Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 56 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om utslippsfrie byggeplasser, der det fremmes forslag om lovhjemmel for kommunene til å stille krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i reguleringsplaner og om at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030.

Komiteen viser videre til Representantforslag 155 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å kutte utslipp fra bygge- og anleggsplasser, der det fremmes forslag om at det i alle offentlige anskaffelser stilles krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser som ikke bidrar til direkte eller indirekte klimagassutslipp, og om at regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 fremmer forslag som sikrer at kommunene har nødvendige hjemler til å stille krav om fossilfrie og utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

Komiteen har mottatt skriftlige høringsinnspill.

Komiteen viser til svarbrev fra statsråden av 6. januar 2023, der det går frem at Miljødirektoratet fikk i oppdrag å utrede lovhjemler for klimakrav for bygge- og anleggsplasser. Utredningen ble mottatt 19. oktober 2022.

Komiteen viser videre til svarbrev fra statsråden av 27. mars 2023, der det går frem at statsråden allerede har bedt Miljødirektoratet lage et forslag til høringsnotat om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven. Der vil fordeler og ulemper komme tydelig frem. Et forslag til høringsnotat oversendes innen 9. juni 2023. Regjeringen vil deretter raskt følge opp saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til Venstre og Sosialistisk Venstreparti sine forslag om utslippsfrie byggeplasser. Disse medlemmer mener det vil være uheldig at det blir stilt krav til kommuner gjennom lov om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i reguleringsplasser. Disse medlemmer mener det er opp til kommunene selv å bestemme hva slags tiltak de vil gjøre. Disse medlemmer er opptatt av det ikke skal føre til økte utgifter ved valg av organisering av bygge- og anleggsplasser. Disse medlemmer er skeptiske til at det skal jobbes for å fastsette et nasjonalt mål om at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030. Disse medlemmer viser til at utslippsfrie anleggsmaskiner ennå er i en tidlig innovasjonsfase, og det vil være et veldig dyrt tiltak for bransjen hvis slike mål realiseres. Disse medlemmer er opptatt av at bransjen skal ha forutsigbare rammer som fremmer innovasjon og utvikling. Disse medlemmer mener at fastsetting av et nasjonalt mål om at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030, ikke bidrar til å skape forutsigbare rammer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at det er helt avgjørende å nå ta i bruk alle virkemidler og reguleringer som er nødvendige for å redusere utslipp. Veien inn i det grønne skiftet må inneholde konkrete handlinger, og det er behov for å legge tydelige føringer på ulike næringer slik at alle bidrar. Det er et stort potensial for å kutte utslipp på bygge- og anleggsplasser. I storbyene kan disse stå for opptil 20 pst. av byens direkte utslipp. Representantforslaget viser til et anslag på 854 000 tonn CO₂-ekvivalenter i årlige utslipp fra bygg- og anleggsbransjen. I sine skriftlige høringsinnspill skriver Bellona, Elektroforeningen og Nelfo at dette er et konservativt anslag, basert på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Uansett så viser det et stort problem som må tas hånd om hvis vi skal nå klimamålene vi har satt oss.

Disse medlemmer ser at regjeringen viser til egne ambisjoner for at Norge skal ha klimavennlige bygge- og anleggsplasser, og til at man har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om potensial og barrierer. Regjeringen vil derfor avvente dette og vurdere behovet for sterkere virkemiddelbruk når utredningen er levert.

Disse medlemmer mener at forslagene ikke står i motsetning til regjeringens plan, men at forslaget om mulig hjemmel for kommunene til å stille krav ville være ett av mange viktige virkemidler som kunne styrke arbeidet. Kommunen som aktør er viktig, og de trenger nødvendige virkemidler for å ta lokalt ansvar. Videre påpeker disse medlemmer at forslaget om å gi et tydelig mål for Miljødirektoratets arbeid vil legge nødvendige forventninger til det arbeidet som skal gjøres. Det er ikke en tilstrekkelig ambisjon å gjøre bygg- og anleggsbransjen klimavennlig, det er nødvendig å gjøre den utslippsfri.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 gi kommunene hjemmel til å kunne stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser, for eksempel gjennom en ny forskrift etter forurensningsloven.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen allerede har bedt Miljødirektoratet lage et forslag til høringsnotat om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven. Flertallet mener det bør høstes erfaringer fra foreslåtte åpninger i forurensningsloven og med det stilles strengere klimakrav til byggenæringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at de allerede har fått flertall for å utrede klimakrav til bygg- og anleggsbransjen, og særlig i offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener at Stortinget bør avvente resultatet av utredningen av disse kravene før nye krav vurderes innført. Disse medlemmer viser til at det på sikt, når markedet er mer modent, kan vurderes at det stilles krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, fra kommunene.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig å holde byggekostnadene nede, da dette som oftest er med på å gjøre det dyrere å bygge boliger og næringsbygg og dermed også bidrar til høyere boligpriser.

Disse medlemmer viser til at bygg- og anleggsbransjen selv ønsker utslippsfrie bygge- og anleggsplasser på sikt, og det er en rivende utvikling på området. Disse medlemmer mener at det må utarbeides en plan for hvordan alle bygge- og anleggsplasser kan bli utslippsfrie innen 2030, og at denne planen må utarbeides i samråd med bransjen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan alle bygge- og anleggsplasser kan bli utslippsfrie innen 2030, i samråd med bransjen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at offentlige anskaffelser kan være et viktig virkemiddel for å kutte utslipp. Dette medlem viser til regjeringens budsjettavtale med Sosialistisk Venstreparti om å utrede klimakrav til bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i 2022, og registrerer at dette arbeidet er forsinket. Dette medlem mener derfor det er viktig å sikre fortgang i innføringen av slike klimakrav for at vi skal nå klimamålene vi har satt oss.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i alle offentlige anskaffelser stilles krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, som ikke bidrar til direkte eller indirekte klimagassutslipp.»