Hovedinnholdet i proposisjonen

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen en regelverksendring i forskriftshjemmelen knyttet til nasjonal kjernejournal i pasientjournalloven § 13. Endringen skal klargjøre at flere opplysningstyper kan inkluderes i nasjonal kjernejournal, blant annet prøvesvar. Hensikten med forslaget er i første omgang å gjøre laboratorie- og radiologisvar lettere tilgjengelig for helsepersonell og innbyggerne.

Inkludering av laboratorie- og radiologisvar i kjernejournalen forutsetter også enkelte endringer i kjernejournalforskriften, herunder i reguleringen av lagringstid. Dette vil bli håndtert i en separat prosess.

Departementet legger til grunn at forslaget vil være ressursbesparende og bidra til bedre helsehjelp. Det vil bidra til å gi raskere utredninger og redusere belastningen for pasienten, og unødvendige undersøkelser vil kunne unngås.

Hver enkelt innbygger kan motsette seg (reservere seg mot) at deres helseopplysninger behandles i kjernejournalen, noe som også vil omfatte laboratorie- og radiologisvar.

Departementet foreslår at forskriftshjemmelen i pasientjournalloven § 13 også skal kunne omfatte prøvesvar fra genetiske undersøkelser. Pasientens hele genom eller eksom vil ikke fremgå.

Pasientens laboratorie- og radiologisvar som en del av nasjonal kjernejournal vil omfattes av pasientjournalloven § 8 og departementets hjemmel til å gi forskrift om plikt til bruk og betaling for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene. Plikt til innmelding av laboratorie- og radiologisvar til nasjonal kjernejournal vil følge av pasientjournalloven § 14.

Departementet foreslår videre en teknisk endring i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 første ledd. Endringen er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 5.

Høringsnotat med forslag til endringer i pasientjournalloven ble sendt på høring 27. oktober 2022, med frist for tilbakemelding 26. januar 2023. Totalt 60 instanser har gitt uttalelse til høringsnotatet. Av disse hadde 12 ingen merknader.

De fleste høringsinstansene som avga uttalelse, støtter forslaget og påpeker at lovforslaget er hensiktsmessig og vil bidra til å øke pasientsikkerheten. Mange peker på en forbedring av informasjonsutveksling mellom nivåene i helsetjenesten som en forutsetning for å kunne tilby helhetlige og bedre koordinerte tjenester av høy kvalitet til pasienter og brukere.

Tilgjengeliggjøring av laboratorie- og radiologisvar i nasjonal kjernejournal er en del av arbeidet med digital samhandling, og investeringene er finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Innføring av pasientens prøvesvar som en integrert del av nasjonal kjernejournal vil også ha noen utviklingskostnader for virksomhetene (laboratorier, helseforetak, fastleger m.m.). De samlede kostnadene for integrasjon mot kjernejournal ble anslått til nærmere 18 mill. kroner i sammenheng med Akson-utredningen fra 2020.

Foreløpig kostnadsanslag for forvaltning og drift av pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal er 10 mill. kroner i 2023 og deretter 13 mill. kroner årlig.

Tilgjengeliggjøring av laboratorie- og radiologisvar i nasjonal kjernejournal vil kunne begrense antallet overflødige undersøkelser, bidra til å gi raskere avklaring i utredning av pasientens tilstand og redusere pasientbelastningen. For den enkelte pasienten vil det bety spart tid og ulempe, ved å unngå ny prøvetaking eller nye undersøkelser.

Innbyggere får også raskere tilgang til egne laboratorie- og radiologisvar via helsenorge.no, og kan dermed slippe å etterspørre prøvesvar. Dette vil medføre spart tid både for innbyggerne og helsetjenesten.