Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra
Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser
til representantforslaget, der forslagsstillerne gir uttrykk for
at en må satse på trykte lærerbøker og redusere og målrette skjermbruken
i skolen. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne ber om en forpliktende plan for bruk av
digitale læremidler.
Komiteen viser til statsrådens
uttalelse, som også anerkjenner at det kan være utfordringer med
digitale læremidler. Digitale læremidler kan både forsterke og redusere
sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Komiteen mener at norske elever
må lære å lese både på papir og digitalt.
Komiteen støtter intensjonen
om å styrke skolebibliotekenes rolle som en arena der elevene kan
oppleve leseglede og interesse for bøker. Komiteen viser til at den behandler
Prop. 57 L (2022–2023) med forslag til ny opplæringslov, og vil
komme tilbake til skolebibliotek i komiteens innstilling om ny opplæringslov.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at de fleste
mennesker i dag er avhengige av å kunne bruke digital teknologi
for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. Flertallet viser videre til
at skolen er en viktig arena, hvor barna kan lære seg å bruke digitale
læremidler og utvikle kritisk tenkning og dømmekraft.
Flertallet viser til at tilgjengelige
læremidler i skolen er viktig, både digitale hjelpemidler og bøker, men
vel så viktig er den bevisste bruken av disse læremidlene. På sitt
beste kan digitale hjelpemidler gi elevene en skolehverdag som er
mer variert, mer relevant og bedre tilpasset den enkelte. På sitt
verste ødelegges dette mulighetsrommet av skoler som putter stikkontakten
i skoleboken og kaller det digitalisering. Flertallet viser til at det
er for stor variasjon i hvor digitalt modne kommunene er, både når
det gjelder utstyr, innkjøp og bruk av verktøyene i klasserommet.
Det er også en varierende forståelse av begrepet og dets innhold. Den
samme variasjonen finner vi på den enkelte skole og mellom det enkelte
klasserom.
Flertallet fremhever at en
gjennom å satse på IKT får bedre muligheter til å tilpasse undervisningen
til elevene og bidrar til bedre inkludering, økt læringsutbytte,
motivasjon og mestring. Med fagfornyelsen kom digital dømmekraft
og kritisk tenkning inn i læreplanene, og digitale ferdigheter er
definert i læreplanverket som én av fem grunnleggende ferdigheter
som forutsetning for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv.
Dette innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne
seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Flertallet viser til at både
analoge og digitale hjelpemidler er viktige. I praksis kan begge
deler bidra til læring. Gjennom bevisst bruk av disse kan en gi
elevene en merverdi i form av eksempelvis dybdelæring. Flertallet vil
fremheve at lærerne har en nøkkelrolle i dette arbeidet.
Flertallet deler synet til
Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning ved
Universitetet i Stavanger, som i Aftenposten uttalte:
«Man må kunne se
de positive sidene ved digitale læremidler, som gjør læringen både
motiverende, interessant og lærerik. Men samtidig holde fast på
at man ikke skal slutte å lese bøker eller skrive for hånd.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anerkjenner at det er
et behov for balanse mellom trykte og digitale lærebøker. Disse medlemmer viser
til statsrådens uttalelse om forslaget, der det pekes på at bruk
av digitale læremidler kan være med på å redusere kulturelle, sosiale
og økonomiske forskjeller, og det kan også være med på å forsterke
læring.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i april 2023 varslet at de er i gang med en leselyststrategi.
Det er en utfordring at norske barn leser stadig mindre, og noe av
det viktigste med strategien er å vekke leselyst og å bidra til
at barna holder på lesegleden gjennom ungdomsårene og gjennom hele
skoleløpet. Regjeringen har også varslet en egen NOU om konsekvensene
av barn og unges skjermbruk. Disse medlemmer ønsker økt
oppmerksomhet på konsekvensene av bruk av digitale læremidler i
skolen, og på at skolen bruker digitale læremidler kunnskapsbasert
og målrettet i sin undervisning på en måte som bygger opp under
kvalitet i skolen.
Disse medlemmer peker på at
en for ensidig bruk av digitale læremidler vil kunne føre til økte
forskjeller, og mener at det er viktig at elever også har tilgang
til trykte læremidler. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det er forslag
om en tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2023 på 150
mill. kroner til skolebøker og fagfornyelsen. 115 mill. kroner vil
gå til et ettårig øremerket tilskudd til innkjøp av trykte læremidler
til elever i grunnskolen. 30 mill. kroner skal gå til kompetansebyggende
tiltak for å bidra til å styrke skolenes kompetanse til å ta i bruk
de nye læreplanene i fagfornyelsen. 5 mill. kroner skal gå til utvikling
av samiske læremidler. Disse
medlemmer mener dette er viktig, da det er stor variasjon
mellom skolene i bruk av papirbøker og digitale lærebøker. Disse
midlene vil bidra til at flere skoler kan få kjøpt nye bøker.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at digitaliseringen
er en viktig del av samfunnsutviklingen, og at det er avgjørende
at barn og unge får støtte fra samfunnet rundt seg, både fra skole,
familie og andre aktører, for å kunne delta i den digitale hverdagen
på en aktiv og ansvarlig måte. Disse medlemmer mener at debatten
i større grad bør handle om en bevisst bruk av læremidler og hvordan
en skal utnytte mulighetsrommet de gir.
Disse medlemmer viser til arbeidet
som ble satt i gang av regjeringen Solberg i 2019 i oppfølgingen av
Pisa-resultatene fra 2018, hvor det ble tatt initiativ til at det
skal forskes mer på teknologi og leseopplæring. Disse medlemmer viser til at
Kunnskapsdepartementet fikk en bestilling om å hente inn mer kunnskap for
å se hvordan digitalisering påvirker leseopplæring, lesing og leseforståelsen. Disse medlemmer viser
til at bakgrunnen for dette initiativet blant annet var Pisa-undersøkelsen
i 2018, som viste en nedgang i lesing på fritiden og en økning i
lesing på skjerm.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, merker
seg at regjeringen 20. april 2023 la frem en revidert digitaliseringsstrategi,
som etterfølger digitaliseringsstrategien som ble vedtatt av regjeringen
Solberg. Flertallet mener
det vil være naturlig å vurdere eventuelle tiltak i forlengelsen
av dette arbeidet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
er bekymret over den stadig økende tiden barn og unge tilbringer
foran digitale skjermer. Dette flertallet vil vise til
advarsler fra både forskere, eksperter og foreldre om hvor stor
andel av barn og unges tid som tilbringes foran en skjerm, og mener
at det trengs en gjennomtenkt og konsekvent holdning til bruk av
digitale virkemidler i skolen.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet peker på at digitale virkemidler er
et tegn på samfunnets fremgang og kan gi store muligheter og fortrinn, men dette medlem mener
at det er viktig med en balanse og vurdering av hva som gir pedagogisk
gevinst. Dette
medlem mener også at bruk av fysiske skolebøker kan være viktig
for barns evne til å lese og forholde seg til andre virkemidler
enn digitale skjermer, og frykter at manglende økonomi til kjøp
av skolebøker kan være medvirkende til økt skjermbruk i noen tilfeller. Dette medlem vil
også vise til andre negative aspekter ved økt skjermbruk.
Dette medlem vil likevel fremheve
gevinsten som digitale virkemidler kan ha, men mener at det trengs
mer kunnskap og en helhetlig tilnærming for å kunne utarbeide en
balansert og god holdning til bruk av digitale virkemidler i utdanningen. Dette medlem støtter
derfor punkt 5 i forslaget og mener at dette er riktig fremgangsmåte
for å adressere problemstillingen. Dette medlem vil derfor stemme
imot de andre punktene i representantforslaget.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av digitale
læremidler i den norske skolen for å gi en oversikt over bruken,
vurdere resultatene og gi et grunnlag for å målrette bruken bedre
som et supplement til trykte læremidler.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, slår fast at alle elever etter norsk læreplanverk
skal lære å lese også trykte bøker. Flertallet viser til at representantforslaget
kun tar opp en del av et sammensatt bilde: i tillegg til digitale læremidler
benyttes digitale læringsplattformer og -ressurser som ikke er læremidler,
i stor grad, samt skjermbruken for barn og unge i forbindelse med
skolen generelt. Flertallet viser
til at regjeringen 20. april 2023 la frem en ny strategi på feltet
og har varslet en egen NOU om konsekvensene av skjermbruk i skolen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er all grunn
til å stille kritiske spørsmål til hvordan digitalisering av skolen
har foregått uten mål og mening i mange skoler de siste årene, til
den omfattende adgangen store tek-selskaper har fått til våre barns
personlige opplysninger i skolen, og manglende universell utforming
av digitale læremidler og -plattformer. Disse medlemmer viser videre
til representantforslaget, hvor flere av tiltakene er budsjettsaker
som må avgjøres i budsjettbehandling. Derimot mener disse medlemmer det
er grunn til å gjøre mer arbeid med å tilby lærere god kompetanse
i bruk av digitale læremidler. Dette må utarbeides i samarbeid med
partene og også gjelde digitale læringsressurser og -plattformer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i samarbeid med partene i skolen, utarbeide og
legge frem en forpliktende plan for å tilby kompetanse til lærere
om bruk av digitale læremidler samt læringsressurser og -plattformer
i undervisningen.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at digitale ferdigheter er definert
som én av de fem grunnleggende ferdighetene i opplæringen, sammen
med muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne
skrive. I et moderne og stadig mer digitalt samfunn er det viktig
at alle elever får opplæring i å bruke og forstå digitale ressurser
som de kommer til å møte i framtidig utdanning og arbeidsliv. Dessuten
er det viktig at barn og unge utvikler god digital dømmekraft, slik at
de er i stand til å håndtere personopplysningene sine på nett og
reflektere kritisk over sin egen digitale tilstedeværelse og de
kildene de finner på nett.
Selv om mange barn
og unge har digitale verktøy hjemme i tillegg til på skolen, og
bruker mye tid på ulike typer digitale flater, er det ikke alle
som har like god tilgang på slike verktøy. For å sikre at alle barn
får opplæring i digitale ferdigheter, må skolen derfor bruke slike verktøy
i deler av undervisningen.
Samtidig er det
ikke gitt at bruk av teknologi medfører gode læringsprosesser, og
dermed læringsutbyttet. Dette medlem enig med Forleggerforeningen
i at det ikke er tiden foran skjerm, men kvaliteten foran skjerm
som er avgjørende for læringsutbytte. Derfor er det viktig med kvalitet
i de digitale verktøyene som brukes i skolen, og at lærerne har
profesjonsfaglig digital kompetanse og kunnskap om når disse verktøyene
skal brukes, og til hva.
Dette medlem deler bekymringen
for elevenes lese- og skriveferdigheter og mener det er riktig å
ta inn over seg resultatene av den forskningen som er gjort på forholdet
mellom lesing, skriving og bruk av digitale verktøy. Skjermfri undervisning
og analoge læremiddel har fortsatt en viktig plass i norsk skole,
særlig med tanke på lesetrening, konsentrasjon og det å utvikle
gode lese- og skriveferdigheter. Bruken av digitale læremiddel må
også tilpasses elevenes alder og modenhet og brukes i kombinasjon
med de analoge læremidlene.
Dette medlem mener det er
læreren i det enkelte faget som har det profesjonelle ansvaret for
å ivareta de faglige, pedagogiske, didaktiske og etiske vurderingene
og velge læremidler og læringsressurser for sine elever. Det er
derfor ikke hensiktsmessig å slå fast hvilke læremidler som er mest
sentrale å bruke i skolen. Læreren har ansvar for å sikre god opplæring
i alle ferdighetene, og dette medlem har tillit til
at lærerne gjør gode valg med hensyn til hvilke læremidler som er
best egnet til ulike formål.
Lærernes pedagogiske
frihet til å velge læremiddel må opprettholdes, og lærerne må derfor
også sikres reell påvirkning på valg og bruk av alle typer læremidler.
Det innebærer blant annet påvirkning på hvilke læremidler som kjøpes
inn, og at det blir kjøpt inn oppdaterte og nye læremiddel som egner
seg for å nå målene i læreplanene.
Dette medlem viser i den sammenhengen
til Venstres alternative budsjett for 2023, der Venstre foreslo
å bevilge 100 mill. kroner mer til tilskudd til læremidler i grunnskole
og videregående opplæring.
Dette medlem viser til at
svært få lærere som søker om etter- eller videreutdanning i faget
Profesjonsfaglig digital kompetanse, får godkjent søknaden sin av Utdanningsdirektoratet.
Det er viktig å styrke dette utdanningstilbudet til lærere, og dette medlem viser til at Venstre foreslo
å styrke etter- og videreutdanningene i sitt alternative statsbudsjett.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå en satsing på læremidler senest i statsbudsjettet
for 2024, for å sikre at alle elever har tilgang til oppdaterte
læremidler i tråd med fagfornyelsen.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå en betydelig styrking av skolebibliotekene
senest i statsbudsjettet for 2024.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan for hvordan flere lærere kan
få muligheten til å gjennomføre etter- og videreutdanning i bruk
av digitale læremidler i undervisningen.»