Proposisjonens hovedinnhold

Kommunal- og distriktsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om endringer i kommuneloven. Noen av lovendringsforslagene er kun av lovteknisk art, og noen innebærer innholdsmessige justeringer. Det pekes på at flere av lovendringene departementet foreslår, vil ha betydning ved konstitueringene som skal skje i kommuner og fylkeskommuner etter kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023.

Departementet foreslår endringer i reglene om arbeidsutvalg. I stedet for at kommunestyret velger settemedlemmer og nye medlemmer til arbeidsutvalg, foreslår departementet at det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget, selv får myndighet til å gjøre dette. I tillegg foreslår departementet å tydeliggjøre at det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget, selv skal få bestemme om arbeidsutvalget skal omorganiseres eller nedlegges. Forslagene vil gjøre det enklere for det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget, å gjøre endringer. Departementet foreslår videre at de lovpålagte medvirkningsrådene skal få mulighet til å opprette arbeidsutvalg. En slik lovendring er etterspurt av medvirkningsrådene og vil gjøre medvirkningsrådene bedre i stand til å ivareta sin rolle.

Videre foreslår departementet endringer i reglene om valg i folkevalgte organer. Departementet foreslår at forholdsvalg kan gjennomføres ved å vise stemmetegn, som et alternativ til skriftlig avstemning. Departementet foreslår videre at loven uttrykkelig slår fast at flertallsvalg skal gjennomføres åpent ved å vise stemmetegn. Flertallsvalg gjelder ved valg av leder og nestleder i folkevalgte organer og ved ansettelse av kommunedirektør og eventuelle kommunale ombud. Det vil si at det ikke vil være adgang til å gjennomføre skriftlig avstemning ved slike valg. I proposisjonen foreslås det likevel et unntak for ungdomsråd, slik at hvert enkelt medlem av ungdomsråd kan kreve skriftlig avstemning ved valg av leder og nestleder. Bakgrunnen for dette unntaket er innspill i høringen om at åpne personvalg for mindreårige folkevalgte kan høyne terskelen for å stille til valg som leder og nestleder i ungdomsråd.

Etter dagens regulering må rekkefølgen på listen for varamedlemmer følges ved valg av settemedlemmer. Departementet foreslår å utvide kretsen av hvem som kan velges som settemedlemmer, slik at det ikke blir et krav å følge listen over varamedlemmer. De foreslåtte endringene i reglene om settemedlemmer vil gi et mer fleksibelt system og større frihet til kommunene.

Proposisjonen inneholder også forslag til klargjøringer i loven. Departementet foreslår at det kommer tydelig fram av loven at det er kommunestyret, ikke kommunedirektøren, som ansetter eventuelle kommunale ombud. Dette er et unntak fra hovedregelen om at kommunedirektøren ansetter til stillinger i kommunen, og begrunnes med den uavhengige stillingen eventuelle kommunale ombud skal ha i kommunen. Videre foreslår departementet å tydeliggjøre at det bare er medlemmene av det folkevalgte organet som har møte, tale- og forslagsrett i organet, med mindre noe annet følger av lov. Dette er en presisering av gjeldende rett. Bakgrunnen for dette forslaget er at departementet har mottatt flere spørsmål om møte-, tale- og forslagsrett, noe som tyder på at dagens regulering ikke er klar nok.

Departementet foreslår også to nye forskriftshjemler for å kunne vedta regler om minimumsavdrag på lån. På bakgrunn av innspill i høringen foreslår departementet at forskriftshjemlene skal åpne for at det kan gis unntak fra bestemte krav i lov.

Kommuneloven regulerer både kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet. For å forenkle framstillingen bruker departementet kommune som felles betegnelse for kommune og fylkeskommune, og formannskap som felles betegnelse for formannskap og fylkesutvalg, hvis ikke noe annet framgår av sammenhengen. På samme måte omtaler departementet bare kommunale organer selv om framstillingen også gjelder for fylkeskommunale organer.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av de enkelte endringsforslagene: om arbeidsutvalg i punkt 3, om valg og avstemning i punkt 4, om andre endringer i kommuneloven i punkt 5, om forholdet til Longyearbyen lokalstyre i punkt 6 og om retting av inkurier i punkt 7.

Bakgrunnen for lovforslaget

Det vises i proposisjonen til at kommuneloven fra 2018 nå har virket i noe tid. De fleste bestemmelsene i loven trådte i kraft høsten 2019, mens økonomibestemmelsene trådte i kraft 1. januar 2020 og internkontrollbestemmelsene 1. januar 2021. Loven har blitt tatt godt imot. Departementet har fått mange tilbakemeldinger på at loven fungerer bra og er lettere å forholde seg til enn kommuneloven fra 1992.

På bakgrunn av de første erfaringene med kommuneloven fra 2018 har departementet likevel blitt oppmerksom på at det er behov for noen justeringer og tydeliggjøringer i lovteksten. For å opprettholde en god og tydelig lov vil departementet fortsatt legge vekt på at lovbestemmelsene skal formuleres klart og tydelig.

Departementet legger opp til at lovendringene i proposisjonen skal tre i kraft før kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023.

Kommunal- og distriktsdepartementet tar sikte på å gjennomføre en større evaluering av kommuneloven på et senere tidspunkt.

Kommunal- og distriktsdepartementet sendte forslag om endringer i kommuneloven på høring 22. juni 2022. Høringsfristen var 14. oktober 2022.

Det vises i proposisjonen til at forslaget som var på høring, generelt har fått stor støtte. Se proposisjonen for nærmere omtale av høringsinstansenes syn.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Samlet er departementets vurdering at forslagene i denne proposisjonen ikke får administrative eller økonomiske konsekvenser av vesentlig betydning. Se proposisjonen for nærmere omtale.