Utenrikstjenesten kjennetegnes av at den er
og har vært en flyttepliktig etat siden 1906. Någjeldende utenrikstjenestelov
fra 2015 viderefører bestemmelser om flytteplikt i § 7. Medarbeidere
i utenrikstjenesten forflyttes årlig til stillinger ute og hjemme
som kunngjøres internt i de såkalte flytteplanene. Rotasjonen omfatter
både embetsstillinger og statsansattestillinger og baseres på behandling
av individuelle søknader. Utenrikstjenestens medarbeidere har ulike
karriereveier og fyller en rekke spesialist- og generalistfunksjoner.
Bare ansatte som er omfattet av lovens bestemmelse om flytteplikt,
kan beordres til tjeneste i utlandet basert på flytteplikt.
I dag er om lag 70 prosent av utenrikstjenestens medarbeidere
omfattet av flytteplikt. Flertallet av ikke-flyttepliktige ansatte
fyller særlige spesialistfunksjoner i departementet, blant annet
innen administrasjon og drift.
Utenriksdepartementet foreslår i denne proposisjonen
endringer i utenrikstjenesteloven § 3, som angir hvem som er utsendt
utenrikstjenestemann, og i lovens § 7, som fastslår hvem som er
flyttepliktig ansatt i utenrikstjenesten, regulerer innholdet i
plikten til å la seg forflytte, og gir hjemmel for forskrift om
beordring av aspirant i utenrikstjenesten.
Forslagene vil forankre vedtak om forflytninger
i utenrikstjenesten i ny rotasjonsordning som en særordning og klargjøre
denne. Det foreslås også en hjemmel for Kongen til å fastsette forskrift
om forflytninger i utenrikstjenesten, blant annet om normering av
tjenestetid i stillinger, rammen for hvilke saklige hensyn departementet
skal vektlegge, og krav til saksbehandlingen ved vedtak om forflytning.
Videre tar forslagene sikte på å klargjøre at eksternt rekrutterte
i rotasjonsstillinger ved utenriksstasjon kan gis midlertidig ansettelse
i Utenriksdepartementet for den normerte tjenestetid i stillingen.
Forskriftsbestemmelsen om beordring av aspirant i utenrikstjenesten
foreslås utvidet til også å omfatte gruppeopptak av administrativt
personell. Forskriftsbestemmelser vil tilpasse de to ordningene
for gruppeopptak og gi en oppdatert regulering av Utenriksdepartementets
gruppevise opptak av nye medarbeidere som skal gjennomgå opplæring.
Ordningene vil bli samstemt med øvrige relevante arbeidsrettslige
regler. Det forslås også å endre tittelen «utenrikstjenestemann»
i lovgivningen til kjønnsnøytral tittel «utenrikstjenesteansatt».
Forslagene til endringer i utenrikstjenesteloven
berører ikke vilkårene for spesialutsendinger fra andre etater eller
lokalt ansatte ved utenriksstasjon.
Utenriksdepartementet sendte 16. desember 2022 forslag
om endringer i utenrikstjenesteloven mv. på høring med høringsfrist
30. januar 2023.
Forslagene til lovendringer berører i hovedsak
interne forhold i utenrikstjenesten og har ikke i seg selv nevneverdige
administrative eller økonomiske konsekvenser. De foreslåtte presiseringene
i utenrikstjenesteloven anses imidlertid avgjørende for å avklare
forholdet til annet regelverk og legge til rette for en forenklet
og forbedret rotasjonsordning for forflytninger. Ved å benytte de
foreslåtte forskriftshjemler til å regulere nærmere krav til saksbehandlingen
ved forflytning og innretning av gruppeopptak i utenrikstjenesten,
utløses de beskrevne effektivitetsgevinster. En felles forståelse
av de rettslige rammebetingelser vil virke positivt og ivareta tillit
til utenrikstjenestens rotasjonsordning.