Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra
Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser
til representantforslaget.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
foreslår at regjeringen skal legge frem en realfagsstrategi med
en tiårig horisont og en femårig rullering for å fremme utvikling
av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til
utdanning og arbeidsliv. Forslagsstillerne mener en slik strategi
bør videreføre flere av de sentrale elementene i strategien fra
2015–2019, Tett på realfag.
Komiteen merker seg at statsråden
i brevet til komiteen poengterer at regjeringen arbeider ut ifra
en bred tilnærming for å sørge for tilstrekkelig og riktig kompetanse,
også innenfor realfag, for å dekke arbeidslivets kompetansebehov
framover. Komiteen understreker
at elevens interesse for fag påvirkes av både det faglige innholdet
og innretningen av undervisningen. Begge deler styres i hovedsak
med bakgrunn i læreplanene i de respektive fagene.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til at fagfornyelsen og de nye læreplanene som ble innført
fra høsten 2020, medfører endring i skolens innhold og praksis. Komiteen vil
understreke at de nye læreplanene er resultatet av en åpen og involverende
prosess, der representanter fra fagmiljøer fra universiteter og
høyskoler innen realfag deltok gjennom hele prosessen og i læreplangruppene. Komiteen registrerer
at fagfornyelsen er gjennomgående godt mottatt både i skolen og
i fagmiljøer for øvrig. Politisk har det også vært bred enighet om
innretningen i det nye læreplanverket.
Komiteen er kjent med at det
har vært gjennomført flere ulike realfagsstrategier og realfagssatsinger
i skolen siden begynnelsen på 2000-tallet. Samtidig viser undersøkelser
at resultatene i matematikk og naturfag har endret seg lite over
tid. Komiteen viser
til at NIFUs evaluering av Solberg-regjeringens strategi Tett på realfag
(2015–2019) viste at strategien ikke førte til merkbar endring i
elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon for realfagene.
Komiteen merker seg videre
at regjeringen våren 2023 har lagt frem en stortingsmelding som
peker på de viktigste kompetansebehovene framover, herunder behovet
for økt kompetanse og rekruttering innen STEM-fagene.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at lærernes kompetanse er sentral for å styrke realfagene og elevenes
motivasjon for fagene. Komiteen viser
i den forbindelse til statsrådens svarbrev, der det opplyses at
barnehage- og skoleeiere i dag har mulighet til å styrke de ansattes
kompetanse i realfag gjennom tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling,
samt ved bruk av støtte- og veiledningsressurser. I videreutdanningssatsingen
Kompetanse for kvalitet er det fortsatt en tydelig nasjonal prioritering
av matematikkfaget, i tillegg til engelsk, norsk, norsk tegnspråk
og samisk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i
at det å prioritere arbeid for å øke elevenes motivasjon for realfag
er svært viktig for å øke rekrutteringen til realfagene. Det å legge til
rette for en mer praktisk og variert opplæring er nødvendig i denne
sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er bred politisk
enighet om behovet for økt rekruttering til realfag i utdanningssystemet
for å imøtekomme realfagskompetansen i arbeidslivet. Dette har regjeringen understreket
gjennom flere initiativ, senest i regjeringens melding til Stortinget
om kompetansebehov, Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet
i Norge, som peker på de viktigste kompetansebehovene framover og
redegjør for regjeringens tiltak.
Evalueringen av regjeringen
Solbergs realfagsstrategi dokumenterer at strategien ikke innfridde
forventningene. Blant funnene i NIFUs evaluering går det fram at
realfagsstrategien «Tett på realfag» ikke ga endring i elevers prestasjoner,
motivasjon eller interesse for realfag, og ingen målbar endring
i bruk av utforskende arbeidsmåter og undervisning. Heller ikke
satsingen på «realfagskommuner» ga noen merkbar endring i elevenes
prestasjoner, interesse eller motivasjon. Disse medlemmer merker seg
at i presentasjonen av evalueringen i januar 2022 står det:
«Realfagstrategien
har hatt begrenset effekt på elevens læringsresultater. Dette gjelder
både for gjennomsnittet av elevene, men også når man ser lavt og
høyt presterende elever hver for seg. Det er heller ikke funnet noen
statistiske forskjeller mellom realfagskommuner og andre kommuner
når det gjelder disse elevene.»
Framfor å bygge videre
på svakhetene i en strategi som ikke har gitt ønsket effekt, er
det, etter disse medlemmers klare
mening, langt mer fornuftig å vri innsatsen og tenke nytt og helhetlig.
For å lykkes med å motivere elevene for realfag er det nødvendig
med en bred tilnærming. Disse
medlemmer mener behovet for realfagskompetanse ikke løses
gjennom enkle og raske løsninger. Disse medlemmer deler statsrådens
tilnærming til dette problemkomplekset, det er behov for å tenke
nytt og helt grunnleggende om hvordan skolen kan legge til rette
for at alle elever skal få oppleve motivasjon, mestring og læring
i skolen – alle fag, og selvfølgelig også i realfag.
Disse medlemmer mener det å
legge til rette for en mer praktisk og variert opplæring, og sørge
for nødvendig kompetanseutvikling der realfag er blant de prioriterte
områdene, er grunnleggende viktig i dette arbeidet. Dette er regjeringen
i gang med, og disse medlemmer viser
til den varslede meldingen om ungdomstid og de foreslåtte endringene
i opplæringsloven som viktige elementer i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er behov
for en ny realfagsstrategi med en tiårig horisont. Utdannings- og
forskningskomiteens høring i saken viste bred støtte til forslaget
fra både universiteter og næringsliv. En fornyet satsing må både
ha et kortsiktig og et langsiktig perspektiv.
De langsiktige utfordringene
ble godt understreket fra Universitetet i Oslo, som i sitt skriftlige
høringsinnspill skrev:
«Det gir grunn til
bekymring at realfagene står svakt i videregående skole. Statistikk
fra Utdanningsdirektoratet viser at 13 prosent av elevene i studieforberedende programmer
velger å fordype seg i matematikk for realfag, og kun 7 prosent
fordyper seg i fysikk. Det er ikke tilstrekkelig for å fylle plassene
i de realfaglige utdanningene ved universiteter og høgskoler. I
2022 var det 7 250 studieplasser i Norge som krevde at søkerne hadde
full fordypning matematikk for realfag, mens det bare er om lag
6 200 elever som tar dette faget hvert år. Dette er kritisk, men
det kan bli verre.»
Disse medlemmer er bekymret
over den svake rekrutteringen til de realfaglige utdanningene. På
sikt vil det kunne svekke vår evne til å møte de langsiktige utfordringene,
som den grønne omstillingen, men også utdanning av nye realfagslærere. Disse medlemmer viser
til at behovet i norsk næringsliv for IKT- og realfagskompetanse
er stort og voksende. Kompetansebarometeret til NHO peker på at
det er et særlig behov for ingeniører og IKT-kompetanse, og at mangelen
på ansatte med rett kompetanse hindrer vekst.
I sitt skriftlige
høringsinnspill skriver NHO:
«NHO støtter intensjonen
om en ny realfagsstrategi slik forslaget skisserer. Flere av målene
som ble satt i den forrige realfagsstrategien vil fortsatt være
relevante. NHO mener at den videre utformingen og prioriteringen
av fokusområder og tiltak i en slik strategi må skje innenfor rammen
av trepartssamarbeidet.»
Disse medlemmer viser videre
til at en rekke utdanninger og arbeidsplasser med utgangspunkt i
realfagene løfter avgjørende sikkerhetspolitiske spørsmål som må
håndteres for å sikre at sensitiv kunnskap og kompetanse ikke kommer
på avveie. Samtidig er det en rekke stillinger i Norge som er viktige
for norsk beredskap, som krever sikkerhetsklarering av ansatte,
deriblant mange tilfeller hvor kun norske statsborgere kan klareres.
Det er stadfestet et økende behov for å styrke utdanningene og rekrutteringen
innen blant annet muliggjørende teknologier, digital sikkerhet og
kryptologi for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å styrke realfagene:
flere undervisningstimer i naturfag på barnetrinnene, økt kompetanse
hos lærerne, lærerspesialistordningen og nye læreplaner som gir
rom for en mer praktisk og variert undervisning. Det er imidlertid
viktig at slike tiltak får virke over tid. Samtidig er det behov
for nye tiltak som kan skape bedre koblinger mellom utdanning og
næringslivet, og tiltak som kan bidra til at skolen bruker rommet
i de nye læreplanene.
Nasjonalt senter
for realfagsrekruttering (NSR) støtter forslaget om en ny og langsiktig
realfagsstrategi, og skriver i sitt skriftlige høringsinnspill:
«evalueringen av
den utgåtte strategien ’Tett på realfag’ må være retningsgivende
for en ny strategi.»
og videre:
«NSR mener at bruk
av tiltak som bidrar til mer praktisk og variert undervisning og
samarbeid med aktører og tiltak tilsvarende Jenter og teknologi,
må være et hovedmål i en ny strategi.»
I høringen var det
flere aktører som pekte på at en ny strategi må bygge på den forrige,
men ha et lengre perspektiv. Regjeringen Solberg satset over tid
på lærerne kompetanse. Viktigheten av å fortsette denne satsingen
ble særlig trukket frem av Tekna, som i sitt skriftlige høringsinnspill
skriver:
«Tekna mener det
er stort behov for kompetanseheving av lærere som underviser i realfagene
og i teknologi. Det er nødvendig å sette inn ressurser for å sikre
at lærere med spesiell interesse og med vilje og evne til å bidra
til å løfte disse, får en mulighet for det. Lærerspesialistordningen,
og utdanningen knyttet til denne ordningen, er avviklet, noe Tekna
mener var feil.»
Disse medlemmer mener at en
ny strategi bør utarbeides i samarbeid med organisasjonene i sektoren, relevante
kunnskapsmiljøer på universitet og høyskoler og nære samarbeidsparter
i realfagsundervisning, og tilbud i og rundt skolen. I arbeidet
med strategien bør det også sees hen til realfagssatsingen i andre
nordiske land.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en realfagsstrategi med en tiårig horisont
og en femårig rullering for å fremme utvikling av realfagskompetanse
og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens
uttalelse til forslaget, hvor statsråden ytrer en bekymring for
utviklingen i skolen hvor elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet
har blitt mindre motiverte og flere elever har en negativ opplevelse
av læringsmiljøet. Statsråden viser også til en økning i psykiske
vansker og at flere rapporterer om stress og press knyttet til skolearbeidet. Disse medlemmer deler
statsrådens bekymring for elevene og ønsker å vektlegge lærernes betydning
for elevenes motivasjon. Det er derfor nødvendig med en helhetlig
satsing på skolen.
Disse medlemmer mener det viktigste
tiltaket for styrke elevenes motivasjon gjennom hele skolegangen
er gode og kompetente lærere, som kan tilrettelegge for praktisk
og variert undervisning. For å tilby elevene dette er det nødvendig
å styrke laget rundt eleven gjennom å beholde og øke rekrutteringen
av lærere.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:211 S (2022–2023) med
representantforslag om ti grep for å rekruttere og beholde flere
lærere og ansatte i skole og barnehage. I dette forslaget foreslår
stortingsrepresentantene fra Sosialistisk venstreparti, Grete Wold,
Mona Fagerås, Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård, ti konkrete
tiltak for å løse lærermangelen og slik styrke elevenes motivasjon
og læringsutbytte.
Komiteens medlem
fra Rødt vil peke på at det er pedagogikken og læringen som
skjer fra dag til dag i skolen, som eventuelt vekker interessen
for realfag og fremmer elevenes læring. Dette medlem er enig i at bedre
rekruttering til realfagene er et viktig samfunnsanliggende, men
mener dette må sees i sammenheng med pedagogisk praksis, metodefrihet
og kompetanse for lærere. Under dette ligger blant annet økt fleksibilitet
knyttet til tverrfaglighet, særlig til praktisk-estetiske fag. Dette medlem anser
de virkemidlene som nevnes, som eksempler fra forslagsstillerne som
er lite egnet for å adressere det som dette medlem mener er sakens
kjerne.