Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Henning
Wold, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per
Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune
Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag
Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og
fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop.
47 L (2022–2023) Endringer i lov om regulering av eksporten av fisk
og fiskevarer (utvidelse av lovens virkeområde). Komiteen viser til at det i
proposisjonen foreslås å utvide fiskeeksportlovens virkeområde til
å omfatte tang og tare. Komiteen viser
til at tang- og tarenæringen foreløpig ikke er stor her i landet,
men at kysten gir gunstige forhold for dyrking av tang og tare,
noe som gjør at næringens potensial kan være stort. Komiteen merker
seg at det er økende interesse for å utvikle norsk tang- og tarenæring,
og at næringen har etterspurt tilgang til ressursene for markedsføring
og forskningsfinansiering. Komiteen viser til at den foreslåtte
lovendringen medfører at det kan innkreves markedsavgift og forskningsavgift for
eksport av makroalger, slik at tang og tare inkluderes i arbeidsområdene
til Norges sjømatråd, inkludert markedsaktiviteter i utlandet. Det
betyr også at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering
(FHF) kan finansiere forsknings- og utviklingsoppgaver knyttet til
tang og tare. Komiteen ser
dette som viktige grep for å kunne utvikle tang- og tarenæringen her
i landet videre, og sikre mer kunnskap og mer næringsaktivitet og
aktivitet langs kysten knyttet til tang og tare som nye marine ressurser.
Komiteen merker seg at proposisjonen
også inneholder forslag om endring av lovens tittel og at fiskeeksportloven
gjøres til offisiell korttittel.
Komiteen viser også til at
komiteen har mottatt 11 høringsinnspill til Prop. 47 L (2022–2023),
der det blant annet er pekt på at hval og andre sjøpattedyr også bør
innlemmes i den nye loven.
Komiteen viser til brev av
29. mars 2023, hvor næringskomiteen ba om statsrådens vurdering
av forslaget om å utvide fiskeeksportlovens virkeområde til å inkludere
sjøpattedyr. Komiteen merker
seg at statsråden i sitt svarbrev av 12. april 2023 til komiteen
fremholder at sjøpattedyr ikke bør innlemmes i fiskeeksportlovens
virkeområde så lenge vågehval står på listen over truede arter som
det er forbud mot å handle med i henhold til konvensjonen om internasjonal
handel med truede arter av vill fauna og flora (CITES). Brevet av 12. april
2023 er vedlagt innstillingen.
Medlemene i komiteen
frå Høgre har merka seg at statsråden i sitt svar til komiteen
om å inkludere sjøpattedyr i fiskeeksportloven har gjort gjeldande
at det vil kunne få negative verknader for norsk sjømat dersom Sjømatrådet
skulle bruke ressursar på å marknadsføre kval. Vidare at omsynet
til sjømateksporten og omdømmet til Noreg elles i viktige eksportmarknader
bør vege tungt i marknadsføring av kvalprodukt, og at dei potensielle
nedsidene ved å inkludere sjøpattedyr i fiskeeksportloven er vesentlege.
Desse medlemene meiner det
er viktig å få ytterlegare kunnskap om og vurdering av desse negative verknadene,
her medrekna ei nærmare vurdering av kva konsekvensar det er tale
om, styrken av desse og kva avbøtande tiltak som kunne vere aktuelle.
Medlemene i komiteen
frå Høgre og Framstegspartiet peikar på at norsk eksport av kvalkjøt
i all hovudsak skjer til Japan. Sjølv om sjøpattedyr ikkje skulle
bli omfatta av Sjømatrådet sin portefølje, bør regjeringa likevel
kunne medverke til at marknadstilgangen for kvalkjøt til Japan blir
betre.
Medlemene i komiteen
frå Høgre peikar vidare på at marknaden for kvalkjøt i Noreg
kan bli betre, og at regjeringa bør medverke til at dette kan skje.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Framstegspartiet og Raudt vil derfor fremje følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa
kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte med ei vurdering av
konsekvensane det vil ha dersom verkeområdet til fiskeeksportloven
òg vil omfatte sjøpattedyr, og vidare eventuelle avbøtande tiltak
som kunne vere aktuelle.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet ser viktigheten av sjøpattedyrenes
rolle i havets økosystem, men som andre ressurser må disse bestandene
beskattes ut ifra en helhetlig og bærekraftig forvaltning. Disse medlemmer viser
til at hvalfangst forvaltes bærekraftig, og at det settes en kvote på
rundt 1 000 vågehval hvert år med utgangspunkt i beregningsmodeller
utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen
(IWC). Disse medlemmer viser
til at det finnes mer enn 100 000 vågehval i norske farvann, og
at sjøpattedyr spiser betydelige mengder fisk som er mat for andre
arter. Disse medlemmer mener
at det er viktig å høste av hele næringspyramiden, og at hvalfangst
er viktig for å skape balanse i de marine økosystemene, og viser
i den forbindelse til at ofte er det bare en halvpart eller mindre av
kvoten som brukes opp. Disse
medlemmer peker på at det er lav etterspørsel etter kjøtt
fra sjøpattedyr, og mener at det er viktig å utvikle markedet for
både hvalkjøtt og andre sjøpattedyr både hjemme og ute. I tillegg til
at økt beskatning er viktig av forvaltningshensyn, er kjøttet både
sunt og kortreist med lave klimaavtrykk. Det vises til at det er
bred enighet om at det er viktig å tilrettelegge for et bærekraftig
kosthold. Disse
medlemmer viser til statsrådens brev til komiteen, der det kommer
frem at hvalkjøtt kun er aktuelt for det norske og det japanske
markedet. Disse
medlemmer viser til at vågehvalen, som det jaktes på i Norge,
ikke er regnet som en truet art. Derimot er den oppført som «livskraftig»
på International Union for Conservation of Nature (IUCN) sin globale
rødliste. Dette faktum bør være et godt grunnlag for å arbeide for
økt aksept av handel med hvalkjøtt også i andre land. Disse medlemmer vil oppfordre
regjeringen til å arbeide for økt kunnskap om vågehval internasjonalt,
samt å få fjernet listeføring av vågehval i CITES med den hensikt
å utvikle markedsmulighetene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt vil derfor fremme følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med tiltak
som bidrar til økt fangst og eksport av sjøpattedyr.»
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med tiltak som vil bidra
til å øke fangst og norsk konsum av sjøpattedyr.»
Komiteens medlem
fra Rødt vil vise til at det i høringsrunden for Prop. 47
L (2022–2023) kom to innspill om å inkludere også sjøpattedyr i
Sjømatrådets og FHFs arbeidsområder. Videre har det kommet 11 skriftlige
innspill til næringskomiteens behandling av Prop. 47 L (2022–2023),
hvorav samtlige omhandler å inkludere sjøpattedyr i lovens virkeområde,
blant annet fra organisasjonene Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Norsk
Villfisk, Pelagisk Forening og Norges Småkvalfangerlag samt selskaper
som Lofothval, og fra ordføreren på Smøla samt flere privatpersoner.
Dette medlem vil vise til at
vågehvalbestanden er i stor vekst, og bestanden er betegnet som
livskraftig, eller «of least concern» på IUCNs rødliste. Ifølge
Norsk Polarinstitutt er kvotene for fangst av vågehval langt lavere
enn noe nivå som ville truet bestandens bærekraft. I 2022 ble det
fanget 581 vågehval av totalkvoten på 917.
Videre vil dette medlem vise
til at vågehval siden 1983 har stått på listen over truede arter
som det er forbud mot å handle med ifølge konvensjonen om internasjonal
handel med truede arter av vill fauna og flora, CITES, noe som gjør
at Norge kun kan eksportere hvalprodukter til Japan, Island og Palau,
som også har reservert seg mot forbudet mot handel med hvalprodukter,
og land utenfor CITES som for eksempel Færøyene. I sitt svar på
spørsmål fra komiteen 12. april 2023 argumenterer fiskeri- og havministeren
for at sensitiviteten og kontroversene rundt den norske reservasjonen mot
CITES gjør at hval- og sjøpattedyr ikke bør inkluderes i fiskeeksportloven. Dette medlem mener
at det er en uheldig diskriminering av en sjømatnæring som driver
lovlig i Norge, særlig da det faktisk foregår eksport av hvalprodukter
fra Norge til Japan.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt vil vise til at hvalfangst
i Norge skaper etterlengtet aktivitet på fiskemottak utenfor skreisesongen,
og det er et stort potensial for å produsere enda mer klimavennlig,
vilthøstet kjøtt til norske forbrukere gjennom hvalfangst, hvis
bestanden forvaltes på en bærekraftig og fornuftig måte.
I de siste årene
har kvotene for fangst av vågehval ikke blitt oppfylt. I høringsinnspill
viser både Lofothval og Norges Småkvalfangerlag at en vesentlig
grunn til at kvotene ikke oppfylles, er lav etterspørsel etter hvalkjøtt i
Norge.
Komiteens medlem
fra Rødt vil vise til høringsinnspill fra Norges Småkvalfangerlag,
som viser til at laget i en årrekke har fremsatt krav overfor Nærings- og
fiskeridepartementet om at markedsføring av produkter av hval må
legges til Norges sjømatråd. Norges sjømatråd arbeider med og sitter
på kompetanse innenfor en rekke ulike områder, som markedsføring,
markedsinformasjon og markedsadgang. Denne kompetansen og kunnskapen
har ikke hvalfangstnæringen mulighet til å benytte seg av så lenge
næringen ikke inkluderes i fiskeeksportloven.
I sitt svar 12. april
2023 på spørsmål fra komiteen svarer fiskeri- og havministeren at
Sjømatrådet ikke har anledning til å markedsføre sjømat i Norge
på samme måte som i utlandet, og at det derfor vil være aktørenes eget
ansvar å drive produktutvikling og markedsføring på hjemmemarkedet. Dette medlem er
ikke enig med fiskeri- og havministeren i dette, og vil vise til
Sjømatrådets satsing Godfisk, som promoterer norsk sjømat på hjemmemarkedet
gjennom inspirasjon og oppskrifter for forbrukere. Gjennom å inkluderes
i fiskeeksportloven ville norsk hval også kunne blitt promotert gjennom
satsinger som Godfisk, noe som kunne ha styrket hvalens posisjon
på hjemmemarkedet og sikret at flere måltider med klimavennlig hvalkjøtt
hadde funnet veien til forbrukernes middagsbord.
Videre vil dette medlem vise
til at hvalfangstnæringen i 2022 eksporterte for 27,7 mill. kroner.
Gjennom en innkreving av 0,75 pst. markedsavgift på hvalprodukter
ville dette ført til en inntekt til Norges sjømatråd på 207 750
kroner til å bruke på markedsføring av hvalprodukter. Dette er i
og for seg beskjedne summer, men dette medlem vil vise til at
det er mer enn dobbelt så mye som eksportverdien av norske makroalger,
som i Prop 47 L (2022–2023) foreslås inkludert i fiskeeksportloven.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«I lov 27. april
1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer skal
§ 1 første og annet ledd lyde:
Loven gjelder eksport
av fisk, fiskevarer
og marine produkter, herunder reeksport og direkte levering
til utlandet eller til utenlandsk fartøy fra norsk fiskefartøy.
Med fisk, fiskevarer og marine
produkter menes alle arter fisk, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, makroalger og sjøpattedyr, samt
varer der disse artene er det eneste eller en vesentlig del av råstoffet.
Loven gjelder også fisk, fiskevarer
og marine produkter av utenlandsk opprinnelse. Departementet
avgjør i tvilstilfeller hva
som skal anses som fisk, fiskevarer
og marine produkter etter loven.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og foreslå for Stortinget en utvidelse av
virkeområdet til fiskeeksportloven slik at også hvalprodukter blir
omfattet av loven.»