Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet,Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland,
Cecilie Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend
Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet,
Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian
Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug
Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser
til forslaget i Dokument 8:149 S (2022–2023) om å hindre et todelt
helsevesen ved å regulere private sykehus for å sikre tilgang på
helsepersonell i den offentlige helsetjenesten. Komiteen viser til at statsråd
Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen
av 29. mars 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen inviterte til skriftlige
høringsinnspill i saken, og mottok totalt to innspill, ett fra NHO
og ett fra NHO Geneo. Komiteen merker
seg at det i innspillene utrykkes at det er fornuftig med godkjenningsordninger
som avklarer og sikrer rutiner for pasientsikkerhet og kvalitet,
bemanningens kompetanse og lokalenes utforming, og at dette kvalitetssikres
ved etablering av både private og offentlige sykehus, og lignende
behandlingstilbud. Samtidig merker komiteen seg at høringsinnspillene
er negative til ordninger som begrenser private etableringer.
Komiteen deler forslagsstillerens
bekymring for mangelen på helsepersonell og ser i lys av Helsepersonellkommisjonens
NOU 2023:4 Tid for handling, at dette vil være en vesentlig utfordring
i helsetjenestene i fremtiden.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til helsepersonellkommisjonens
konklusjoner og vil understreke at helsepersonellbehovet vil være
økende, og at dette er en vesentlig utfordring for vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer understreker
at det viktigste vi kan gjøre, er å sikre at vi rekrutterer, utdanner
og beholder dyktige fagfolk i de offentlige helsetjenestene. Disse medlemmer vil
understreke at den offentlige helsetjenesten er, og skal være, et
attraktivt og godt sted å jobbe gjennom gode rammevilkår og sterke
fagmiljøer som gir rom for faglig utvikling.
Disse medlemmer vil likevel
understreke at det er en bekymring for at private helsetjenester
i deler av landet trekker til seg personell i konkurranse med det offentlige.
Det er derfor grunnlag for å gjøre vurderinger av blant annet en
etableringsgodkjenning for private helseinstitusjoner og private
helsetjenester som et virkemiddel i tråd med anbefalingene i sykehusutvalget
og Helsepersonellkommisjonen.
Disse medlemmer vil understreke
at det i vår felles helsetjeneste skal være rom for at private og
ideelle aktører kan levere til helseforetakene gjennom langsiktige
avtaler. Disse
medlemmer viser videre til regjeringens uttrykte politiske
satsning på videreutvikling av samarbeidet med ideelle aktører som
en viktig verdi. Det er viktig at dette sees i sammenheng med de
overordnede prioriteringene i vår felles helsetjeneste, og at ideell
sektor blir inkludert i plan- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er
opptatt av at vi sikrer at private helsetilbydere ikke etablerer tilbud
som svekker tilbudet som gis i vår felles helsetjeneste, ved at
de konkurrerer om helsepersonell som er viktig for den offentlige
helsetjenesten. Disse
medlemmer er bekymret for at en slik utvikling på sikt vil bidra
til en todeling av helsevesenet.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev hvor det vises til at dette skal vurderes i etterkant av
høringen om sykehusutvalget:
«… skal gjøres vurdering
av hvordan vi best kan styre helseressursene fremover og om en ny
godkjenningsordning for private helsetjenester kan være et egnet
virkemiddel for å nå målene våre om en sterk felles helsetjeneste.»
Disse medlemmer vil stille
seg positiv til at det treffes tiltak som bidrar til at vi på en
bedre måte kan styre personellressursene i helsetjenesten på en
slik måte at vi styrker vår felles helsetjeneste. Det er avgjørende
i en tid der helsepersonell er et knapphetsgode at også helsepersonell
prioriteres der behovet er størst.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker
seg at det er avstand mellom statsrådens svarbrev og utspill i media
fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe når det gjelder hvorvidt regjeringen
vil regulere private i helse. Til NRK, 11. april 2023, varsler Arbeiderpartiet
et lovforslag som skal begrense opprettelsen av private helsetilbud,
mens dette ikke fremkommer i statsrådens brev til Stortinget 31. mars
2023.
Disse medlemmer mener at et
konstruktivt og forutsigbart samarbeid mellom det offentlige, ideelle
og private er den viktigste faktoren for å sikre trygge helsetjenester
uten lang ventetid til befolkningen fremover. Disse medlemmer mener dette
er viktig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste og kan motvirke
en todelt helsetjeneste. Disse medlemmer mener en sterk
offentlig helsetjeneste som samarbeider godt om å løse utfordringene
sammen med ideelle og private som leverer tjenester for det offentlige,
er nøkkelen til å unngå at mennesker føler seg nødt til å betale
av egen lomme for helt nødvendig helsehjelp eller til å tegne helseforsikring.
Disse medlemmer mener at helsepersonell som
jobber i det private, bidrar med sin kompetanse og kunnskap til
faglig utvikling og innovasjon i tjenestene. Et godt og konstruktivt
offentlig-privat samarbeid bidrar til mer mangfold, til læring og
skaper flere karriereveier for helsepersonell både i privat og offentlig
sektor.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
Stoltenberg i Prop. 196 L (2012–2013) foreslo å avvikle sykehusgodkjenningsordningen,
men at den proposisjonen ble trukket tilbake av regjeringen Solberg
i Meld. St. 11 (2013–2014). Disse medlemmer viser til at
begrunnelsen for dette var at Solberg-regjeringen ville vurdere eventuelle
endringer i sykehusgodkjenningsordningen i sammenheng med de ulike
tiltakene som regjeringen planla å iverksette for å bidra til rask
tilgang til helsehjelp av høy kvalitet. Da Stortinget i 2018 i Innst.
29 L (2018–2019) vedtok å fjerne påbudet i spesialisthelsetjenesteloven
om at sykehus skulle være offentlig godkjent, var det begrunnet
i at regjeringen Solberg utviklet flere kvalitetsindikatorer og
bedre indikatorer for styring i oppdragsdokumentene til de regionale
helseforetakene, herunder arbeidet for å redusere variasjon i effektivitet,
kapasitetsutnyttelse og forbruk. Kvalitet og pasientsikkerhet ligger
også til grunn for Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan
(2016–2019) og Prop. 68 L (2016–2017) Lov om Statens undersøkelseskommisjon
for helse- og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer viser til at
hovedhensikten var å bidra til en mest mulig hensiktsmessig regulering av
helsetjenesten – både i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer viser
også til at Stortinget vedtok at spesialisthelsetjenesteloven inneholder
en hjemmel som sikrer at departementet, av hensyn til tjenestetilbudets
kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap, i
forskrift kan stille krav om offentlig godkjenning for virksomheter
og tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at
helse- og omsorgskomiteen i Innst. 29 L (2018–2019) peker på at
flertallet av høringsinstansene den gang delte departementets vurdering
av at dagens ordning med godkjenning av sykehus ikke lenger fungerte
etter sin hensikt, at det finnes andre og mer egnede virkemidler
for å sikre et forsvarlig tjenestetilbud hos aktørene i sektoren,
og at ordningen heller ikke var et egnet virkemiddel for styring
av kapasitet eller kompetanse i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer vil påpeke
at godkjenningsordningen fram til 2018 gjaldt for både offentlige
og private sykehus, og mener at dersom en godkjenningsordning skal
gjeninnføres, må den gjelde både for offentlige og private sykehus.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslagene fra Rødt. For
Fremskrittspartiet er det viktig å ta alle gode krefter i bruk for å
løse utfordringene vi har i helsetjenestene. Det innebærer også
at ideelle og private aktører må få bidra på lik linje med det offentlige.
I utgangspunktet er ikke disse medlemmer negative til
en godkjenningsordning. Det er selvfølgelig viktig at man sikrer
at aktørene som leverer helsetjenester, er av høy kvalitet og leverer forsvarlige
og gode tjenester. Likevel er det åpenbart at intensjonen til forslagsstillerne
er å begrense private aktørers mulighet til å etablere seg. Dette
er disse medlemmer svært
kritiske til.
Disse medlemmer mener forslagsstillerne
har en fundamentalt feil oppfatning av hva som er de store utfordringene
når det kommer til mangel på helsepersonell. Den store utfordringen
er ikke at helsepersonell går over til å jobbe i det private, men
at helsepersonell velger å gå ut av helsetjenesten. Det burde bekymre
forslagsstillerne mer.
Disse medlemmer viser til at
Aleris, som er Norges største private helseforetak, bare har ansatt
300 av de 35 000 legene vi har i Norge. Dette er i underkant av
1% av alle norske leger, og kan ikke betegnes som er stort sluk
av helsepersonell. Det som derimot er en kjempeutfordring, er, som
tall fra Statistisk sentralbyrå viser, at én av fem nyutdannede
sykepleiere slutter i helsetjenesten innen 10 år. Disse medlemmer mener derfor
at det er et tankekors at forslagsstillerne og regjeringspartiene
virker å være mer opptatt av å bekjempe private aktører i håp om
at de ansatte skal gå tilbake til å jobbe i det offentlige, fremfor
å arbeide for at det skal bli mer attraktivt å stå i den offentlige
tjenesten. Skal vi unngå at flere går ut av helsetjenesten, så er
vi avhengige av å gjøre det mer attraktivt å bli der. Mange av dem
som går over til å jobbe i det private, sier at arbeidsbetingelsene
er viktige, blant annet mer fleksibilitet, og bedre muligheter til
utvikling. Flere av disse har tidligere jobbet i det offentlige,
og ønsker seg ikke tilbake. Det må tas på alvor.
Disse medlemmer mener at det
å få utvikle seg innenfor sitt eget arbeid og bruke mest mulig tid
på det som faktisk er ens egen kompetanse, er viktig for enhver arbeidstaker.
Det at man derfor ønsker å stille andre krav til ansatte innenfor
helsetjenesten enn man ville gjort til andre arbeidsgrupper, mener disse medlemmer er
urimelig. Det er ingen andre som får så mye kritikk for å velge
å jobbe i privat sektor som helsepersonell. Ansatte i helsetjenesten
skal selvfølgelig få lov til å velge arbeidsplass selv og utvikle
seg innenfor sitt eget arbeid på lik linje med enhver annen arbeidstaker. Disse medlemmer mener
det aller viktigste er å se på det store frafallet fra helsetjenestene
som et symptom på et større problem. Da må vi løse det grunnleggende problemet,
ikke fjerne alle alternativer til å utøve yrket sitt utenom det
offentlige. Det vil i hvert fall bidra ytterligere til å presse
personell ut av tjenestene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at den ledige kapasiteten hos private helseaktører benyttes,
for å redusere helsekøene og sikre raskere behandling til norske
pasienter.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Helsepersonellkommisjonens
rapport «Tid for handling» slår fast at rekrutteringsutfordringene
både på sykehus og i kommunehelsetjenesten nå er så omfattende at
det er vanskelig å opprettholde flere grunnleggende tjenester. Samtidig
som mangelen på helsepersonell i det offentlige øker, har det vært
en eksplosiv vekst i kommersielle, private helsetjenester. Antallet
private sykehus har økt fra 6 i 2001 til 42 i 2021. Staten fører
ingen oversikt over disse etableringene.
Disse medlemmer viser til at
Helsepersonellkommisjonen har pekt på at økt etterspørsel etter
privatfinansierte, lavt prioriterte helse- og omsorgstjenester,
vil trekke personell fra offentlige til private aktører, og gi et
økt samlet behov for personell. Når det samlet sett er mangel på
personell, kan en slik utvikling føre til at offentlig finansierte
og prioriterte tjenester ikke kan tilbys i ønsket omfang. Slik det
er beskrevet i NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus, kan dette føre
til økte sosiale forskjeller i tilgangen til helse- og omsorgstjenester og
utfordre velferdsstatens felles helse- og omsorgstjeneste.
Disse medlemmer vil løfte fram
bemanningssituasjonen i helsetjenesten i Nord-Norge som eksempel på
hvordan den uregulerte etableringen av private sykehus utgjør en
trussel mot den offentlige helsetjenesten. Både Helse Nord og kommuner
i Nord-Norge har store utfordringer med rekruttering av helsearbeidere,
og har store budsjettoverskridelser knyttet til innleie fra bemanningsbyrå.
Nå bygger det kommersielle konsernet Aleris store sykehussatsinger
i både Tromsø og Bodø. Disse
medlemmer mener det er åpenbart at disse vil rekruttere helsearbeidere
fra både kommunehelsetjenesten og sykehus i området og vil gjøre
driftssituasjonen enda vanskeligere for de offentlige helsetjenestene.
Disse medlemmer viser til at
Helsepersonellkommisjonen peker på nødvendigheten av å bruke ressursene
riktig og skjære ned på unødvendig og lavt prioritert behandling,
og at det er en fare for at det kommersielle markedet for helsetjenester
vil vokse som en konsekvens av at det offentlige strammes inn. De
kommersielle sykehusene driver etter profittmotiv. Deres grunnoppdrag
er å tjene penger til investorene og sikre bedriftens omdømme –
de har ikke noe samfunnsoppdrag slik den offentlig helsetjeneste
har. Disse medlemmer deler
Helsepersonellkommisjonens bekymring over at dette vil føre til
et todelt helsevesen der de som har private helseforsikringer eller
god råd, har tilgang på bedre og raskere tjenester, mens det offentlige tilbudet
svekkes av personellmangel. Disse medlemmer mener denne
utviklingen må stanses. Ett viktig tiltak er å sikre at det offentlige
helsevesenet tilbyr attraktive arbeidsvilkår. En styrking av det
offentlige helsevesenet er et nødvendig grep for likeverdige helsetjenester
for befolkningen, uavhengig av økonomi og bosted. Det er behov for
å ta kontrollen tilbake for å hindre utviklingen av et todelt helsevesen.
Det er også på tide å gjeninnføre en regulering av etablering av
private sykehus og klinikker. Forslaget om innføring av en godkjenningsordning
innebærer ikke en kopi av det som har vært tidligere, men at det
innføres en godkjenningsordning tilpasset utfordringene i dagens
helsevesen og de samfunnsmessige behovene. Disse medlemmer understreker
at det er nødvendig for å sikre gode og trygge offentlige helsetjenester
til hele befolkningen.
Disse medlemmer viser til at
tidligere har etablering og utbygging av sykehus vært regulert gjennom en
forskrift som stilte krav om at det skulle søkes godkjenning ved
nyetablering, utvidelse eller endring i sykehusvirksomhet. Dette
regelverket ble endret slik at det som nå er angitt i spesialisthelsetjenesteloven,
er at departementet har hjemmel til å gi forskrift om krav til godkjenning
av virksomheter og helsetjenester i spesialisthelsetjenesten når
visse hensyn tilsier det. Forskriftene som ga denne reguleringen,
ble imidlertid opphevet i 2018. Det betyr at det per i dag ikke
gjelder krav om at nyetablering eller utvidelser av private sykehus
skal godkjennes.
Disse medlemmer viser til at
det regjeringsutnevnte sykehusutvalget i sin NOU 2023: 8 Felleskapets sykehus
foreslår at:
«... det i tillegg
utredes om en form for godkjenningsordning bør gjelde for etablering
av privatfinansierte helsetjenester. Dette vil kunne bidra til å
begrense private aktørers etterspørsel etter helsepersonell.»
Disse medlemmer forventer
en gjennomgang og avklaring av regelverket, før sykehusutvalgets
NOU kommer til behandling i Stortinget.
Disse medlemmer viser til
at sykehusutvalget skriver at
«Framveksten av
privatfinansierte tilbud kan etter utvalgets mening, føre til både
økt forbruk og lavere indikasjonsgrenser for behandling, og økt
sosial ulikhet i tilgangen til spesialisthelsetjenester. Det har
også uønskede konsekvenser for arbeidsmarkedet for helsepersonell
og kan føre til mangel på kompetanse i viktige fagmiljøer i den
offentlige helsetjenesten.»
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en godkjenningsordning
som sikrer at private helseinstitusjoner og private helsetjenester
innen spesialisthelsetjenesten som ønsker å etablere virksomheter,
må søke gjennom en godkjenningsordning der pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet og
beredskap blir vurdert, og der avslag kan gis dersom etableringen
kan true tilgangen på helsepersonell for de offentlige helsetjenestene.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre en godkjenningsordning der private helseinstitusjoner
og helsetjenester innen spesialisthelsetjenesten som ønsker å utvide
eller endre virksomheten, må søke om ny godkjenning.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
gjennomslag i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og
Sosialistisk Venstreparti høsten 2022, om å få en hjemmel om å regulere
etableringen av helprivate, kommersielle legekontor. Ordlyden det
ble enighet om, var følgende:
«Stortinget ber
regjeringen fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten,
herunder utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate
kommersielle allmennlegekontor.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt viser til at det er sendt et oppdrag til Helsedirektoratet
for å utrede hvordan en slik hjemmel kan se ut, i tillegg til at
status og utviklingen i den helprivate allmennlegetjenesten og i
bemanningsbyråer i allmennlegetjenesten, skal dokumenteres. Direktoratet
skal også se på forskjeller i praksis knyttet til legemiddelforskrivning,
henvisninger og sykemelding.
Disse medlemmer venter utålmodig
på at forslaget om hjemmel fremmes, og mener det er klokt at det
også utarbeides oversikt og statistikk over de helprivate og kommersielle
tilbud som finnes innen helsetjenestene. Disse medlemmer vil understreke
at dette også gjelder i sykehusene og ikke bare i allmennlegetjenestene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innføre krav til at helprivate allmennlegetjenester, sykehus og
andre aktører som tilbyr helsetjenester må rapportere virksomhet
og aktivitet til nasjonale registre, slik at vi blant annet får oversikt
over antall årsverk og tjenester, og deres bruk av blåresept, henvisninger
og sykemeldinger.»
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at ingen nye private sykehus blir etablert
eller utvidet inntil helsepersonellmangelen er under kontroll.»
Komiteens medlem
fra Rødt merker seg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet henviser
til «private og ideelle» i sin merknad. Det er blitt vanlig å se
slik tilnærming, som stammer fra NHO og høyresidens strategiske språkbruk
i den offentlige debatten. Men en slik språkbruk vanskeliggjør politisk
behandling, da det blir uklart hva det refereres til. Dette medlem antar
at det Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente å henvise til kommersielle
og ideelle, siden ideelle aktører også er private. Men det er grunnleggende
forskjell mellom ideelle og kommersielle aktører. De ideelle driver
non-profitt, men de kommersielle har profittmotiv, altså de vil tjene
penger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus er enig med forslagsstillerne
i at rekrutteringsutfordringene både i kommune- og spesialisthelsetjenesten
er alvorlige og må løses. Disse medlemmer mener imidlertid
at det faktum at forholdene for dem som arbeider i helsetjenestene, fører
til at mange har sluttet eller vurdere å slutte, er et mange ganger
større problem enn at det finnes private helseaktører. Disse medlemmer viser
til at det i dag er om lag 7 000 ubesatte sykepleierstillinger i
helse-Norge. Samtidig arbeider 15 pst. av alle sykepleierutdannede
utenfor helsetjenesten. Det utgjør 17 000 sykepleiere. Det pekes
på faktorer som ledelse og organisering, ansvar, oppgaver, faglig
utvikling og faglig støtte, i tillegg til lønn og arbeidsvilkår
som gjenspeiler ansvar, risiko og belastning. Disse medlemmer mener diskusjoner
om offentlig versus privat avsporer en viktigere diskusjon om hva
som skal til for å rekruttere, beholde og hente tilbake helsepersonell
som har forlatt yrket. Alle styringsverktøy som kan være effektive,
bør tas i bruk for å oppnå dette. Disse medlemmer er enig i
at den offentlige helsetjenesten må styrkes. For å styrke den offentlige
helsetjenesten, må det etter disse medlemmers syn gjennomføres
effektive tiltak som sikrer både at de som har forlatt yrket, ønsker
seg tilbake, og at nye generasjoner vil utdanne seg til yrket.
Disse medlemmer mener at den
personlige autonomien for leger, sykepleiere, helsefagarbeidere
og annet helsepersonell må respekteres, de må selv styre hvor de
vil bo og arbeide. Det er etter disse medlemmers syn samarbeid
som må til for å finne attraktive løsninger slik at rekrutteringsmålene
nås.