Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen,
Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen
Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Prop. 76 LS (2022–2023). Komiteen behandler
i denne innstillingen samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 270/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv
(EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet). Komiteen behandler
i en egen innstilling forslag til endringer i register- og foretakslovgivningen
mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav),
jf. Innst. 412 L (2022–2023). Komiteen viser
til at gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet)
i norsk rett krever lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets
samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022
i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Komiteen viser
til EØS-komiteens vedtak av 23. september 2022 (beslutning nr. 270/2022)
om å endre EØS-avtalen vedlegg XXII (selskapsrett) ved å innlemme
digitaliseringsdirektivet i EØS-avtalen, og Norge deltok i beslutningen
med forbehold om Stortingets samtykke.
Komiteen merker
seg at endringsforslagene i proposisjonen først og fremst gjelder
regelverket for aksjeselskaper og filialer av utenlandske foretak.
Temaene som behandles, er:
-
elektronisk stiftelse
og registrering av aksjeselskaper
-
anerkjennelse av identifikasjonsmidler
(elektronisk identifisering av personer)
-
innsending, oppbevaring og offentliggjøring
av opplysninger om selskaper
-
gebyr for ulike tjenester hos Brønnøysundregistrene
-
registrering av filialer av utenlandske
foretak og deling av informasjon om slike filialer
Komiteen viser
til at digitaliseringsdirektivet tar sikte på å fjerne hindre ved
stiftelse og registrering av selskaper med begrenset ansvar samt
filialer av slike selskaper som registreres i en annen medlemsstat.
Direktivet stiller også krav om at det må etableres digitale løsninger
for å sende inn opplysninger om selskapene til den enkelte stats
foretaksregister og for å få tilgang til informasjon som er oppført
i registeret.
Komiteen viser til
at bruk av digitale løsninger kan gjøre at selskaper og filialer
kan stiftes på en enklere, raskere, og tids- og kostnadsbesparende
måte. Et av formålene med direktivet er å bidra til et mer effektivt
og funksjonelt indre marked som skal ivareta konkurranseevnen og
troverdigheten til selskaper i EØS. Digitaliseringsdirektivet søker
også å sikre et rettslig og administrativt miljø som kan håndtere
nye utfordringer knyttet til globalisering og digitalisering.
Komiteen merker
seg at direktivet legger opp til at stiftelse og registrering av
visse typer selskaper bør være mest mulig lik i alle medlemsstater.
I tillegg skal informasjon om selskaper deles mellom medlemsstatenes
foretaksregistre, og aktører skal kunne få tak i riktig, oppdatert
og tilstrekkelig informasjon om selskaper gjennom én felles nettportal.
Digitaliseringsdirektivet stiller krav om at medlemsstatene legger
til rette for digitale løsninger overfor selskaper og mellom registerførere
i ulike medlemsstater.
Komiteen merker
seg at digitaliseringsdirektivet er EØS-relevant, og at Nærings-
og fiskeridepartementet anbefaler at Stortinget samtykker i godkjenning
av innlemmelse av direktivet med tilpasningstekst i EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at digitaliseringsdirektivet
skal forenkle og forbedre digitale løsninger for selskaper. Det
er et mål disse medlemmer støtter opp
under. Disse medlemmer viser til at
regjeringen, som den varslet i Hurdalsplattformen, har satt i gang
et større forenklingsprosjekt for å spare norske bedrifter for 11
mrd. kroner i offentlig byråkrati frem mot 2025.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at digitaliseringsdirektivet støtter opp under tanken om at alt
som kan digitaliseres, skal digitaliseres, slik at næringslivet
kan bruke sin tid på å skape ytterligere verdier og arbeidsplasser.