Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget, der forslagsstillerne gir uttrykk for at en må satse på trykte lærerbøker og redusere og målrette skjermbruken i skolen. Komiteen merker seg at forslagsstillerne ber om en forpliktende plan for bruk av digitale læremidler.

Komiteen viser til statsrådens uttalelse, som også anerkjenner at det kan være utfordringer med digitale læremidler. Digitale læremidler kan både forsterke og redusere sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Komiteen mener at norske elever må lære å lese både på papir og digitalt.

Komiteen støtter intensjonen om å styrke skolebibliotekenes rolle som en arena der elevene kan oppleve leseglede og interesse for bøker. Komiteen viser til at den behandler Prop. 57 L (2022–2023) med forslag til ny opplæringslov, og vil komme tilbake til skolebibliotek i komiteens innstilling om ny opplæringslov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at de fleste mennesker i dag er avhengige av å kunne bruke digital teknologi for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. Flertallet viser videre til at skolen er en viktig arena, hvor barna kan lære seg å bruke digitale læremidler og utvikle kritisk tenkning og dømmekraft.

Flertallet viser til at tilgjengelige læremidler i skolen er viktig, både digitale hjelpemidler og bøker, men vel så viktig er den bevisste bruken av disse læremidlene. På sitt beste kan digitale hjelpemidler gi elevene en skolehverdag som er mer variert, mer relevant og bedre tilpasset den enkelte. På sitt verste ødelegges dette mulighetsrommet av skoler som putter stikkontakten i skoleboken og kaller det digitalisering. Flertallet viser til at det er for stor variasjon i hvor digitalt modne kommunene er, både når det gjelder utstyr, innkjøp og bruk av verktøyene i klasserommet. Det er også en varierende forståelse av begrepet og dets innhold. Den samme variasjonen finner vi på den enkelte skole og mellom det enkelte klasserom.

Flertallet fremhever at en gjennom å satse på IKT får bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til elevene og bidrar til bedre inkludering, økt læringsutbytte, motivasjon og mestring. Med fagfornyelsen kom digital dømmekraft og kritisk tenkning inn i læreplanene, og digitale ferdigheter er definert i læreplanverket som én av fem grunnleggende ferdigheter som forutsetning for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Dette innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Flertallet viser til at både analoge og digitale hjelpemidler er viktige. I praksis kan begge deler bidra til læring. Gjennom bevisst bruk av disse kan en gi elevene en merverdi i form av eksempelvis dybdelæring. Flertallet vil fremheve at lærerne har en nøkkelrolle i dette arbeidet.

Flertallet deler synet til Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger, som i Aftenposten uttalte:

«Man må kunne se de positive sidene ved digitale læremidler, som gjør læringen både motiverende, interessant og lærerik. Men samtidig holde fast på at man ikke skal slutte å lese bøker eller skrive for hånd.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anerkjenner at det er et behov for balanse mellom trykte og digitale lærebøker. Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse om forslaget, der det pekes på at bruk av digitale læremidler kan være med på å redusere kulturelle, sosiale og økonomiske forskjeller, og det kan også være med på å forsterke læring.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i april 2023 varslet at de er i gang med en leselyststrategi. Det er en utfordring at norske barn leser stadig mindre, og noe av det viktigste med strategien er å vekke leselyst og å bidra til at barna holder på lesegleden gjennom ungdomsårene og gjennom hele skoleløpet. Regjeringen har også varslet en egen NOU om konsekvensene av barn og unges skjermbruk. Disse medlemmer ønsker økt oppmerksomhet på konsekvensene av bruk av digitale læremidler i skolen, og på at skolen bruker digitale læremidler kunnskapsbasert og målrettet i sin undervisning på en måte som bygger opp under kvalitet i skolen.

Disse medlemmer peker på at en for ensidig bruk av digitale læremidler vil kunne føre til økte forskjeller, og mener at det er viktig at elever også har tilgang til trykte læremidler. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det er forslag om en tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2023 på 150 mill. kroner til skolebøker og fagfornyelsen. 115 mill. kroner vil gå til et ettårig øremerket tilskudd til innkjøp av trykte læremidler til elever i grunnskolen. 30 mill. kroner skal gå til kompetansebyggende tiltak for å bidra til å styrke skolenes kompetanse til å ta i bruk de nye læreplanene i fagfornyelsen. 5 mill. kroner skal gå til utvikling av samiske læremidler. Disse medlemmer mener dette er viktig, da det er stor variasjon mellom skolene i bruk av papirbøker og digitale lærebøker. Disse midlene vil bidra til at flere skoler kan få kjøpt nye bøker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at digitaliseringen er en viktig del av samfunnsutviklingen, og at det er avgjørende at barn og unge får støtte fra samfunnet rundt seg, både fra skole, familie og andre aktører, for å kunne delta i den digitale hverdagen på en aktiv og ansvarlig måte. Disse medlemmer mener at debatten i større grad bør handle om en bevisst bruk av læremidler og hvordan en skal utnytte mulighetsrommet de gir.

Disse medlemmer viser til arbeidet som ble satt i gang av regjeringen Solberg i 2019 i oppfølgingen av Pisa-resultatene fra 2018, hvor det ble tatt initiativ til at det skal forskes mer på teknologi og leseopplæring. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementet fikk en bestilling om å hente inn mer kunnskap for å se hvordan digitalisering påvirker leseopplæring, lesing og leseforståelsen. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for dette initiativet blant annet var Pisa-undersøkelsen i 2018, som viste en nedgang i lesing på fritiden og en økning i lesing på skjerm.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, merker seg at regjeringen 20. april 2023 la frem en revidert digitaliseringsstrategi, som etterfølger digitaliseringsstrategien som ble vedtatt av regjeringen Solberg. Flertallet mener det vil være naturlig å vurdere eventuelle tiltak i forlengelsen av dette arbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, er bekymret over den stadig økende tiden barn og unge tilbringer foran digitale skjermer. Dette flertallet vil vise til advarsler fra både forskere, eksperter og foreldre om hvor stor andel av barn og unges tid som tilbringes foran en skjerm, og mener at det trengs en gjennomtenkt og konsekvent holdning til bruk av digitale virkemidler i skolen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet peker på at digitale virkemidler er et tegn på samfunnets fremgang og kan gi store muligheter og fortrinn, men dette medlem mener at det er viktig med en balanse og vurdering av hva som gir pedagogisk gevinst. Dette medlem mener også at bruk av fysiske skolebøker kan være viktig for barns evne til å lese og forholde seg til andre virkemidler enn digitale skjermer, og frykter at manglende økonomi til kjøp av skolebøker kan være medvirkende til økt skjermbruk i noen tilfeller. Dette medlem vil også vise til andre negative aspekter ved økt skjermbruk.

Dette medlem vil likevel fremheve gevinsten som digitale virkemidler kan ha, men mener at det trengs mer kunnskap og en helhetlig tilnærming for å kunne utarbeide en balansert og god holdning til bruk av digitale virkemidler i utdanningen. Dette medlem støtter derfor punkt 5 i forslaget og mener at dette er riktig fremgangsmåte for å adressere problemstillingen. Dette medlem vil derfor stemme imot de andre punktene i representantforslaget.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av digitale læremidler i den norske skolen for å gi en oversikt over bruken, vurdere resultatene og gi et grunnlag for å målrette bruken bedre som et supplement til trykte læremidler.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slår fast at alle elever etter norsk læreplanverk skal lære å lese også trykte bøker. Flertallet viser til at representantforslaget kun tar opp en del av et sammensatt bilde: i tillegg til digitale læremidler benyttes digitale læringsplattformer og -ressurser som ikke er læremidler, i stor grad, samt skjermbruken for barn og unge i forbindelse med skolen generelt. Flertallet viser til at regjeringen 20. april 2023 la frem en ny strategi på feltet og har varslet en egen NOU om konsekvensene av skjermbruk i skolen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er all grunn til å stille kritiske spørsmål til hvordan digitalisering av skolen har foregått uten mål og mening i mange skoler de siste årene, til den omfattende adgangen store tek-selskaper har fått til våre barns personlige opplysninger i skolen, og manglende universell utforming av digitale læremidler og -plattformer. Disse medlemmer viser videre til representantforslaget, hvor flere av tiltakene er budsjettsaker som må avgjøres i budsjettbehandling. Derimot mener disse medlemmer det er grunn til å gjøre mer arbeid med å tilby lærere god kompetanse i bruk av digitale læremidler. Dette må utarbeides i samarbeid med partene og også gjelde digitale læringsressurser og -plattformer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i skolen, utarbeide og legge frem en forpliktende plan for å tilby kompetanse til lærere om bruk av digitale læremidler samt læringsressurser og -plattformer i undervisningen.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at digitale ferdigheter er definert som én av de fem grunnleggende ferdighetene i opplæringen, sammen med muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. I et moderne og stadig mer digitalt samfunn er det viktig at alle elever får opplæring i å bruke og forstå digitale ressurser som de kommer til å møte i framtidig utdanning og arbeidsliv. Dessuten er det viktig at barn og unge utvikler god digital dømmekraft, slik at de er i stand til å håndtere personopplysningene sine på nett og reflektere kritisk over sin egen digitale tilstedeværelse og de kildene de finner på nett.

Selv om mange barn og unge har digitale verktøy hjemme i tillegg til på skolen, og bruker mye tid på ulike typer digitale flater, er det ikke alle som har like god tilgang på slike verktøy. For å sikre at alle barn får opplæring i digitale ferdigheter, må skolen derfor bruke slike verktøy i deler av undervisningen.

Samtidig er det ikke gitt at bruk av teknologi medfører gode læringsprosesser, og dermed læringsutbyttet. Dette medlem enig med Forleggerforeningen i at det ikke er tiden foran skjerm, men kvaliteten foran skjerm som er avgjørende for læringsutbytte. Derfor er det viktig med kvalitet i de digitale verktøyene som brukes i skolen, og at lærerne har profesjonsfaglig digital kompetanse og kunnskap om når disse verktøyene skal brukes, og til hva.

Dette medlem deler bekymringen for elevenes lese- og skriveferdigheter og mener det er riktig å ta inn over seg resultatene av den forskningen som er gjort på forholdet mellom lesing, skriving og bruk av digitale verktøy. Skjermfri undervisning og analoge læremiddel har fortsatt en viktig plass i norsk skole, særlig med tanke på lesetrening, konsentrasjon og det å utvikle gode lese- og skriveferdigheter. Bruken av digitale læremiddel må også tilpasses elevenes alder og modenhet og brukes i kombinasjon med de analoge læremidlene.

Dette medlem mener det er læreren i det enkelte faget som har det profesjonelle ansvaret for å ivareta de faglige, pedagogiske, didaktiske og etiske vurderingene og velge læremidler og læringsressurser for sine elever. Det er derfor ikke hensiktsmessig å slå fast hvilke læremidler som er mest sentrale å bruke i skolen. Læreren har ansvar for å sikre god opplæring i alle ferdighetene, og dette medlem har tillit til at lærerne gjør gode valg med hensyn til hvilke læremidler som er best egnet til ulike formål.

Lærernes pedagogiske frihet til å velge læremiddel må opprettholdes, og lærerne må derfor også sikres reell påvirkning på valg og bruk av alle typer læremidler. Det innebærer blant annet påvirkning på hvilke læremidler som kjøpes inn, og at det blir kjøpt inn oppdaterte og nye læremiddel som egner seg for å nå målene i læreplanene.

Dette medlem viser i den sammenhengen til Venstres alternative budsjett for 2023, der Venstre foreslo å bevilge 100 mill. kroner mer til tilskudd til læremidler i grunnskole og videregående opplæring.

Dette medlem viser til at svært få lærere som søker om etter- eller videreutdanning i faget Profesjonsfaglig digital kompetanse, får godkjent søknaden sin av Utdanningsdirektoratet. Det er viktig å styrke dette utdanningstilbudet til lærere, og dette medlem viser til at Venstre foreslo å styrke etter- og videreutdanningene i sitt alternative statsbudsjett.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en satsing på læremidler senest i statsbudsjettet for 2024, for å sikre at alle elever har tilgang til oppdaterte læremidler i tråd med fagfornyelsen.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå en betydelig styrking av skolebibliotekene senest i statsbudsjettet for 2024.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan flere lærere kan få muligheten til å gjennomføre etter- og videreutdanning i bruk av digitale læremidler i undervisningen.»