Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til at Norge etter Russlands okkupasjon av
Krim i 2014 gjennomgående har stått sammen med EU i reaksjonene
mot Russlands grove folkerettsbrudd, og at Norge har sluttet opp om
EUs restriktive tiltak mot Russland etter fullskalainvasjonen av
Ukraina, med noen unntak. Komiteen viser til at de restriktive
tiltakene er gjennomført i den norske forskriften 15. august 2014
nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver
eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet
og stabilitet.
Komiteen vil bemerke at målrettede
sanksjoner mot personer og selskaper er svært inngripende for de som
omfattes av dem. Listeføringer må dermed være velbegrunnede, og
rettssikkerhetsgarantier må gjelde. Komiteen understreker at det
kreves solide holdepunkter for å holde privatpersoner uten formell
tilknytning til statsapparatet ansvarlige for en stats handlinger. Komiteen viser
til at dette er bakgrunnen for at EU har gitt en svært konkret og
detaljert begrunnelse for listeføringene som Norge har sluttet opp
om, og videre at EU-systemet har prosedyrer for listeføringer som
skal sikre kontradiksjon for den som foreslås listeført, samt ivaretakelse
av andre grunnleggende rettssikkerhetshensyn.
Komiteen merker seg at vedtak
om restriktive tiltak er en del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk,
som Norge er ikke er del av. Komiteen viser til at konkrete
forslag om hvem som bør listeføres, og informasjon som danner grunnlag
for listeføring, vanligvis blir fremmet av de ulike medlemsstatene
eller kan fremmes av EUs høyrepresentant for den felles utenriks-
og sikkerhetspolitikken.
Komiteen merker seg at Norge
er i dialog med EU om bidrag til EUs listeføringer. Komiteen merker
seg at utenriksministeren i sitt svarbrev viser til at denne kontakten
har blitt intensivert i lys av de omfattende tiltakene som er vedtatt
som følge av krigen, men at det imidlertid ikke finnes formelle
kanaler for at tredjeland som Norge kan fremme egne forslag til
listeføringer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at
så lenge Norge ikke implementerer selvstendige sanksjonslister som
følge av Russlands folkerettsstridige angrepskrig, utgjør de internasjonale
sanksjonslistene som regjeringen har sluttet landet til, den øvre
grensen for personrettede straffetiltak fra norsk side.
Disse medlemmer mener at Norge
derfor har et ansvar for å bidra til at disse internasjonale sanksjonene
i størst mulig grad reduserer Russlands kapasitet til å opprettholde
angrepskrigen. Disse
medlemmer viser videre til at utenriksministeren i sitt svarbrev
til komiteen bekrefter at Norge er i dialog med EU om hvordan Norge
kan bidra til EUs listeføringer.
Disse medlemmer viser til at
organisasjonen Anti-Corruption Foundation (ACF) med stor risiko
for seg selv har utarbeidet en liste over bidragsytere og medansvarlige
for Russlands krig. Denne listen kan bidra til at sanksjonene som
Norge er en del av, i større grad kan svekke Russlands evne til
å føre krig i Ukraina.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre legger til grunn
at EU-systemets prosedyrer for ivaretakelse av grunnleggende rettssikkerhetshensyn
vil gjøre seg gjeldende selv om den norske regjeringen tar et initiativ
overfor EU knyttet til listeføring.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til at personer på Anti-Corruption
Foundations liste over medansvarlige for Russlands invasjon av Ukraina
blir omfattet av EUs sanksjonslister.»