1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen
I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i:
-
lov om samordning
av pensjons- og trygdeytelser,
-
lov om Statens pensjonskasse,
-
lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv.,
-
lov om pensjonsordning for sykepleiere,
-
lov om krigspensjonering for militærpersoner,
-
lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner,
-
lov om yrkesskadetrygd og lov om avtalefestet
pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.
Forslagene gjelder tilpasninger av
reglene for offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd til omleggingen av
regelverket for gjenlevendeytelser i folketrygden. Endringene i
folketrygden, som etter planen skal tre i kraft 1. januar 2024,
gjør det nødvendig med endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjon
og personskadetrygd siden ytelsene bygger på ytelsene fra folketrygden.
Som en del av regelverket inngår reglene i samordningsloven om reduksjon
av offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd som følge av blant
annet folketrygdens ytelser.
Det foreslås i proposisjonen regler om samordning av
alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning før fylte 67
år med den nye omstillingsstønaden fra folketrygden. Det foreslås
at tjenestepensjonen reduseres med et beløp som svarer til inntil
tre fjerdedeler av folketrygdens grunnbeløp så lenge det løper en
omstillingsstønad.
Det foreslås videre at uførepensjon fra offentlig
tjenestepensjonsordning samordnes med omstillingsstønaden når uførepensjonen
er beregnet etter lav uføregrad og det ikke foreligger noen uføreytelse
fra folketrygden. Det foreslås at tjenestepensjonen reduseres med
et beløp som svarer til inntil tre fjerdedeler av folketrygdens grunnbeløp
så lenge det løper en omstillingsstønad.
For dem som er omfattet av ny alderspensjonsordning
fra offentlig tjenestepensjonsordning, det vil si medlemmer født
i 1963 eller senere, vil opptjeningstid i pensjonsordningen før
2020 gis som en oppsatt pensjonsrett. Denne ytelsen er en bruttoberegnet
pensjon som kan tas ut tidligst fra fylte 62 år. Det foreslås at
slik oppsatt brutto alderspensjon ikke skal samordnes med etterlatteytelsen
fra folketrygden, verken en videreført gjenlevendeytelse som er
tilstått før 2024, eller omstillingsstønad som er tilstått etter
2023.
I de tilfeller der gjenlevende har gjenlevendetillegg
i uføretrygd eller alderspensjon fra folketrygden etter avdøde,
innebærer reformen at det kun er gjenlevendes egenopptjente pensjon
som skal reguleres årlig. Gjenlevendetillegget skal ikke reguleres.
I disse tilfellene foreslås det at samordningsfradraget for folketrygdens ytelse
fortsatt skal reguleres årlig, også den delen som knytter seg til
gjenlevendetillegget.
Videre foreslås det at offentlig avtalefestet
pensjon (AFP) etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av
Statens pensjonskasse ikke kan ytes samtidig med overgangsstønad
og omstillingsstønad fra folketrygden.
De øvrige endringene er lovtekniske endringer, blant
annet som følge av omstruktureringen i folketrygdloven kapitlene
16 og 17.
Det vises til proposisjonens kapittel 2, der
bakgrunnen for lovforslagene er detaljert redegjort for.
Det vises til at regjeringen samtidig med denne
proposisjonen fremmet Prop. 77 L (2022–2023) Endringer i folketrygdloven
mv. (tilpasninger til reglene om nye etterlatteytelser), jf. Innst.
387 L (2022–2023).
Forslag om endringer i samordningsreglene for
offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd som følge av etterlattereformen
i folketrygden har vært på høring.
Når det gjelder forholdet til EØS-retten, er
forordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av
trygdeordninger (trygdeforordningen) og forordning (EF) nr. 987/2009
av 16. september 2009 om regler for gjennomføring av forordning
(EF) nr. 883/2004 (gjennomføringsforordningen) tatt inn i EØS-avtalen vedlegg
VI (henholdsvis nr. 1 og nr. 2).
Disse to forordningene, samt de senere forordningene
som har endret dem, er nå inkorporert i folketrygdloven § 1-3 a.
Videre fremgår det av folketrygdloven § 1-3 at loven skal tolkes
og anvendes i samsvar med prinsippene om fri bevegelighet og lik
behandling slik de kommer til uttrykk i EØS-avtalens hoveddel. Folketrygdloven
§ 1-3 b gjelder andre folkerettslige bestemmelser om trygdekoordinering.
Det fremgår av blant annet lov om Statens pensjonskasse
§ 46 fjerde ledd at bestemmelsene som er gitt i eller i medhold
av loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å
overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale
avtaler som nevnt i lov om Statens pensjonskasse § 46 tredje ledd
og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a
og 1-3 b.
Sentrale forpliktelser som Norge har etter trygdeforordningen
og gjennomføringsforordningen, er spørsmål om lovvalg, likebehandling,
sammenlegging av tid, delpensjonsprinsippet og eksportabilitet.
Det vises til de ulike kapitlene i proposisjonen
som detaljert redegjør for de ulike forslagene, samt departementets
vurderinger.
I tillegg er konsekvensene for lovforslagene
når det gjelder følgende tema nærmere beskrevet i proposisjonen:
-
Inntektsavkorting
av enke- og enkemannspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene.
-
Pensjon fra personskadetrygd.
-
Endringer i lov om avtalefestet pensjon
for medlemmer av Statens pensjonskasse.