Komiteens generelle merknader

Komiteen viser til at departementet i proposisjonen viser til at den nye valgloven skal bidra til frie og hemmelige valg og at velgerne har tillit til valggjennomføringen. Demokratiske valg er grunnsteinen i vårt demokrati og forutsetningen for at Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene har legitimitet i befolkningen. Hensynet til at velgerne har tillit til valget, har derfor vært førende i utformingen av loven og kravene som foreslås til den praktiske gjennomføringen. Det stilles derfor også flere krav til åpenhet rundt valggjennomføringen og resultatene. Komiteen slutter seg til departementets føringer for endringer i valgloven. Komiteen merker seg også at det foreslås en ny og utvidet klageordning for valg som møter kravene til en uavhengig juridisk prøving av valgklager.

Et overordnet hensyn bak lovforslaget har samtidig vært å modernisere regelverket, både språklig og innholdsmessig, slik at loven blir enklere å forstå. Komiteen viser til at departementet i arbeidet med loven har fått inn 104 høringssvar fra kommuner, fylkeskommuner, ulike statlige organer, organisasjoner og medieaktører. Departementet mottok få høringssvar om praktisk valggjennomføring og gjennomførte derfor innspillsmøter med både små og store kommuner og enkelte fylkeskommuner.

Komiteen merker seg at departementet har tatt hensyn til tilbakemeldinger fra flere kommuner og fylkeskommuner om at ressurssituasjonen knyttet til valggjennomføringen er krevende. Det er blant annet foreslått flere endringer for å gjøre reglene for forhåndsstemming og stemming på valgtinget likere. Utviklingen over tid har ført til økt bruk av teknologi samt endringer i roller og ansvar når det gjelder gjennomføring av både stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og sametingsvalg. Etableringen av et felles elektronisk system har vært en stor fordel for valggjennomføringen, og komiteen registrerer at dette utvikles videre.

Komiteen merker seg videre at departementet er opptatt av å beholde den høye tilliten til dagens valgordning, tilliten til demokratiet som styreform og til de politiske institusjonene i Norge. Partiene er en av de viktigste aktørene i det representative demokratiet. De har en viktig funksjon når det gjelder å rekruttere og nominere kandidater til folkevalgte organer, og ved at de gjennomfører valgkamper. Komiteen merker seg at partienes sentrale plass i demokratiet ønskes videreført i loven, og støtter dette.

Elektronisk stemming

Komiteen merker seg at både valglovutvalget og departementet løfter tanker om elektronisk stemming, og at de samtidig er tydelige på behov for mer kunnskap om dette. Departementet slår fast at det er nødvendig å ha oppdatert kunnskap om hvilke muligheter og konsekvenser innføring av elektronisk stemming kan føre med seg. Det finnes flere mulige innretninger for elektronisk stemming, og det skjer en stadig utvikling i teknologien. Departementet har derfor fått gjennomført en kunnskapsinnhenting om elektronisk stemming. Oppdraget ble gitt til Oslo Economics i samarbeid med Norsk Regnesentral og innebar å gjennomføre en helhetlig studie av flere forhold knyttet til elektronisk stemming. Kunnskapsinnhentingen ble overlevert til departementet under ferdigstilling av proposisjonen, og departementet understreker derfor at det ikke har vært mulig å gå grundig inn i og vurdere resultatene i rapporten.

Komiteen støtter departementets konklusjon om at det er helt avgjørende med en langsiktig og kunnskapsbasert tilnærming til dette temaet. Kunnskapsinnhentingen som er gjennomført, gir et godt grunnlag for å gjøre vurderinger om hvorvidt det er aktuelt å gå videre med et arbeid med elektronisk stemming, og ønsker å invitere brukergrupper, kommuner, sikkerhetsmyndigheter og andre interesserte til å gi sine synspunkter. Komiteen støtter et grundig arbeid, men mener også at det må sikres god fremdrift i arbeidet. Blinde og svaksynte har i dag ikke samme mulighet som alle andre til å gjennomføre hemmelige personvalg, og mye tyder på at dette vil kunne løses gjennom elektronisk stemming. Komiteen vil påpeke at den forskjellsbehandlingen denne gruppen nå er utsatt for, ikke kan fortsette, og mener departementet må ha et klart mål om å få dette på plass så snart som det er teknisk mulig og forsvarlig. Komiteen mener at dette må være på plass senest innen valget i 2027.

Komiteen mener at det er viktig med tilgjengelige valglokaler som det er enkelt å komme seg til, og som det er kort reiseavstand til. Dette er særlig viktig for de som har størst vansker med å komme seg til valglokalet. Komiteen understreker at høyest mulig valgdeltagelse må være et mål når plassering av valglokalene bestemmes i kommunene.

Grunnlovens bestemmelser om valgordningen

Grunnloven fastlegger de sentrale elementene i valgordningen og legger rammer og føringer for hva valgloven kan regulere knyttet til valgordning ved stortingsvalg. Stortinget behandlet i juni 2022 en rekke grunnlovsendringer om valgordningen. Dels var dette grunnlovsforslag som ble fremmet på bakgrunn av valglovutvalgets utredning, og dels var det forslag fremmet som et supplement til utvalgets forslag. Komiteen viser til at forslaget til ny valglov ivaretar alle de endringer i Grunnloven som ble vedtatt i Stortinget, og kommenterer ikke disse nærmere i denne innstillingen.

Komiteen vil i den forbindelse understreke at inneværende innstilling bør leses i sammenheng med kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling 411 S (2021–2022) om nevnte grunnlovsforslag, ettersom Innst. 411 S (2021–2022) inneholder utfyllende begrunnelser for ulike flertall og mindretalls politiske vurderinger av sentrale spørsmål vedrørende valgloven.

Lovens formål og virkeområde

Komiteen merker seg at lovutkastets kapittel 1 om formål og virkeområde viderefører hovedformålet om frie og hemmelige valg, samt at det er kommet et tillegg om tillitsskapende valg. Komiteen slutter seg til endringen og mener dette er aktualisert den senere tid og er en viktig del av formålet med loven. Ved å være formulert i paragrafen vil dette legge føringer for alt arbeid med valgene.

Stemmerett og manntall

Komiteen merker seg videre at kapittel 2 om stemmerett og manntall viderefører gjeldende lov, dog med det unntak at departementet får et utvidet ansvar for å opprette og oppdatere et digitalt manntall og tilgjengeliggjøre dette for alle kommuner og fylkeskommuner ved starten av valgåret. Et slikt oppdatert manntall vil, slik komiteen ser det, forenkle gjennomføringen av valget og bidra til færre uavklarte stemmesedler. Manntallet vil, i likhet med det som følger av gjeldende lov, bli oppdatert til og med lørdagen før valgdagen. Departementet vil også til erstatning for utsendelse av valgkort ha ansvaret for å sende ut informasjon til alle velgere bosatt i Norge om hvilken kommune de kan stemme i på valgtinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at valglovutvalgets flertall foreslo å fjerne vilkåret om at en norsk statsborger må ha vært bosatt i Norge for å ha stemmerett ved stortingsvalg. Flertallet argumenterte med at det viktigste elementet ved å ha norsk statsborgerskap er stemmeretten ved stortingvalg. Disse medlemmer er enige i dette og kan heller ikke slutte seg til regjeringens argumentasjon om at et slikt forslag vil gi ulike regler for ulike valg. Det har vi allerede gjennom stemmerett for enkelte utenlandske statsborgere ved lokale valg. Disse medlemmer mener at alle norske statsborgere skal ha stemmerett ved stortingsvalg, og fremmer følgende forslag:

«I valgloven skal § 2-1lyde:

§ 2-1 Stemmerett ved stortingsvalg

(1) Norske statsborgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett ved stortingsvalg.»

Som en konsekvens av forslaget må det også foreslås en endring i § 2-6 femte ledd. Disse medlemmer fremmer:

«I valgloven skal §2-6 femte ledd lyde:

(5) Personer med stemmerett som ikke noen gang har vært folkeregistrert som bosatt i Norge, skal manntallsføres i Oslo kommune.»

Som følge av endringen i § 2-1 stemmer disse medlemmer mot forslagene til § 2-1 andre ledd og § 2-2 andre ledd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre er skuffet over at regjeringen ikke har tatt til følge anbefalingen fra flertallet i valglovutvalget om å senke stemmerettsalderen ved kommunestyre- og fylkestingsvalg til 16 år. Ungdom er en viktig gruppe å inkludere i demokratiet, og det er ungdommen som må leve med de beslutningene som fattes i dag. Som valglovutvalgets flertall påpeker, vil det å endre stemmerettsalderen til 16 år ved kommunestyre- og fylkestingsvalg kunne gi ungdom praktisk erfaring i deltakende demokrati i nærmiljøet sitt. Dette kan også bidra til høyere valgdeltakelse senere i livet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at et flertall i utvalget foreslår å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Dette medlem støtter vurderingene til utvalgets flertall om at denne gruppen er viktig å engasjere og inkludere i demokratiet, og at gruppen i stor grad er berørt av sakene lokaldemokratiet behandler. Dette medlem viser til at partiet Rødt har programfestet stemmerett for 16-åringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«I valgloven skal § 2-2 lyde:

§ 2-2 Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

(1) Norske statsborgere som har fylt 16 år eller fyller 16 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg hvis de er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge.

(2) Norsk personale ved diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet har stemmerett uavhengig av om de er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Det samme gjelder personalets husstandsmedlemmer.

(3) Personer som ikke er norske statsborgere, har stemmerett hvis de har fylt 16 år eller fyller 16 år innen utgangen av valgåret og enten

• a. har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen eller

• b. er statsborgere av et annet nordisk land og har blitt folkeregistrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.»

Disse medlemmer er for øvrig av den oppfatning at stemmerettsalderen burde senkes tilsvarende også i stortingsvalg, som redegjort for i kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. 411 S (2021–2022).

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«I valgloven skal § 2-2 lyde:

§ 2-2 Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg har de som har stemmerett ved stortingsvalg etter § 2-1.»

Valgbarhet og ombudsplikt

Kapittel 3 omhandler valgbarhet og ombudsplikt. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å videreføre paragrafene om valgbarhet kun med språklige endringer, og registrerer at § 3-4 om ombudsplikt er endret i tråd med endringen i Grunnloven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det fremgår av forslaget til § 3-2 at «personer som har stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg, er valgbare til fylkestingsvalg». Bestemmelsen legger opp til at stemmerettsalder og valgbarhetsalder skal være den samme. Disse medlemmer mener at valgbarhetsalderen fortsatt skal være 18 år, og fremmer derfor følgende forslag:

«I valgloven skal § 3-2 lyde:

§ 3-2 Valgbarhet ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

Personer som har stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg og som har fylt 18 år eller fyller 18 år innen utgangen av valgåret, er valgbare til fylkestinget eller kommunestyret hvis følgende vilkår er oppfylt:

• a. Han eller hun er på valgdagen folkeregistrert som bosatt i kommunen ved kommunestyrevalg eller i en av kommunene i fylket ved fylkestingsvalg.

• b. Han eller hun er ikke utelukket fra valg etter § 3-3.»

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at det foreslås å videreføre paragrafene om valgbarhet kun med språklige endringer. Dette medlem vil understreke at dette medlems forslag om å gi stemmerett for 16-åringer ved fylkestings- og kommunevalg med regjeringens forslag til utforming av § 3-2 vil innebære at også valgbarhetsalderen senkes til 16 år. Dette medlem mener at dette er riktig tilnærming, ettersom de som kan stemme, også bør kunne velges.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at Stortinget tok stilling til forslaget om å senke stemmerettsalderen for ett år siden, jf. Innst. 411 S (2021–2022) og Innst. 412 L (2021–2022). Det er ikke noen endring i den parlamentariske situasjonen eller vesentlig ny informasjon i saken. Flertallet viser til at departementet skriver følgende i proposisjonen:

«Stortinget har i juni 2022 stemt ned grunnlovsforslag om å endre stemmerettsalderen ved stortingsvalg. Valglovens bestemmelse om stemmerettsalder ved stortingsvalg må harmonere med Grunnloven, og departementet legger derfor opp til å videreføre valglovens bestemmelse om stemmerettsalder ved stortingsvalg.

På bakgrunn av at Stortinget i inneværende periode også har stemt ned forslag om å endre stemmerettsalderen ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, foreslår departementet at stemmerettsalderen ved disse valgene videreføres som i dag, slik at man må ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, for å kunne stemme.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til forslaget om at listeforslagsstillerne skal legge ved en erklæring fra kandidatene om at de samtykker i å være kandidat på listeforslag, og støtter dette. Departementet foreslår også å lovfeste at alle som har samtykket i å stå på et listeforslag, plikter å stå på valglisten, både ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg. Dette medlem er kjent med at flere kandidater kan få endret sin situasjon fra valglister blir levert, til de skal godkjennes, og ser på forslaget fra departementet som en innsnevring av kandidaters muligheter for å trekke sitt kandidatur. Dette medlem frykter at en slik innsnevring kan gjøre det vanskeligere å få kandidater til å stille på valglister. Dette medlem foreslår derfor å opprettholde dagens bestemmelser og går mot forslaget om å lovfeste en plikt til å stille på valglister. Dette medlem mener det fortsatt bør være en mulighet for kandidater til å søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret setter, jf. gjeldende valglov § 3-2 andre ledd.

Dette medlem vil derfor foreslå følgende:

«I valgloven skal § 3-4 lyde:

§ 3-4 Rett til å kreve fritak fra stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

(1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til Stortinget har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.

(2) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.

(3) Erklæring som nevnt i nr. 1 og 2 må settes frem innen den frist distriktsvalgstyret, fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget.

(4) De som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg.»

Valgorganer

Komiteen viser til at det i kapittel 4 om valgorganer i tråd med grunnlovsendringer er gjort endringer vedrørende riksvalgstyret, og at det i de øvrige paragrafer er gjort tilpasninger knyttet til forskjellen mellom valgdistriktene for fylkestingsvalg og stortingsvalg. Det er derfor i tillegg til et valgstyre i hver kommune og fylkesvalgstyrer foreslått innført distriktsvalgstyrer for å ivareta oppgavene i hvert valgdistrikt ved stortingsvalget. Komiteen slutter seg til endringene og registrerer at innholdet i kapittelet for øvrig er en videreføring av dagens lov.

Listeforslag

Komiteen viser til at det i kapittel 5 om listeforslag foreslås en del endringer i forutsetningene for å kunne stille liste. For at registrerte partier skal kunne levere listeforslag etter de forenklede krav om underskrift av to tillitsvalgte for listen, må partiet ha fått minst 5 000 stemmer i hele landet ved forrige stortingsvalg. Dagens krav om 500 stemmer i valgdistriktet er dermed erstattet med et antall i hele landet. Komiteen viser videre til at det for de øvrige lister foreslås en endring fra et fast antall på 300 underskrifter til at det må være underskrifter som tilsvarer 1 pst. av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Dette vil gjelde både for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg. For kommunevalg foreslås det at listen likevel minst må underskrives av så mange personer som det skal velges representanter til kommunestyret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at valglovutvalget foreslo å redusere minimumskravet til antall kandidater på listeforslaget, og at kravet til antall kandidater skal avhenge av hvor mange medlemmer som skal velges, og merker seg at departementet motsetter seg begge forslagene. Disse medlemmer er enig med valglovutvalget, som mener dagens minimumskrav til kandidater er for strengt og bør endres, jf. punkt 19.2 i proposisjonen.

Disse medlemmer støtter valglovutvalgets forslag om at listeforslaget skal inneholde minst fem kandidater ved stortingsvalg, som tilsvarer det antall kandidater som kreves for å utnevne en representant og vararepresentanter dersom partiet får en kandidat valgt inn på Stortinget.

Disse medlemmer støtter forslaget til valglovutvalget om å differensiere kravet til antall kandidater på listeforslag til fylkestingsvalg ut fra antall medlemmer i fylkestinget. Disse medlemmer støtter utvalgets forslag om å differensiere kravet til antall kandidater på listeforslagene ut fra antall medlemmer i fylkestinget. Utvalget foreslår at ved valg til fylkesting som har 35–41 medlemmer, skal listeforslaget ha minst fem kandidater på listen. Kravet økes deretter med to navn, slik at det må være minimum syv kandidater når fylkestinget har 43–49 medlemmer, og minimum ni kandidater når fylkestinget har minst 51 medlemmer.

Disse medlemmer foreslår følgende:

«I valgloven skal § 5-2 første og annet ledd lyde:

§ 5-2 Antall kandidater på listeforslaget

(1) Ved stortingsvalg skal listeforslaget inneholde navnet på minst fem kandidater. Forslaget kan maksimalt inneholde seks flere navn enn det skal velges representanter fra valgdistriktet.

(2) Ved fylkestingsvalg skal listeforslaget inneholde navnet på minst fem kandidater når fylkestinget har fra 35 til 41 medlemmer. Når fylkestinget har fra 43 til 49 medlemmer, skal listeforslaget inneholde navnet på minst syv kandidater. Når fylkestinget har 51 eller flere medlemmer, skal listeforslaget inneholde navn på minst ni kandidater. Forslaget kan maksimalt inneholde seks flere navn enn det skal velges representanter.»

Disse medlemmer støtter også valglovutvalgets forslag om at det ved kommunestyrevalg bør beholdes et minimumskrav til antall kandidatnavn på listene, men at det ved kommunestyrevalg, som ved andre valg, i første rekke er partienes eget ansvar å sørge for et tilstrekkelig antall navn på listene. Disse medlemmer viser til at utvalget mener det er store forskjeller mellom antall medlemmer i kommunestyrene, og at dette taler for å differensiere kravet til antall kandidatnavn på listene ved kommunestyrevalg. Kravet til antall kandidater bør etter disse medlemmers mening avhenge av hvor mange medlemmer det er i kommunestyret. Disse medlemmer støtter utvalget, som mener at for kommunestyrer med inntil 33 medlemmer bør det settes et krav om minimum fem kandidater på listeforslaget. Kravet bør økes til seks kandidater for kommunestyrer med 35–41 medlemmer og til syv for kommunestyrer med 43 eller flere medlemmer. En slik gradvis økning i kravet til antall kandidater på listeforslagene vil øke sannsynligheten for at partiene og gruppene har et tilstrekkelig antall kandidater på listene til å kunne fylle de plassene de får ved valget. Samtidig vil minimumskravene være lave nok til at alle grupper og partier som ønsker å stille liste, har mulighet til det.

Disse medlemmer foreslår følgende:

«I valgloven skal § 5-2 tredje og fjerde ledd lyde:

(3) Ved kommunestyrevalg skal listeforslaget inneholde navnet på minst fem kandidater når kommunestyret har fra 11 til 33 medlemmer. Når kommunestyret har fra 35 til 41 medlemmer, skal listeforslaget inneholde navnet på minst seks kandidater. Når kommunestyret har 43 eller flere medlemmer, skal listeforslaget inneholde navnet på minst syv kandidater. Forslaget kan maksimalt inneholde seks flere navn enn det skal velges representanter.

(4) Navnene til kandidatene skal settes opp i rekkefølge.»

Komiteens medlem fra Venstre synes det er skuffende at regjeringen ikke følger anbefalingen fra valglovutvalgets flertall om å utvide personvalget ved stortingsvalg og innføre en ordning med svakt personvalg. Dette medlem er av den oppfatning at det ville vært en positiv utvidelse av demokratiet å gi velgerne mulighet til å påvirke hvem som skal være deres representanter på Stortinget. Partienes rolle i å rekruttere, utvikle og nominere kandidater er svært viktig for demokratiet. En løsning med svakt personvalg ville ivaretatt dette, samtidig som velgerne ville fått mulighet til å gi uttrykk for preferansene sine.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I valgloven skal § 5-3 lyde:

§ 5-3 Stemmetillegg

(1) De som setter fram listeforslag, kan gi stemmetillegg til kandidatene på listeforslaget.

(2) Kandidater med stemmetillegg får et tillegg i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 pst. av det antallet stemmesedler som listen får ved valget.

(3) Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg kan forslagsstillerne gi stemmetillegg til det antall kandidater de ønsker.

(4) Ved kommunestyrevalg kan forslagsstillerne gi et visst antall av de øverste kandidatene på listeforslaget stemmetillegg. Forslagsstillerne kan gi stemmetillegg til følgende antall kandidater:

• a. inntil fire kandidater når kommunestyret har fra 11 til 23 medlemmer

• b. inntil seks kandidater når kommunestyret har fra 25 til 53 medlemmer

• c. inntil ti kandidater når kommunestyret har 55 eller flere medlemmer.

(5) Navnene til kandidater med stemmetillegg skal stå øverst på listeforslaget og med uthevet skrift.»

Komiteens medlem fra Rødt støtter forslaget fra mindretallet i valglovutvalget om at kravet til underskrifter ved stortings- og fylkesvalg bør settes til 0,5 pst. av de stemmeberettigede ved forrige valg. Dette medlem kan se behovet for å skjerpe kravene noe, men mener at 1 pst. kan bli urimelig vanskelig og kostbart for partiene å oppnå. Dette medlem støtter også mindretallets vurdering av at dagens krav om 300 underskrifter i kommunestyrevalg bør videreføres.

Komiteens medlem fra Venstre er av den oppfatning at kravet om antall underskrifter bør settes til 0,5 pst. av de stemmeberettigede ved forrige valg. Dette vil også medføre en økning fra dagens krav for de fleste valgdistriktene, men likevel sikre at partier og grupper som ønsker å stille liste, har mulighet til å oppnå kravet uten altfor store omkostninger. Når det gjelder kommunestyrevalg, er dette medlem enig med valglovutvalget i at det bør innføres en fast øvre grense for hvor mange underskrifter som alltid vil være tilstrekkelig for å fremme et listeforslag. I større kommuner, som Oslo eller Bergen, vil et krav om signatur fra 1 pst. innebære at veldig mange stemmeberettigede må skrive under på listeforslaget. Dette medlem mener derfor at dagens krav om at det alltid er tilstrekkelig med 300 underskrifter, bør videreføres.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I valgloven skal § 5-4 annet ledd lyde:

(2) Øvrige listeforslag skal være underskrevet av minst så mange personer som tilsvarer 0,5 pst. av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Ved kommunestyrevalg skal listeforslaget likevel være underskrevet av minst like mange personer som det skal velges medlemmer til kommunestyret. Ved kommunestyrevalg er underskrift fra 300 personer uansett alltid tilstrekkelig.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at det i § 5-5 bokstav c foreslås innført et krav om at forslagsstillerne skal legge ved samtykke fra kandidatene om at de vil være kandidat på listeforslaget. Flertallet har forståelse for ønsket om å ansvarliggjøre de som fremmer listeforslag, men vil samtidig peke på at uten tilrettelagte systemer vil et omfattende arbeid med å samle samtykkebekreftelsene kunne være en begrensende faktor for enkelte som ønsker å stille liste. Det er ikke ønskelig. Flertallet viser videre til at det vil være en betydelig mengde samtykker som skal behandles både av partier/listeforslag og av valgmyndighetene. Det er ikke tydeliggjort i hvilken form slike samtykker kan skaffes til veie og leveres inn. Flertallet mener det fortsatt er mye uklart rundt et slikt krav, og at det derfor ikke er riktig å innføre endringen nå.

Flertallet ber regjeringen følge opp dette gjennom å få etablert en praktisk og lett tilgjengelig løsning som kan fungere godt både for partiene/listene, for kandidatene og for valgmyndighetene, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i valgloven når dette er på plass. Etter at fristen for listeforslag er passert, bør det etableres en rimelig frist for å få på plass samtykke fra kandidatene.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn ikke regjeringens forslag til bokstav c i § 5-5. Bokstavene d og e blir etter dette bokstav c og d.

Som en konsekvens av dette er det behov for endringer også i § 3-4 første ledd og i § 5-10.

Flertallet foreslår at § 3-4 første ledd skal lyde:

«(1) Alle plikter å la seg føre opp på en valgliste, med mindre de gir skriftlig melding om at de ikke ønsker å bli ført opp på den aktuelle valglisten innen den fristen som distriktsvalgstyret, fylkesvalgstyret eller valgstyret setter.»

Flertallet foreslår videre et nytt fjerde ledd i § 5-10, som skal lyde:

«(4) Valgmyndighetene skal gi melding til samtlige kandidater på listeforslagene om at de er satt opp på et listeforslag, og opplyse om at kandidatene etter § 3-4 har rett til å bli fritatt fra å stå på valglisten.»

Fjerde og femte ledd blir etter dette femte og sjette ledd.

I § 5-7 i lovforslaget åpnes det for at kommunestyret kan utsette fristen for listeforslag til 30. april dersom det er levert inn færre enn to listeforslag. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at § 5-13 fastsetter at departementet nå får et nytt ansvar for at det trykkes en stemmeseddel uten kandidatnavn ved alle valg. Seddelen skal inneholde navnet på alle registrerte partier som fikk minst 5 000 stemmer ved forrige valg eller er registrert i Partiregisteret etter forrige stortingsvalg. Stemmeseddelen skal brukes der velgeren stemmer utenfor sitt valgdistrikt ved å sette et kryss for det partiet velgeren vil stemme på eller å føre opp navnet på en annen liste.

Fellesbestemmelser for stemming innenlands

Kapittel 6 inneholder fellesbestemmelser for stemming innenlands og viderefører i stor grad gjeldende rett. Komiteen merker seg at det nå innføres krav om en leder og en nestleder ved hvert stemmelokale til erstatning for et stemmestyre ved hvert lokale. Loven klargjør også det ansvar og de fullmakter leder og nestleder har under gjennomføringen av valgtinget. Kapittelet forsterker videre kravet om at det skal være to valgmedarbeidere som tar imot stemmer når dette skjer et annet sted enn valglokalet.

Komiteen understreker at det nå presiseres i loven at valgstyret skal sørge for at valglokalene er universelt utformet i henhold til de krav som stilles til dette i lovverket for allmennhetens tilgang. Komiteen presiserer at terskelen for å benytte «særlige grunner» som unntak for tilgang til valglokalet uten hjelp skal være svært høy.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener det er et alvorlig demokratisk problem at ikke alle velgere har lik tilgang til valglokalene. Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått en formulering i lovens § 6-7 andre ledd som sier at «stemmingen (kan) legges til lokaler som velgerne ikke kan ta seg inn i uten hjelp», hvis det foreligger «særlige grunner». Disse medlemmer viser til at universell utforming i valgsammenheng har vært et krav lenge, og det er rimelig å forvente at alle kommuner nå kan oppfylle dette. Helt siden 1976 har det blitt stilt krav om at valglokaler skal ha en inngang som kan brukes av personer med rullestol, og valgloven har hatt krav om tilgjengelighet og tilrettelegging siden 2003. Likevel er det fortsatt kommuner som ikke oppfyller disse kravene. Disse medlemmer mener den foreslåtte unntaksbestemmelsen er uklar og ikke godt nok ivaretar rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne på valgdagen. Disse medlemmer stemmer på denne bakgrunn mot forslaget til andre ledd i § 6-7.

Som følge av forslaget til endring i § 6-7 er det nødvendig også å stryke forskriftshjemmelen som i proposisjonen er foreslått inntatt som § 6-14 bokstav c.

Disse medlemmer stemmer på denne bakgrunn mot forslaget til bokstav c i § 6-14. Bokstav d til h blir etter dette bokstav § c til g.

Komiteen viser for øvrig til sin merknad i innledningen om å sikre blinde og svaksynte likebehandling på valgtinget gjennom å tilrettelegge for hemmelig personvalg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at lovforslagets § 6-8 presiserer at lederen eller nestlederen i valglokalet skal avgjøre om en velger får motta assistanse i stemmeavlukket, dersom en valgmedarbeider mener at velgeren ikke oppfyller kravene til dette. I proposisjonen skriver departementet følgende om dette:

«Ved avgjørelsen om hvorvidt den stemmeberettigede har krav på assistanse, skal en eventuell tvil komme vedkommende til gode.»

Disse medlemmer understreker at det må legges avgjørende vekt på velgerens egen vurdering av behovet for assistanse, og at en valgfunksjonær ikke nødvendigvis kan gjøre en god vurdering av dette. Det er ikke uvanlig at personer med nedsatt funksjonsevne misforstås eller feiltolkes. Disse medlemmer er bekymret for at departementets gode understreking av dette i proposisjonen ikke kommer fram i lovteksten, og at det derfor er risiko for at føringen ikke blir kjent for valgfunksjonærene. Disse medlemmer foreslår derfor å stryke tredje ledd i lovforslagets § 6-8, og at departementet fastsetter nærmere retningslinjer i tråd med sine føringer i proposisjonen. Disse medlemmer stemmer på denne bakgrunn mot forslaget til tredje ledd i § 6-8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at departementet mener det ikke er ønskelig å gi velgerne innflytelse over hvilke av partienes kandidater som velges inn ved stortingsvalg, og støtter dette. De politiske partiene har et stort ansvar for å sette sammen valglister på en god måte.

Disse medlemmer merker seg at departementet støtter valglovutvalgets flertall, som ikke ønsker å innføre adgang til å stryke kandidater ved kommunestyrevalg. Disse medlemmer er uenig i dette. Disse medlemmer er bekymret for lav valgdeltakelse og mener det derfor er nødvendig å iverksette ulike tiltak for å øke oppslutningen om demokratiet, som å øke velgerinnflytelsen gjennom strykning og kumulering.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår derfor å gjeninnføre adgangen til å stryke kandidater både ved stortings-, fylkes- og kommunevalg, og fremmer følgende forslag:

«I valgloven skal § 6-10 lyde:

§ 6-10 Velgernes adgang til å endre på stemmesedler

(1) Ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg kan velgerne gi kandidater på stemmeseddelen personstemmer ved å sette kryss i ruten ved kandidatenes navn. Velgeren kan også stryke kandidatnavn ved å gå frem som angitt på stemmeseddelen.

(2) Ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg kan velgerne i tillegg gi personstemmer til kandidater på andre valglister ved å føre kandidatnavnene opp på stemmeseddelen (slengerstemmer). Slike personstemmer kan gis til inntil så mange kandidater som tilsvarer 1/4 av det antallet medlemmer som skal velges. Velgerne kan likevel alltid gi personstemme til minst fem kandidater fra andre lister. Når en velger gir personstemme til en kandidat på en annen liste, overføres én listestemme til den listen som denne kandidaten står oppført på.

(3) Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved valgoppgjøret.»

En lovbestemmelse som foreslått vil kreve endringer også i lovens kapitler 11, 12 og 13.

Komiteen viser til diskusjonen om legitimasjonsplikt og merker seg at regjeringen foreslår en ny bestemmelse som i sterkere grad enn gjeldende regelverk fastslår at velgere som hovedregel må vise legitimasjon i forbindelse med stemmeavgivning. Komiteen støtter både denne hovedregelen og unntaket fra hovedregelen om at velgere uten legitimasjon kan få stemme hvis valgmedarbeideren kjenner vedkommende og kan gå god for identiteten. I denne forbindelse vil komiteen understreke viktigheten av at det er enkelt å få tak i nasjonalt ID-kort uavhengig av hvor i landet en bor.

Forhåndsstemming

Komiteen viser til at det i kapitlene 7 og 8, som omhandler forhåndsstemming, foreslås en videreføring av gjeldende rett med noen praktiske endringer knyttet til bortfall av valgkort. Det er imidlertid nytt at det nå lovfestes at alle kommuner skal benytte elektronisk manntall.

Stemming på valgtinget

Komiteen merker seg at det i kapittel 9, som omhandler stemming på valgtinget, videreføres en mindretallsrettighet i kommunestyret som gir mulighet for å utvide åpningstidene ved valglokalene ut over det valgstyret foreslår. Det blir foreslått en endring slik at de kommuner som skal ha søndagsvalg, nå har en frist til å melde dette til direktoratet innen 31. mai.

Godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler, opptelling og protokollering m.m.

Kapittel 10 omhandler godkjenning av elementene i valget. Komiteen merker seg at det også her i all hovedsak er en videreføring av gjeldende rett, dog med følgende nye bestemmelser:

• § 10-3 slår fast at blanke stemmesedler skal godkjennes dersom seddelen har et offentlig stempel og for øvrig oppfyller kravene.

• § 10-5 slår fast at opptellingen skal være offentlig.

• § 10-6 slår fast at personer som er oppført på valgliste, ikke kan delta i opptellingen av stemmesedlene i noen del av valgdistriktet vedkommende er på valg.

• § 10-11 slår fast at andre opptelling kan starte før alle stemmene fra valglokalene er kommet inn.

• Mindre endringer i hvor stemmesedlene skal telles opp ved første telling, og klargjøring av ansvaret for dette.

Mandatfordeling og kåring av representanter og godkjenning av valget

Kapitlene 11 til 15 omhandler mandatfordeling og kåring av representanter samt godkjenning av valget. Komiteen konstaterer at det i disse kapitlene er gjort enkelte mindre endringer som følge av endring i andre kapitler eller Grunnloven, men at det ellers er en videreføring av dagens lov. Komiteen merker seg spesielt at fordelingen av stortingsmandatene nå skal gjøres før hvert stortingsvalg, og at kandidatene skal kåres i den rekkefølgen de står oppført på valglisten. Det slås videre fast at riksvalgstyrets avgjørelser skal være kjent for Stortinget før det avgjør om valget er gyldig.

Klage

Komiteen merker seg at det i kapittel 16 foreslås en betydelig utvidelse av hva det kan klages på, og hvem som kan klage. De utvidede klagemulighetene må sees i sammenheng med ønsket om åpenhet samt intensjonen om å skape tillit til de valg som er gjennomført. Paragrafene i dette kapittelet presiserer hva det kan klages på, hvem som kan klage på hva, frister og krav til klagen samt hvordan klagen skal behandles. Riksvalgstyrets håndtering av klager presiseres, og det slås fast at kompetansen til å avgjøre klager på Stortingets avgjørelse om hvorvidt stortingsvalget er gyldig, legges til Høyesterett. Komiteen slutter seg til endringene.

Komiteen er gjort oppmerksom på at det i forslaget til § 16-4 tredje ledd ved en inkurie er vist til «det fylket» der de stilte liste. Siden bestemmelsen gjelder «Hvem som kan klage på feil ved forberedelsen og gjennomføringen av kommunestyrevalg m.m.», skal det isteden vises til «den kommunen» der de stilte liste.

Omvalg

Kapittel 17 slår fast at det skal holdes omvalg dersom Stortinget, Høyesterett eller riksvalgstyret kjenner et valg ugyldig, og beskriver hvordan perioden frem til nytt valg skal gjennomføres.

Forlenget eller utsatt valgting eller omvalg ved ekstraordinære hendelser

Komiteen merker seg at kapittel 18 er nytt og omhandler en beredskapshjemmel i tråd med det som ble vedtatt i § 54 i Grunnloven. Det gis gjennom dette myndighet til Kongen i statsråd til å forlenge eller utsette valgtinget eller til å bestemme at det skal holdes omvalg ved ekstraordinære hendelser. Komiteen vil påpeke at begrepet «ekstraordinære» etablerer en høy terskel for å benytte hjemmelen, og at hendelsene må føre til at en vesentlig del av velgerne potensielt må være forhindret fra å stemme grunnet hendelsen. Kapittelet omtaler for øvrig hvordan en slik situasjon skal håndteres.

Komiteen viser videre til at det i proposisjonen foreslås at overskriften både i § 18-5 og § 21-8 skal lyde: «Offentliggjøring av valgresultater og prognoser». Paragrafene omhandler imidlertid bare valgresultater. Komiteen viser videre til at departementet i punkt 26.4.3 i proposisjonen om «Tilgang til valgresultater før valglokalene stenger, og offentliggjøring av valgdagsmålinger», skriver:

«Departementet ser behov for å utrede denne problemstillingen videre, og vil komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging. Departementet fremmer på nåværende tidspunkt heller ikke forslag om bestemmelser om offentliggjøring av valgdagsmålinger. Departementet mener at disse problemstillingene hører sammen og derfor bør vurderes og behandles samlet. Departementet vil legge frem et lovforslag til hvordan disse temaene bør reguleres tidsnok til at bestemmelsene kan få virkning ved stortingsvalget i 2025.»

Komiteen foreslår på denne bakgrunn at «og prognoser» tas ut, slik at overskriften både i § 18-5 og § 21-8 skal lyde: «Offentliggjøring av valgresultater.»

Komiteen viser til at kapittel 19 om nytt valgoppgjør til Stortinget viderefører gjeldende rett. Kapittel 20 er nytt og lovfester bruken av statlig elektronisk valggjennomføringssystem. Komiteen støtter dette og mener enhetlig håndtering av valget vil styrke tilliten til resultatet.

Kapittel 21 omhandler forskjellige bestemmelser og viderefører gjeldende rett med språklige endringer. Komiteen vil imidlertid peke på § 21-3, som er ny og pålegger alle som utfører oppdrag i forbindelse med valget, taushetsplikt dersom de som følge av oppdraget får kjennskap til hvordan en velger har stemt.

Endringer i andre lover

Kapittel 22 omhandler ikrafttredelse og endringer i andre lover som følge av endringer i valgloven eller endringer i fylkesstrukturen. Komiteen har ingen merknader til de foreslåtte endringene i sameloven, inndelingsloven, kommuneloven og §§ 1, 4 og 9 i partiloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, støtter videre forslaget til endringer i § 3 i partiloven.

Komiteens medlem fra Rødt støtter ikke forslaget til endring i partiloven § 3 andre ledd bokstav d første punktum om å doble antall underskrifter fra 5 000 til 10 000 for å registrere et nytt politisk parti.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om å øke kravet til antall underskrifter for å registrere et partinavn i Partiregisteret fra 5 000 til 10 000.

Flertallet støtter regjeringens og utvalgets vurdering av at dagens regler om hvordan nye vararepresentanter skal pekes ut dersom dette ikke kan gjøres ved å foreta et nytt valgoppgjør, bør videreføres. Flertallet støtter forslaget om at partiet eller gruppen i et slikt tilfelle selv kan peke ut den personen som skal rykke inn på den ledige vararepresentantplassen.

Om folkeavstemninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til valglovutvalgets drøfting av folkeavstemninger. Disse medlemmer mener at de samme prinsipper bør kunne anvendes både for lokale og nasjonale folkeavstemninger. Valglovutvalget viser til at det så langt ikke har vært noen utbredt tradisjon for folkeavstemninger. Det har likevel vært tilfeller der noen av de største demokratiske beslutningene har blitt lagt ut til folkeavstemning, og hvor resultatet har blitt fulgt opp av de demokratisk valgte forsamlinger. Det kan her nevnes folkeavstemningene om unionsoppløsning med Sverige, om å ta Prins Carl som konge, de to avstemningene om brennevinsforbud og de to avstemningene om EF og EU. Alle disse folkeavstemningene ble i realiteten bindende.

Disse medlemmer viser til at en normalisering, og økt bruk av folkeavstemninger vil kunne styrke demokratiet og den offentlige debatt. Gjennom folkeavstemninger vil borgere i større grad føle nærhet til samfunnets beslutninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker at det utredes nærmere ulike modeller for folkeavstemning, både lokalt og nasjonalt. Det kan nevnes at for eksempel den danske grunnloven gir adgang til både bindende og veiledende folkeavstemninger. Bestemmelsen gir blant annet en tredjedel av Folketingets medlemmer rett til å begjære folkeavstemning over Folketingets vedtak. I slike tilfeller er det også uproblematisk å definere hva det stemmes over, og velgerne vil ha innsyn i alle saksforberedelser.

Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for bindende og/eller veiledende folkeavstemninger for alle folkevalgte organer.»

Øvrige forslag

Komiteen mener at valgresultater bør sorteres etter hvilken stemmekrets velgerne er manntallsført i. Komiteen peker på at det ikke var en tilsiktet konsekvens fra Stortingets side at forhåndsstemmene ikke skulle fordeles på stemmekrets da konvoluttstemmegivningen ble fjernet. Denne problemstillingen ble ikke reist av departementet da Stortinget fattet vedtaket om å fjerne konvolutter ved forhåndsstemmer. Fordelingen av stemmer på manntallsførte kretser er av stor betydning for både de politiske partiene og mediene, og også for forskere og andre som benytter demografiske data til kartlegging av befolkningen opp mot ulike parametere.

Komiteen mener at det er av stor betydning med et økende antall forhåndsstemmer at disse fordeles på den stemmekrets velgerne er manntallsført i. Komiteen mener Stortinget bør rette opp en utilsiktet virkning av tidligere lovendring om å fjerne konvolutter ved forhåndsstemmer, og ber valgmyndighetene finne egnede måter å gjennomføre dette på.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forhåndsstemmer og stemmer avgitt i en annen valgkrets enn der velger er manntallsført ved valgoppgjøret, fordeles på den krets der velgeren er manntallsført.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at det ved gjennomføring av valg ofte inntreffer mindre uregelmessigheter. En av disse er at det kan mangle valglister til enkelte partier i avlukket. Ofte skyldes det at enkeltpersoner har fjernet lister som de ikke liker. Dette medlem mener det derfor bør presiseres at stemmestyret i større grad og med økt frekvens sikrer at alle lovlige valglister er tilgjengelige i avlukket til enhver tid.

Dette medlem er bekymret for at enkeltpersoner kan forsøke å påvirke andres valg, og at det dermed ikke er hemmelig hva den enkelte stemmer. Det er i dag slik at de som stemmer, ikke trenger å gå inn i et avlukke hvis de ikke vil. Det kan føre til at de i enkelte situasjoner ikke går inn i avlukket hvis de er i følge med en «kontrollerende» person. På den måten kan den kontrollerende personen vite og muligens bestemme eller påvirke hva den enkelte stemmer.

Dette medlem vil derfor foreslå følgende:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i forskrift at de som skal stemme, som hovedregel skal innom et avlukke hvor alle stemmesedler er tilgjengelige, for å sikre at ingen kan se eller styre hva den som skal stemme, faktisk stemmer.»

Dette medlem viser til Grunnlovens bærende prinsipp om likhet for loven. I landet skal alle borgere behandles likt etter loven. Dette medlem mener at en avgrensning for deltakelse i valg som baserer seg på etnisitet, er diskriminerende og et brudd på prinsippet om likhet for loven. I sameloven § 2-6 er det innført en grovt diskriminerende regel som skiller norske borgere på etnisk grunnlag.

Dette medlem vil derfor foreslå følgende:

«I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold gjøres følgende endringer:

§ 2-5 skal lyde:

§ 2-5 Stemmerett

Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen

«I sameloven gjøres følgende endringer:

§ 2-6 oppheves.»