Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at denne proposisjonen er fremmet parallelt med proposisjon 77 L (2022–2023) Endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger til reglene om nye etterlatteytelser), der begge proposisjoner følger opp reformen av etterlatteytelser som ble vedtatt ved lov 18. desember 2020. Regjeringen legger opp til at disse endringene skal tre i kraft 1. januar 2024, og viser derfor til at det er nødvendig å gjøre tilpasninger i gjeldende regelverk.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår endringer i en rekke lover samt regelverket for offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd, da disse ytelsene bygger på ytelsene fra folketrygden. I proposisjon fremmes det også en rekke mindre lovtekniske endringer.

Komiteen viser videre til komiteens merknader i Innst. 387 L (2022–2023), jf. Prop. 77 L (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader ved i Innst. 128 L (2020–2021), jf. Prop. 13 L (2020–2021). Disse medlemmer mener endringene i etterlatteytelser fra regjeringen Solberg var usosiale, og at dette rammer særlig kvinner. I behandlingen fremmet disse medlemmer sammen med medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet blant annet forslag om nødvendige lovendringer som sikrer at rettighetene til etterlatte under 67 år videreføres som i dag, at rettigheter til etterlatte alderspensjonister videreføres i reglene om ny alderspensjon fra folketrygden, og at dagens rettigheter til etterlatte uføre videreføres i reglene om ny uføretrygd.