Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til at Prop. 42 L (2022–2023) inneholder forslag til endringer
i folketrygdloven som omhandler muligheten for å skrive ut sykemelding etter
e-konsultasjon.
Komiteen merker seg at forslaget
ønsker å gjøre muligheten til å skrive ut sykemelding etter elektronisk konsultasjon
(e-konsultasjon) varig, etter at det gjennom midlertidig forskrift
20. mars 2020 nr. 368 ble åpnet for at sykemelding kan gis uten
personlig oppmøte hos lege. Komiteen merker seg, og stiller
seg bak, ønsket om en lovgivning som er teknologinøytral, og som gir
rom for å ta i bruk løsninger som er kostnadseffektive og brukervennlige.
Komiteen har invitert til skriftlige
høringsinnspill i saken og mottok ett høringssvar, fra Kreftforeningen.
Kreftforeningen stiller seg bak forslaget til lovendring og etterspør
samtidig at det utvikles faglige veiledere for ulike former for
e-konsultasjoner. Ei heller i departementets høring i forbindelse
med utarbeidelsen av lovforslaget var det noen av høringsinstansene
som var imot at det åpnes for e-konsultasjoner i enkelte tilfeller.
Komiteen anerkjenner at det
kan være en risiko for økt bruk av sykemelding uten at vilkårene
er oppfylt, ved at en åpner for muligheten for bruk av e-konsultasjon
som en varig ordning. Komiteen er
derfor tilfreds med at det settes tydelige rammer for kriterier
som skal være oppfylt for å kunne sykemelde etter e-konsultasjoner,
nemlig:
-
Pasienten må være
kjent for legen.
-
Pasientens diagnose
må være kjent for legen.
-
Legen kan vurdere
pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse.
-
Legen må anse det
som faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon.
Videre
vil komiteen presisere
at hovedregelen er, og fortsatt skal være, at sykemelding kan gis
etter at legen har foretatt en fysisk undersøkelse av pasienten.
Komiteen merker seg at en lovendring
som foreslått også vil føre til at personer som er bosatt eller
oppholder seg i et annet EØS-land, kan bruke sin faste lege for
å framskaffe tilfredsstillende legeerklæring for å motta sykepenger,
framfor å oppsøke en ukjent lege i oppholdslandet.
Komiteen støtter forslaget
som åpner for at det, på varig basis, skal kunne skrives sykemelding
basert på elektronisk konsultasjon. Komiteen legger til grunn de
rammene som settes for ordningen, og anser det som sannsynlig at
disse begrenser risikoen for at sykemelding gis uten at vilkårene
er oppfylt. Komiteen viser til
at det fra høringsinstansene er støtte til denne endringen, men
har også merket seg at flere mener ordningen bør følges opp med
en evaluering. Legeforeningen mener en evaluering er ønskelig for
å kunne vurdere om rammene bør justeres, mens Akademikerne forutsetter at
nye regler følges opp med en evaluering for å vurdere at vilkår
og forutsetninger er hensiktsmessige.
På denne bakgrunn
fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen med sykmelding
basert på elektronisk konsultasjon, senest innen fire år.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at det
i større grad legges opp til teknologinøytral lovgivning innenfor
helsefeltet. I en stadig mer digitalisert verden er det vesentlig
for lovgiver å være i forkant av utviklingen, slik at ikke lovgivingen
i seg selv blir et hinder for utvikling av kostnadseffektive og
brukervennlige løsninger.
Disse medlemmer støtter at
fysisk undersøkelse for å kunne skrive ut sykemelding fortsatt skal
være hovedregelen, men mener at det er viktig å ta med seg erfaringene
som covid-19-pandemien ga oss. Det er dog avgjørende at rammene
blir tydelige og utvetydige, noe departementet legger opp til i
sine forslag til innramming.
Disse medlemmer ser at bruken
av e-konsultasjon er særlig aktuelt i de tilfeller det er snakk
om forlengelse av sykemelding, og ikke minst der pasienten har kroniske
lidelser. Særbestemmelser knyttet til eventuell spredning av allmennfarlig
smittsom sykdom synes som et godt tiltak for å hindre smittespredning
om en slik situasjon skulle oppstå.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av at det er legen selv som må anse det som faglig forsvarlig
å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon, og at pasientene
ikke kan kreve dette i saker som gjelder sykemelding.
Disse medlemmer viser til Kreftforeningens høringssvar
og deres ønske om at det utvikles faglige veiledere for å sikre
god standard på e-konsultasjonene. Disse medlemmer ber departementet
vurdere behovet for dette særskilt.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det de
siste årene har vært en eksplosiv vekst i kommersielle legetjenester.
Flere av disse er basert på digitale tjenester. Det har allerede
blitt ytret bekymring fra Helsetilsynet om problematiske sider ved
de digitale legetjenestene som noen av de private aktørene tilbyr.
Helsetilsynet peker i notatet «Legetjenester på nett – en lettvint
løsning?» (27. juni 2022) på at å skrive ut reseptbelagte legemidler til
pasienter som legen ikke kjenner, aldri har møtt og ikke møter i
konsultasjon fysisk, i de fleste tilfeller vil være uforsvarlig. Disse medlemmer deler
departementets bekymring for at det skal utvikle seg nettbaserte
tjenester med lav terskel for å utferdige sykmeldinger, og mener
ordningen må være innrettet slik at dette ikke vil være mulig.
Disse medlemmer mener digitale
løsninger kan bidra til bedre ressursbruk og enklere tilgang for
pasienter, men at det må sikres at de ikke svekker kvaliteten på
tjenestene eller skaper nye problemer.