2.1 Produksjon av biodrivstoff

Komiteen mener at det er et betydelig potensial og behov for å øke produksjonen og forbruket av biodrivstoff i Norge. Komiteen viser til at regjeringen tar sikte på å legge fram en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser i klimameldingen som er varslet å komme i 2024. Komiteen imøteser denne planen med interesse.

Komiteen mener at omsetningskrav for regulering av bruken av biodrivstoff er et effektivt virkemiddel for å sikre produsentene et marked og prioritere begrensede bioressurser, samtidig som norsk etterspørsel holdes på et bærekraftig nivå. Komiteen understreker at økt produksjon av biodrivstoff ikke må gå bekostning av nasjonal og global matsikkerhet, og må utvinnes miljømessig forsvarlig og bærekraftig slik at nasjonalt forbruk ikke medfører økte globale utslipp og naturødeleggelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, som slår fast at regjeringen vil etablere en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren, og at den varslede planen for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser vil komme i løpet av 2024 i forbindelse med klimameldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Solberg-regjeringen gjennomførte en rekke tiltak for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, som referert til i Prop. 1 S (2018–2019) s. 173, herunder økning av delkravet om avansert biodrivstoff og innføring av veibruksavgift ut over omsetningskravet. Avansert biodrivstoff er produsert av rester og avfall fra næringsmiddelindustrien, landbruk eller skogbruk, og øker derfor ikke presset på regnskog. Disse medlemmer viser til at satsing på avansert biodrivstoff har gitt gode resultater, og at 75 pst. av biodrivstoff til veitrafikk i Norge i 2021 var avansert biodrivstoff – en økning på 23 pst. sammenliknet med 2020 (Kilde: Miljødirektoratet, 29. juni 2022).

Disse medlemmer viser til at omsetningskrav er et viktig og styringseffektivt verktøy for å sikre at norsk etterspørsel etter biodrivstoff ikke bidrar til avskogingsrisiko, siden alt biodrivstoff som inngår i oppfyllelse av omsetningskrav, skal oppfylle EUs bærekraftskriterier. Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen i Klimaplan 2021–2030 ønsket å opprettholde dagens biodrivstoffvolum i veitrafikken ved å gradvis øke omsetningskravet, innføre omsetningskrav for anleggsdiesel, innføre omsetningskrav for skipsfarten og vurdere videre opptrapping av omsetningskravet for avansert biodrivstoff i luftfart.

Disse medlemmer viser til at delen med avansert biodrivstoff har økt til et nivå som gir lite rom for biodrivstoff med risiko for utslipp fra indirekte arealbruksendringer. Disse medlemmer vil likevel understreke at økt etterspørsel og krav til bruk av biodrivstoff må gjøres med omhu og med varsomhet. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger markedet for biodrivstoff tett og gjør en vurdering av hvordan norsk biodrivstoffpolitikk påvirker prisutvikling, tilgjengelighet for biodrivstoff, risiko for avskoging, Norges folkerettslige forpliktelser og handelspolitiske interesser.

Disse medlemmer viser til at flere norske aktører har planer om å produsere avansert biodrivstoff, og at økt etterspørsel etter avansert biodrivstoff kan skape grønn næringsutvikling i Norge. Disse medlemmer viser til at totalt kom over halvparten av alle råstoffene som ble rapportert i 2021, fra Nord-Amerika og 25 pst. fra Europa.

Disse medlemmer påpeker at andelen råstoff som kom fra Norge, var kun på 1,2 pst.

Disse medlemmer mener det er behov for en konkret plan for å fremme produksjon av avansert biodrivstoff i Norge, og viser til behandling av Meld. St. 10 (2022–2023) «Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi» i transport- og kommunikasjonskomiteen, der Høyre i komiteens innstilling fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjon av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at biodrivstoff kan gi rask klimagevinst fordi det i stor grad kan brukes i eksisterende forbrenningsmotorer i stedet for fossilt drivstoff. Det er imidlertid en forutsetning at biomassen som skal brukes, ikke går på bekostning av matproduksjon eller fører til avskoging. Avansert biodrivstoff er laget av avfall og rester. Det er en begrenset ressurs som bør prioriteres for bruk der nullutslipp med elektriske løsninger enten er vanskelig eller uforholdsmessig dyrt. Til tross for at bruken av avansert drivstoff økte med 23 pst. i 2021 sammenlignet med 2020, var kun 1 pst. produsert i Norge.

Disse medlemmer vil peke på at EU-parlamentet 19. april 2023 godkjente en lov som gjør det forbudt å importere produkter til EU som kan knyttes til ødeleggelsen av verdens regnskoger. Loven tar sikte på å eliminere avskoging fra forsyningskjedene til en rekke varer som selges i Europa. Det vil blant annet gjelde soya, biff, treprodukter, palmeolje, gummi og kull, i tillegg til lær, sjokolade og møbler.

Totalt 10 pst. av de globale klimagassutslippene som bidrar til global oppvarming, kan knyttes til avskoging.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko i løpet av 2023.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 legge fram en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til bærekraftskriteriene som er en del av EUs fornybardirektiv og som skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensler. Bærekraftskriteriene består av to deler: krav om reduksjon av klimagassutslipp og arealkrav. Disse medlemmer påpeker at det innebærer at det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet reduserer de totale klimagassutslippene med minst 50 pst., sammenliknet med livsløpsutslippene fra fossil bensin og diesel. Samtidig må nye produksjonsanlegg for biodrivstoff oppfylle et krav om 60 pst. reduksjon i klimagassutslippene.

Disse medlemmer påpeker at arealkravene sikrer at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold. Det må kunne dokumenteres at det ikke er hugget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen. Biodrivstoff som er produsert av avfall eller rester fra produksjonsprosesser, trenger ikke oppfylle arealkriteriene, men må oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp. Disse medlemmer viser til at EU implementerte revidert fornybardirektiv med strengere miljøkrav til biodrivstoff, med virkning fra 1. januar 2021. Dette er ikke implementert i norsk rett. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må legge frem en sak for Stortinget med mål om å implementere siste versjon av EUs fornybardirektiv i Norge.

2.2 Biodrivstoff i transport

Komiteen viser til at biodrivstoff har mange bruksområder, blant annet som drivstoff for tungtransport og i maritim sektor. Det er også et stort potensial for bruk av biodrivstoff i luftfarten. Økt bruk av biodrivstoff vil gi betydelige utslippskutt og er derfor viktig i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har økt omsetningskravet for bruk av avansert biodrivstoff for veitrafikk, innført omsetningskrav for ikke-veigående maskiner samt hatt forslag om innføring av nytt omsetningskrav for skipsfart og økning av omsetningskrav for luftfart på høring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Miljødirektoratet nylig har levert en rapport der de har utredet et rapporteringssystem for biodrivstoff utenfor omsetningskravet, og at de fraråder en myndighetsstyrt registreringsordning. Miljødirektoratet anbefaler at aktører som ønsker å anskaffe biodrivstoff ut over omsetningskravet, kan stille kontraktskrav om dette, samt stille krav om revisorkontroll av bærekraftsegenskaper m.m. Disse medlemmer er positive til at aktører stiller krav til mer avansert biodrivstoff for å kutte egne utslipp, såfremt det dokumenteres at biodrivstoffet kjøpes ut over omsetningskravet og er bærekraftig med høy klimanytte. Disse medlemmer mener regjeringen bør tilrettelegge for økt frivillig rapportering av bærekraftsegenskapene på omsatt biodrivstoff utenfor omsetningskravet, slik at myndighetene får en bedre oversikt over hvor mye og hva slags biodrivstoff som omsettes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at veilederen til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) ikke anbefaler det offentlige å etterspørre biodrivstoff når de skal anskaffe drivstoff for å redusere sine klimagassutslipp. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere om også biodrivstoff bør anses som et klimatiltak i offentlige anskaffelser, dersom det legges til grunn kriterier om at biodrivstoffet må være avansert og bidrar til å overoppfylle omsetningskravet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag og merknader om omsetningskrav for avansert biodrivstoff i luftfarten i Innst. 301 S (2022-2023) til Meld. St. 10 (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser videre til at Miljødirektoratet nylig har utredet og foreslått et nytt omsetningskrav for avansert biodrivstoff for sjøfart fra 1. juli 2023, og støtter at dette innføres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt registrerer at mange aktører i transportsektoren er utålmodige etter å redusere sitt klimagassavtrykk, og derfor ønsker å bidra med mer enn det omsetningskravet legger opp til. Dette er noe myndighetene bør heie fram. Gitt at det blir innført en ordning med sertifisering som garanterer at biodrivstoffet ikke kommer fra kilder som går ut over matproduksjon eller fører til avskoging, foreslår disse medlemmer følgende:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 innføre en myndighetsstyrt registreringsordning for biodrivstoff som brukes ut over omsetningskravet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker at ordningene for å sikre at konvensjonelt biodrivstoff er bærekraftig, i dag er for dårlige, og at det er knapphet på avansert biodrivstoff globalt i dag. Norge har allerede en svært stor andel (6 pst.) av forbruket globalt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener derfor at bruken av biodrivstoff i Norge må prioriteres, og at luftfarten er særlig viktig. Her finnes det få andre måter å kutte mye utslipp på kort sikt. Disse medlemmer mener videre at prosentsatsen på omsetningskrav for biodrivstoff for veitransport kontinuerlig bør justeres, slik at volumet som forbrukes, i det minste ligger fast, samtidig som bilparken elektrifiseres og færre bruker diesel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen forslag til statsbudsjett for 2024 komme tilbake til Stortinget med forslag til en opptrappingsplan for biodrivstoff i luftfarten, med mål om minst 15 pst. avansert biodrivstoff-innblanding innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 legge til rette for en frivillig ordning for bruk av biodrivstoff i luftfarten ut over omsetningskravet. En slik ordning kan gjøre det mulig for selskaper og enkeltpersoner å kjøpe bærekraftig fornybart drivstoff (SAF) i luftfarten. Ordningen bør åpne for samarbeid mellom flyselskap, drivstoffprodusenter og næringslivet.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at EU nylig har vedtatt forsterkning av EUs kvotesystem, ETS. Reformen innebærer at handelen med utslippsrettigheter også vil gjelde for skipsfart. Luftfart er allerede omfattet av kvotemarkedet i EU. Disse medlemmer påpeker at næringer i kvotepliktig sektor skal kutte 62 pst. innen 2030. Dette ble godkjent av Europaparlamentet og Rådet 18. og 25. april. Disse medlemmer mener regjeringen raskt må implementere lovendringene gjennom EØS-avtalen, og fremhever at lovendringene er EØS-relevante. Disse medlemmer viser til at Norges klimaavtale med EU innebærer at Norge må kutte minst 50 pst. av utslippene i vegtransportsektoren og andre ikke-kvotepliktige sektorer innen 2030, og disse medlemmer påpeker at økt bruk av biodrivstoff er avgjørende for å nå dette målet.

2.3 Biogass

Komiteen mener at biogass har et stort potensial, og at det er behov for å øke både produksjonen og forbruket av biogass i Norge. Komiteen mener at bærekraftig biogass er viktig for å redusere klimagassutslipp spesielt for skip og tungtransport der det ikke er utviklet modent nullutslippsdrivstoff.

Komiteen merker seg at Innovasjon Norge i løpet av 2023 skal gjøre en gjennomgang der det blant annet skal vurderes om det er behov for endringer i innretningen av virkemidlene, og at statsråden i sitt svarbrev skriver at man vil avvente denne gjennomgangen før det vurderes utvidelse av mandatet til Bionova til også å gjelde biogass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til Representantforslag 188 S (2022–2023) forslag 3, og viser videre til Hurdalplattformen, der det slås fast at regjeringen vil stille krav om nullutslipp i nye anbud for ferger i 2023 og krav om lav- og nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter i 2025. Disse medlemmer mener det er viktig at fylkeskommunene kompenseres for merkostnadene ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Solberg-regjeringen i klimaplanen varslet innføring av krav om nullutslipp i nye anbud for ferger i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til statsrådens vurdering av representantforslaget. I brev til komiteen framkommer det at regjeringen vil vurdere at enkelte fergesamband som i dag går på LNG, kan oppfylle kravet om nullutslipp ved bruk av biogass i neste kontraktsperiode, i tråd med anbefalingene til direktoratsgruppen bestående av Sjøfartsdirektoratet, DFØ, Miljødirektoratet og Statens vegvesen.

Disse medlemmer viser til at produksjonen av biogass har ligget på samme nivå de siste tre årene, samtidig som etterspørselen av biogass blant annet til lastebiler har økt betydelig. Det planlegges nå større anlegg flere steder i Norge, både gjennom utvidelser av eksisterende og nybygging. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for økt produksjon av biogass.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg endret avtalen til Enova slik at sirkulære prosjekter i større grad skulle prioriteres for å utløse viktige klimakutt, inkludert biogassprosjekter. Disse medlemmer viser til at aktørene i biogassbransjen, samt representanter for andre sirkulære forretningsmodeller, ikke opplever en endring i Enovas praksis etter at ny avtale ble signert. Disse medlemmer viser til Vedtak 450 (2022–2023), som Stortinget enstemmig har vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi.»

Disse medlemmer viser til at dette vedtaket foreløpig ikke har blitt fulgt opp, og ber derfor regjeringen følge opp dette vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2023.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt produksjon av og etterspørsel etter biogass, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 192 S (2022–2023) til Dokument 8:57 S (2022–2023) om en kraftfull satsing på lokal energiproduksjon og Dokument 8:71 S (2022–2023) om en plan for enøk, der partiene fremmet flere forslag om biogass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser videre til Innst. 192 S (2022–2023), hvor Rødt, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen etablere et utvidet investeringsprogram for biogass gjennom Enova og/eller Bionova, med et tallfestet mål for økt produksjon.»

«Stortinget ber regjeringen lage en plan med virkemidler for etablering av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass. Planen må prioritere lengre, særlig trafikkerte veistrekninger.»

«Stortinget ber regjeringen innføre takstreduksjoner tilsvarende nullutslippskjøretøy for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, også utenfor byområder.»

Disse medlemmer viser til at disse partiene i samme innstilling skrev at

«… Enovas investeringsprogram for biogass i dag har strenge krav til innovasjon, som i dag skaper risiko for produsentene og kan forhindre produksjon av biogass med metoder man vet fungerer. Det er viktig at Enova har gode støtteordninger for produksjon av biogass med metoder man vet fungerer.»

og

«… at biler på biogass, som alternativ til elektriske biler, er mest nyttig for langtransport. I svarbrev av 24. januar 2023 viser statsråden til regjeringens behandling av Stortingets vedtak om obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger. Regjeringen har innført mulighet for fritak i byområder. Det er ikke det nødvendige incentivet for økt bruk av biogass framfor fossilt drivstoff.»

Disse medlemmer viser til at det, siden denne innstillingen ble avgitt, har kommet ny kunnskap om det store potensialet for biogass. Denne kunnskapen understreker behovet for både støtteordninger som sørger for utnyttelse av mest mulig råstoff til biogass med dagens teknologi raskt, og støtteordninger som utvikler ny teknologi.

Disse medlemmer viser til at Norge hvert år produserer enorme mengder biologisk materiale i form av matavfall, husdyrgjødsel, slam fra oppdrettsanlegg, avløpsslam og andre kilder. Mye av dette håndteres som avfall og skaper forurensing og klimagassutslipp.

Disse medlemmer viser til at biologisk avfall er en stor, pålitelig, billig og lett tilgjengelig energiressurs. Biogass lages av avfallsstrømmer og har et vesentlig bedre miljøregnskap enn andre typer biodrivstoff. Teknologien for biogassproduksjon er moden, men avfallet utnyttes lite fordi det mangler politiske mål, strategier og virkemidler. Dersom Norge skal gjennomføre et reelt grønt skifte, kutte klimagassutslipp mer effektivt og nærme seg en sirkulær økonomi, er bioavfallet et godt eksempel på en ressurs som må tas i bruk i langt større grad enn i dag.

Disse medlemmer viser til at EU har satt som mål å fordoble sin biogassproduksjon innen 2030, til 342 TWh. Til sammenligning produserte Norge 0,7 TWh biogass i 2021. Innenfor RepowerEU-planen vurderes biogass som et viktig bidrag til å redusere avhengigheten av naturgass fra Russland, og til å gjøre Europa fornybart.

Disse medlemmer viser til rapporten «Mulighetsrommet for produksjon av biogass i Norge» (NORSUS, 2023), som beregner det teoretiske potensialet for energiproduksjon fra norske biogassressurser til 5,5 TWh med dagens tilgjengelige råstoff. Dette er i samme størrelsesorden som det fremtidige energibehovet til elbilparken. Av potensialet utgjør husdyrgjødsel 1,6 TWh, slam fra oppdrettsanlegg (som i dag ikke samles opp) 1,3 TWh og matavfall nær 1 TWh. I tillegg kommer avløpsslam, reststrømmer fra landbruket, organisk industriavfall og fiskeensilasje. Noe av fiskeensilasjen eksporteres i dag til Danmark, der den brukes til energiproduksjon. Det er en langreist og ineffektiv måte å bruke denne energiressursen på.

Disse medlemmer viser til Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere», som anbefaler at det bør bygges ut 40 TWh ny fornybar kraft innen 2030 for å nå målet om 55 pst. kutt i utslipp av klimagasser innen 2030. Disse medlemmer har merket seg at biogass ikke er inkludert i anslaget, selv om halvparten av elektrisitetsbruken i bygg i dag går til varme, og på tross av at industrien har et stort varmebehov som i dag langt på vei dekkes av fossil energi.

Disse medlemmer viser til at biogass har en høy klimanytte. NORSUS har beregnet at 1 TWh energi fra biogass kan redusere Norges årlige utslipp med nær 200 000 CO₂-ekvivalenter hvis biogassen erstatter naturgass, og i overkant av 250 000 tonn CO₂-ekvivalenter hvis den erstatter diesel. Ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel kan klimanytten potensialt bli enda større, siden det kan føre til mindre lagring av husdyrgjødsel i gjødselkjellere som avgir metan.

Disse medlemmer har merket seg at det å ta i bruk biogass, til forskjell fra for eksempel elektrifisering, ikke nødvendigvis krever teknologiutvikling. Siden biogass er kjemisk sett nær identisk med naturgass, kan den ofte erstatte naturgassen direkte. Dette er relevant blant annet for fergesamband, der flere av de mest trafikkerte rutene, blant annet Halhjem–Sandvikvåg og Mortavika–Årsvågen i dag bruker naturgass som drivstoff. Biogass kan også mates inn på eksisterende gassnett der det fins slik infrastruktur.

Disse medlemmer viser til Innst. 124 S (2022–2023), der et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om 10 TWh biogassproduksjon innen 2035, og lage en plan for å nå dette målet».

Disse medlemmer beklager at regjeringspartiene foreløpig ikke har vært villige til å sette noe konkret mål for biogassproduksjon i Norge. Potensialet er stort, behovet er stort, og bransjen står klar. Det eneste som mangler, er politisk vilje.

Videre viser disse medlemmer til Dokument 8:189 S (2022–2023), der det blant annet ble foreslått å be regjeringen utrede og innføre en ordning som påbyr eller sikrer at slam fra havbruksnæringen samles inn, resirkuleres og kommer i bruk som ressurs for næringsutvikling og produksjon.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om noen av de offentlige fergesambandene kan driftes på biogass.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rødt, understreker at regjeringen snarest må følge opp Stortingets vedtak nr. 753 av 10. juni 2022 om å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke det store potensialet biogass har, spesielt i transportsektoren. Disse medlemmer mener det må iverksettes tiltak som oppmuntrer til økt bruk og produksjon av biogass. Aktuelle tiltak er blant annet etablering av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass og innføring av takstreduksjoner tilsvarende nullutslippskjøretøy for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger også utenfor byområder.

Disse medlemmer merker seg forslaget om en handlingsplan for økt produksjon og forbruk av biogass som sikrer at målet om 10 TWh biogassproduksjon innen 2030 nås. Disse medlemmer vil påpeke at en slik plan bør være på plass så raskt som mulig, slik at bransjen har forutsigbare rammevilkår og kan planlegge for fremtiden. Det bør være et mål å få på plass en slik plan innen utgangen av 2023. Disse medlemmer viser videre til anmodningsvedtak nr. 753 av 10. juni 2022 om å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden. En harmonisering av regelverket bør være en del av handlingsplanen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Enova og/eller Bionova mandat og ressurser til å støtte oppskalering av biogassproduksjonen i Norge til 10 TWh innen 2035.»

Disse medlemmer merker seg videre forslaget om å gi Bionova tilleggsmandat til å støtte en oppskalering av biogassproduksjonen med 2,5 TWh årlig fra 2024. Disse medlemmer støtter intensjonen i forslaget, men vil påpeke at 2,5 TWh må anses som høyt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Bionova tilleggsmandat til å støtte en oppskalering av biogassproduksjonen med 1 TWh årlig fra 2024.»

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag på biogassområdet i Innst. 192 S (2022–2023) til Dokument 8:57 S (2022–2023) og Dokument 8:71 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at ønsket om å satse er stort, men politikken har til nå vært for lite helhetlig. Bionovas tilskuddsramme på 162 mill. kroner i 2023 var oppbrukt allerede i februar. Skal målet om utnytting av 25 pst. av husdyrgjødsla nås og potensialet for produksjon av biogass utnyttes, må det til et taktskifte med en mer helhetlig politikk med incentiver og med langsiktige forutsigbare rammebetingelser for biogassproduksjon både på små og store anlegg.

Disse medlemmer legger til grunn at forbruket av drivstoff i maritim sektor er stort, men at det likevel må arbeides med erstatninger for dagens fossile drivstoff og skapes et marked for alternativene. For å framskynde prosessen med å fase ut fossil energi i maritim sektor og skape et marked for alternativer, må en reduksjonsplikt utredes.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 utrede en reduksjonsplikt i maritim sektor, hvor alle fornybare drivstoff vurderes.»

Disse medlemmer viser til flertallsvedtak i behandlingen av Meld. St. 36 (2020–2021) og Meld. St. 11 (2021–2022) og vedtak nr. 753, 754, 755, 756 og 757 i behandlingen av Innst. 446 S (2021–2022) og den brede enigheten i Stortinget om å legge til rette for produksjon og bruk av biodrivstoff og biogass i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til merknader og forslag fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne i Innst. 446 S (2021–2022):

«Disse medlemmer viser til at reduksjonsplikt er et alternativt virkemiddel til omsetningskravet for å kutte klimagassutslipp fra transportsektoren. I stedet for å stille krav til andelen biodrivstoff, stiller reduksjonsplikten krav til den samlede reduserende effekten på klimagassutslipp, sammenlignet med om man kun solgte fossilt drivstoff. Disse medlemmer har merket seg at man innførte dette systemet for flytende drivstoff i Sverige i 2018, og at en reduksjonsplikt synes å være kostnads- og styringseffektivt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget om det bør innføres reduksjonsplikt som alternativ til omsetningskravet for biodrivstoff for flytende drivstoff i transportsektoren.’»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi biogasskjøretøy fritak for bompenger.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til svarbrev fra Klima- og miljødepartementet datert 18. april 2023 med departementet vurdering av Dokument 8:188 S (2022–2023). Her skriver statsråden at Enova gjennom mange år har gitt betydelig støtte til produksjon av biogass, og at Norge, Sverige og Danmark har

«strukturelle forskjeller som gjør det vanskelig å sammenligne effekten av ulike virkemidler på tvers av landene.»

Disse medlemmer mener den enkleste metoden for å sammenligne effekten av ulike virkemidler for økt biogassproduksjon i de skandinaviske landene, er å sammenligne den faktiske biogassproduksjonen i de skandinaviske landene. Norge produserte 0,7 TWh biogass i 2022, mens Danmark produserte 7 TWh, på tross av at det teoretiske potensialet for biogassproduksjon i Norge er sammenlignbart med Danmarks (ifølge beregninger fra henholdsvis NORSUS og SDU). Sverige produserte 2,3 TWh biogass i 2021.

Enova bevilget 200 mill. kroner til 5 biogassanlegg i 2022, mens Sverige bevilget 2,3 mrd. kroner til 83 biogassanlegg. Danmark har vedtatt å bruke 13,6 mrd. kroner på biogass de neste 20 årene.

Norge ligger altså svært langt etter resten av Skandinavia i biogass-satsingen, både i produksjon og investeringsstøtte. Det finnes store, uutnyttede biogassressurser i Norge, og det er for disse medlemmer åpenbart at dagens virkemidler ikke er nok til at disse ressursene skal bli utnyttet.

Disse medlemmer har merket seg at utviklingen i biogassbransjen går i retning av store, industrielle anlegg. Dagens virkemiddelapparat ser ikke ut til å være tilpasset denne utviklingen. Et eksempel på et lovende storskalaprosjekt som ikke har fått støtte fra Enova, er Bio Jæren, som har som mål å behandle 600 000 tonn husdyrgjødsel og produsere 130–150 GWh biogass årlig, i tillegg til biogjødsel og bio-CO₂.