
til kommunestyret å bestemme at samisk skal være likestilt med norsk
i hele eller deler av den interne kommunale administrasjonen. Bruken
av samisk språk i offentlig sammenheng er viktig for å heve språkenes status
og stimulere flere til å bruke samisk, og forslaget er ment å bidra
til å styrke de samiske språkene som offisielle språk i Norge.
Det blir i proposisjonen foreslått at kommuner
og fylkeskommuner i forvaltningsområdet skal drøfte utfordringene
for samisk språk som ledd i regional planstrategi og kommunens planstrategi.
Språkarbeid krever planlegging over tid på mange kommunale ansvarsområder.
Planlegging er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering av
samiskspråklig kompetanse og for å finne løsninger for hvordan kommunen
best kan betjene språkbrukerne. Forslaget tar utgangspunkt i, og
supplerer, eksisterende bestemmelser i plan- og bygningsloven, hvor
det blant annet skal tas hensyn til samisk samfunnsliv i planleggingen.
Det fremgår av proposisjonen at departementet ønsker
å legge til rette for rekruttering av samiskspråklig personell.
Departementet foreslår derfor en ny lovbestemmelse som presiserer
adgangen til å stille samiske språkkunnskaper som ønskede eller
nødvendige kvalifikasjoner ved ansettelse til stillinger i offentlige
organ, når organet har behov for denne kompetansen for å utføre
sine oppgaver.
Det vises i proposisjonen til at bestemmelsen
om rett til utdanningspermisjon for ansatte i offentlige organer
videreføres innholdsmessig, og det samme gjør bestemmelsen om rett
til individuelle kirkelige tjenester i Den norske kirkes menigheter
i forvaltningsområdet. I sameloven § 3-5 om rett til bruk av samisk
i helse- og omsorgssektoren foreslår departementet å endre begrepsbruken
til «helse- og omsorgsinstitusjoner» for at bestemmelsen skal være
i tråd med gjeldende organisering av helse- og omsorgsektoren. Videre
blir det presisert at samelovens språkkapittel gjelder samiske språk
i flertall, og ikke bare ett samisk språk. I tillegg gjøres tekniske
endringer hvor rett til samisk overfor domstoler, Husleietvistutvalget
og politi og påtalemyndighet deles opp til egne bestemmelser.
Departementet foreslår å lovfeste at Sametinget
kan gi forskrift om fordeling og bruk av tilskudd. Dette er allerede
gjeldende praksis i dag. I tillegg oppheves det lovfestede kravet
om at Sametinget skal utarbeide rapport til Kongen hvert fjerde
år om situasjonen for samiske språk i Norge.
Det gis i proposisjonens punkt 2 nærmere omtale av
bakgrunnen for forslagene – om språkutvalget og NOU 2016:18 Hjertespråket,
om høringen av forslag om endringer i samelovens språkregler fra
2021 og en oversikt over hovedinntrykket fra høringen og om oppfølgingen
av anmodningsvedtak nr. 845 (2016–2017).
I proposisjonens punkt 3 redegjøres det for
konsultasjoner med Sametinget. Det fremkommer blant annet at departementet
og Sametinget i all hovedsak er enige om innholdet i lovforslaget.
Det er imidlertid ikke oppnådd enighet om innholdet og forpliktelsene
i den tredje kommunekategorien, språkstimuleringskommuner.
I proposisjonens punkt 4 omtales samiske språklige rettigheter
etter folkeretten generelt.
I proposisjonens punkt 5–14 gis en nærmere omtale
av de enkelte forslagene og i punkt 16 merknader til de enkelte
bestemmelser i lovforslaget.
I proposisjonens punkt 15 gis en omtale av økonomiske
og administrative konsekvenser av forslagene. Oppsummert vil de
fleste endringsforslagene etter departementets vurdering ha begrensede
økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige organer
generelt.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.