Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til behandlingen av Prop. 35 L (2015–2016) og Innst. 207 L (2015–2016), hvor det ble innført strengere krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet, der lovens tidligere grense på 100 000 nettkunder ble opphevet. Komiteen viser videre til behandlingen av Prop. 25 L (2020–2021) og Innst. 183 L (2020–2021), der nettselskap med 10 000 eller færre nettkunder ble unntatt kravet om funksjonelt skille.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens høring om endring av krav til funksjonelt skille for nettforetak. Høringsfrist var 14. desember 2022. Flertallet merker seg at et flertall av høringssvarene stiller seg positivt til forslaget om å heve grensen for krav til funksjonelt skille til nettselskaper med 100 000 eller flere nettkunder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at nettselskapene står overfor betydelige endringer. Det er behov for store investeringer i økt nettkapasitet og digitale løsninger, i en tid der produksjons- og forbruksmønstre er i endring. Det er avgjørende at selskapene har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere disse endringene i tiden som kommer, samtidig som nettleien holdes så lav som mulig og forsyningssikkerheten ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig at alle nettselskaper forholder seg til de samme reguleringer. Nettselskaper er naturlige monopoler, og det er derfor særskilt viktig med reguleringer som ivaretar kundenes interesser uavhengig av hvilket selskap de er tilknyttet. Samtidig er det noen selskaper som har så få kunder og lav omsetning at det kan være nødvendig å gjøre unntak fra kravet om funksjonelt skille. Det ble derfor bestemt at selskaper med færre enn 10 000 kunder skulle unntas kravet om funksjonelt skille. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen foreslår å heve denne terskelen til 100 000 kunder. Dette vil innebære at kun seks selskaper, av totalt 89 selskaper, vil være omfattet av kravet om funksjonelt skille.

Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget fra regjeringen.

Disse medlemmer mener videre at det fremdeles er for mange små nettselskaper i Norge. En nettstruktur bestående av svært mange små selskaper er uheldig for selskapenes evne til å håndtere risiko, tiltrekke seg rett kompetanse og løse oppgavene mest mulig kostnadseffektivt. Det er flere eksempler på sammenslåinger av nettselskap der kundene i de minste selskapene har fått betydelig redusert nettleie, og det nye selskapet samlet sett er bedre i stand til å ivareta nettselskapets ansvar på en effektiv og rasjonell måte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en nettstruktur med betydelig færre nettselskaper enn i dag, og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan gjøres.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er en misforståelse å tro at det er en sammenheng mellom størrelse på nettselskapene og kostnader, og viser til at en rekke mindre nettselskaper har klart å holde kostnadene nede og ha lav nettleie.

Disse medlemmer mener at krav om funksjonelt skille for små nettselskaper er et byråkratiserende tiltak som kan føre til dobbelt-ansettelser og dobbelt-arbeid og selskaper som er mindre tilpasningsdyktige, og at det er lurt av Norge å bruke unntaksreglene i EUs regelverk, som er tatt inn i norsk lov.

Disse medlemmer mener videre en økning av grensen for funksjonelt skille ikke står i veien for fornuftige sammenslåinger av nettselskaper, der dette er aktuelt. Disse medlemmer mener tvert imot at flere kan få muligheten til å slå seg sammen og forbli under grensen for funksjonelt skille.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke forslaget til endringer i energiloven om funksjonelt skille for nettselskap. Dette medlem viser til høringssvarene fra Konkurransetilsynet, Statkraft og Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som alle er kritiske til å øke kravet til funksjonelt skille til 100 000 nettkunder. Dette medlem påpeker at en økning i grensen for krav om funksjonelt skille kan gi et høyere kostnadsnivå i nettbransjen og dermed dyrere nettleie for kundene. En heving av grensen for funksjonelt skille svekker insentivene til samfunnsøkonomisk lønnsomme sammenslåinger av nettselskap i større enheter som gir stordriftsfordeler. Dette medlem viser videre til at hevingen av kravet om funksjonelt skille øker risikoen for at nettselskapene ikke opptrer nøytralt, og påpeker at dette kan påvirke konkurransen i andre markeder der konsernet er aktive. Dette medlem mener regjeringen, istedenfor å heve taket for funksjonelt skille, bør vurdere å innføre krav om funksjonelt skille for alle nettselskap, uavhengig av størrelse.