Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at det i proposisjonen legges fram forslag til endringer i lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina.

Komiteen vil vise til at over 35 500 fordrevne fra Ukraina søkte om beskyttelse i Norge i 2022, og over 33 000 personer fikk innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. I tillegg kom det nærmere 4 500 asylsøkere fra andre land. Komiteen merker seg at regjeringen legger til grunn at de fleste som fikk midlertidig kollektiv beskyttelse i 2022, blir værende i Norge også i 2023. Komiteen viser videre til proposisjonen, som viser at regjeringen planlegger for at mange flykter til Norge også i 2023. Det siste oppdaterte scenarioet tilsier at det mest sannsynlig vil komme 25 000–45 000 fordrevne fra Ukraina til Norge i løpet av 2023. Komiteen merker seg at det er stor usikkerhet rundt tallene, og man må være forberedt på at det kan komme flere eller færre enn dette. Komiteen vil vise til at rapporten som ble publisert i mai 2023 av Utlendingsdirektoratet, skisserer tre scenarioer, der det høyeste anslaget er at det kan komme 60 000–80 000 fordrevne fra Ukraina i 2023.

Komiteen vil understreke at kommunene gjennom hele 2022 har gjort en enormt viktig og stor jobb for å ta imot fordrevne fra Ukraina og flyktninger fra andre land. Komiteen merker seg at det bare i løpet av 2022 er bosatt like mange som de siste fem årene til sammen, over 31 000 fordrevne fra Ukraina og flyktninger fra andre land. I desember 2022 ble kommunene anmodet om å bosette ytterligere 35 000 flyktninger i 2023. Komiteen vet at dette krever mye av kommunene, og vil rose jobben som både er lagt ned og blir lagt ned.

Komiteen vil vise til at det i proposisjonen pekes på at høye ankomsttall fører til utfordringer i alle ledd. I den første fasen var presset størst på arbeidet med registrering av søknader, innkvartering i mottak og kartlegging av flyktninger i påvente av bosetting. Nå er presset størst i arbeidet med bosetting i kommunene og grunnleggende velferdstjenester som barnehage, skole og helsetjenester i både vertskommuner for mottak og bosettingskommuner. Gruppen av personer som er fordrevet fra Ukraina, har en annen sammensetning enn asylsøkere som har ankommet de siste årene, ved at hoveddelen er kvinner, barn og eldre.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen vises til at Stortinget 7. juni 2022 vedtok lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Komiteen viser til at de midlertidige endringene innebar endringer i ti lover. Komiteen registrerer at det er iverksatt tilpasninger i integreringsloven for personer som får midlertidig kollektiv beskyttelse, og de midlertidige reglene i plan- og bygningsloven er tatt i bruk. Det samme gjelder enkelte av de midlertidige reglene i opplæringsloven. Komiteen merker seg at det fremkommer av proposisjonen at øvrige regelverksendringer og forskriftshjemler foreløpig i all hovedsak ikke er tatt i bruk.

Komiteen vil vise til at mange kommuner nå opplever økende utfordringer med kapasiteten. Komiteen merker seg at det i proposisjonen vises til at regjeringen i lys av utviklingen fremover vil vurdere om det er behov for å foreslå andre endringer og tiltak enn de som fremgår av proposisjonen, for å kunne håndtere ekstraordinære ankomster.

Komiteen vil videre vise til at de midlertidige endringene foreslås videreført til 1. juli 2024. Komiteen registrerer at dersom det på dette tidspunktet er behov for å videreføre enkelte regler, vil dette høres, og forslag til endringer vil bli fremmet for Stortinget.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås en ny midlertidig endring i husleieloven som åpner for å inngå tidsbestemt leiekontrakt med minstetid på ett år ved utleie av fritidsbolig som tas i bruk til bolig, og at deltakerne i introduksjonsprogram etter de midlertidige reglene i integreringsloven skal ha både rett og plikt til kompetansekartlegging.

Komiteen merker seg at de midlertidige reglene som foreslås, knytter seg til ulike departementers ansvarsområder, men presenteres samlet i proposisjonen for å gi et helhetlig bilde av behovet for videreføring av de midlertidige reglene som følge av de høye ankomsttallene. Komiteen viser for øvrig til omtale av endringene i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at gode språkkunnskaper er svært viktig for at fordrevne fra Ukraina skal komme i jobb eller kunne ta videre utdanning. Flertallet viser til at mange av de fordrevne fra Ukraina har behov for mer enn den ettårige norskopplæringen som det først var lagt opp til. Flertallet mener derfor det er svært positivt at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 foreslår at kommunene skal få tilskudd til å gi utvidet norskopplæring til deltagere som har behov for det. Opplæringen skal kunne utvides med seks måneder for fordrevne fra Ukraina, slik at de til sammen kan få inntil 18 måneders norskopplæring. Dette er tilsvarende tilbudet som gis ordinære flyktninger med videregående eller høyere utdanning. Fordrevne fra Ukraina med lavere utdanning kan få inntil 36 måneders norskopplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Russland og Putins meningsløse krigføring mot Ukraina har ført til at Europa nå opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Disse medlemmer viser til at det er krevende å forutse hvor mange flyktninger som vil komme til Norge, men merker seg at UDI planlegger for at det kan komme om lag 40 000 fordrevne fra Ukraina i løpet av 2024, og at antallet øvrige asylsøkere også forventes å øke sammenlignet med tidligere år.

Disse medlemmer viser til merknader fra medlemmene fra Høyre i Innst. 352 L (2021–2022), hvor det også fremmes en rekke forslag. Disse medlemmer mener at mange av de problemstillingene som medlemmene fra Høyre løftet i disse merknadene, fortsatt er aktuelle i dagens situasjon.

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen valgte å komme til Stortinget med en tilleggsproposisjon under flyktningkrisen i 2015. Proposisjonen kom før årsskiftet 2016, slik at Stortinget hadde oversikt over de økte kostnadene som kom som følge av flyktningkrisen. Disse medlemmer mener dette ga en mer forutsigbar situasjon for mottaksapparatet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå har valgt å løse dette på en annen måte, og at de reelle utgiftene til flyktningmottak i 2023 først er klarlagt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at IMDi anmodet kommunene om å bosette 35 000 flyktninger i 2023. Disse medlemmer viser videre til at kommunene har vedtatt å bosette 30 759 flyktninger per mai 2023. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nylig har uttalt at kommunene må forberede seg på å bosette opp mot 43 000 flyktninger. Dette inkluderer også andre flyktninger enn fordrevne fra Ukraina. Kommunene har allerede store kapasitetsutfordringer og kan bli ytterligere presset i tiden fremover. Disse medlemmer merker seg differansen mellom anmodningen og det antallet flyktninger kommunene har sagt de kan ta imot, og mener det er behov for å gjøre tilpasninger for å kunne ta imot flere enn kommunene har sagt at de kan bosette.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i proposisjonen mener at en relativt høy andel ukrainske statsborgere som innvandret etter 2021, var i arbeid ved utgangen av februar 2023. Det var ifølge Nav om lag 2 000 ukrainske statsborgere i arbeid ved utgangen av februar. Disse medlemmer viser til at dette er en høy andel sammenlignet med andre flyktninggrupper, men merker seg at regjeringen henviser til at andelen i jobb i andre land er vesentlig høyere. Det vises til at noen få europeiske OECD-land allerede har en andel på 40 pst. av fordrevne i arbeidsfør alder som er i arbeid (inkludert Nederland, Litauen, Estland og Storbritannia). Dette er vesentlig høyere enn i Norge. Disse medlemmer merker seg at den høyere arbeidsdeltagelsen i andre land kan skyldes nettverk, men også at enkelte land har lettet tilgangen til regulerte yrker ved å strømlinjeforme godkjenningsprosedyrer for utdanninger. Disse medlemmer mener forskjellen mellom Norge og flere andre land i Europa viser at det norske integreringstilbudet må forbedres, slik at flere kan komme raskere ut i arbeid. Disse medlemmer mener at det å være i arbeid og oppleve en mest mulig normal hverdag og føle trygghet er viktig, også i en fortvilet situasjon.

Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for et midlertidig lovverk for å håndtere en pågående flyktningkrise. Disse medlemmer viser til at Høyre etterlyste dette i mars 2022.

Disse medlemmer vil understreke at lovverket er midlertidig og innført for å avhjelpe en krisesituasjon. Endringene er ikke ment å vedvare i en normalsituasjon. Disse medlemmer merker seg at det hittil ikke har vært nødvendig å ta i bruk forskriftshjemler i helse- og barnevernslovgivningen. Disse medlemmer vil derfor understreke at ankomstene må være på et høyere nivå før det skal være aktuelt å benytte disse hjemlene.

Bolig

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt merker seg at kommunene særlig har opplevd et stort press på boligmarkedet. Svært mange private har stilt opp for å kunne gi et godt boligtilbud raskt. Fremover må det antas at det både må bygges flere boliger og settes i stand boliger for å kunne bosette raskt. Disse medlemmer understreker at regjeringens valg om å fjerne tilskudd til utleieboliger i statsbudsjettet for 2023 gjorde situasjonen mer krevende for kommunene. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå har foreslått å gjeninnføre tilskuddet, og disse medlemmer mener dette er i tråd med Høyres og Rødts tidligere forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter at fritidsboliger enklere skal kunne benyttes som leiebolig for flyktninger, men understreker viktigheten av at fritidsboligene godkjennes som bolig. Videre er det viktig at boligen også legger til rette for at flyktningen kan bli integrert i samfunnet. Det er viktig at flyktningen har anledning til å delta i norskopplæring og introduksjonsprogram. Mange vil enten ha behov for førerkort og bil eller tilgang til kollektivtransport for å lykkes med det.

Barnevernsloven

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til bekymringen fra blant annet Barneombudet, men mener at bestemmelsene er nødvendige for å gjøre barnevernet i stand til å utføre sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte i en ekstraordinær situasjon. Krigen i Ukraina har sendt millioner på flukt, og mange barn kan komme til Norge. Kommunene kan trenge noe økt handlingsrom dersom situasjonen tilspisser seg. Flertalletmener det er viktig at de midlertidige endringene forblir midlertidige, og legger til grunn at barnets beste og barns behov skal komme i fremste rekke. Flertallet merker seg at unntaksreglene hittil ikke er benyttet verken av kommunene, Bufetat eller statsforvalterne. Flertallet fremhever viktigheten av at tilsyn fortsatt skal gjennomføres, og at det er høy terskel for å benytte unntakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av at alle gode barnevernskrefter tas i bruk for å håndtere en krevende situasjon – både de offentlige, de ideelle og de private.

Helselovgivningen

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Stortinget etter forslag fra regjeringen har innført en hjemmel for å fravike en rekke sentrale pasientrettigheter for befolkningen generelt. Disse medlemmer har forståelse for at et høyt antall fordrevne som trenger helsehjelp, kan gjøre det nødvendig å foreta omprioriteringer i helsetjenesten. Disse medlemmer mener likevel at fjerning av pasientrettigheter må være en siste utvei der det er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp til pasienter. Disse medlemmer mener at antallet ankomster og presset på helsetjenesten må være av en helt annen karakter enn ankomstene er per i dag. Disse medlemmer viser til at disse unntakshjemlene foreløpig ikke er benyttet, til tross for svært høye ankomster. Disse medlemmer ser likevel at det kan være mulig at ankomstene øker svært mye, og at helsetjenesten kan komme under press som følge av at mange av de fordrevne har behov for helsehjelp.

Disse medlemmer mener loven i dag har en for lav terskel for å gjøre unntak fra pasientrettigheter. Disse medlemmer viser videre til merknader fra medlemmene fra Høyre i Innst. 352 L (2021–2022).

Disse medlemmer understreker at hovedregelen er at helsetjenesten skal gi de ordinære pasientrettighetene. Disse medlemmer mener at dersom det skal gjøres helt eller delvis unntak fra pasientrettigheter, må det gjøres en særskilt vurdering av hver pasientrettighet for seg. Det må videre foreligge en skriftlig begrunnelse for hvorfor det er nødvendig å helt eller delvis fjerne pasientrettigheten, og begrunnelsen må gis for hver rettighet for seg. Det må vurderes om unntakene kan gjelde enkelte pasientgrupper, for eksempel begrenses til voksne. I begrunnelsen skal det fremgå hvilke avbøtende tiltak som er vurdert for å unngå å fjerne pasientrettigheter, og hvorfor disse avbøtende tiltakene ikke er tilstrekkelige.

Disse medlemmer mener at bakgrunnen for at det skal gjøres unntak fra rettigheten, må være et svært høyt antall fordrevne fra Ukraina som trenger bistand fra helsetjenesten. At det generelt er kapasitetsutfordringer, er derfor ikke tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener at risikoen for at helsetjenesten overbelastes, må vurderes opp mot de ulempene som hver enkelt pasientgruppe vil ha som følge av at rettigheten helt eller delvis fjernes. Kapasiteten i helsetjenesten må vurderes i hver region. Dersom det er god kapasitet ett sted i landet, kan ikke presset kapasitet et annet sted i landet begrunne generell fjerning av pasientrettigheter. Der det er mulig å oppfylle rettighetene, skal rettighetene oppfylles.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina gjøres følgende endringer:

I del IV om endring i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 2-5 d lyde:

§ 2-5 d Midlertidige unntak fra plikter

Når det som følge av et svært høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at spesialisthelsetjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

  • a. § 2-5 om individuell plan

  • b. § 2-5 a om koordinator

  • c. § 2-5 c om kontaktlege.

I del V om endring i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal § 2-5 d lyde:

§ 2-5 d Midlertidige unntak fra rettigheter

Når det som følge av et svært høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er strengt nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til at helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

  • a. § 2-1 b andre ledd andre punktum om fastsettelse av frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp

  • b. § 2-1 b fjerde ledd om rett til nødvendig helsehjelp uten opphold ved brudd på frist fastsatt etter andre ledd andre punktum

  • c. § 2-2 første ledd første punktum om informasjon om rett til nødvendig helsehjelp

  • d. § 2-2 første ledd fjerde punktum om informasjon om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang

  • e. § 2-2 andre ledd om plikt til å kontakte HELFO

  • f. § 2-3 om rett til fornyet vurdering

  • g. § 2-4 om rett til valg av behandlingssted

  • h. § 2-5 om rett til individuell plan

  • i. § 2-5 a om rett til kontaktlege

  • j. § 2-5 b om rett til koordinator

  • k. § 2-5 c om rett til barnekoordinator.

I del VIII om endring i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 7-2 b lyde:

§ 7-2 b Midlertidige unntak fra plikter

Når det som følge av et svært høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

  • a. § 7-1 om individuell plan

  • b. § 7-2 om koordinator

  • c. § 7-2 a om barnekoordinator.»

Plan- og bygningsloven

Komiteens medlemmer frå Høyre viser til at det er positivt at det er innført en midlertidig beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener denne bør være ytterligere utvidet. Disse medlemmer støttet subsidiært regjeringens forslag til beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 352 L (2021–2022) og fremmer følgende forslag:

«I lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina gjøres følgende endringer:

I del VII om endringer i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling skal § 20-9 lyde:

§ 20-9 Unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid

Ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid kan Kongen for inntil 1 år av gangen bemyndige departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av foreliggende planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Beslutning gis bare etter anmodning fra annen statlig eller kommunal myndighet.

Midlertidige tiltak som nevnt i første ledd kan omfatte bruksendring, utvidelse av drift og plassering eller oppføring av byggverk. Beslutning kan også omfatte rett til å foreta endringer av byggverket eller eiendommen som anses nødvendig. Varigheten av tiltaket fastsettes i beslutningen.

Ved beslutning etter første ledd kan departementet fravike bestemmelsene om saksforberedelse og vedtak i forvaltningsloven kapittel IV og V. Før beslutning fattes, skal uttalelse fra kommunen innhentes så langt det er praktisk mulig. Departementet underretter snarest kommunen om beslutningen.

Bestemmelsene om grannevarsel i grannelova § 6 gjelder ikke.

Beslutning etter første ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder vedtak om avvisning av klage. Det kan ikke gis midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes i medhold av første ledd. Det kan ikke kreves granneskjønn etter grannelova §§ 7 og 8 for slike tiltak eller retting etter grannelova § 10.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.»

Fritidsboliger

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen fremmer forslag om å gjøre fritidsboliger enklere tilgjengelig for utleie til flyktninger. Disse medlemmer viser til at mangel på boliger har vært og er en av kommunenes største utfordringer. Disse medlemmer støtter forslaget, men understreker viktigheten av at flyktninger blir bosatt i områder hvor det legges til rette for god integrering. Tilgang til enten bil eller kollektivtrafikk for å kunne delta på introduksjonsprogram og norskopplæring kan for eksempel være nødvendig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti vedtok å avvikle tilskudd til utleieboliger i statsbudsjettet for 2023. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, hvor det ble foreslått å gjeninnføre tilskuddet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 har foreslått å gjeninnføre dette tilskuddet midlertidig. Disse medlemmer mener det er nødvendig, og at regjeringen ikke burde ventet så lenge med å gjeninnføre dette.

Tiltak for å mobilisere pensjonert personell til å ivareta et ekstraordinært personellbehov som følge av ankomstene av fordrevne fra Ukraina

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at mange kommuner nå opplever presset kapasitet knyttet til integreringstilbud, skole, barnehage og helsetjenester. Disse medlemmer viser til at et mulig tiltak er å gi kommunene mulighet til fortsatt å mobilisere pensjonert personell. Å mobilisere pensjonister kan ikke være eneste tiltak for å avhjelpe utfordringen, men ett av flere. Disse medlemmer mener det er viktig at pensjonert personell og studenter kan innhentes til å avhjelpe situasjonen i forbindelse med flyktningsituasjonen – blant annet innen helse- og omsorgssektoren og kommunal sektor.

Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn heller ikke forslaget i proposisjonen om at del II i endringsloven oppheves, og del II må derfor inkluderes i bestemmelsen om at loven oppheves 1. juli 2024.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«I lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina gjøres følgende endringer:

I del II om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 8-52 tredje ledd lyde:

Første ledd første punktum gjelder ikke overfor et medlem som mottar ugradert avtalefestet pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og som utfører arbeid der avlønningen skjer etter særskilt sats for pensjonistavlønning for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med personer fordrevet fra Ukraina. Unntaket gjelder fra 1. april 2022 til og med 31. desember 2023. Sykepenger som er tilstått i perioden, løper ut ordinær sykepengeperiode.

Del XI nr. 2 skal lyde:

  • 2. Del II til X a i loven oppheves 1. juli 2024.»

«Stortinget ber regjeringen raskt utrede flere tiltak som skal bidra til at kommuner kan mobilisere pensjonister for å avhjelpe situasjonen som følge av ankomstene av fordrevne fra Ukraina.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at når Norge nå mottar så mange ukrainere på flukt, er det naturlig at man strammer inn på mottak av migranter fra andre steder i verden. Personer på flukt hjelpes best og mest effektivt i sine nærområder, og det er da naturlig at Norge prioriterer ukrainere når det gjelder bosetting. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2023, der det ble foreslått å redusere antall kvoteflyktninger til maks 200 personer i 2023, og der hjelp til nærområdene ble kraftig styrket, da det er en mer effektiv måte å hjelpe mennesker som reelt er på flukt. Disse medlemmer viser også til forslaget fra Fremskrittspartiet om opprettelse av asylmottak i utlandet etter dansk eller britisk modell som ble behandlet i forbindelse med Innst. 40 S (2022–2023). Disse forslagene ville isolert og ikke minst samlet bidratt til å gjøre Norge enda bedre i stand til å hjelpe ukrainere på flukt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Norge må ta sin del av flyktningstrømmen som kommer fra områder med krig og konflikt, og avlaste nabolandene som uansett tar den største belastningen. Disse medlemmer mener at Norge med sin økonomi og sine ressurser må ta sin del av ansvaret og ta imot så mange som landet kan greie i tillegg til å bidra med økonomisk støtte til felles innsats for å avhjelpe situasjonen sammen med andre land.

Disse medlemmer viser til merknader og forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Prop. 107 L (2021–2022) og merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av ny integreringslov. Disse medlemmer er bekymret for at disse lovene er for rigide og ikke legger godt nok til rette for at kommunene kan bruke skjønn for å vurdere hva som skal til for at deltagere skal nå sine mål, og gjøre dem i stand til å komme ut i arbeid eller utdanning. Disse medlemmer vil understreke at for mange vil et seks måneders introduksjonsprogram være for lite, uavhengig av bakgrunn.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra FFKF (Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid) som peker på at det er svært krevende for kommunene å arbeide ut fra parallelle regelverk samtidig som bosettingen skal økes og opplæring av nye ansatte skal gis. Dette understreker at det i tillegg til prinsippet om likebehandling av mennesker med beskyttelsesbehov etter loven er viktige praktiske grunner for å lande ett regelverk som gjelder for alle som kvalifiserer til beskyttelse.

Disse medlemmer mener primært at flyktninger fra Ukraina bør få samme tilbud om opplæring i både norsk og samfunnskunnskap som andre flyktninger, altså rett til opplæring i 18 måneder. Dessverre er det mye som tyder på at mange ukrainske flyktninger kommer til å bli i Norge i lang tid fremover, og da må også regelverket ta høyde for det. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra KS, som er bekymret for at manglende tilbud nå vil føre til at ukrainere som både er høyt utdannet og har kompetanse som er ettertraktet, ikke vil kunne bli økonomisk selvhjulpne. KS viser videre til at kommunene som uttalte seg i høringen, var samstemte i at det store flertallet av ukrainere trenger mer opplæring enn det som er mulig for kommunene å gi etter gjeldende regelverk. Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser også peker på viktigheten av opplæring i samfunnskunnskap, blant annet for å unngå sosial dumping og diskriminering.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser nå setter spørsmålstegn ved hvorvidt de midlertidige endringene i lovverket er hensiktsmessige. Utdanningsforbundet mener myndighetene bør vurdere om det ikke heller burde planlegges for mer langsiktige løsninger. Breidablikk læringssenter mener at intensjonen med forenklede kvalifiseringsordninger er god, men at en konsekvens for flyktningen og kommunen kan være et dårligere kvalifiseringsløp. Skien kommune mener det ordinære regelverket også burde gjelde for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Disse medlemmer mener det er verdt å ta til seg dette. Disse medlemmer vil understreke at da Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina ble behandlet, var det helt nødvendig med midlertidige endringer grunnet en uforutsigbar situasjon, usikre anslag på hvor mange flyktninger som ville komme til Norge, og hvorvidt den folkerettsstridige krigen i Ukraina ville vare ut året eller lenger. Disse medlemmer mener likevel at regjeringen bør vurdere mer langsiktige løsninger og lovendringer som ikke kun er tilpasset en kortvarig situasjon, men som på sikt kan skape et bedre og mer fleksibelt regelverk for flere fordrevne og flyktninger i tiden fremover.

Disse medlemmer støtter videre høringsuttalelsene fra Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid og MiRA-Senteret, som begge mener at regelverket i Norge bør gjelde alle flyktninger og ikke særbehandle enkelte grupper. Disse medlemmer viser videre til høringsinnspill fra Bergen kommune, som mener det er uheldig at kun deltakere med midlertidig kollektiv beskyttelse kan velge introduksjonsprogram på deltid. Disse medlemmer støtter denne uttalelsen og mener videre at også andre deltakergrupper enn de som går ut i arbeid, kan ha en helsesituasjon eller omsorgsforpliktelser som gjør at de bør ha muligheten til å ta introduksjonsprogrammet på deltid. Disse medlemmer mener at muligheten til å ta introduksjonsprogrammet på deltid også vil gjøre det mulig for flere å kombinere introduksjonsprogrammet med arbeid.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med nødvendige forslag til lovendringer som sikrer at den fleksibiliteten som gis personer med opphold etter utlendingsloven § 34 i integreringsloven gjennom behandlingen av Prop. 90 L (2022–2023), kan utvides til å gjelde alle flyktninger i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle som deltar i introduksjonsprogrammet, kan ta det på deltid, enten det er arbeid, studier, helsesituasjon eller andre omsorgsforpliktelser som hindrer dem i å ta del i introduksjonsprogrammet på heltid.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer med opphold etter utlendingsloven § 34 sikres plikt og rett til deltakelse i introduksjonsprogrammet.»

«Stortinget ber regjeringen åpne for at personer med opphold etter utlendingsloven § 34 kan innvilges ett års introduksjonsprogram allerede ved oppstart.»