Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og
Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore
Sanner, fra Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand og Maren Grøthe,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti,
Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid
Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til
brev fra Kunnskapsdepartementet, hvor statsråden påpeker at det
er skolen selv som avgjør om elevene skal ha hjemmelekser. Både kommunen
som skoleeier, skolen og lærerne har handlingsrom til å prøve ut
og velge å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmelekser.
Komiteen viser videre
til arbeidet med ny opplæringslov, hvor lekser behandles.
Komiteen viser til
de to skriftlige høringssvarene som har kommet til forslaget fra
Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund, som begge ønsker diskusjonen
om hjemmelekser velkommen og omtaler den som en viktig diskusjon.
Komiteen viser til
at det er ulik praksis knyttet til hjemmelekser, og at en rekke
kommuner i Norge har hatt prøveprosjekter knyttet til å erstatte
hjemmelekser med øvingsarbeid i skoletiden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, forutsetter at lekser skal ha en pedagogisk funksjon
i skolen. Flertallet mener det er viktig
å følge med på forskning og erfaringer fra ulike praksiser. Flertallet er imidlertid enig med kunnskapsministeren,
som skriver følgende i sin uttalelse til forslagene:
«Det pågår mange lokalt initierte utprøvinger
i skolene og evalueringene bør i størst mulig grad også gjennomføres
lokalt.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at statsråden i sin vurdering konkluderer slik:
«Jeg har ikke planer om en nærmere felles
undersøkelse av erfaringer fra leksefrie skoler nå.»
Dette flertallet slutter
seg til dette og vil gå mot forslaget om å gjennomgå praksis og
vurdere erfaringene med å erstatte hjemmelekser med skolelekser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
uttalelse til komiteen, som understreker at det pågår mange lokalt
initierte utprøvinger i skolene, og at evalueringene i størst mulig
grad også bør gjennomføres lokalt. Det er derfor ikke planer om
en nærmere felles undersøkelse av erfaringer fra leksefrie skoler
nå. Disse medlemmer viser videre til
at det i forslag til ny opplæringslov presiseres at skolen har adgang
til å gi lekser.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener at lekser har en viktig funksjon
og verdi både hva gjelder elevenes opplæring, evne til å følge opp
oppgaver, evne til egentenkning og oppgaveløsing, mulighet for foreldre
og foresatte til å følge med på elevenes utvikling og utdanning
og forberedelse til det øvrige livet ute i samfunnet, hvor man får
plikter og ansvar av ulik karakter.
Dette medlem er
åpen for nye tanker innenfor utdanningssektoren, men er mot å fjerne
lekser. Dette medlem er også åpen for
løsninger og organisering som gir anledning til å gjennomføre lekser
på skolen og med mulig støtte fra skoleansatte, spesielt for de
som av ulike grunner ikke har tilgang til god veiledning og assistanse
fra foresatte.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke betydningen
av skolens rolle for å forebygge sosial ulikhet og legge til rette
for en god oppvekst for alle barn.
Disse medlemmer viser
til at det er en rekke kommuner i Norge som har ulike erfaringer
med å erstatte hjemmelekser med å gjøre øvingsarbeidet på skolen,
altså skolelekser i stedet for hjemmelekser. Disse medlemmer viser
til at prøveprosjektet om skoler uten hjemmelekser ble igangsatt
i Trondheim kommune, hvor formålet var å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om
holdninger til og erfaringer med lekser i grunnskolen – og om effekten
av lekser. Dette prøveprosjektet ble evaluert av Institutt for pedagogikk
og livslang læring ved NTNU, jf. IPLs rapportserie nr. 3/2021 «Til
lags åt alle kan ingen gjera – en rapport om prosjektet Lekser i skolen
i Trondheim». Til tross for at prøveprosjektet måtte reduseres og
etter hvert avbrytes på grunn av koronapandemien, gjorde forskerne
likevel flere interessante funn som taler for at både elevenes motivasjon og
familienes samvær og konfliktnivå vil dra store fordeler av å gå
bort fra hjemmelekser.
Disse medlemmer viser
til at forskningen ikke viser noen tydelig sammenheng mellom lekser
og læring, og at forskeren John Hattie viser til 161 studier som konkluderer
med at lekser har liten eller ingen effekt på læring, og alle minst
i barneskolen, jf. artikkelen «Er lekser nyttig og nødvendig» av
Idun Haugan på forskning.no 31. august 2022.
Disse medlemmer viser
til at det er behov for en systematisk kunnskaps- og erfaringsinnhenting
fra forsøk i Norge og en tilrettelegging for kommuner og skoler
som ønsker å erstatte hjemmelekser med skolelekser.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
og vurdere erfaringene med å erstatte hjemmelekser med skolelekser
samt legge til rette for kommuner og skoler som ønsker dette, i
tett dialog med lærere, elever og kommuner.»