Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni,
Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet,
Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund,
viser til proposisjonen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet
sendte forslag om endringer i samelovens språkregler på høring i
august 2021. Lovforslagene bygget på utredningen til samisk språkutvalg,
NOU 2016:18 Hjertespråket.
Flertallet viser
til at hovedhensynet bak forslagene er å tilpasse samelovens språkregler
til dagens organisering av offentlig sektor og til behovene og språksituasjonen
i de ulike kommunene i forvaltningsområdet, og at det skal legges
til rette for at flere kommuner ønsker seg inn i forvaltningsområdet
for samiske språk, og med dette bidra til å bevare og utvikle de
samiske språkene.
Flertallet viser
til at det i proposisjonen foreslås at forvaltningsområdet for samiske
språk deles inn i tre ulike kommunekategorier, kalt språkutviklingskommuner,
språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. De to førstnevnte
kategoriene skal ha det høyeste rettighetsnivået og tilsvarer kommuner som
i dag er med i forvaltningsområdet. Den sistnevnte kategorien, språkstimuleringskommuner,
vil være en kategori for eventuelle nye kommuner hvor den samiske
befolkningen i hovedsak er tilflyttet og ikke har samme tilknytning
til samisk språk, eller hvor området er sterkt fornorsket. Flertallet bemerker at kategoriene skal
gjenspeile de faktiske ulikhetene i språksituasjon og de behovene
dette utløser i kommunene i forvaltningsområdet.
Flertallet viser
til at fylkeskommuner i fylker som har én eller flere kommuner som
er innlemmet i forvaltningsområdet, har plikter etter sameloven
kapittel 3. Disse fylkeskommunene foreslås nå innlemmet i forvaltningsområdet
for samiske språk ved at det går fram av loven.
Flertallet merker
seg at det foreslås en differensiert ordning for rett til svar på
samisk. Retten til svar på samisk ved skriftlige henvendelser vil
gjelde likt for både språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner
og fylkeskommuner i forvaltningsområdet. Rett til muntlig svar vil
gjelde både i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner.
I førstnevnte kategori gjelder en rett til samtidig svar på muntlige
henvendelser. Språkstimuleringskommuner er ikke forpliktet til å
gi svar på samisk, verken skriftlig eller muntlig. I denne kommunekategorien
foreslås det at kommunene skal sørge for et språk- og kulturtilbud
på samisk til barn, unge og eldre.
Flertallet viser
til at kommuner, fylkeskommuner og statlige offentlige organer som
er omfattet av en bestemmelse om rett til svar på samisk eller bestemmelser
om rett til å bruke samisk overfor domstoler, Husleietvistutvalget,
politi og påtalemyndighet, samt bestemmelser om bruk av samisk i
helse- og omsorgsinstitusjoner, etter forslaget aktivt skal informere
om retten til å bruke samisk.
Flertallet merker
seg at det forslås å presisere hvem som har ansvaret for å oversette
lover, forskrifter og kunngjøringer. Det foreslås også presisert
at både papirbaserte og digitale skjema til bruk overfor et offentlig organ
i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk.
Flertallet merker
seg videre at det foreslås at samisk skal være likestilt med norsk
internt i kommuneadministrasjonen og i kommunestyret i språkutviklingskommuner.
Kommunestyret i språkutviklingskommunene kan bestemme at likestillingen også
skal gjelde for andre folkevalgte organer og andre kommunale organer.
For øvrige kommuner er det opp til kommunestyret å bestemme at samisk
skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den interne
kommunale administrasjonen.
Flertallet viser
til at det foreslås at kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet
skal drøfte utfordringene for samisk språk som ledd i regional planstrategi
og kommunens planstrategi. Flertallet påpeker
at språkarbeid krever planlegging over tid på mange kommunale ansvarsområder,
og at planlegging er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering
av samiskspråklig kompetanse og for å finne løsninger for hvordan
kommunen best kan betjene språkbrukerne. Flertalletbemerker
at forslaget tar utgangspunkt i, og supplerer, eksisterende bestemmelser
i plan- og bygningsloven, hvor det blant annet skal tas hensyn til
samisk samfunnsliv allerede i planleggingen.
Flertallet viser
til at det skal legges til rette for rekruttering av samiskspråklig
personell, og at det foreslås en ny lovbestemmelse som presiserer
adgangen til å stille samiske språkkunnskaper som ønskede eller
nødvendige kvalifikasjoner ved ansettelse til stillinger i offentlige
organer, når organet har behov for denne kompetansen for å utføre
sine oppgaver.
Flertallet merker
seg at bestemmelsen om rett til utdanningspermisjon for ansatte
i offentlige organer videreføres innholdsmessig, og det samme gjør
bestemmelsen om rett til individuelle kirkelige tjenester i Den norske
kirkes menigheter i forvaltningsområdet. I sameloven § 3-5 om rett
til bruk av samisk i helse- og omsorgssektoren foreslås det å endre
begrepsbruken til «helse- og omsorgsinstitusjoner» for at bestemmelsen skal
være i tråd med gjeldende organisering av helse- og omsorgssektoren. Flertallet viser til at det presiseres at
samelovens språkkapittel gjelder samiske språk i flertall, og ikke
bare ett samisk språk. I tillegg gjøres tekniske endringer hvor
rett til samisk overfor domstoler, Husleietvistutvalget og politi
og påtalemyndighet deles opp til egne bestemmelser.
Flertallet viser
til at det foreslås å lovfeste at Sametinget kan gi forskrift om
fordeling og bruk av tilskudd, noe som tilsvarer gjeldende praksis,
og at det lovfestede kravet til Sametinget om at det hvert fjerde
år skal utarbeides en rapport til Kongen om situasjonen for samiske
språk i Norge, oppheves.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at proposisjonen er en oppfølging av NOU
2016:18 Hjertespråket. Disse medlemmer påpeker
at bruk av samiske språk i offentlig sammenheng er viktig for å heve
språkenes status og stimulere flere til å bruke samisk i hverdagen.
Disse medlemmer påpeker
viktigheten av at Sametinget samarbeider tett med kommuner og fylkeskommuner
når midlene som tildeles Sametinget fra Stortinget årlig, skal prioriteres
og fordeles for å kunne gjennomføre samelovens språkregler.
Disse medlemmer viser
til at departementet tar utgangspunkt i dagens praksis og at denne
bør lovfestes (proposisjonen s. 58):
«Det er, på bakgrunn av grunnlovens bestemmelse og
den brede politiske enigheten om at Sametinget selv skal prioritere
økonomiske virkemidler, praksis i dag for at det er Sametinget og
ikke departementet, som fastsetter reglement for tilskuddsordningene.
Fordeling av tilskudd, som ikke er regulert av særskilt regelverk,
vil i mange tilfeller være Sametingets indre anliggende, hvor det
er prinsipielt mest nærliggende at Sametinget legger rammene for
tilskuddene.»
Disse medlemmer viser
til den foreslåtte inndelingen i kommunekategorier og at det legges
opp til at kommuner som i dag blir kategorisert som språkvitaliseringskommuner
eller språkstimuleringskommuner, dersom forholdene ligger til rette
for det, vil kunne søke om å bli plassert i ny kategori.
Disse medlemmer påpeker
at kravene for å bli kategorisert som språkutviklingskommune gjør
at det kun er fire kommuner i nordsamisk område som tilfredsstiller
disse, og at ingen av kommunene i lulesamisk eller sørsamisk område
tilfredsstiller kravene i henhold til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er opptatt av at den samiske befolkningen
skal kunne utøve sitt språk. Disse medlemmer er
skeptiske til at det i lovforslaget foreslås at ansatte i statlige organer
har en rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskaper i
samisk. Disse medlemmer er på generelt
grunnlag opptatt av å bruke skattebetalernes penger på en mest mulig
treffsikker måte, med færre byråkratiske ledd som spiser opp ressurser.
Det burde være mulig å ivareta samisk språk og kultur ved at Kultur-
og likestillingsdepartementet og kommunene får ansvar for dette. Disse medlemmer er opptatt av kommunens
selvråderett og mener det er viktig at kommunen sammen med sine
innbyggere får si sin mening i disse spørsmålene.
Disse medlemmer stemmer
mot proposisjonen og ber om at forslaget sendes tilbake til regjeringen, og
at det fremmes lovendringsforslag som vektlegger det kommunale selvstyret
også i språksaker bedre.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg
at regjeringen med Prop. 58 L (2202–2023) følger opp flere av anbefalingene
fra NOU 2016:18 Hjertespråket. Disse medlemmer mener
at innføring av tre ulike kommune-kategorier vil åpne for at flere
kommuner legger til rette for bruk og utvikling av samiske språk. Disse medlemmer viser til Sametingets
høringsinnspill, der det påpekes at det i denne saken er oppnådd
enighet gjennom konsultasjoner. Disse medlemmer mener
at prosessen bak proposisjonen i så måte bør stå som et eksempel
til etterfølgelse. Disse medlemmer mener
at reelle konsultasjoner mellom regjeringen og Sametinget med mål
om enighet er avgjørende for forsoning, og at proposisjonen i så
måte er et godt oppspark til Sannhets- og forsoningskommisjonens
rapport.
Disse medlemmer viser
til regjeringens forslag til ny § 3-14 Rekruttering av ansatte med
samiskspråklig kompetanse. Disse medlemmer mener
at muligheten til å stille krav til samiskspråklig kompetanse ved ansettelse
er et godt tiltak for å øke rekrutteringen av samiskspråklig kompetente
i kommunene, men at det er behov for flere tiltak for å sørge for
god bemanning av samiskspråklige i de ulike etater og sektorer. Disse medlemmer viser til Sametingets
høringsinnspill, der det understrekes et ønske om å støtte enkeltpersoner
med samiskspråklig utdanning gjennom betalt utdanningspermisjon
med mer. Disse medlemmer mener slike
tiltak vil være gode supplement for å sørge for samiskspråklig bemanning.
Disse medlemmer merker
seg at det innenfor utviklingskommuner ikke er sør- eller lulesamiske
kommuner. Disse medlemmer mener at det
fordrer tiltak som ivaretar behovet for utvikling av disse to språkene. Disse medlemmer viser til Sametingets
høringsinnspill og NOU 2016:18 Hjertespråket, der det anbefales
opprettelse av et språkressurssenter. Innovasjon og utvikling avhenger
av fagmiljø. Disse medlemmer mener det
er en god idé å opprette ett språkressurssenter for nordsamisk,
ett for sørsamisk og ett for lulesamisk som kan betjene kommuner
rundt om i forvaltningsområdet. Disse medlemmer mener
at slike ressurssentre vil være avgjørende for overlevelse og utvikling
av to av våre samiske språk – lulesamisk og sørsamisk.
Disse medlemmer viser
til Sametingets høringsinnspill, som understreker behovet for at
lovendringene følges opp med økte tilskudd. Disse medlemmer deler
Sametingets bekymring for at en støtteordning som baserer seg på
tallet på elever i grunnskolen som i dag har rett på samiskspråklig
undervisning, sementerer dagens situasjon snarere enn å legge til
rette for utvikling av det samiske språket.