Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge
Mørland, Mona Nilsen og Gaute Børstad Skjervø, fra Høyre, Mahmoud
Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy
Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn,
fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren
har uttalt seg om representantforslaget i brev av 12. april 2023.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at eiendomsskatten
er en valgfri kommunal skatt som kommunestyret i den enkelte kommune
selv avgjør. Et mål med denne skatten er å gi kommunene mulighet
til å påvirke skattenivået i egen kommune. Eiendomsskatten vedtas
og skrives ut på nytt hvert enkelt år. Loven gir hjemmel til å frita
visse typer eiendom helt eller delvis fra eiendomsskatt etter særskilt
vedtak av kommunestyret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser
til finansministerens brev av 12. april 2023, som bekrefter at det i
eigedomsskattelova § 7 bokstav a gis rom for å gi studentboliger
fritak for eiendomsskatt etter særskilt vedtak i kommunestyret.
Det vil dermed ikke være behov for å vedta et nytt punkt for studentboliger
i loven for å åpne for at slike boliger kan fritas for skatt. Flertallet legger
til grunn Finansdepartementets vurdering av at støtte til studentboliger
i hovedsak bør gis gjennom direkte støtte og ikke gjennom skattesubsidier.
Flertallet viser til at skatt
kan brukes til å støtte ønsket adferd, men at en slik bruk av skattereglene
ikke er uproblematisk. Det er mange gode formål som kan ønske seg
støtte i form av særskilte skatteregler. Ulempen ved dette er blant
annet at skattereglene blir mindre oversiktlige og mer krevende
å administrere. For å støtte miljøvennlige bygg er det trolig andre
virkemidler som kan være bedre egnet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti, viser til at å frita slike bygg fra eiendomsskatt kan
bli administrativt krevende å gjennomføre i kommunene og vil kunne
komplisere skattereglene og medføre økt byråkrati. Dette flertallet legger her Finansdepartementets
vurdering til grunn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede et unntak for klima- og miljøvennlige bygg
i eigedomsskattelova § 7 eller § 12.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti imøteser
en faglig utredning av om et unntak for klima- og miljøvennlige
bygg kan være et godt virkemiddel som kommunene kan velge å benytte,
og slutter seg derfor til forslaget om dette.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at under partiets deltakelse
i regjeringen Solberg ble maksimal sats for eiendomsskatt redusert
fra 7 til 4 promille, og at Fremskrittspartiet har som mål å fjerne
eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger helt.
Disse medlemmer vurderer unntaksforslagene i
saken som urimelig og usaklig forskjellsbehandling av skattytere
som ikke bor eller driver næring i «klimavennlige bygg», og vektlegger
at forslagene ville kreve et stort byråkrati/regelverk. Når det
gjelder studentboliger, finnes det allerede lokal unntaksmulighet.
Disse medlemmer går imot forslagene
og viser til Representantforslag 187 L (2022–2023) om fjerning av
eiendomsskatt, hvor forslag om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr.
29 om eigedomsskatt til kommunane (fjerning av eiendomsskatten)
er fremsatt og til komitébehandling.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i dag
er stor variasjon blant landets studentsamskipnader i hvorvidt de
betaler eiendomsskatt, noe som er et resultat av ulik praksis hos
kommunene. Unntak fra eiendomsskatt gis etter en skjønnsmessig vurdering
i den enkelte kommune etter § 7 i eigedomsskattelova.
Disse medlemmer mener det er
unødvendig ressurskrevende med søknadsprosesser for fritak for eiendomsskatt
for studentboliger, og det er problematisk med varierende fritakspraksis
i ulike kommuner. I tillegg kan kommunene innføre eiendomsskatten
på relativt kort tid. For samskipnader kan det endre det økonomiske
bildet betraktelig. Samskipnadene bygger i et langsiktig perspektiv,
så forutsigbarhet er viktig. Derfor er et nasjonalt unntak langt
sikrere enn et lokalt.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Studentboliger i Norge – Gjennomgang av tilskuddsordningen for
studentboliger» fra 2018, der en arbeidsgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet
skriver følgende:
«Nesten halvparten
av landets studentsamskipnader betaler i dag eiendomsskatt. Ifølge
en kunnskapsinnhenting arbeidsgruppen har gjennomført, betaler samskipnadene
til sammen 7,54 millioner kroner i eiendomsskatt på studentboliger
(skatt på næringseiendom kommer i tillegg), fordelt på 8 kommuner.
Eiendomsskatt fra
studentboliger utgjør ikke mye i et kommunebudsjett, men en slik
ordning rammer studenter som i all hovedsak er en lavinntektsgruppe.
Det går også på tvers av den nasjonale politikken om at studentboliger
skal være et rimelig botilbud for å sikre alle lik rett til utdanning.»
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere tilføyelse av et unntak for studentboliger
i eigedomsskattelova § 5.»
Disse medlemmer mener
kommunene er viktige aktører for å nå Norges klimamål, men at de
i dag har begrenset med verktøy for å kunne gi insentiv til å bygge
mer klimavennlig. De tekniske kravene til bygg er regulert i byggteknisk
forskrift, og det er begrensede muligheter til å stille klima- og
miljøkrav etter plan- og bygningsloven. Dessuten gjelder disse regelverkene bare
for nybygg eller søknadspliktige rehabiliteringer og ikke for den
store eksisterende eiendomsmassen.
Disse medlemmer mener at ved
å ta utgangspunkt i velkjente definisjonsverktøy for bransjen kan unntak
i eigedomsskattelova for klima- og miljøvennlige bygg innføres på
en ubyråkratisk måte. Disse
medlemmer har forståelse for at forslaget kan virke byråkratiserende,
men vil ikke gi hver enkelt kommune ansvar for å utforme krav. Disse medlemmer legger samtidig
vekt på at flere muligheter for unntak vil gi kommuner som ønsker
det, et sterkt verktøy for å gi insentiv til mer klima- og miljøvennlige
bygg og omlegging til en mer sirkulær økonomi.
Disse medlemmer viser til det
kommunale FutureBuilt-programmet, som opererer med en definisjon
av grønne bygg det kan hentes inspirasjon fra, med et nøye utviklet
kriteriesett for fremragende miljøbygg som også er kjent blant eiendomsutviklere
i de gjeldende kommunene. En annen fordel med FutureBuilt-tilnærmingen
er at virksomheter kan rapportere ut fra FutureBuilts eget kriteriesett
eller med veletablerte og revisorgodkjente sertifiseringer for bygg,
som BREEAM-NOR. Disse
medlemmer viser også til parallelle prosesser med økte krav
til klimadokumentasjon i byggteknisk forskrift som gjelder for nybygg
og oppgraderinger av bygg, samt bankenes dokumentasjonskrav om miljøvennlighet
grunnet EUs taksonomi. Prosessene fører til enda større fart på
dokumentasjons- og sertifiseringsarbeidet i eiendomsbransjen.
Disse medlemmer viser også
til at det finnes definerte miljøkrav for eksisterende bygg, f.eks.
sertifiseringsstandarder som BREEAM In-Use. BREEAM In-Use gir også
mulighet for gradvis oppgradering. Disse medlemmer mener det kan
vurderes mildere krav om miljøvennlighet for eksisterende bygg,
for eksempel krav om lavere sertifiseringsnivå for eldre bygg, slik
at det også gis insentiv til å gjøre oppgraderinger i eksisterende
bygg heller enn å rive bygningsmasse.
Disse medlemmer viser til at
sertifiseringsordningene innebærer harmonisering mot europeisk og norsk
regelverk. Blir definisjonen av miljøvennlige bygg harmonisert med
etablerte måter å rapportere på, vil dette kunne innføres uten å
kreve for mye byråkrati hverken hos kommunene som vil kutte utslipp,
eller virksomhetene som ønsker å få redusert eiendomsskatt.