Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslaget fra representantene Bård Hoksrud, Morten Wold
og Sylvi Listhaug om å etablere et utbyggingsselskap for sykehus.
Komiteen viser til at statsråden
har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 20. mars 2023.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har ikke avholdt høring
i saken.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener at et utbyggingsselskap for sykehus vil kunne konsentrere
seg om sykehusbyggene og dermed sikre at sykehusenes budsjetter
for drift og investeringer skilles. Videre merker komiteen seg at forslagsstillerne
mener at utbygging av nye sykehusbygg er et godt eksempel på offentlig
infrastruktur der investeringene skal kunne gjøres utenfor handlingsregelen,
jf. Dokument 8:245 S (2021–2022) Representantforslag om ny økonomisk
politikk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i Norge, jf.
Innst. 139 S (2022–2023).
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt brev til komiteen viser til sykehusutvalget, hvor det framgår
av mandatet at utvalget også skal «vurdere ordningen for finansiering
av sykehusbygg». Komiteen merker
seg at sykehusutvalget presenterte sin rapport 27. mars 2023, og
at statsråden sier at regjeringens forslag til oppfølging av sykehusutvalgets
rapport vil bli lagt fram for Stortinget i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anerkjenner at det har vært
og er mye uro rundt investering i og finansiering av sykehusbygg.
Det bygges nye sykehus en rekke steder i landet, og det planlegges
også for en rekke utbygginger, rehabiliteringer og utvidelser.
Disse medlemmer vil vise til
at prisvekst er bakgrunnen for at regjeringen har varslet en generell
justering av statsbudsjettet for 2023 med nye anslag for pris- og
lønnsvekst i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.
I tillegg er det varslet en budsjettøkning på 2,5 mrd. kroner til
sykehusene.
Disse medlemmer viser til regjeringens
beslutning om å sette ned sykehusutvalget, nettopp for å kartlegge
og vurdere alternativ til dagens finansiering av sykehusbygg. Disse medlemmer viser
videre til NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling
og ledelse, som fremhever at det er forhold ved dagens finansieringsmodell
som kan gi uheldige utslag, som blant annet omfatter for stor nedskalering
av prosjekt, utsettelser og urealistiske forutsetninger. Sykehusutvalget
fremhever bedre tilgang på likviditet og trygghet for økonomisk
bæreevne som løsning, og derav utvalgets anbefaling.
Disse medlemmer er enig med
forslagsstillerne i at utbygging av nye sykehusbygg er viktig offentlig
infrastruktur, og at utbyggingen ikke må gå på bekostning av behandlingskapasitet. Disse medlemmer er
derimot uenig i at et utbyggingsselskap etter modell av Nye Veier
AS er et godt forslag. Disse
medlemmer viser til at Nye Veiers organisering som aksjeselskap
med porteføljeprioritering favoriserer prosjekter som viser høy samfunnsøkonomisk
lønnsomhet. Dette gir igjen lite politisk kontroll over hvor samferdselsmidlene
til enhver tid brukes. Disse
medlemmer mener det er viktig at man har politisk styring
med midlene som går til sykehusbygg, og at en tilsvarende modell
som Nye Veier AS for økonomiske investeringer i sykehusbygg vil
slå skjevt ut i landet og også kunne virke sentraliserende for sykehusstrukturen. Disse medlemmer vil
ikke la slik markedstenkning styre prioriteringene i helsetjenesten og
sykehusutbyggingen. Disse
medlemmer mener ytterlige frikobling av investeringer i sykehusbygg
fra politisk styring og med mer markedstenkning er feil vei å gå.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i
forbindelse med statsbudsjettet for 2023 har utsatt en rekke viktige
investeringsprosjekter for spesialisthelsetjenesten, og mener det
er bekymringsfullt dersom konsekvensene av dette blir en oppbremsing
av omstillingen fra bemanningstunge løsninger til mer teknologibaserte
og effektive løsninger og ytterligere press på en allerede krevende
bemanningssituasjon. Disse medlemmer viser til følgende forslag
i Innst. 11 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023), fra partiene
Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus:
«Stortinget ber regjeringen,
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023, legge frem
en helhetlig oversikt over hvilke konsekvenser utsettelsen av investeringsprosjekter
har for spesialisthelsetjenesten.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at moderne og fremtidsrettede sykehusbygg,
utstyr og IKT-løsninger er helt avgjørende viktig for å møte de
store utfordringene helsetjenesten står overfor i årene fremover. Disse medlemmer viser
til at Solberg-regjeringen gjennomførte et investeringsløft i sykehusene
over hele landet, som vil legge til rette for god og effektiv pasientbehandling
med enerom og økt grad av tekniske løsninger. Disse medlemmer viser til at
dette har vært muliggjort gjennom Solberg-regjeringens sykehusbudsjetter,
og at sykehusene selv har hatt kontroll med egen drift og prioritert
oppgradering av bygg, utstyr og IKT. Disse medlemmer merker seg
at nåværende statsråd i sitt svarbrev også understreker dette:
«Denne satsingen
på sykehusbygg har vært mulig som følge av at helseforetakene har
hatt kontroll på økonomien og at det har vært vekst i de årlige
budsjettene til sykehusene.»
Disse medlemmer mener at dagens
finansieringsmodell understøtter helseforetakenes sørge-for-ansvar,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1, som gir sykehusene ansvar
for å se både drifts- og kapitalressursene i sammenheng. Investeringer
er ikke en utgift som går på bekostning av pasientbehandling, men
en helt grunnleggende forutsetning for god pasientbehandling og
utvikling av tjenestene. På samme måte som sykehusene har ansvar
for å ha riktig sammensatte operasjonsteam og riktig antall helsearbeidere
på jobb, mener disse medlemmer at
sykehusene også har ansvaret for å ha nødvendig utstyr og funksjonelle
sykehusbygg.
Disse medlemmer har merket
seg sykehusutvalgets utredning, som heller ikke anbefaler en modell hvor
ansvaret for å finansiere investeringer blir skilt fra ansvaret
for drift. Disse
medlemmer viser til at sykehusutvalgets utredning med deres
vurderinger og forslag knyttet til sykehusbygg nå er ute på høring,
og ser frem til den åpne og viktige debatten om de forslagene til
endringer som fremkommer der.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er store behov for investeringer
i nye sykehusbygg over hele landet, da mye er gammelt og preget
av elendig vedlikehold. Siden sykehusene og helseforetakene forvaltes
som foretak, fungerer de som egne enheter der man ikke politisk
vedtar å gi penger til å bygge nye sykehus. Det er krav om at helseforetakene har
egenkapital som står «i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet».
Det er en slags sparekonto. Denne sparekontoen brukes når det skal
bygges nye sykehus, der man tar opp investeringslån med en egenkapital
på 30 pst. Et eksempel på en investering som tømmer mye av sparekontoen,
er nye Oslo universitetssykehus, som koster minst 40 mrd. kroner
og derfor krever minimum 12 mrd. kroner i egenkapital. Dette går
på bekostning av andre sykehusprosjekter når sykehusene er klare
til å ta opp investeringslån og det ikke er penger igjen til å gjøre
investeringene. Det rammer også pasientene fordi de lokale sykehusene
må bruke pengene sine på bygninger i stedet for pasientbehandling.
Disse medlemmer mener finansieringen
av nye sykehusbygg ikke må få konsekvenser for sykehusenes driftsbudsjett
og heller bør ses på som en helhetlig investering gjennom et eget
utbyggingsselskap. Selskapet må sørge for at byggene bygges etter
en størrelse og modell som er tilpasset helseregionens behov, fremfor hva
egenkapitalen til hver enkelt helseregion kan dekke.
Disse medlemmer viser til at
flere nye sykehus eller utbygging av eksisterende sykehus er blitt
bygget med for lite kapasitet på grunn av økonomien i de enkelte
helseforetakene. Budsjettsprekker eller økte kostnader kan fort
bety kutt i planlagt infrastruktur og kutt i pasientbehandling ved
eksisterende sykehus. Konsekvensen er at sykehusene er underdimensjonerte
allerede ved åpning. Derfor mener disse medlemmer at det må tas
kontroll over utbygging av sykehus, og at finansiering av infrastruktur
ikke skal gå på bekostning av pasientbehandlingen. Disse medlemmer mener dette
kan gjøres gjennom å etablere et eget utbyggingsselskap for sykehusbygg
etter modell av Nye Veier AS. Utbyggingsselskapet opprettes som
et statsaksjeselskap med sykehusbygg som formål og tildeles som
portefølje planlagte sykehusinvesteringer samt drift av disse. Selskapet
skal gis en stabil og forutsigbar finansiering og skal også ha anledning
til å gjøre egne låneopptak hos staten eller i markedet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre at sykehusenes budsjetter for drift og investeringer
skilles. Utbygging av sykehusbygg skal ikke lenger ramme pasientene
i form av kutt i behandlingskapasiteten.
På bakgrunn av dette
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
etablere et eget utbyggingsselskap med ansvar for investeringer
i utbygging, drift og vedlikehold av sykehus etter modell av Nye
Veier AS.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at det er for tidlig å slå fast at Nye Veier AS over tid faktisk bygger
billigere enn Statens vegvesen, siden selskapet har ferdigstilt
relativt få prosjekter. Det foreløpige resultatet av Nye Veier er
derimot at natur- og miljøhensyn i mindre grad enn før blir ivaretatt,
samtidig som lokaldemokratiets innflytelse i utbyggingssaker er
blitt svekket. Disse
medlemmer viser videre til at opprettelsen av Nye Veier flyttet
makt over både prioriteringsrekkefølge og dimensjonering ut av Stortinget
og inn i styrerommet gjennom en modell med porteføljestyring. En
slik modell, som er uegnet for store samferdselsprosjekter, er heller
ikke egnet for utbygging av sykehus. Hvor, når, med hvilken størrelse
og hvilke funksjoner et sykehus skal bygges, er til sist et politisk spørsmål.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å gjøre endringer i finansieringen av sykehusene, men
at Nye Veier ikke kan tjene som mal.
Disse medlemmer mener at drift
og investeringer må skilles, slik at sykehusene ikke presses til
å gå med overskudd for å spare penger til helt nødvendige investeringer.
Nå ser vi at pasienttilbud kuttes fordi betong er blitt dyrere.
Sånn kan vi ikke drive samfunnskritiske helsetjenester.
Disse medlemmer viser også
til at alle sykehusene som er blitt bygget under helseforetaksmodellen,
har vært for små fra de har åpnet, og har blitt nedskalert i prosjektfasen
av økonomiske årsaker og at det fra fagfolk påpekes at byggene er
lite effektive fordi overutnyttelse av arealet gir tidkrevende logistikkutfordringer
i driften. Det er behov for en bedre finansiering av sykehusutbygging
som både sikrer at det er tilstrekkelige midler til å bygge sykehus
med tilstrekkelig kapasitet og areal, samt sikrer at disse investeringene
ikke går på bekostning av driften.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om at det i forbindelse med nasjonal helse- og sykehusplan
2024–2027 foreslås en finansieringsmodell for sykehusene som skiller
mellom drift og investeringer, og som sikrer en tilstrekkelig finansiering
av sykehusutbygging, slik at det bygges sykehus som er effektive
og har kapasitet som dekker behovene.»