Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Prop. 61 L (2022–2023) Endringar i lov om interkommunale selskaper (møteoffentlegheit, økonomiforvaltning m.m.).

Komiteen viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet i proposisjonen fremmer forslag til endringer i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper (IKS-loven). Departementet foreslår at møter i representantskapet i interkommunale selskaper (IKS) som offentlighetsloven gjelder for, skal følge de samme reglene om møteoffentlighet som kommunale organer, kommunale foretak og interkommunale samarbeid etter kommuneloven. Reglene om møteoffentlighet innebærer krav om åpne møter, kunngjøring av møter og tilgjengeliggjøring av møteinnkallinger, saksdokumenter og protokoller. Departementet foreslår videre å lovfeste at reglene for taushetsplikt i forvaltningsloven gjelder for de som utfører tjeneste eller arbeid for et interkommunalt selskap som offentlighetsloven gjelder for.

Komiteen viser til at det også blir foreslått flere justeringer i økonomireglene i IKS-loven, i hovedsak for å harmonisere disse med økonomireglene i kommuneloven fra 2018. Videre foreslår departementet å redusere rollen staten har i organiseringen av selskapene. Det blir blant annet foreslått å fjerne kravet om at departementet skal godkjenne oppløsningen av et IKS. Proposisjonen inneholder videre forslag om presisering av styreansvaret, krav om antall styremedlemmer, godtgjørelse og at avtalevalg skal kunne benyttes når kommunestyret velger medlemmer til representantskapet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at interkommunale selskaper (IKS) er en særskilt organisasjonsform for kommuner/fylkeskommuner som kan etableres i samsvar med IKS-loven. IKS-loven var opprinnelig tenkt å gjelde oppgaver av forretningsmessig preg, likevel brukes selskapsformen i dag i stor grad til å løse lovpålagte oppgaver for kommunene. Et IKS driver i dag i liten grad med forretningsmessig virksomhet. For fylkeskommunene er IKS særlig mye brukt som interkommunal samarbeidsform innenfor revisjon, regnskap og drift av museer. For kommunene er det mest brukt for samarbeid innen revisjon, krisesenter, legevakt og brannvesen.

Komiteen viser til at departementet mener det er behov for å innføre regler om møteoffentlighet i de IKS som er omfattet av offentlighetsloven, slik at grunnleggende offentligrettslige regler skal gjelde for offentlige oppgaver. Komiteen viser videre til at departementet foreslår at kravet om møteoffentlighet ikke skal gjelde for IKS-styrer. Det vises blant annet til at styreansvaret er et annet for IKS enn ansvaret til folkevalgte organer i kommunen. IKS-loven bygger på selskapsrettslige prinsipper, og styremedlemmers ansvar er det samme som etter aksjeloven, noe som eksempelvis kan bety erstatningsansvar på vegne av selskapet.

Komiteen viser til skriftlige innspill som er kommet i saken.

Komiteen viser til at henvisningen til § 9 åttende ledd i forslaget til ny § 8 andre ledd i proposisjonen åpenbart er feil, siden § 9 åttende ledd foreslås opphevet. Riktig henvisning skal være § 8 a første ledd, som gir regler om lukkingsgrunner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er opptatt av å sikre at offentlighetsloven og meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter. God tilgang på informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet.

Flertallet mener at krav til meroffentlighet er viktig for å oppnå åpne og transparente beslutningsprosesser. Det gjør det mulig å kunne følge med på at beslutningsgrunnlaget i interkommunale selskaper er godt, og å ettergå hva som er vedtatt.

Flertallet viser til at stadig flere kommunale velferdsoppgaver løses gjennom interkommunale selskaper. Da er det viktig at prinsippene om meroffentlighet, åpne prosesser og innsyn gjelder for disse selskapene på samme måte som for kommunens egne folkevalgte organer. Det gir legitimitet til de interkommunale selskapene, og det vil styrke tilliten til det offentlige og til lokaldemokratiet.