Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Henning Wold, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:132 S (2022–2023) om å skape mer innovasjon i kommunal omsorgssektor. Komiteen viser videre til næringsministerens brev av 27. februar 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at forslaget berører flere departementers ansvarsområder, og at svarbrevet fra næringsministeren er utarbeidet sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren og helse- og omsorgsministeren og i samarbeid med embetsverket i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Komiteen viser til at det er kommet inn fire skriftlige innspill i saken. Disse innspillene er fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Abelia, KS og HelseOmsorg21-rådet.

Komiteen viser til at det er bred enighet om at innovasjon og teknologisk utvikling er viktig for å løse mange av de ulike utfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer.

Komiteen viser til at regjeringen har igangsatt arbeid på flere av områdene som forslagsstillerne er innom, deriblant at det i løpet av våren 2023 vil legges frem et veikart for helsenæringen som vil synliggjøre regjeringens politikk for denne næringen og deler av helsepolitikken det er viktig for næringslivet å kjenne til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener derfor det er essensielt at norske kommuner gis rom, tillit og økonomisk handlingsrom til å videreutvikle de kommunale helsetjenestene og finne nye, mer kostnadseffektive måter å yte lik eller bedre helse- og omsorgshjelp på. Flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjennom sine forlik om statsbudsjettene for 2022 og 2023 og revidert nasjonalbudsjett for 2022 har bidratt til å gi norske kommuner økte bevilgninger. I motsetning til regjeringen Solberg mener flertallet at norske kommuner ikke kan kutte eller privatisere seg til en bedre, mer innovativ omsorgstjeneste.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommunene i Norge har et viktig ansvar for å legge til rette for mer innovasjon og en bedre kommunal omsorgssektor. Tidligere i 2023 fikk regjeringen overlevert Helsepersonellkommisjonens rapport. Et av rapportens hovedpoenger er at Norge fremover vil møte en knapphet i tilgang på ansatte til helse- og omsorgssektoren. Dette er en utfordring som særlig vil gjelde for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er også verdt å merke seg uttalelsen fra helsekommisjonens leder professor Gunnar Bovim om at alt som kan automatiseres, må automatiseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser også til at regjeringen er godt i gang med å opprette helseteknologiordningen. Denne ordningen skal blant annet avlaste risiko for kommunene som går foran når de investerer i journalløsninger, og dermed utløse investeringer på feltet. Regjeringen jobber nå videre for å sørge for at kommunene – som kjenner behovene best – får drahjelp til å videreutvikle de løsningene som finnes i markedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en katapultordning innen helsenæringen i et samarbeid med relevante aktører og klynger.»

«Stortinget ber regjeringen sikre Innovasjon Norge et tydelig oppdrag for næringsutvikling innen helseteknologi og livsvitenskap.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for økt samhandling med helsenæringen i relevante deler av universitets- og forskningssektoren.»

«Stortinget ber regjeringen i større grad utforme offentlige anbudskonkurranser slik at små og mellomstore bedrifter får mulighet til å delta, samt medvirke til at handlingsrommet i innkjøpsordningene utnyttes bedre og derved sikrer forutsigbarhet, langsiktighet og innovasjon.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for private initiativer for etablering og skalering av norske bedrifter, som start-up-laber, regulatoriske sandkasser (kontrollert testmiljø for bedre forståelse for regulatoriske krav sett opp mot forståelsen for teknologiske muligheter) og testsentre.»

«Stortinget ber regjeringen peke ut én eller flere testkommuner som får være regulatorisk sandkasse og teste ut ulike nye velferdsteknologier og andre løsninger som gir bedre informasjon og bedre tjenester til innbyggerne.»

«Stortinget ber regjeringen tilgjengeliggjøre offentlige data for å legge til rette for digitale gründere og bedrifter og tillate at aggregerte anonyme data benyttes til å forbedre kvaliteten på offentlige tjenester.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener kommunal omsorgssektor må innovere i større grad for å løse flere av morgendagens utfordringer i sektoren. Stadig mer komplekse samfunnsutfordringer vil prege kommunesektoren fremover, særlig innen omsorgstjenester. Helsenæringen spenner vidt innen industri, teknologi og helse, og det er nødvendig å tenke helhetlig rundt hvordan hele helsenæringen samvirker.

Disse medlemmer mener det er viktig å tenke nytt rundt hvordan kommunene kan levere sine lovpålagte tjenester, og være fleksibel rundt leveranse og innretningen av disse tjenestene. Mye kan også gjøres innen forebygging med enklere løsninger. Allerede er mangel på arbeidskraft en stor utfordring, men Norge ligger samtidig på toppen i Europa når det gjelder ressursbruk og andel sysselsatte innen omsorgssektoren. Den demografiske utviklingen tilsier at vi ikke kan ansatte oss ut av problemene.

Disse medlemmer mener innovasjon, ny teknologi og digitalisering vil bli sentralt for å møte utfordringene på en effektiv og bærekraftig måte. For å utløse innovasjonspotensialet må kommunene bruke sin innkjøpsmakt og handlingsrommet i anskaffelsesregelverket. Samtidig må virkemiddelapparatet legge til rette for næringsutvikling på området, spesielt innen velferdsteknologi, hvor Norge kan ta en lederrolle og skape innovative miljøer.

Disse medlemmer mener man må sørge for at både kommuner, frivillige og private samarbeider om mer innovasjon. Man har sett mange gode ideer og selskaper bli skapt av gründere med bakgrunn fra helse- og omsorgssektoren som ser løsninger på utfordringer de har møtt i sin arbeidshverdag. Det er viktig å legge til rette for denne typen gründerskap og næringsvirksomhet, slik at disse aktørene både kan få levert sine tjenester og etter hvert skalert opp og utviklet dem. Samtidig må det også tenkes på tvers av sektorer. NHO, Abelia og KS peker i sine høringsinnspill på akademia og forskningsmiljøer som sentrale. Koronapandemien viste at flere omstilte seg raskt og tok i bruk digitale løsninger, men man kan ikke vente på nye kriser for å akselerere arbeidet med innovasjon i kommunal omsorgssektor.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle HelseOmsorg21-strategien og lage en handlingsplan for å følge opp Meld. St. 18 (2018–2019) med fokus på innovasjonsaktivitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Husbanken likebehandler offentlige og private utbyggere som ønsker å utvikle ulike modeller for smarthus.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for lederutvikling innenfor innovasjon og næringsutvikling, herunder at dette ivaretas i det nye topplederprogrammet for ledere i spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det norske virkemiddelapparatet er til stede i hele landet og skal kunne bistå med innovasjon og utvikling i alle landets kommuner og innenfor alle sektorer, også innenfor omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen og til at fellesskapet allerede i dag bruker over 450 mill. kroner på støtte og tilskudd til prosjekter relatert til helsenæringen under Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Disse medlemmer mener at det er riktig at fellesskapet også i fremtiden bruker betydelige summer på støtte til utvikling av innovativ helse- og omsorgshjelp, og viser til at dette vil komme hele befolkningen til gode.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen søker å legge til rette for større grad av innovasjon i kommunene. Ett av grepene for å få til dette er frikommuneforsøk. Regjeringen har varslet at den vil lyse ut frikommuneforsøk i løpet av våren 2023. Frikommuneforsøk handler om å gi kommuner fritak fra enkelte lover for å teste ut nye måter å jobbe på. I både Norge og Danmark har lignende blitt gjort tidligere. I Danmark tyder foreløpige rapporter på at de ansatte har fått mer frihet og innflytelse på egen arbeidshverdag. I Norge ga dette, på 1990-tallet, et kunnskapsgrunnlag for større endringer i samfunnet, slik som f.eks. Nav-reformen, opprettelsen av SFO og en kommunelov som gir kommunene betydelig større handlefrihet enn tidligere. Målet med disse frikommuneforsøkene må være at erfaringene fra kommuner som lykkes med forsøkene utvikles til nasjonale løsninger for bedre velferdstjenester i hele landet. Disse medlemmer merker seg for øvrig at regjeringen Solberg var negativ til å åpne for frikommuneforsøk, men disse medlemmer er positive til at partiet Høyre nå har snudd i saken.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen allerede har varslet at den er i gang med å utarbeide et veikart for helsenæringen, at den i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil gi en samlet fremstilling av behovene for digitalisering i sektoren, at den vurderer en mulig etablering av forskningssentre for næringsrettet digitalisering, at den har satt ned et utvalg for å gjennomgå anskaffelsesregelverket for å gi kommunene større muligheter til å bruke sin innkjøpsmakt for blant annet å skaffe mer innovative helse- og omsorgsløsninger, at den har lansert helse som en tematisk prioritering i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og at den allerede legger til rette for å tilgjengeliggjøre offentlige helsedata gjennom Helsedataservice, som er etablert av Direktoratet for e-helse.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne er enig med forslagsstillerne i at det trengs innovasjon for å løse nåværende og fremtidige utfordringer i kommunal helse- og omsorgssektor. For dette medlem er det et grunnleggende prinsipp at slik innovasjon først og fremst skal komme brukerne til gode i form av bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene, og ikke at innovasjonen skal føre til at ansatte i kommunal helse- og omsorgssektor effektiviseres bort.

Dette medlem mener at mer tilgjengeliggjøring av anonymiserte offentlige data som hovedregel er fornuftig, under en absolutt forutsetning om at slik tilgjengeliggjøring ikke går på bekostning av personvernet.