Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion
Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie
Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne,
Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til Representantforslag 173 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene
Sofie Marhaug, Geir Jørgensen, Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson
om å ikke fornye utenlandskabler.
Komiteen viser til at de to
eldste utenlandskablene til Danmark forventes å nå sin tekniske
levetid om få år. Komiteen understreker
at eventuelle søknader om nye anleggskonsesjoner for utenlandsforbindelser behandles
av norske energimyndigheter.
Komiteen viser til at Norge
har hatt utenlandsforbindelser kontinuerlig siden 1960, og at det
per i dag er 17 utenlandsforbindelser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, viser til at det europeiske og nordiske kraftmarkedet
er tett knyttet sammen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti mener integrasjon i det europeiske og
nordiske kraftmarkedet har vært positivt for Norge gjennom en styrket
forsyningssikkerhet og en mer effektiv kraftutnyttelse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at Statnett
ikke har fattet en beslutning om hvorvidt de to eldste utenlandskablene
til Danmark skal fornyes, og at det derfor ikke foreligger en søknad om
anleggskonsesjon til behandling hos energimyndighetene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til Hurdalsplattformen
og understreker at det ikke skal godkjennes nye mellomlandsforbindelser
til utlandet denne perioden. Disse medlemmer viser til at
regjeringen har avslått søknaden om utbygging av NorthConnect mellom
Norge og Skottland. Disse medlemmer mener
dette var en korrekt beslutning med bakgrunn i de erfaringene som
er gjort i forbindelse med idriftsettelsen av North Sea Link og
NordLink og deres konsekvenser for det norske kraftmarkedet og den
nasjonale forsyningssikkerheten.
Disse medlemmer mener det i
dagens situasjon med høye priser og energiknapphet i Europa er nødvendig
å ta grep for å styrke norsk forsyningssikkerhet og skjerme norske
forbrukere for de høye kraftprisene. Disse medlemmer viser til at
regjeringen har innført en strømstønadsordning for husholdninger,
frivillighet og landbruk, og at annet spesielt utsatt næringsliv
har blitt støttet gjennom energitilskuddsordningen. Regjeringen
har styrket satsingen på energieffektivisering i norske husholdninger,
med spesiell vekt på lavinntektshusholdninger. Videre har regjeringen
presentert en ny styringsmekanisme, som skal bidra til å styrke
den norske forsyningssikkerheten i en tid med usikkerhet i det europeiske
kraftmarkedet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil påpeke at våre naboland gjennom
mange år i stor grad har vært preget av termiske kraftverk og i noen
grad uregulerbar, fornybar energi. Norge har derfor hatt en felles
interesse med våre naboland i å utveksle kraft mellom landene. Kraftutvekslingen
gjennom mellomlandsforbindelsene har lenge tjent Norge godt og har
til tider vært nødvendig for å sikre god forsyningssikkerhet i det
norske kraftnettet. Disse
medlemmer vil vise til at energisituasjonen har endret seg, og
at regimeskiftet innen energi som har blitt gjennomført i flere
europeiske land, deriblant Danmark, har gitt økt volatilitet, ubalanse
og kostnadsnivå og store utslag for norske kraftpriser og kraftbalanse. Disse medlemmer vil
påpeke at det ikke er Norges eller norske strømkunders ansvar å
beskytte europeiske land mot konsekvensene av deres egen feilslåtte
energipolitikk.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til svaret fra statsråden angående forslagene, hvor det blant annet
står:
«Statnett opplyser
at foretaket mest sannsynlig vil ta stilling til reinvestering i
de to Skagerak-forbindelsene innen 2025, og forutsetter at det vil
være behov for myndighetsbehandling.»
Disse medlemmer mener dette
er en sak som fortjener å bli godt opplyst før vedtak fattes. Derfor
vil disse medlemmer vente
til Statnett har kommet med sine vurderinger før det tas stilling
til både videre saksgang og framtiden til disse forbindelsene.
Disse medlemmer påpeker at
på dette tidspunkt vil også strømprisutvalget ha kommet med sin
rapport.
Komiteens medlem
fra Rødt understreker at kraftutvekslingen har endret karakter
de siste tiårene, fra utveksling til mer ensidig eksport gjennom
utenlandskabler, som har blitt bygget av kommersielle årsaker. Den
økte eksportkapasiteten gjør det norske kraftsystemet mer sårbart
for prissmitte, mens de kraftpolitiske valgene vi tar, får mindre
påvirkning på forholdet mellom tilbud og etterspørsel her hjemme. Begge
de to utenlandskablene NordLink til Tyskland og North Sea Link til
England bidro til å øke strømprisene i Norge. Dermed ble de også
regnet som «samfunnsøkonomiske lønnsomme» i et regnskap som tok
større hensyn til produsentene enn til forbrukerne. I Norges vassdrags-
og energidirektorats (NVE) vurdering av den omsøkte, og nå avviste,
utenlandskabelen NorthConnect er det også økt strømpris i Norge
som bidrar til at utenlandskabelen regnes som «samfunnsøkonomisk lønnsom».
Dette medlem frykter at de
høye strømprisene svekker konkurransefortrinnet til norsk industri
som baserer seg på billig, fornybar kraft. Samtidig øker tettere
tilknytning til større markeder presset på naturen, fordi det skal
bygges ut stadig mer kraft for å forsyne disse markedene (som Norge
uansett ikke har noen sjanse til å mette).
Dette medlem viser til statsrådens
uttalelse til representantforslaget, datert 18. april 2023. Departementet
forventer at søknaden om å bygge nye kabler til Danmark vil komme
innen 2025. Det er dermed stor sannsynlighet for at denne regjeringen,
gjennom NVE, vil måtte ta stilling til søknaden. I diskusjoner om
de siste utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia har ledende
politikere fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet
uttrykt stor skepsis til avgjørelsene som i sin tid ble fattet,
om å bygge flere kabler. Statsråd Terje Aasland har selv uttalt
at
«utenlandskablene
har gitt prissmitte, og med det vi vet i dag er det usikkert om
Stortinget ville sagt ja til dem» (Nettavisen, 30.1.2023).
Problemet med denne
uttalelsen er at det ikke var Stortinget, men regjeringen som sa
ja til disse kablene. Det er like fullt et argument for at Stortinget
bør få avgjøre om det skal bygges nye kabler til Danmark, slik at
saken blir gjenstand for en bredest mulig debatt.
Dette medlem viser videre til
Energikommisjonens rapport NOU 2023:3, der det er enstemmig anbefalt
at myndigheten for behandling av utenlandsforbindelser mellom Norge
og andre nordiske land vurderes flyttet fra Norges vassdrags- og
energidirektorat til Olje- og energidepartementet. Dette er, etter dette medlems syn,
en forbedring. I dagens situasjon kreves det imidlertid en enda
grundigere behandling av om det skal bygges nye kabler. Derfor bør
slike søknader legges frem for Stortinget.
Dette medlem understreker dessuten
at hvis ikke konsesjonene fornyes slik det er i dag, kan dette brukes
som et utgangspunkt for forhandlinger med EU om bruken av utenlandskablene
– for å styrke forsyningssikkerheten og dempe prissmitten.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om at søknad fra Statnett om utenlandsforbindelser
til Danmark legges fram til behandling for Stortinget.»
«Stortinget
ber regjeringen ikke fornye eksisterende kabler til Danmark når
de når sin tekniske levetid. Om Danmark ønsker fornyelse, kan regjeringen benytte
anledningen til å reforhandle styringen av utenlandskabler med EU.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener kraftutveksling
styrker forsyningssikkerheten, og at Norge helt siden 1960-tallet
har vært tjent med et nært kraftsamarbeid med våre naboland. Disse medlemmer fremhever
at denne situasjonen ikke er endret som følge av kraftkrisen Europa
har stått i. Disse
medlemmer viser til at kraftutveksling er viktig for å sikre
et effektivt kraftsystem som er rigget for å håndtere energiomstillingen
og klimaomstillingen Norge og Europa skal gjennom. Disse medlemmer viser til Statnetts
analyser som tilsier at Norge kan få kraftunderskudd fra 2026. Disse medlemmer viser
til NVEs siste kraftmarkedsanalyse, som peker mot at vi kan forvente
høyere kraftpriser i Norge framover enn det vi har sett historisk.
Dette kommer blant annet av at vi forventer en vedvarende høy CO2-pris i årene framover. I
tillegg har Russlands folkerettsstridige angrepskrig på Ukraina
og EUs styrkede satsing på klima- og energiomstillingen ført til
store endringer i kraftmarkedet på kort tid. Disse medlemmer påpeker i det
videre at NVE fremhever at kraftprisene øker mot 2030, men faller
på lengre sikt i takt med at den fornybare produksjonen i Europa øker.
Dette står seg trolig, selv om krigen i Ukraina har endret bildet
noe.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener eventuelle søknader
om anleggskonsesjoner for utenlandskabler til Danmark må godkjennes. Disse medlemmer mener NorthConnect,
som regjeringen har avslått konsesjon til, bør bygges. Disse medlemmer påpeker
at mange vindkraftprosjekt, både på land og offshore, er under planlegging
og bygging i Skottland, dit kabelen skulle gå. En bygging av NorthConnect
ville økt forsyningssikkerheten, og over tid kunne den gitt lavere
strømpriser i Norge.