Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen
og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen,
fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre,
lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget om
å redusere etterslepet i finansieringen av idrettsanlegg.
Komiteen inviterte
til skriftlig høringsinnspill i saken. Ingen høringsinnspill var
mottatt innen fristen.
Komiteen viser til
uttalelse om representantforslaget fra kultur- og likestillingsminister
Anette Trettebergstuen, datert 12. april 2023.
Komiteen er enige
med forslagsstillerne i at for mange idretter er anlegg helt grunnleggende
for aktivitet, og at mange anlegg også er viktige sosiale møteplasser
i nærmiljøet. På tross av satsing fra flere regjeringer er det fortsatt
et stort og udekket behov for nye anlegg, og ventetiden for å få
utbetalt godkjent støtte innebærer en økonomisk utfordring for mange
idrettslag.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne ber om at regjeringen legger frem en plan for
å redusere etterslepet i finansieringen av idrettsanlegg over spillemidlene slik
at køen av idrettsanlegg som venter på tilskudd, reduseres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til rapporten fra Norges idrettshøgskole fra 2016, som viste
at 25 pst. av idrettslagene hadde en utfordrende anleggssituasjon. Flertallet viser også til at NIF i sin
høringsuttalelse viser til at 26 pst. av idrettsrådene oppga at
de var kjent med idrettslag som hadde ventelister for deltakelse.
Dette var også grunnen til at regjeringen ved hovedfordelingen av
tippemidlene i 2022 valgte å øke tilskuddet til idrettsanlegg med
138 mill. kroner til 1,7 mrd. kroner. Ventetida gikk dermed ned
fra 2,9 til 2,3 år.
Flertallet viser
til at regjeringen Solberg la fram en idrettsstrategi 3. september
2021. Etter 8 år i regjering var anleggssituasjonen ikke styrket,
og det lå heller ikke noe grunnlag for et slikt arbeid. I strategien
står det på side 8:
«Sentrale temaer som anlegg, toppidrett
og antidoping blir ikke drøftet, men vil være viktige temaer i en idrettsmelding».
Flertallet vil understreke
viktigheten av at statsråd Anette Trettebergstuen har tatt initiativ
til en gjennomgang av tilskuddsordningen over spillemidlene angående
anlegg til idrett og fysisk aktivitet, som del av arbeidet med en
nasjonal plan for idrettsanlegg. Gjennom en omfattende runde med
innspillsmøter, der alle fylker og sentrale organisasjoner har deltatt,
ligger det nå et godt grunnlag for å forbedre anleggssituasjonen.
Videre er målet også å forvalte ordningen på en mer effektiv måte.
Det vises til brev til komiteen fra statsråden, der det sies at
en revidert tilskuddsordning antas å være klar våren 2024, for spillemiddeltildelingen
i 2025.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det
er en utfordring at det er et udekket behov for idrettsanlegg og
også manglende kapasitet på idrettsanlegg mange steder. Høyre ønsker
at det skal bygges idrettsanlegg over hele landet og støtter også
idrettens nasjonale strategi for idrettsanlegg, som inkluderer både
nasjonalanlegg og breddeanlegg.
Disse medlemmer viser
til at Norges idrettsforbund i et innspill til komiteen skriver
at en spørreundersøkelse de gjennomførte i 2022 blant idrettsrådene
i kommunene, viser at 26 pst. av idrettsrådene sier at de kjenner
til idrettslag som har ventelister for deltakelse på grunn av manglende
kapasitet, noe som bekrefter funnene i undersøkelsen Norges idrettshøgskole
gjennomførte i 2016, som viste at 25 pst. av de lokale lagene manglet
anlegg eller tilstrekkelig kapasitet i eksisterende anlegg. Idrettsarenaen
er en viktig sosial møteplass for barn og unge. Å få delta sammen
med klassekamerater og venner bidrar til å gi unge gode opplevelser, gir
samhold og bidrar til inkludering. Det er derfor viktig at så mange
som mulig får anledning til å oppleve dette.
Disse medlemmer mener
at det er bra at regjeringen har startet en gjennomgang av tilskuddsordningen
over spillemiddelordningen for anlegg til idrett og fysisk aktivitet,
som en del av en nasjonal plan for idrettsanlegg. Dette er et arbeid disse medlemmer ønsker velkommen, og
som disse medlemmer også har tatt til
orde for. Disse medlemmer mener at det er
behov for å se på mange elementer i et arbeid for å forbedre ordningen.
Det er viktig at anleggsdekningen for befolkningen i et område tas
med i vurderingen, også sosioøkonomiske faktorer bør inkluderes.
I noen områder vil slitasjen på anleggene være høyere enn i andre
på grunn av stor bruk av mange mennesker. Dette gjør seg for eksempel
gjeldende når det skal vurderes å skifte dekke på idrettsanlegg,
blant annet på kunstgressbaner, på grunn av slitasje. Det bør derfor
ikke bare være antall år anlegget har vært i bruk med dette dekket
som legges til grunn. Ved prioritering av anlegg er det viktig at
disse svarer opp behovene der de er størst, og at idretten får delta
i vurderingen av hvilke anlegg det er størst behov for, og som best
vil gi størst uttelling for innbyggerne og idretten i det aktuelle
området. Muligheter for og insentiver til samarbeid mellom kommuner,
mellom kommuner og fylket og også med medfinansiering fra stiftelser
og private aktører bør styrkes. Disse medlemmer vil
peke på at behovet for midler til finansiering av idrettsanlegg
er stort, og mener det er viktig at regjeringen påser at Norsk Tipping
holder administrative kostnader og kostnader til reklame, profilering
og konsulenttjenester så lave som mulig slik at overskuddet kan
økes og mer penger frigjøres til gode formål. Disse medlemmer er
kjent med at regjeringen har fått mange gode innspill også til andre
viktige faktorer som bør vurderes i gjennomgangen av tilskuddsordningen, og
forventer at regjeringen i sin gjennomgang vil legge stor vekt på
innspillene fra idretten og andre aktuelle aktører.
Disse medlemmer vil
peke på rapporten «Idrettsdeltakelse blant ungdom – før, under og
etter koronapandemien», Nova Rapport nr. 4/23 fra OsloMet, som viser
at selv om mange barn og unge er aktive i organisert idrett, så
er det etter pandemien likevel klart størst økning i egenorganisert
fysisk aktivitet på treningssentre, men også på ulike aktivitetsarenaer
i nærmiljøene. Disse medlemmer mener
derfor også at fleridrettsanlegg bør prioriteres der dette er fornuftig, og
at det bør legges til rette for sambruk mellom organisert og egenorganisert
aktivitet. Disse medlemmer er glade
for at regjeringen har fortsatt å støtte Tverga – ressurssenteret
for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge, som ble opprettet
av Solberg-regjeringen, og mener at tilgang på gode anlegg for egenorganisert
aktivitet også vil være viktig fremover.
Disse medlemmer vil
også vise til at komiteen i forbindelse med dette representantforslaget
har fått tilsendet Viken idrettskrets sin innspillsrapport om finansieringen
av idrettsanlegg. Viken idrettskrets skriver her blant annet at
anleggspolitikken anses som ett av de områdene hvor idrettens klima-
og miljøavtrykk er størst i idrettskretsen, og mener bærekraft må
være et overordnet premiss i ny statlig anleggspolitikk. Mange idrettslag
og idrettsanlegg ønsker å bidra til et mindre klima- og miljøavtrykk
og har etterlyst en tilskuddsordning som vil gjøre dette mulig –
på lik linje med tilskuddsordninger både privatpersoner og bedrifter
kan benytte seg av i Enova. Disse medlemmer viser
til at Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Venstre, pekte på
dette i Innst. 14 S (2022–2023) fra familie- og kulturkomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2023, kapitler under Barne-
og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og
Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3):
«Disse medlemmer vil dessuten peke på
at det ikke eksisterer noen gode tiltak eller tilskuddsordninger
som bidrar til at idretten og frivilligheten også kan investere i
energisparetiltak. Det bør være ønskelig at frivillig sektor også
oppfordres, oppmuntres og støttes til å være med på innsatsen for
å redusere strømforbruket for å møte fremtidens energibehov. Disse
medlemmer mener at det også bør legges til rette for dette. Disse medlemmer
oppfordrer derfor kultur- og likestillingsministeren til å ta et
initiativ overfor Klima- og miljødepartementet til å utrede en tilskuddsordning
som vil sette også idrettslag og frivillige organisasjoner i stand til
å gjennomføre energibesparende tiltak.»
Disse medlemmer er
ikke kjent med at det er tatt noe slikt initiativ, og vil derfor
gjenta oppfordringen om å få dette på plass så raskt som mulig.
Disse medlemmer vil
også trekke frem at EU nylig vedtok å forby bruk av gummigranulat
på kunstgressbaner, noe som også vil kunne få store konsekvenser
for bygging og vedlikehold av idrettsanlegg i Norge. Disse medlemmer viser til at bruk av
gummigranulat som innfyll på kunstgressbaner har vært en utfordring
det har vært viktig å ta tak i ut fra et miljøperspektiv. I 2021
ba Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om å vurdere virkemidler
og tiltak mot mikroplast. I en rapport gjennomført av Metex Consult kom
det frem at tap av gummigranulat fra kunstgressbaner kan stå for
så mye som 1 500 tonn mikroplast per år (basert på hvor mye som
etterfylles), men det er uvisst hvor mye av dette som ender opp
i ferskvann eller havet. Disse medlemmer viser
til at Solberg-regjeringen i 2021 innførte et regelverk i forurensningsforskriften
om utforming og drift av kunstgressbaner, som ville kunne redusere
forurensning med over 90 pst. Her ble det stilt krav til fysisk
barriere rundt banen og oppsamlingsløsninger som hindrer spredning
rundt banene, og krav om en substitusjonsplikt som innebærer at
ansvarlige skal vurdere om det finnes alternativer som medfører mindre
risiko for miljøforstyrrelser, og velge dette alternativet dersom
det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Minst 75 pst. av
alle baner har i dag løsninger for å hindre spredning av granulat
med drensvann og overvann. Disse medlemmer viser
til at medlemslandene i EU har tre måneder på å komme med eventuelle
innvendinger. Endringene vil sannsynligvis tre i kraft i løpet av
2023 (med en foreslått overgangsperiode på åtte år). Regjeringen
har tidligere uttalt at den vil følge dette arbeidet nøye og vurdere
hva Norge bør gjøre på dette feltet når EU har fattet sitt vedtak.
Høyre har støttet dette synet og samtidig påpekt at et forbud vil
ha store konsekvenser for fotballen i Norge, og at gode alternativer
må på plass. Disse medlemmer forventer derfor
at regjeringen raskt tar initiativ til en dialog med Norges idrettsforbund
og Norges fotballforbund for å sørge for at Norges syn og interesser
blir formidlet til de rette instanser, og også bidrar til å legge
til rette for at overgangen til mer miljøvennlig innfyllsmateriale
lar seg realisere på en måte som ikke setter Fotball-Norge i en
situasjon hvor tilbudet til barn og unge forringes, og at nye banedekker
også vil oppfylle behovene for eldre spillere og toppidretten.
Disse medlemmer er
glade for at regjeringen i sine prioriteringer har fulgt opp Solberg-regjeringens prioritering
av satsing på idrettsanlegg slik at ventetiden på utbetaling av
tilskudd har gått ytterligere ned. Disse medlemmer vil
vise til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at regjeringen
arbeider med en nasjonal plan for idrettsanlegg. Disse
medlemmer registrerer at arbeidet med denne er godt i gang,
og forventer at planen på en god måte vil svare på problemstillingene
idretten har løftet når det gjelder arbeidet med idrettsanlegg og
spillemiddelordningen, og håper også at regjeringen vil lytte til
innspill fra partiene på Stortinget i merknadene i denne saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
konstaterer at ventetida på utbetaling av tilskudd til idrettsanlegg
fortsatt er for lang. Flertallet vil
allikevel vise til at ventetiden, for første gang på om lag 20 år,
nå er nede i to år. De siste to årene er i tillegg etterslepet redusert
med 1,1 mrd. kroner.
Det var klart lengst ventetid da Høyre-regjeringen reduserte
avsettingen til anlegg fra 2019 til 2020, til tross for høyere søknadssum.
Etterslepet vokste med drøyt 2 mrd. under forrige regjering. Dette
understreker ytterligere hvor viktig det var, og er, at den nye
regjeringen umiddelbart tok tak i jobben med en nasjonal plan for anlegg.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen
er i gang med en handlingsplan om energieffektivisering på flere
felt. Frivillig sektor sine behov er en del av dette arbeidet. Frivillige
organisasjoner kan dessuten i dag søke støtte hos Enova på lik linje
med bedrifter. Til sammen betyr dette muligheter for energieffektivisering også
for idretten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til EUs vedtak om gummigranulat, som gjelder et omsetningsforbud
med en overgangsperiode på 8 år. Det er allerede dialog med Norges
Fotballforbund og idretten for øvrig. Det har over lang tid blitt
brukt store ressurser på produktutvikling for å både tilfredsstille
krav til miljø og ivareta idrettens behov.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at det har kommet høringsinnspill
fra Norges idrettsforbund og Norges Triatlonforbund. Det har også
kommet svarbrev fra statsråden.
Dette medlem viser
til at det ikke er tilstrekkelig midler i spillemiddelordningen.
Dette skyldes at dagens spillemonopol ikke sikrer at en større andel
av spillomsetningen skjer i former som gir inntekter til formålene. Dette medlem viser til at de fleste andre
land har innført lisensmodell og avviklet spillmonopolet. Fremskrittspartiet
har foreslått dette ved en rekke anledninger og mener dette ville
kunne gitt mye mer penger til kultur, idrett og frivillighet.
Dette medlem viser
videre til at det er et betydelig etterslep i bygging og vedlikehold
av idrettsanlegg. Etterslepet skyldes ikke manglende behov eller
planlegging. Faktisk har mange kommuner klare planer for nye anlegg,
men de venter på den nasjonale andelen av finansieringen. Dette medlem viser til en undersøkelse
fra Norges idrettshøgskole fra 2016, som viste at 25 pst. av idrettslagene
hadde en utfordrende anleggssituasjon. For mange kommuner er ventetiden
for lang, da mange brukergrupper har store behov for anlegg. Derfor
setter gjerne kommunene i gang byggingen og må bære finansieringskostnader
frem til den nasjonale andelen blir utbetalt. Dette
medlemmener det er uholdbart at staten på denne måten lar
kommunenes andel av kostnadene stige.
Dette medlem viser
videre til at Fremskrittspartiets representanter gjentatte ganger
har spurt statsråden om å fremskynde arbeidet med en ny modell,
og gjentatte ganger foreslått en regelstyring av midler til idrettsanlegg.
Dette medlem vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for å redusere etterslepet i finansiering av idrettsanlegg
over spillemidlene, slik at køen av idrettsanlegg som venter på
tilskudd, reduseres.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
ulike løsninger som vil sørge for at idrettslag og kommuner slipper kostnader
for mellomfinansiering i perioden man venter på utbetaling av spillemidler,
deriblant vurdere å etablere en statlig mellomfinansieringsordning
som kan utbetale spillemidlene når anleggsbyggingen er igangsatt.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en sak om regelstyring av mva.-kompensasjonen for idrettsanlegg.»