Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og
Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg
og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per
Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at denne proposisjonen er fremmet parallelt med proposisjon
77 L (2022–2023) Endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger til
reglene om nye etterlatteytelser), der begge proposisjoner følger
opp reformen av etterlatteytelser som ble vedtatt ved lov 18. desember 2020.
Regjeringen legger opp til at disse endringene skal tre i kraft
1. januar 2024, og viser derfor til at det er nødvendig å gjøre
tilpasninger i gjeldende regelverk.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår endringer i en rekke lover samt regelverket
for offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd, da disse ytelsene bygger
på ytelsene fra folketrygden. I proposisjon fremmes det også en
rekke mindre lovtekniske endringer.
Komiteen viser videre
til komiteens merknader i Innst. 387 L (2022–2023), jf. Prop.
77 L (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader ved
i Innst. 128 L (2020–2021), jf. Prop. 13 L (2020–2021). Disse medlemmer mener endringene i etterlatteytelser
fra regjeringen Solberg var usosiale, og at dette rammer særlig
kvinner. I behandlingen fremmet disse medlemmer sammen
med medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet blant annet
forslag om nødvendige lovendringer som sikrer at rettighetene til
etterlatte under 67 år videreføres som i dag, at rettigheter til
etterlatte alderspensjonister videreføres i reglene om ny alderspensjon
fra folketrygden, og at dagens rettigheter til etterlatte uføre
videreføres i reglene om ny uføretrygd.