1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at Norge ratifiserer ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet.

ILO-konvensjon nr. 190 ble vedtatt 21. juni 2019 med en tilhørende rekommandasjon (nr. 206). Dette er den første internasjonale konvensjonen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet. Den er en internasjonal arbeidslivsstandard som anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering, inkludert kjønnsbasert vold og trakassering.

En bred ratifikasjon av konvensjonen blant ILOs medlemsstater vil kunne bidra til et regulert arbeidsliv med ordnede forhold for arbeidstakere på verdensbasis samt styrking av kvinners stilling og stillingen til andre sårbare grupper i arbeidslivet. Hittil har 25 stater ratifisert konvensjonen.

ILO-konvensjonen gjelder grunnleggende og viktige forhold i arbeidslivet, og det bes derfor om Stortingets samtykke til ratifikasjon, jf. Grunnloven § 26 andre ledd.

Ratifikasjon av konvensjonen anses ikke å kreve endringer i norsk rett. Norge har et omfattende regelverk som skal bidra til å sikre arbeidstakere vern mot vold og trakassering i arbeidslivet.

I tilknytning til ratifikasjon av ILO-konvensjonen legges det også frem lovforslag om å:

• presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også innebærer et vern mot seksuell trakassering.

• innta definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven, som tilsvarer definisjonene som er inntatt i likestillings- og diskrimineringsloven.

• presisere verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø.

Forslag om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 og forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regelverk om trakassering og tilhørende forskrifter har vært på høring.

I denne innstillingen behandles ratifikasjon av ILO-konvensjonen. Det vises til egen innstilling om lovforslagene, jf. Innst. 353 L (2022–2023).

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunnen for forslagene i proposisjonen er nærmere redegjort for, herunder en situasjonsbeskrivelse når det gjelder følgende temaer:

• Vold og trusler i norsk arbeidsliv.

• Mobbing, trakassering og seksuell trakassering i norsk arbeidsliv.

• Virksomhetenes arbeid med psykososialt arbeidsmiljø.

• Arbeidstilsynets arbeid mot vold og trakassering i arbeidslivet.

• Likestillings- og diskrimineringsombudets arbeid mot vold og trakassering i arbeidslivet.

• Kort om vold og trakassering i arbeidslivet i et internasjonalt perspektiv.

1.2 ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet

1.2.1 Innledning

ILO-konvensjon nr. 190 er den første internasjonale avtalen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen stiller blant annet krav om at medlemsstatene skal definere og forby vold og trakassering i arbeidslivet. Både medlemsstatene og arbeidsgivere skal treffe tiltak for å forebygge vold og trakassering, inkludert kjønnsbasert vold og trakassering. Konvensjonen krever også at medlemsstatene treffer hensiktsmessige tiltak for å håndheve nasjonale regler om vold og trakassering i arbeidslivet.

Det vises til proposisjonens kapittel 3.2, der de enkelte artiklene i konvensjonen er nærmere beskrevet.

1.2.2 Forholdet til norsk rett

Norge har i dag en rekke regler som skal bidra til å verne mot og forhindre vold og trakassering, herunder i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven har regler om vern mot vold og trakassering og krav til forebygging av vold og trakassering gjennom det systematiske HMS-arbeidet. Det ble i 2017 fastsatt egne forskrifter under arbeidsmiljøloven om vold og trusler. Likestillings- og diskrimineringsloven har blant annet forbud mot trakassering på grunn av lovens diskrimineringsgrunnlag og uttrykkelig forbud mot seksuell trakassering, samt krav til arbeidsgivere og offentlige myndigheter om å forebygge og søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Norsk rett oppfyller konvensjonens krav, og det ikke er behov for lov- eller forskriftsendringer for å ratifisere den.

Det vises til proposisjonens kapittel 3.4, der dette kommenteres nærmere i tilknytning til noen av de konkrete kravene i konvensjonen.

1.2.3 Departementets vurderinger

Ratifikasjon er viktig i et internasjonalt perspektiv for å oppnå formålet med konvensjonen. En bred ratifikasjon av konvensjonen blant ILOs medlemsstater vil kunne bidra til et regulert arbeidsliv med ordnede forhold for arbeidstakere på verdensbasis samt styrking av kvinners stilling og stillingen til andre sårbare grupper i arbeidslivet. Ratifikasjon fra Norge vil bidra til å anerkjenne alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering. Det tilrås på denne bakgrunn ratifikasjon av konvensjonen.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ratifikasjon av konvensjonen vil medføre en plikt til regelmessig rapportering om gjennomføringen av konvensjonen, i tråd med artikkel 22 i ILOs konstitusjon. ILO har imidlertid også en rapporteringsmekanisme for ikke-ratifiserte konvensjoner etter artikkel 19 i ILOs konstitusjon, hvor tema for hvilke konvensjoner det skal rapporteres om, er ulikt fra år til år. Det foreslås ingen endringer i norsk rett for å ratifisere konvensjonen. Ratifikasjonen i seg selv anses derfor ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.