Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Henning Wold, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:133 S (2022–2023) om en ny gjennomgang av regelverket for transport av farlig last på ferjer. Komiteen viser videre til fiskeri- og havministerens brev av 27. februar 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at forslagsstillerne i representantforslaget vil be regjeringen vurdere en ny gjennomgang av forskrift 1. juli 2014 nr. 944 om farlig last på norske skip, i lys av utviklingen i sikkerheten både på ferjer og på kjøretøy.

Komiteen merker seg at statsråden i ovennevnte brev til komiteen presiserer at begrensninger i passasjerantallet til 12 passasjerer gjelder frakt av eksplosiver, og at det gjelder en begrensning på 25 passasjerer ved frakt av enkelte giftige stoff, mens de fleste andre typer farlig gods kan transporteres uten reduksjon i passasjertallet. Komiteen merker seg også at statsråden i nevnte brev viser til at skip med fastmontert skumslukkeanlegg har mer lempelige krav, og videre at det ikke er fastsatt andre krav som tilsier at risiko ved transport av farlig last er redusert. Komiteen viser til at hensikten med representantforslaget er å redusere forsinkelse for private bilister og næringstransport på strekninger der man er avhengig av ferje, og mener at hensynet til folk og bedrifter er viktig i utforming av forskriften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at trygge fergeoverfarter er et allment anerkjent mål. I et land med mange fergestrekninger vil det være behov for å transportere farlig last på ferger som også benyttes av passasjerer. For disse medlemmer er det et mål at samtidig transport av farlig last og passasjerer gjøres på en måte som er trygg, effektiv og forutsigbar.

Disse medlemmer viser til statsrådens brev til komiteen og at statsråden presiserer at flere typer farlig last kan fraktes på norske ferger uten at det medfører et krav om reduksjon i passasjertallet med bakgrunn i sikkerhet.

Disse medlemmer viser videre til at forskriften som representantforslaget søker å revidere, kom i 2014 og bygger på faglige råd fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og i samarbeid med næringen. Det er et selvsagt mål at kravene skal være så strenge som nødvendig, men så lite rigide som mulig. Det mener disse medlemmer at dagens forskrift legger til rette for.

Disse medlemmer viser avslutningsvis til at det per i dag er få dispensasjonssøknader, bekymringsmeldinger og hendelser som blir rapportert inn i forbindelse med frakt av farlig last. Det mener disse medlemmer tyder på at dagens forskrift fungerer godt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at statsråden i ovennevnte svarbrev viser til forskriften som kom i 2014, og at denne hadde en lemping sammenlignet med den foregående forskriften. Det er viktig at det pågår et kontinuerlig arbeid på dette området for at legitimiteten til kollektivtilbudet til de reisende langs kysten skal bestå.

Disse medlemmer er opptatt av at regelverket er så relevant og tilpasset realitetene som mulig, slik at næringsliv og privatpersoner ikke unødig blir hindret i daglig ferdsel langs kysten.

Disse medlemmer merker seg at enkelte riksvegsamband, eksempelvis på E39, har 1–10 avganger per uke som er heftet med reduksjon i kapasitet grunnet farlig last. I den sammenheng er det derfor viktig at man avpasser nivået til restriksjoner som er reelle.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev ikke problematiserer nivået på personbegrensning ved farlig last, men viser til at det snart er 10 år siden forskriften ble utarbeidet og at en ikke ser behovet for revidering, selv om det heller ikke kan vises til hvorfor det nivået man har lagt seg på, er det rette.

Disse medlemmer mener at regjeringen kontinuerlig må søke å finne de beste løsningene for kollektivtransporten og med det finne det korrekte nivået for de restriksjoner som legges på transporten, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa vurdere om det er grunnlag for å ta ein ny gjennomgang av forskrift om farlig last på norske skip, for å sjå om avgrensing i passasjertal for å føre farleg last på ferjer i ordinære ferjesamband er korrekt sett i forhold til tryggleiksnivå.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til svar fra statsråden om at begrensninger i passasjerantallet til 12 passasjerer på ferger kun gjelder ved frakt av eksplosiver. Videre viser disse medlemmer til at med unntak av innføringen av skumslokkeanlegg på ferger er det etter 2014 ikke kommet nye krav fra Sjøfartsdirektoratet som effektivt reduserer risiko ved transport av farlig last.

Disse medlemmer mener at hensikten i forslaget, om å redusere forsinkelse for private bilister og næringstransport på strekninger der man er avhengig av ferge, er godt, men mener at dette bør la seg gjøre uten å lempe på krav til sikkerhet ved frakting av eksplosiver.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en forskriftsendring for å sikre at eksplosiver som skal transporteres med ferge, som hovedregel transporteres ved trafikksvake tider.»

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg Rødts forslag og vilje til å imøtekomme næringsliv og bilister med en alternativ løsning, som går på å legge farlig last til tider på døgnet med liten trafikk. Disse tider er i hovedsak sen kveldstid/natt. Ettersom dette er trafikksvake tider på døgnet, betyr det også at det er færre avganger, gjerne hver andre eller hver fjerde time. For kystboere som er avhengig av ferje for å komme til flyplasser, regionsenter med kulturaktiviteter etc., er disse avgangene svært verdifulle for å komme hjem. Alternativet kan være overnatting til neste dag. Ved sent innkomne fly er det derfor problematisk dersom en risikerer å bli stående på ferjeleiet og vente på grunn av en ferje som er reservert til farlig last. Eksempelvis kan nevnes at ferje mellom Halhjem og Sandvikvåg (Bjørnefjorden) normalt kan ta 545 passasjerer. Om natten er det bare to ferjer i sambandet, som da bruker 55 min. på overfarten. Å måtte stå over en ferje på nattetid oppleves lite ønskelig.

Disse medlemmer vil understreke at dette vil bli langt bedre når Hordfast er på plass, da kryssing av Bjørnefjorden kun vil ta 3–4 minutt.

Disse medlemmer viser videre til at enkelte ferjeselskap praktiserer muligheten en har både for varsling og å styre transport av farlig last til trafikksvake tider, med de utfordringer dette likevel gir for de øvrige reisende samt for det næringsliv som trenger den omtalte lasten. Varslingstjenestene gir ofte ikke godt nok slingringsmonn for de øvrige reisende til å omdisponere sin tid for å ta en tidligere ferje, ettersom det er relativt lange transportetapper før en når ferjeleiet.

Disse medlemmer mener at krav til sikkerhet er overordnet og må komme i første rekke, men at det likevel må være mulig å vurdere om kravene og begrensningene som er satt i forskriften, gjenspeiler et korrekt nivå. Dette gjelder både med tanke på antall passasjerer som ferjen kan frakte med slik last, og gradering av farlig last sett i lys av eventuelle hendelser og utvikling av sikkerhetsutstyr de 9 årene denne forskriften har fått virke.