Arbeids- og inkluderingsdepartementet
legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 10. juni 2022
nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst
av fordrevne fra Ukraina. Det foreslås at de midlertidige endringene
videreføres til 1. juli 2024.
Det vises i proposisjonen
til at Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført til en flyktningstrøm
til Europa. Norge mottok over 35 000 asylsøkere fra Ukraina i 2022,
og over 33 000 personer fikk innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.
Regjeringen legger til grunn at de fleste som fikk midlertidig kollektiv
beskyttelse i 2022, blir værende i Norge også i 2023. Regjeringen
planlegger for at mange flykter til Norge i 2023. Det siste anslaget
er at det kan komme 40 000 fordrevne fra Ukraina til Norge i løpet
av året. Det er stor usikkerhet rundt tallene, og en må være forberedt
på at det kan komme flere eller færre enn dette. Utlendingsdirektoratets
siste rapport skisserer tre scenarioer der det høyeste anslaget
er at det kan komme 120 000 fordrevne fra Ukraina i 2023.
Det pekes i proposisjonen
på at kommunene gjennom 2022 har gjort en stor jobb med å ta imot
fordrevne fra Ukraina og flyktninger fra andre land. I løpet av
2022 er det bosatt like mange som de siste fem årene til sammen,
over 31 000 fordrevne fra Ukraina og flyktninger fra andre land.
I desember 2022 ble kommunene anmodet om å bosette ytterligere 35 000
flyktninger i 2023.
Fordrevne fra Ukraina
har i all hovedsak fått kollektiv beskyttelse og er i Norge midlertidig.
Det skal tilrettelegges for at de kan returnere til Ukraina. Regjeringen har
videreført ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, og personer
som allerede har tillatelse etter ordningen, får denne automatisk
forlenget i ett år. Regjeringens grunnleggende målsetting er at
fordrevne fra Ukraina skal ha et trygt og godt opphold i Norge.
Barn skal få gå på skole eller i barnehage, og voksne skal så raskt
som mulig komme i arbeid eller annen aktivitet.
Det pekes i proposisjonen
på at høye ankomsttall fører til utfordringer i alle ledd. I den
første fasen var presset størst på arbeidet med registrering av
søknader, innkvartering i mottak og kartlegging av flyktninger i påvente
av bosetting. Nå er presset størst i arbeidet med bosetting i kommunene
og grunnleggende velferdstjenester som barnehage, skole og helsetjenester
i både vertskommuner for mottak og bosettingskommuner. Gruppen av
personer som er fordrevet fra Ukraina, har en annen sammensetning
enn asylsøkere som har ankommet de siste årene, ved at hoveddelen
er kvinner, barn og eldre.
Det vises i proposisjonen
til at Stortinget 7. juni 2022 vedtok lov om midlertidige endringer
i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Loven innebærer
endringer i ti lover. Det er iverksatt tilpasninger i integreringsloven
for personer som får midlertidig kollektiv beskyttelse, og de midlertidige
reglene i plan- og bygningsloven er tatt i bruk. Det samme gjelder
enkelte av de midlertidige reglene i opplæringsloven. Øvrige regelverksendringer
og forskriftshjemler er foreløpig i all hovedsak ikke tatt i bruk.
Mange kommuner opplever nå økende utfordringer med kapasiteten.
For å kunne håndtere og planlegge for en situasjon med fortsatt
høye ankomster er det nødvendig å vurdere videreføring og tilpasning
av de midlertidige lovendringene og om det er behov for ytterligere
forenklinger i regelverket for å håndtere ankomster på høyt nivå,
der anslaget er at det kan ankomme mellom 80 000 og 120 000 fordrevne
fra Ukraina i 2023.
Det vises i proposisjonen
til at regjeringen i lys av utviklingen fremover vil vurdere om
det er behov for å foreslå andre endringer og tiltak enn de som
fremgår av proposisjonen her, for å kunne håndtere ekstraordinære
ankomster.
De midlertidige endringene
foreslås videreført til 1. juli 2024. Dersom det på dette tidspunktet
er behov for å videreføre enkelte regler, vil dette høres, og forslag til
endringer vil bli fremmet for Stortinget.
De midlertidige reglene
som foreslås i proposisjonen, knytter seg til ulike departementers
ansvarsområder, men presenteres samlet for å gi et helhetlig bilde
av behovet for videreføring av de midlertidige reglene som følge
av de høye ankomsttallene.
I proposisjonens
punkt 2 beskrives situasjonen som danner bakgrunnen for forslagene
i proposisjonen, og i punkt 3 gis en overordnet beskrivelse av ordningen
med registrering, mottak, kartlegging og bosetting. I punkt 4 gis
en generell omtale av konstitusjonelle og folkerettslige rammer
for forslagene. Dette tilsvarer punkt 3 i Prop. 107 L (2021–2022).
I proposisjonens
punkt 5 omtales andre lands rett.
I proposisjonens
punkt 6 beskrives ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse
i utlendingsloven. Det vises i proposisjonen til at det på nåværende
tidspunkt ikke foreslås endringer i innretningen på ordningen.
I proposisjonens
punkt 7 omtales kort behovet for videreføring av midlertidige lovendringer
og ytterligere tilpasninger i regelverket.
I punkt 8 i proposisjonen
redegjøres det for regler om vandelskontroll og politiattest, regler
om tolk og tiltak for å mobilisere pensjonister for å ivareta et
ekstraordinært personellbehov som følge av det høye antallet av
fordrevne.
Det foreslås i proposisjonens
punkt 9 å videreføre midlertidige regler i integreringsloven for
personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Det
foreslås enkelte endringer og presiseringer. Det foreslås i § 37
b andre ledd andre punktum å innføre rett og plikt til å gjennomføre
kompetansekartlegging for personer som deltar i introduksjonsprogram
etter § 37 c. Øvrige personer i målgruppen skal fortsatt ha rett, men
ikke plikt til kompetansekartlegging. Presiseringene medfører ikke
realitetsendringer. I § 37 c femte ledd om retten til å delta i
introduksjonsprogrammet for personer som tidligere har avvist eller
avbrutt deltakelse i program, foreslås det noen mindre presiseringer
for å tydeliggjøre at bestemmelsen kun gjelder personer som har
gått ut i arbeid i Norge.
I proposisjonens
punkt 10 foreslås det å videreføre midlertidige endringer i barnevernsloven.
Dette omfatter midlertidige endringer i barnevernslovens kapittel 11
om omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere. I tillegg til
en presisering av at Bufetats plikt til å tilby plass i omsorgssenter
også gjelder enslige barn som har fått flyktningstatus, eller som
er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, gis Bufetat anledning
til å tilby barnet et privat botilbud i stedet for plass i omsorgssenter.
Det familiebaserte botilbudet skal oppfylle samme krav som fosterhjem.
For å sikre at barnevernet i en presset situasjon gis økt fleksibilitet
til å prioritere sine ressurser til det beste for alle barn som
har behov for tjenester fra barnevernet, foreslås det å forlenge
den midlertidige hjemmelen for departementet til å fastsette midlertidig
unntak fra bestemte tidsfrister i forskrift, jf. barnevernsloven
§ 2-7. Det foreslås også å videreføre de midlertidige endringene
om barnevernsvedtak over landegrenser for å forenkle prosedyrene
for samarbeid med ukrainske myndigheter, jf. barnevernsloven § 3-3.
I punkt 11 i proposisjonen
foreslår departementet å videreføre de midlertidige tilpasningene
i opplæringsloven og i barnehageloven. Departementet foreslår å
videreføre endringen av fristen for når retten til et fullverdig
opplæringstilbud senest skal oppfylles, fra én til tre måneder,
jf. opplæringsloven § 2-1 andre ledd andre punktum. Departementet
foreslår også å videreføre hjemmelen for departementet til å gi
forskrift om forlengelse av tremånedersfristen dersom det er nødvendig
i en situasjon der det kommer svært mange fordrevne fra Ukraina,
jf. opplæringsloven § 2-1 andre ledd tredje punktum. I tillegg foreslår
departementet å videreføre unntak fra kravet til elevens eller foresattes
samtykke for at særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever gis
i egne grupper, klasser eller skoler, jf. opplæringsloven §§ 2-8
og 3-12 femte ledd sjette punktum. I barnehageloven foreslår departementet
å videreføre at departementet kan gi forskrift om midlertidig godkjenning
og midlertidig tilskudd ved etablering av barnehager og barnehageplasser
som opprettes for å dekke et midlertidig behov som følge av at det
kommer svært mange fordrevne barn under opplæringspliktig alder fra
Ukraina, jf. barnehageloven §§ 14 fjerde ledd og 19 tredje ledd.
I proposisjonens
punkt 12 om helselovgivningen foreslår departementet å videreføre
de midlertidige bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-5 d, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 d og helse- og omsorgstjenesteloven
§ 7-2 b, som gir Helse- og omsorgsdepartementet hjemmel til i forskrift
å gjøre helt eller delvis unntak fra enkelte rettigheter og plikter
i helselovgivningen. Departementet foreslår ingen nye unntakshjemler.
Det foreslås i proposisjonens
punkt 13 å videreføre midlertidige regler i plan- og bygningsloven
§§ 20-9 og 20-10. Det foreslås ingen materielle endringer i de midlertidige
lovbestemmelsene.
I proposisjonens
punkt 14 foreslås det en ny midlertidig endring i husleieloven om
adgang til å inngå kortere leieavtaler for fritidsboliger som tas
i bruk som bolig med hjemmel i de midlertidige reglene i plan- og
bygningsloven §§ 20-9 og 20-10. Det foreslås at det i disse tilfellene
kan inngås tidsbestemt leieavtale med minstetid på ett år.
I punkt 15 i proposisjonen
redegjøres det kort for relevant regelverk som berører deltakelse
i arbeidslivet og økonomiske ytelser.
I proposisjonens
punkt 16 omtales økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.
Lovforslaget ble
sendt på høring 17. januar 2023, med høringsfrist 21. februar 2023.
Det redegjøres for høringsinstansenes syn under omtalen av de enkelte
forslagene i proposisjonen.
Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale.