Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Det foreslås at de midlertidige endringene videreføres til 1. juli 2024.

Det vises i proposisjonen til at Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført til en flyktningstrøm til Europa. Norge mottok over 35 000 asylsøkere fra Ukraina i 2022, og over 33 000 personer fikk innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. Regjeringen legger til grunn at de fleste som fikk midlertidig kollektiv beskyttelse i 2022, blir værende i Norge også i 2023. Regjeringen planlegger for at mange flykter til Norge i 2023. Det siste anslaget er at det kan komme 40 000 fordrevne fra Ukraina til Norge i løpet av året. Det er stor usikkerhet rundt tallene, og en må være forberedt på at det kan komme flere eller færre enn dette. Utlendingsdirektoratets siste rapport skisserer tre scenarioer der det høyeste anslaget er at det kan komme 120 000 fordrevne fra Ukraina i 2023.

Det pekes i proposisjonen på at kommunene gjennom 2022 har gjort en stor jobb med å ta imot fordrevne fra Ukraina og flyktninger fra andre land. I løpet av 2022 er det bosatt like mange som de siste fem årene til sammen, over 31 000 fordrevne fra Ukraina og flyktninger fra andre land. I desember 2022 ble kommunene anmodet om å bosette ytterligere 35 000 flyktninger i 2023.

Fordrevne fra Ukraina har i all hovedsak fått kollektiv beskyttelse og er i Norge midlertidig. Det skal tilrettelegges for at de kan returnere til Ukraina. Regjeringen har videreført ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, og personer som allerede har tillatelse etter ordningen, får denne automatisk forlenget i ett år. Regjeringens grunnleggende målsetting er at fordrevne fra Ukraina skal ha et trygt og godt opphold i Norge. Barn skal få gå på skole eller i barnehage, og voksne skal så raskt som mulig komme i arbeid eller annen aktivitet.

Det pekes i proposisjonen på at høye ankomsttall fører til utfordringer i alle ledd. I den første fasen var presset størst på arbeidet med registrering av søknader, innkvartering i mottak og kartlegging av flyktninger i påvente av bosetting. Nå er presset størst i arbeidet med bosetting i kommunene og grunnleggende velferdstjenester som barnehage, skole og helsetjenester i både vertskommuner for mottak og bosettingskommuner. Gruppen av personer som er fordrevet fra Ukraina, har en annen sammensetning enn asylsøkere som har ankommet de siste årene, ved at hoveddelen er kvinner, barn og eldre.

Det vises i proposisjonen til at Stortinget 7. juni 2022 vedtok lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Loven innebærer endringer i ti lover. Det er iverksatt tilpasninger i integreringsloven for personer som får midlertidig kollektiv beskyttelse, og de midlertidige reglene i plan- og bygningsloven er tatt i bruk. Det samme gjelder enkelte av de midlertidige reglene i opplæringsloven. Øvrige regelverksendringer og forskriftshjemler er foreløpig i all hovedsak ikke tatt i bruk. Mange kommuner opplever nå økende utfordringer med kapasiteten. For å kunne håndtere og planlegge for en situasjon med fortsatt høye ankomster er det nødvendig å vurdere videreføring og tilpasning av de midlertidige lovendringene og om det er behov for ytterligere forenklinger i regelverket for å håndtere ankomster på høyt nivå, der anslaget er at det kan ankomme mellom 80 000 og 120 000 fordrevne fra Ukraina i 2023.

Det vises i proposisjonen til at regjeringen i lys av utviklingen fremover vil vurdere om det er behov for å foreslå andre endringer og tiltak enn de som fremgår av proposisjonen her, for å kunne håndtere ekstraordinære ankomster.

De midlertidige endringene foreslås videreført til 1. juli 2024. Dersom det på dette tidspunktet er behov for å videreføre enkelte regler, vil dette høres, og forslag til endringer vil bli fremmet for Stortinget.

De midlertidige reglene som foreslås i proposisjonen, knytter seg til ulike departementers ansvarsområder, men presenteres samlet for å gi et helhetlig bilde av behovet for videreføring av de midlertidige reglene som følge av de høye ankomsttallene.

I proposisjonens punkt 2 beskrives situasjonen som danner bakgrunnen for forslagene i proposisjonen, og i punkt 3 gis en overordnet beskrivelse av ordningen med registrering, mottak, kartlegging og bosetting. I punkt 4 gis en generell omtale av konstitusjonelle og folkerettslige rammer for forslagene. Dette tilsvarer punkt 3 i Prop. 107 L (2021–2022).

I proposisjonens punkt 5 omtales andre lands rett.

I proposisjonens punkt 6 beskrives ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse i utlendingsloven. Det vises i proposisjonen til at det på nåværende tidspunkt ikke foreslås endringer i innretningen på ordningen.

I proposisjonens punkt 7 omtales kort behovet for videreføring av midlertidige lovendringer og ytterligere tilpasninger i regelverket.

I punkt 8 i proposisjonen redegjøres det for regler om vandelskontroll og politiattest, regler om tolk og tiltak for å mobilisere pensjonister for å ivareta et ekstraordinært personellbehov som følge av det høye antallet av fordrevne.

Det foreslås i proposisjonens punkt 9 å videreføre midlertidige regler i integreringsloven for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Det foreslås enkelte endringer og presiseringer. Det foreslås i § 37 b andre ledd andre punktum å innføre rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging for personer som deltar i introduksjonsprogram etter § 37 c. Øvrige personer i målgruppen skal fortsatt ha rett, men ikke plikt til kompetansekartlegging. Presiseringene medfører ikke realitetsendringer. I § 37 c femte ledd om retten til å delta i introduksjonsprogrammet for personer som tidligere har avvist eller avbrutt deltakelse i program, foreslås det noen mindre presiseringer for å tydeliggjøre at bestemmelsen kun gjelder personer som har gått ut i arbeid i Norge.

I proposisjonens punkt 10 foreslås det å videreføre midlertidige endringer i barnevernsloven. Dette omfatter midlertidige endringer i barnevernslovens kapittel 11 om omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere. I tillegg til en presisering av at Bufetats plikt til å tilby plass i omsorgssenter også gjelder enslige barn som har fått flyktningstatus, eller som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, gis Bufetat anledning til å tilby barnet et privat botilbud i stedet for plass i omsorgssenter. Det familiebaserte botilbudet skal oppfylle samme krav som fosterhjem. For å sikre at barnevernet i en presset situasjon gis økt fleksibilitet til å prioritere sine ressurser til det beste for alle barn som har behov for tjenester fra barnevernet, foreslås det å forlenge den midlertidige hjemmelen for departementet til å fastsette midlertidig unntak fra bestemte tidsfrister i forskrift, jf. barnevernsloven § 2-7. Det foreslås også å videreføre de midlertidige endringene om barnevernsvedtak over landegrenser for å forenkle prosedyrene for samarbeid med ukrainske myndigheter, jf. barnevernsloven § 3-3.

I punkt 11 i proposisjonen foreslår departementet å videreføre de midlertidige tilpasningene i opplæringsloven og i barnehageloven. Departementet foreslår å videreføre endringen av fristen for når retten til et fullverdig opplæringstilbud senest skal oppfylles, fra én til tre måneder, jf. opplæringsloven § 2-1 andre ledd andre punktum. Departementet foreslår også å videreføre hjemmelen for departementet til å gi forskrift om forlengelse av tremånedersfristen dersom det er nødvendig i en situasjon der det kommer svært mange fordrevne fra Ukraina, jf. opplæringsloven § 2-1 andre ledd tredje punktum. I tillegg foreslår departementet å videreføre unntak fra kravet til elevens eller foresattes samtykke for at særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever gis i egne grupper, klasser eller skoler, jf. opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12 femte ledd sjette punktum. I barnehageloven foreslår departementet å videreføre at departementet kan gi forskrift om midlertidig godkjenning og midlertidig tilskudd ved etablering av barnehager og barnehageplasser som opprettes for å dekke et midlertidig behov som følge av at det kommer svært mange fordrevne barn under opplæringspliktig alder fra Ukraina, jf. barnehageloven §§ 14 fjerde ledd og 19 tredje ledd.

I proposisjonens punkt 12 om helselovgivningen foreslår departementet å videreføre de midlertidige bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 d, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 d og helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 b, som gir Helse- og omsorgsdepartementet hjemmel til i forskrift å gjøre helt eller delvis unntak fra enkelte rettigheter og plikter i helselovgivningen. Departementet foreslår ingen nye unntakshjemler.

Det foreslås i proposisjonens punkt 13 å videreføre midlertidige regler i plan- og bygningsloven §§ 20-9 og 20-10. Det foreslås ingen materielle endringer i de midlertidige lovbestemmelsene.

I proposisjonens punkt 14 foreslås det en ny midlertidig endring i husleieloven om adgang til å inngå kortere leieavtaler for fritidsboliger som tas i bruk som bolig med hjemmel i de midlertidige reglene i plan- og bygningsloven §§ 20-9 og 20-10. Det foreslås at det i disse tilfellene kan inngås tidsbestemt leieavtale med minstetid på ett år.

I punkt 15 i proposisjonen redegjøres det kort for relevant regelverk som berører deltakelse i arbeidslivet og økonomiske ytelser.

I proposisjonens punkt 16 omtales økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.

Lovforslaget ble sendt på høring 17. januar 2023, med høringsfrist 21. februar 2023. Det redegjøres for høringsinstansenes syn under omtalen av de enkelte forslagene i proposisjonen.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.