Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår at regjeringen skal legge frem en realfagsstrategi med en tiårig horisont og en femårig rullering for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv. Forslagsstillerne mener en slik strategi bør videreføre flere av de sentrale elementene i strategien fra 2015–2019, Tett på realfag.

Komiteen merker seg at statsråden i brevet til komiteen poengterer at regjeringen arbeider ut ifra en bred tilnærming for å sørge for tilstrekkelig og riktig kompetanse, også innenfor realfag, for å dekke arbeidslivets kompetansebehov framover. Komiteen understreker at elevens interesse for fag påvirkes av både det faglige innholdet og innretningen av undervisningen. Begge deler styres i hovedsak med bakgrunn i læreplanene i de respektive fagene.

Komiteen vil i den forbindelse vise til at fagfornyelsen og de nye læreplanene som ble innført fra høsten 2020, medfører endring i skolens innhold og praksis. Komiteen vil understreke at de nye læreplanene er resultatet av en åpen og involverende prosess, der representanter fra fagmiljøer fra universiteter og høyskoler innen realfag deltok gjennom hele prosessen og i læreplangruppene. Komiteen registrerer at fagfornyelsen er gjennomgående godt mottatt både i skolen og i fagmiljøer for øvrig. Politisk har det også vært bred enighet om innretningen i det nye læreplanverket.

Komiteen er kjent med at det har vært gjennomført flere ulike realfagsstrategier og realfagssatsinger i skolen siden begynnelsen på 2000-tallet. Samtidig viser undersøkelser at resultatene i matematikk og naturfag har endret seg lite over tid. Komiteen viser til at NIFUs evaluering av Solberg-regjeringens strategi Tett på realfag (2015–2019) viste at strategien ikke førte til merkbar endring i elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon for realfagene.

Komiteen merker seg videre at regjeringen våren 2023 har lagt frem en stortingsmelding som peker på de viktigste kompetansebehovene framover, herunder behovet for økt kompetanse og rekruttering innen STEM-fagene.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at lærernes kompetanse er sentral for å styrke realfagene og elevenes motivasjon for fagene. Komiteen viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev, der det opplyses at barnehage- og skoleeiere i dag har mulighet til å styrke de ansattes kompetanse i realfag gjennom tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling, samt ved bruk av støtte- og veiledningsressurser. I videreutdanningssatsingen Kompetanse for kvalitet er det fortsatt en tydelig nasjonal prioritering av matematikkfaget, i tillegg til engelsk, norsk, norsk tegnspråk og samisk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i at det å prioritere arbeid for å øke elevenes motivasjon for realfag er svært viktig for å øke rekrutteringen til realfagene. Det å legge til rette for en mer praktisk og variert opplæring er nødvendig i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er bred politisk enighet om behovet for økt rekruttering til realfag i utdanningssystemet for å imøtekomme realfagskompetansen i arbeidslivet. Dette har regjeringen understreket gjennom flere initiativ, senest i regjeringens melding til Stortinget om kompetansebehov, Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, som peker på de viktigste kompetansebehovene framover og redegjør for regjeringens tiltak.

Evalueringen av regjeringen Solbergs realfagsstrategi dokumenterer at strategien ikke innfridde forventningene. Blant funnene i NIFUs evaluering går det fram at realfagsstrategien «Tett på realfag» ikke ga endring i elevers prestasjoner, motivasjon eller interesse for realfag, og ingen målbar endring i bruk av utforskende arbeidsmåter og undervisning. Heller ikke satsingen på «realfagskommuner» ga noen merkbar endring i elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon. Disse medlemmer merker seg at i presentasjonen av evalueringen i januar 2022 står det:

«Realfagstrategien har hatt begrenset effekt på elevens læringsresultater. Dette gjelder både for gjennomsnittet av elevene, men også når man ser lavt og høyt presterende elever hver for seg. Det er heller ikke funnet noen statistiske forskjeller mellom realfagskommuner og andre kommuner når det gjelder disse elevene.»

Framfor å bygge videre på svakhetene i en strategi som ikke har gitt ønsket effekt, er det, etter disse medlemmers klare mening, langt mer fornuftig å vri innsatsen og tenke nytt og helhetlig. For å lykkes med å motivere elevene for realfag er det nødvendig med en bred tilnærming. Disse medlemmer mener behovet for realfagskompetanse ikke løses gjennom enkle og raske løsninger. Disse medlemmer deler statsrådens tilnærming til dette problemkomplekset, det er behov for å tenke nytt og helt grunnleggende om hvordan skolen kan legge til rette for at alle elever skal få oppleve motivasjon, mestring og læring i skolen – alle fag, og selvfølgelig også i realfag.

Disse medlemmer mener det å legge til rette for en mer praktisk og variert opplæring, og sørge for nødvendig kompetanseutvikling der realfag er blant de prioriterte områdene, er grunnleggende viktig i dette arbeidet. Dette er regjeringen i gang med, og disse medlemmer viser til den varslede meldingen om ungdomstid og de foreslåtte endringene i opplæringsloven som viktige elementer i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er behov for en ny realfagsstrategi med en tiårig horisont. Utdannings- og forskningskomiteens høring i saken viste bred støtte til forslaget fra både universiteter og næringsliv. En fornyet satsing må både ha et kortsiktig og et langsiktig perspektiv.

De langsiktige utfordringene ble godt understreket fra Universitetet i Oslo, som i sitt skriftlige høringsinnspill skrev:

«Det gir grunn til bekymring at realfagene står svakt i videregående skole. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at 13 prosent av elevene i studieforberedende programmer velger å fordype seg i matematikk for realfag, og kun 7 prosent fordyper seg i fysikk. Det er ikke tilstrekkelig for å fylle plassene i de realfaglige utdanningene ved universiteter og høgskoler. I 2022 var det 7 250 studieplasser i Norge som krevde at søkerne hadde full fordypning matematikk for realfag, mens det bare er om lag 6 200 elever som tar dette faget hvert år. Dette er kritisk, men det kan bli verre.»

Disse medlemmer er bekymret over den svake rekrutteringen til de realfaglige utdanningene. På sikt vil det kunne svekke vår evne til å møte de langsiktige utfordringene, som den grønne omstillingen, men også utdanning av nye realfagslærere. Disse medlemmer viser til at behovet i norsk næringsliv for IKT- og realfagskompetanse er stort og voksende. Kompetansebarometeret til NHO peker på at det er et særlig behov for ingeniører og IKT-kompetanse, og at mangelen på ansatte med rett kompetanse hindrer vekst.

I sitt skriftlige høringsinnspill skriver NHO:

«NHO støtter intensjonen om en ny realfagsstrategi slik forslaget skisserer. Flere av målene som ble satt i den forrige realfagsstrategien vil fortsatt være relevante. NHO mener at den videre utformingen og prioriteringen av fokusområder og tiltak i en slik strategi må skje innenfor rammen av trepartssamarbeidet.»

Disse medlemmer viser videre til at en rekke utdanninger og arbeidsplasser med utgangspunkt i realfagene løfter avgjørende sikkerhetspolitiske spørsmål som må håndteres for å sikre at sensitiv kunnskap og kompetanse ikke kommer på avveie. Samtidig er det en rekke stillinger i Norge som er viktige for norsk beredskap, som krever sikkerhetsklarering av ansatte, deriblant mange tilfeller hvor kun norske statsborgere kan klareres. Det er stadfestet et økende behov for å styrke utdanningene og rekrutteringen innen blant annet muliggjørende teknologier, digital sikkerhet og kryptologi for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å styrke realfagene: flere undervisningstimer i naturfag på barnetrinnene, økt kompetanse hos lærerne, lærerspesialistordningen og nye læreplaner som gir rom for en mer praktisk og variert undervisning. Det er imidlertid viktig at slike tiltak får virke over tid. Samtidig er det behov for nye tiltak som kan skape bedre koblinger mellom utdanning og næringslivet, og tiltak som kan bidra til at skolen bruker rommet i de nye læreplanene.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) støtter forslaget om en ny og langsiktig realfagsstrategi, og skriver i sitt skriftlige høringsinnspill:

«evalueringen av den utgåtte strategien ’Tett på realfag’ må være retningsgivende for en ny strategi.»

og videre:

«NSR mener at bruk av tiltak som bidrar til mer praktisk og variert undervisning og samarbeid med aktører og tiltak tilsvarende Jenter og teknologi, må være et hovedmål i en ny strategi.»

I høringen var det flere aktører som pekte på at en ny strategi må bygge på den forrige, men ha et lengre perspektiv. Regjeringen Solberg satset over tid på lærerne kompetanse. Viktigheten av å fortsette denne satsingen ble særlig trukket frem av Tekna, som i sitt skriftlige høringsinnspill skriver:

«Tekna mener det er stort behov for kompetanseheving av lærere som underviser i realfagene og i teknologi. Det er nødvendig å sette inn ressurser for å sikre at lærere med spesiell interesse og med vilje og evne til å bidra til å løfte disse, får en mulighet for det. Lærerspesialistordningen, og utdanningen knyttet til denne ordningen, er avviklet, noe Tekna mener var feil.»

Disse medlemmer mener at en ny strategi bør utarbeides i samarbeid med organisasjonene i sektoren, relevante kunnskapsmiljøer på universitet og høyskoler og nære samarbeidsparter i realfagsundervisning, og tilbud i og rundt skolen. I arbeidet med strategien bør det også sees hen til realfagssatsingen i andre nordiske land.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en realfagsstrategi med en tiårig horisont og en femårig rullering for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens uttalelse til forslaget, hvor statsråden ytrer en bekymring for utviklingen i skolen hvor elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet har blitt mindre motiverte og flere elever har en negativ opplevelse av læringsmiljøet. Statsråden viser også til en økning i psykiske vansker og at flere rapporterer om stress og press knyttet til skolearbeidet. Disse medlemmer deler statsrådens bekymring for elevene og ønsker å vektlegge lærernes betydning for elevenes motivasjon. Det er derfor nødvendig med en helhetlig satsing på skolen.

Disse medlemmer mener det viktigste tiltaket for styrke elevenes motivasjon gjennom hele skolegangen er gode og kompetente lærere, som kan tilrettelegge for praktisk og variert undervisning. For å tilby elevene dette er det nødvendig å styrke laget rundt eleven gjennom å beholde og øke rekrutteringen av lærere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:211 S (2022–2023) med representantforslag om ti grep for å rekruttere og beholde flere lærere og ansatte i skole og barnehage. I dette forslaget foreslår stortingsrepresentantene fra Sosialistisk venstreparti, Grete Wold, Mona Fagerås, Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård, ti konkrete tiltak for å løse lærermangelen og slik styrke elevenes motivasjon og læringsutbytte.

Komiteens medlem fra Rødt vil peke på at det er pedagogikken og læringen som skjer fra dag til dag i skolen, som eventuelt vekker interessen for realfag og fremmer elevenes læring. Dette medlem er enig i at bedre rekruttering til realfagene er et viktig samfunnsanliggende, men mener dette må sees i sammenheng med pedagogisk praksis, metodefrihet og kompetanse for lærere. Under dette ligger blant annet økt fleksibilitet knyttet til tverrfaglighet, særlig til praktisk-estetiske fag. Dette medlem anser de virkemidlene som nevnes, som eksempler fra forslagsstillerne som er lite egnet for å adressere det som dette medlem mener er sakens kjerne.