2.3 Biogass
Komiteen mener at biogass
har et stort potensial, og at det er behov for å øke både produksjonen
og forbruket av biogass i Norge. Komiteen mener at bærekraftig
biogass er viktig for å redusere klimagassutslipp spesielt for skip
og tungtransport der det ikke er utviklet modent nullutslippsdrivstoff.
Komiteen merker seg at Innovasjon
Norge i løpet av 2023 skal gjøre en gjennomgang der det blant annet skal
vurderes om det er behov for endringer i innretningen av virkemidlene,
og at statsråden i sitt svarbrev skriver at man vil avvente denne
gjennomgangen før det vurderes utvidelse av mandatet til Bionova
til også å gjelde biogass.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser
til Representantforslag 188 S (2022–2023) forslag 3, og viser videre
til Hurdalplattformen, der det slås fast at regjeringen vil stille
krav om nullutslipp i nye anbud for ferger i 2023 og krav om lav-
og nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter i 2025. Disse medlemmer mener det
er viktig at fylkeskommunene kompenseres for merkostnadene ved å
velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og
hurtigbåter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Solberg-regjeringen
i klimaplanen varslet innføring av krav om nullutslipp i nye anbud
for ferger i 2023.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser
til statsrådens vurdering av representantforslaget. I brev til komiteen
framkommer det at regjeringen vil vurdere at enkelte fergesamband
som i dag går på LNG, kan oppfylle kravet om nullutslipp ved bruk
av biogass i neste kontraktsperiode, i tråd med anbefalingene til
direktoratsgruppen bestående av Sjøfartsdirektoratet, DFØ, Miljødirektoratet
og Statens vegvesen.
Disse medlemmer viser til
at produksjonen av biogass har ligget på samme nivå de siste tre
årene, samtidig som etterspørselen av biogass blant annet til lastebiler
har økt betydelig. Det planlegges nå større anlegg flere steder
i Norge, både gjennom utvidelser av eksisterende og nybygging. Disse medlemmer mener
det er viktig å legge til rette for økt produksjon av biogass.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg endret avtalen til Enova slik at sirkulære
prosjekter i større grad skulle prioriteres for å utløse viktige
klimakutt, inkludert biogassprosjekter. Disse medlemmer viser til
at aktørene i biogassbransjen, samt representanter for andre sirkulære
forretningsmodeller, ikke opplever en endring i Enovas praksis etter
at ny avtale ble signert. Disse medlemmer viser til
Vedtak 450 (2022–2023), som Stortinget enstemmig har vedtatt:
«Stortinget ber
regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes
slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele
verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi.»
Disse medlemmer viser til
at dette vedtaket foreløpig ikke har blitt fulgt opp, og ber derfor
regjeringen følge opp dette vedtaket og komme tilbake til Stortinget på
egnet måte i løpet av 2023.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan for økt produksjon av og etterspørsel
etter biogass, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 192 S (2022–2023)
til Dokument 8:57 S (2022–2023) om en kraftfull satsing på lokal
energiproduksjon og Dokument 8:71 S (2022–2023) om en plan for enøk, der
partiene fremmet flere forslag om biogass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser videre til Innst. 192 S (2022–2023),
hvor Rødt, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti foreslo følgende:
«Stortinget ber
regjeringen etablere et utvidet investeringsprogram for biogass
gjennom Enova og/eller Bionova, med et tallfestet mål for økt produksjon.»
«Stortinget
ber regjeringen lage en plan med virkemidler for etablering av et
nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass. Planen
må prioritere lengre, særlig trafikkerte veistrekninger.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre takstreduksjoner tilsvarende nullutslippskjøretøy
for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger,
også utenfor byområder.»
Disse medlemmer viser til
at disse partiene i samme innstilling skrev at
«… Enovas investeringsprogram
for biogass i dag har strenge krav til innovasjon, som i dag skaper
risiko for produsentene og kan forhindre produksjon av biogass med
metoder man vet fungerer. Det er viktig at Enova har gode støtteordninger
for produksjon av biogass med metoder man vet fungerer.»
og
«… at biler på biogass,
som alternativ til elektriske biler, er mest nyttig for langtransport.
I svarbrev av 24. januar 2023 viser statsråden til regjeringens
behandling av Stortingets vedtak om obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy
på strekninger som er finansiert av bompenger. Regjeringen har innført
mulighet for fritak i byområder. Det er ikke det nødvendige incentivet
for økt bruk av biogass framfor fossilt drivstoff.»
Disse medlemmer viser til
at det, siden denne innstillingen ble avgitt, har kommet ny kunnskap
om det store potensialet for biogass. Denne kunnskapen understreker
behovet for både støtteordninger som sørger for utnyttelse av mest
mulig råstoff til biogass med dagens teknologi raskt, og støtteordninger
som utvikler ny teknologi.
Disse medlemmer viser til
at Norge hvert år produserer enorme mengder biologisk materiale
i form av matavfall, husdyrgjødsel, slam fra oppdrettsanlegg, avløpsslam
og andre kilder. Mye av dette håndteres som avfall og skaper forurensing
og klimagassutslipp.
Disse medlemmer viser til
at biologisk avfall er en stor, pålitelig, billig og lett tilgjengelig
energiressurs. Biogass lages av avfallsstrømmer og har et vesentlig
bedre miljøregnskap enn andre typer biodrivstoff. Teknologien for
biogassproduksjon er moden, men avfallet utnyttes lite fordi det
mangler politiske mål, strategier og virkemidler. Dersom Norge skal
gjennomføre et reelt grønt skifte, kutte klimagassutslipp mer effektivt
og nærme seg en sirkulær økonomi, er bioavfallet et godt eksempel
på en ressurs som må tas i bruk i langt større grad enn i dag.
Disse medlemmer viser til
at EU har satt som mål å fordoble sin biogassproduksjon innen 2030,
til 342 TWh. Til sammenligning produserte Norge 0,7 TWh biogass
i 2021. Innenfor RepowerEU-planen vurderes biogass som et viktig
bidrag til å redusere avhengigheten av naturgass fra Russland, og
til å gjøre Europa fornybart.
Disse medlemmer viser til
rapporten «Mulighetsrommet for produksjon av biogass i Norge» (NORSUS,
2023), som beregner det teoretiske potensialet for energiproduksjon
fra norske biogassressurser til 5,5 TWh med dagens tilgjengelige
råstoff. Dette er i samme størrelsesorden som det fremtidige energibehovet
til elbilparken. Av potensialet utgjør husdyrgjødsel 1,6 TWh, slam
fra oppdrettsanlegg (som i dag ikke samles opp) 1,3 TWh og matavfall
nær 1 TWh. I tillegg kommer avløpsslam, reststrømmer fra landbruket,
organisk industriavfall og fiskeensilasje. Noe av fiskeensilasjen
eksporteres i dag til Danmark, der den brukes til energiproduksjon. Det
er en langreist og ineffektiv måte å bruke denne energiressursen
på.
Disse medlemmer viser til
Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere», som anbefaler
at det bør bygges ut 40 TWh ny fornybar kraft innen 2030 for å nå
målet om 55 pst. kutt i utslipp av klimagasser innen 2030. Disse medlemmer har
merket seg at biogass ikke er inkludert i anslaget, selv om halvparten
av elektrisitetsbruken i bygg i dag går til varme, og på tross av
at industrien har et stort varmebehov som i dag langt på vei dekkes
av fossil energi.
Disse medlemmer viser til
at biogass har en høy klimanytte. NORSUS har beregnet at 1 TWh energi fra
biogass kan redusere Norges årlige utslipp med nær 200 000 CO2-ekvivalenter hvis biogassen
erstatter naturgass, og i overkant av 250 000 tonn CO2-ekvivalenter hvis den erstatter
diesel. Ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel kan klimanytten
potensialt bli enda større, siden det kan føre til mindre lagring
av husdyrgjødsel i gjødselkjellere som avgir metan.
Disse medlemmer har merket
seg at det å ta i bruk biogass, til forskjell fra for eksempel elektrifisering, ikke
nødvendigvis krever teknologiutvikling. Siden biogass er kjemisk
sett nær identisk med naturgass, kan den ofte erstatte naturgassen
direkte. Dette er relevant blant annet for fergesamband, der flere
av de mest trafikkerte rutene, blant annet Halhjem–Sandvikvåg og
Mortavika–Årsvågen i dag bruker naturgass som drivstoff. Biogass
kan også mates inn på eksisterende gassnett der det fins slik infrastruktur.
Disse medlemmer viser til
Innst. 124 S (2022–2023), der et mindretall bestående av Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen sette et mål om 10 TWh biogassproduksjon innen 2035,
og lage en plan for å nå dette målet».
Disse medlemmer beklager at
regjeringspartiene foreløpig ikke har vært villige til å sette noe
konkret mål for biogassproduksjon i Norge. Potensialet er stort, behovet
er stort, og bransjen står klar. Det eneste som mangler, er politisk
vilje.
Videre viser disse medlemmer til
Dokument 8:189 S (2022–2023), der det blant annet ble foreslått
å be regjeringen utrede og innføre en ordning som påbyr eller sikrer
at slam fra havbruksnæringen samles inn, resirkuleres og kommer
i bruk som ressurs for næringsutvikling og produksjon.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede om noen av de offentlige fergesambandene
kan driftes på biogass.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rødt, understreker at regjeringen
snarest må følge opp Stortingets vedtak nr. 753 av 10. juni 2022 om
å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme
tilbake til Stortinget med en plan for dette.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke
det store potensialet biogass har, spesielt i transportsektoren. Disse medlemmer mener
det må iverksettes tiltak som oppmuntrer til økt bruk og produksjon
av biogass. Aktuelle tiltak er blant annet etablering av et nasjonalt
nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass og innføring av takstreduksjoner
tilsvarende nullutslippskjøretøy for biogasskjøretøy på strekninger
som er finansiert av bompenger også utenfor byområder.
Disse medlemmer merker seg
forslaget om en handlingsplan for økt produksjon og forbruk av biogass som
sikrer at målet om 10 TWh biogassproduksjon innen 2030 nås. Disse medlemmer vil
påpeke at en slik plan bør være på plass så raskt som mulig, slik
at bransjen har forutsigbare rammevilkår og kan planlegge for fremtiden.
Det bør være et mål å få på plass en slik plan innen utgangen av
2023. Disse medlemmer viser
videre til anmodningsvedtak nr. 753 av 10. juni 2022 om å harmonisere
rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden. En harmonisering
av regelverket bør være en del av handlingsplanen.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gi Enova og/eller Bionova mandat og ressurser til
å støtte oppskalering av biogassproduksjonen i Norge til 10 TWh
innen 2035.»
Disse medlemmer merker
seg videre forslaget om å gi Bionova tilleggsmandat til å støtte
en oppskalering av biogassproduksjonen med 2,5 TWh årlig fra 2024. Disse medlemmer støtter
intensjonen i forslaget, men vil påpeke at 2,5 TWh må anses som
høyt.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gi Bionova tilleggsmandat til å støtte en oppskalering
av biogassproduksjonen med 1 TWh årlig fra 2024.»
Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader og forslag på biogassområdet i Innst. 192
S (2022–2023) til Dokument 8:57 S (2022–2023) og Dokument 8:71 S (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti påpeker at ønsket om å satse er stort, men politikken
har til nå vært for lite helhetlig. Bionovas tilskuddsramme på 162
mill. kroner i 2023 var oppbrukt allerede i februar. Skal målet
om utnytting av 25 pst. av husdyrgjødsla nås og potensialet for
produksjon av biogass utnyttes, må det til et taktskifte med en
mer helhetlig politikk med incentiver og med langsiktige forutsigbare
rammebetingelser for biogassproduksjon både på små og store anlegg.
Disse medlemmer legger til
grunn at forbruket av drivstoff i maritim sektor er stort, men at
det likevel må arbeides med erstatninger for dagens fossile drivstoff
og skapes et marked for alternativene. For å framskynde prosessen
med å fase ut fossil energi i maritim sektor og skape et marked
for alternativer, må en reduksjonsplikt utredes.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av 2023 utrede en reduksjonsplikt i maritim
sektor, hvor alle fornybare drivstoff vurderes.»
Disse medlemmer viser
til flertallsvedtak i behandlingen av Meld. St. 36 (2020–2021) og
Meld. St. 11 (2021–2022) og vedtak nr. 753, 754, 755, 756 og 757
i behandlingen av Innst. 446 S (2021–2022) og den brede enigheten
i Stortinget om å legge til rette for produksjon og bruk av biodrivstoff
og biogass i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til merknader og forslag fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne i Innst. 446 S (2021–2022):
«Disse medlemmer
viser til at reduksjonsplikt er et alternativt virkemiddel til omsetningskravet
for å kutte klimagassutslipp fra transportsektoren. I stedet for
å stille krav til andelen biodrivstoff, stiller reduksjonsplikten
krav til den samlede reduserende effekten på klimagassutslipp, sammenlignet
med om man kun solgte fossilt drivstoff. Disse medlemmer har merket
seg at man innførte dette systemet for flytende drivstoff i Sverige
i 2018, og at en reduksjonsplikt synes å være kostnads- og styringseffektivt.
Disse medlemmer
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
‘Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget om det bør innføres
reduksjonsplikt som alternativ til omsetningskravet for biodrivstoff
for flytende drivstoff i transportsektoren.’»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gi biogasskjøretøy fritak for bompenger.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til svarbrev fra Klima- og miljødepartementet datert 18. april 2023
med departementet vurdering av Dokument 8:188 S (2022–2023). Her
skriver statsråden at Enova gjennom mange år har gitt betydelig
støtte til produksjon av biogass, og at Norge, Sverige og Danmark
har
«strukturelle forskjeller
som gjør det vanskelig å sammenligne effekten av ulike virkemidler
på tvers av landene.»
Disse medlemmer mener den
enkleste metoden for å sammenligne effekten av ulike virkemidler
for økt biogassproduksjon i de skandinaviske landene, er å sammenligne
den faktiske biogassproduksjonen i de skandinaviske landene. Norge
produserte 0,7 TWh biogass i 2022, mens Danmark produserte 7 TWh,
på tross av at det teoretiske potensialet for biogassproduksjon
i Norge er sammenlignbart med Danmarks (ifølge beregninger fra henholdsvis
NORSUS og SDU). Sverige produserte 2,3 TWh biogass i 2021.
Enova bevilget 200
mill. kroner til 5 biogassanlegg i 2022, mens Sverige bevilget 2,3
mrd. kroner til 83 biogassanlegg. Danmark har vedtatt å bruke 13,6
mrd. kroner på biogass de neste 20 årene.
Norge ligger altså
svært langt etter resten av Skandinavia i biogass-satsingen, både
i produksjon og investeringsstøtte. Det finnes store, uutnyttede
biogassressurser i Norge, og det er for disse medlemmer åpenbart at
dagens virkemidler ikke er nok til at disse ressursene skal bli
utnyttet.
Disse medlemmer har merket
seg at utviklingen i biogassbransjen går i retning av store, industrielle anlegg.
Dagens virkemiddelapparat ser ikke ut til å være tilpasset denne
utviklingen. Et eksempel på et lovende storskalaprosjekt som ikke
har fått støtte fra Enova, er Bio Jæren, som har som mål å behandle
600 000 tonn husdyrgjødsel og produsere 130–150 GWh biogass årlig, i
tillegg til biogjødsel og bio-CO2.