Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre
Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen
Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Dokument 8:219 S (2022–2023) om strengere straff for alvorlig
dyrekriminalitet. Komiteen viser til
landbruks- og matministerens brev av 19. april 2023 med statsrådens
vurdering av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at det er bred politisk
enighet om at dyrevelferden i Norge skal holde et høyt nivå. Myndighetene skal
stille strenge krav, og Mattilsynet har et ansvar for å føre tilsyn
med den daglige driften. I tilfeller med grove lovbrudd skal forholdene
anmeldes og ettergås. Dyrevelferdsloven skal sikre dyrs rettigheter,
og komiteen viser til at forslagsstillerne
ønsker å øke den øvre strafferammen i loven.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn om at god dyrevelferd er et kvalitetsstempel og derfor er med
på å plassere norsk matproduksjon i verdenstoppen på kvalitet. God
dyrevelferd er også avgjørende for en trygg og stabil matproduksjon.
Komiteen viser også
til at de fleste aktørene i næringen er opptatt av å drive seriøst,
og er enig med forslagsstillerne i at seriøse aktører må møtes med
tillit og forståelse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, ønsker å vise til at Mattilsynets erfaring med vanskjøtsel
av produksjonsdyr er at det ofte handler om bønders psykiske helse. Flertallet mener det er langt viktigere
å jobbe preventivt enn å øke strafferammene. Arbeidet med å ivareta
den psykiske helsen til de som arbeider i norsk landbruk, må dermed
ha høy prioritet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
deler forslagsstillernes bekymring knyttet til dyrekriminalitet.
Det er viktig at dyrevelferdsmessige avvik ikke gjentar seg over
tid. Dette flertallet viser til statsrådens
svar, datert 19. april 2023, om at regjeringen jobber med en helhetlig
stortingsmelding om dyrevelferd. Meldingen skal omhandle produksjonsdyr,
fisk og kjæledyr. Det er av dette flertallets oppfatning
svært viktig at en ny stortingsmelding om temaet kommer på plass
så snart som mulig.
Dette flertallet er
enig med forslagsstillerne i at det er viktig å prioritere saker
med forekomst av alvorlig dyrekriminalitet.
Dette flertallet ønsker
å vise til at i Økokrim sin årsrapport fra 8. mai 2023 står det:
«Straffene for kriminalitet mot dyr har
blitt vesentlig strengere de siste årene, men samtidig avdekkes
det flere grove brudd på dyrevelferdsloven. Særlig gjelder dette
vanskjøtsel av produksjonsdyr, mishandling av kjæledyr og marin
forsøpling som medfører dyrevelferdsbrudd.»
Dette flertallet mener
Økokrim her svarer ut en del av Økokrim sine tidligere bekymringer
knyttet til straffeoppfølging av kriminalitet mot dyr. Dette flertallet mener
dette er en positiv trend som må følges opp videre, og viser til
regjeringens arbeid med dyrevelferdsmeldingen. Denne vil kunne gi
et godt grunnlag for å vurdere virkemiddelbruk og eventuelle tiltak
som vil bidra til å sikre tilstrekkelige rammer i etterforskningen av
grove brudd på dyrevelferdsloven.
Medlemene i
komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet
Dei Grøne viser til funna frå Mattilsynet etter 582 uvarsla
tilsyn i norske svinebesetningar. Det vart avdekt at ein fjerdedel
av grisebesetningane hadde avvik knytte til manglande eller utilstrekkeleg
behandling eller avliving av sjuke og skadde grisar. Desse medlemene merkar seg at det førekjem
tilfelle av alvorlege brot på dyrevelferda.
Desse medlemene gjer
merksam på Økokrim sine vurderingar og støttar deira forslag om
å auke strafferamma for alvorleg dyrevelferdskriminalitet frå tre
til seks år. Dette kan gi politiet fleire verktøy i etterforskinga
av grove brot på dyrevelferdslova og signalisere samfunnet si haldning
til dyremishandling på ein tydelegare måte.
Desse medlemene meiner
det er viktig å understreke at dette bør gjelde dei alvorlege brota
og ikkje mindre regelverksbrot. Dei aller fleste bøndene driv seriøst
og har dyrevelferd høgt prioritert. Noreg har gode føresetnader
for god dyrehelse og god dyrevelferd, og det er naudsynt å verdsetje
og støtte dette arbeidet.
Desse medlemene meiner
ein ikkje skal stemple ein heil bransje, men reagere mot rettsstridige
og alvorlege tilfelle av dyremishandling og gi politiet verktøy til
å avdekke fleire alvorlege tilfelle av dyreplaging. Desse medlemene meiner òg at problematikken ikkje
er avgrensa til produksjonsdyr, men òg bør gjelde kriminalitet mot
kjæledyr og andre dyregrupper.
Desse medlemene fremjar
på bakgrunn av dette følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen i tråd
med Økokrims anbefalinger fremme forslag om å øke den øvre strafferammen
for alvorlig dyrekriminalitet til seks år.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at dyreeiere som ikke etterkommer pålegg fra Mattilsynet etter alvorlige og
gjentatte brudd på dyrevelferdsloven, lettere fratas retten til
å drive med husdyrhold.»
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at Mattilsynet i større grad anmelder alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at dyr har
egenverdi og skal behandles med respekt. Dyrevelferdskriminalitet
kan medføre store lidelser for det enkelte dyr, enten det gjelder
kjæledyr, dyr i matindustrien eller viltlevende dyr. Kriminalitet
mot dyr skal tas på alvor, og derfor er det viktig at kriminalitet
mot dyr blir etterforsket og straffeforfulgt. Disse
medlemmer viser til at dyr er prisgitt menneskers ivaretakelse
av dem, og dyremishandling er ofte vanskelig å oppdage. I saker
der dyr er blitt påført lidelse, har vanstellet eller mishandlingen ofte
foregått over lengre tid. For å ivareta dyrenes rettsvern mener disse medlemmer det er nødvendig å reagere
strengt når dyr påføres unødige lidelser.
Disse medlemmer viser
også til at den øvre strafferammen for grov dyrevelferdskriminalitet
ligger på tre år, jf. dyrevelferdsloven § 37 andre ledd. I sitt
innspill til arbeidet med en dyrevelferdsmelding viser Økokrim til
at begrunnelsen for den øvre strafferammen på tre år var at straffenivået
i daværende dyrevernlov allerede var høyere enn straffenivået i
sammenlignbare lover, eksempelvis viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven mv.
Økokrim viser til at miljølovgivningen har blitt skjerpet, og at
de fleste miljølover har en betydelig strengere strafferamme enn
dyrevelferdsloven.
Disse medlemmer understreker
at den øvre strafferammen for grove dyrevelferdsbrudd sist ble endret
for over 20 år siden, og at dagens lave strafferamme ikke gjenspeiler
den alminnelige rettsoppfatningen eller at dyr er individer som
har egenverdi. Disse medlemmer mener
også den lave strafferammen reduserer handlingsrommet i straffeutmålingene,
da de strengeste straffene må forbeholdes de aller mest alvorlige
sakene. En økning i strafferammen ville gi retten større muligheter
til å tilpasse straffen til alvorlighetsgraden i sakene.
Disse medlemmer viser
også til at dagens strafferamme i dyrevelferdsloven § 37 begrenser
hvilke metoder politiet kan bruke i etterforskningen av dyrevelferdskriminalitet.
Eksempelvis krever innhenting av teledata at den øvre strafferammen
er seks års fengsel. I sitt innspill til arbeidet med en dyrevelferdsmelding
viser Økokrim til at innhenting av teledata ved flere straffesaker
etter dyrevelferdsloven kan være et nødvendig og rimelig virkemiddel
for å avklare hvilke personer som befant seg der det straffbare
forholdet fant sted. Dette er spesielt viktig i dyrekrimsaker, da
dyr ikke selv kan fortelle hva som har skjedd.
Disse medlemmer viser
til at det i straffeprosessloven § 216 b listes opp flere paragrafer
med strafferamme under seks år, som også gir politiet hjemmel til
å innhente teledata. Ved å inkludere dyrevelferdsloven § 37 i denne
opplistingen vil politiet få anledning til å innhente teledata også
i straffesaker etter dyrevelferdsloven. Den økte tilgangen til etterforskningsmetoder
som kan benyttes for å avdekke dyrevelferdskriminalitet, vil etter disse medlemmers syn både kunne føre
til færre henleggelser og bidra til å underbygge lovens respekt
for dyr og deres egenverdi.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
lovforslag om å inkludere dyrevelferdsloven § 37 i opplistingen
i straffeprosessloven § 216 b første ledd bokstav b.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det ofte er spesielt
vanskelig å påvise grov uaktsomhet i saker om brudd på dyrevelferdsloven.
Mattilsynet plikter å anmelde alle overtredelser på dyrevelferdsloven
som kvalifiserer til ubetinget eller betinget fengsel. I denne vurderingen
inngår aktsomhetsvurderingen. Dagens krav til bevisføring av aktsomhet gjør
en del saker vanskelige å straffeforfølge.
Dette medlem påpeker
at uaktsomhet overfor dyr i andre typer saker i dag straffes etter
både viltloven og naturmangfoldloven. I realiteten betyr det derfor
at ville dyr har sterkere strafferettslig vern enn tamme dyr i dag. Dette medlem mener det må være et selvstendig
mål at straffenivået i disse regelverkene samordnes.
Dette medlem mener
at uaktsomme lovbrudd i dyrevelferdsloven må gjøres straffverdige,
men vil bemerke at en bonde ikke vil være strafferettslig ansvarlig for
ulykker og skader som skjer av utenforliggende årsaker. Uaktsomhet
er et skyldkrav, og for å bli omfattet må det foreligge en grad
av skjødesløshet.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å gjøre uaktsomme lovbrudd i dyrevelferdsloven straffverdige.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets
vedtak 383 i Innst. 130 S (2021–2022) om å be regjeringen legge
frem en helhetlig stortingsmelding om dyrevelferd, og å foreslå
konkrete tiltak i meldingen blant annet om hvordan økonomiske virkemidler
i landbrukspolitikken kan innrettes på en måte som gir god dyrevelferd. Disse medlemmer imøteser regjeringens oppfølging
av vedtaket.