Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslag i Dokument 8:103 S (2022–2023) om en opptrappingsplan
for habilitering og en nasjonal modell for veiledning i hjemmet. Statsråd
Ingvild Kjerkhol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen
av 16. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har invitert til skriftlige
høringsinnspill i saken og har mottatt seks høringsinnspill fra
aktører som støtter forslaget.
Komiteen viser til statsrådens
uttalelse, hvor hun påpeker at det er stor variasjon i habiliteringstilbudet, noe
som gjelder i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Videre merker komiteen seg
at både Helsedirektoratet og Riksrevisjonen ved nylige gjennomganger
har påpekt at det er varierende kompetanse og kapasitet i habiliteringstjenestene.
Komiteen merker seg også at
statsråden viser til at familier med funksjonshemmede barn er fornøyde med
oppfølgingen i barnehabilitering. I overgangen til voksenhabilitering
oppleves dette mer utfordrende og krevende. For å lette denne overgangen
merker komiteen seg
at mange sykehus har god erfaring med overgangssamarbeidsmøte som
metode.
Komiteen viser videre til at
det er kommunene som har ansvaret for oppfølgingen av barn med nedsatt funksjonsevne.
Fra 1. august 2022 fikk denne pasientgruppen rett til barnekoordinator
(jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c). Denne rettigheten
gjelder også for foreldre som venter barn, og som vil trenge langvarige
og sammensatte helse- og omsorgstjenester. Barnekoordinator skal
gjøre det lettere for familier å få nødvendig veiledning samt sikre
at tjenestene er koordinerte og helhetlige.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt brev til komiteen viser til Hurdalsplattformen, hvor det
fremkommer at regjeringen vil videreutvikle verktøyet pårørendeavtale,
samt at statsråden har bedt Helsedirektoratet om å vurdere om pårørendeavtaler
bør innarbeides i pårørendeveilederen. Statsråden har også gitt
Helsedirektoratet i oppdrag å revidere og oppdatere pårørendeveilederen
i henhold til ny kunnskap, krav og anbefalinger.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev viser til at habilitering i spesialisthelsetjenesten
og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt samhandling
mellom disse nivåene, vil bli behandlet som en del av stortingsmeldingen
om nasjonal helse- og samhandlingsplan som kommer mot slutten av
2023.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener hovedmålet med helsepolitikken
må være å fremme god helse og mestring i befolkningen, og tilby
likeverdige helsetjenester over hele landet. De som trenger habilitering,
må få et tilbud tilpasset den enkeltes behov. Disse medlemmer merker seg
at det i dag er variasjoner i habiliteringstilbudet. Dette er påpekt
både fra Helsedirektoratet og Riksrevisjonen og gjelder både kapasitet
og kompetanse.
Disse medlemmer viser til at
fra 1. august 2022 fikk familier med barn som trenger langvarige
og sammensatte tjenester, rett til barnekoordinator i kommunen.
Barnekoordinator skal gjøre det enklere for familier som har eller
venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne,
å få nødvendig informasjon og veiledning samt et velferdstjenestetilbud
som er koordinert og helhetlig. Disse medlemmer mener denne
oppfølgingen naturlig bør skje i kommunene, slik loven pålegger
i dag.
Disse medlemmer viser til statsrådens
uttalelse om representantforslaget, hvor det varsles at habilitering
i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt samhandlingen
mellom nivåene, blir en del av regjeringens stortingsmelding om
nasjonal helse- og samhandlingsplan som er ventet høsten 2023. Disse medlemmer mener
det er naturlig å håndtere spørsmål om habiliteringstjenestene i
helse- og omsorgskomiteens behandling av denne stortingsmeldingen,
og vil derfor ikke støtte forslagene framsatt i dette representantforslaget,
ettersom meldingen er nært forestående.
Disse medlemmer vil videre
vise til at statsråden har gitt Helsedirektoratet i oppgave å vurdere
pårørendeavtaler for å tydeliggjøre pårørendesamarbeidet, og at
tilskuddsordningen for pårørendearbeid er styrket med 10 mill. kroner
i statsbudsjettet for 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til statsbudsjettet
for 2023 og budsjettkapitlene som hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets
ansvarsområde, jf. Prop. 1 S (2022–2023) og Innst. 11 S (2022–2023),
hvor medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Pasientfokus fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform som
bidrar til å bedre tilbudet i, og samhandlingen mellom, primærhelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake
på egnet måte.»
Disse medlemmer registrerer
at Sosialistisk Venstreparti stemte imot forslaget som ble fremmet
i Prop. 1 S (2022–2023).
Disse medlemmer vil henvise
til statsrådens brev til komiteen, hvor det vises til at habilitering
i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
samt samhandling mellom nivåene, vil bli behandlet som en del av
Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Disse medlemmer er enige med
forslagsstillerne i at kommunene og spesialisthelsetjenesten må
sikre at pårørende til barn med nedsatt funksjonsevne får den bistanden
de har behov for. Disse
medlemmer vil vise til at dette var bakgrunnen for retten
til egen barnekoordinator, en rettighet som regjeringen Solberg fremmet
forslag om, og som kom på plass fra 1. juli 2022. Barnekoordinator
skal gjøre det enklere for familier som har eller venter barn med
alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, å få nødvendig
informasjon og veiledning samt et velferdstjenestetilbud som er koordinert
og helhetlig.
Disse medlemmer vil også vise
til at fritt brukervalg har sikret barn med nedsatt funksjonsevne
og deres familier tjenester av god kvalitet og muligheten til å
velge mellom flere godkjente aktører i kommunene. Disse medlemmer mener det er
en svekkelse av rettighetene for disse familiene når fritt brukervalg
fjernes av regjeringen Støre og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å styrke rehabiliterings-
og habiliteringstjenestene, blant annet i Dokument 8:43 S (2020–2021),
Representantforslag om å sikre likeverdige og gode rehabiliteringstjenester
i hele landet, jf. Innst. 271 S (2020–2021), der det ble fremmet forslag
om å sette ned et utvalg og helt konkrete tiltak. Sosialistisk Venstreparti
stod alene om et forslag, men stod også sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet om flere av forslagene. Dette medlem merker seg at
samtlige av forslagene de daværende regjeringspartiene stemte mot,
var mer forpliktende enn det litt uklare
«vurdere behovet
for en habiliterings- og rehabiliteringsreform».
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets mangeårige
kamp for å sikre fritt brukervalg og gode tjenester knyttet til brukerstyrt
personlig assistanse (BPA). Det er dessverre store geografiske forskjeller
i habiliterings- og rehabiliteringstilbudene i dag, noe som gjør
at postadressen er svært avgjørende for hvor gode tjenester man
får. Disse medlemmer mener
det skal være en selvfølge at alle skal kunne få velge det tilbudet
og behandlingsstedet de ønsker, uavhengig av om det er offentlig
eller privat og uavhengig av hvilken kommune man bor i. Det er viktig
å styrke dialogen mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste slik
at informasjon deles riktig, og at brukerne får et verdig tilbud
uavhengig av bosted.
Disse medlemmer mener kommunene
mangler et helhetlig tilbud når det gjelder habilitering og rehabilitering.
Det tverrfaglige samarbeidet og samarbeidet mellom forvaltningsnivåene
må styrkes, slik at oppmerksomheten rettes mot pasienten som et
helt menneske.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig
at samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste styrkes
for å sikre best mulig pasientbehandling. Men disse medlemmer mener at forslaget
om en opptrappingsplan ikke i tilstrekkelig grad ivaretar dette
behovet og kan føre til at prosessen vil ta lengre tid enn nødvendig.
På bakgrunn av dette
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å styrke samhandlingen mellom
kommune- og spesialisthelsetjenesten for å sikre en god habiliterings-
og rehabiliteringstjeneste i hele landet.»
Disse medlemmer støtter
forslaget om at det skal utarbeides en nasjonal modell for veiledning
i hjemmet, og viser til høringssvar fra Løvemammaene, som skriver:
«Denne nasjonale
modellen må faktisk ansvarliggjøre kommunene på ansvaret de har
for å sikre gode og forsvarlige tjenester rundt familiene.»
Disse medlemmer mener dette
er et viktig innspill, og at en modell må sikre at kommunene følger
opp sine lovpålagte oppgaver. Det er behov for en mer helhetlig
tilnærming til habiliteringsfeltet i kommunene. Forslaget om en
nasjonal modell kan bidra til dette og sikre at tjenestene har god
kvalitet i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at helse-
og omsorgsministeren i sitt svar til komiteen deler bekymringen
for situasjonen innen habilitering, og at hun er
«kjent med utfordringene
bl.a. knyttet til at det er variasjon i habiliteringstilbudet både
i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten».
Dette er også i tråd
med rådgivningsselskapet KPMG sin evaluering av Opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering (2017–2019).
Statsråden viser
i sitt svar til en rapport fra Helsedirektoratet som gir et viktig
grunnlag for videre planlegging av habiliteringstjenestene i fremtiden.
Det at spesialisthelsetjenesten gir habiliteringstjenester til flere
pasienter nå enn før pandemien, kan ha ulike årsaker. Særlig er
det verdt å merke seg at antall barn med autismespekterdiagnoser
er økende. Rapporten sier likevel lite om kvaliteten på tjenestene
og ingenting om sammenhengen mellom tjenestene i kommunene og tjenestene i
spesialisthelsetjenesten og ser heller ikke tallene opp imot endringer
i ventelister. Derfor er det også fint at departementet har gitt
helseforetakene i oppdrag å
«vurdere behov for
økte ressurser for å sikre faglig kvalitet, kompetanse, likeverdige
tjenestetilbud og samhandling i habiliteringstjenestene, i samsvar
med Helsedirektoratets veileder».
Disse medlemmer merker
seg at statsråden i sitt svar til komiteen understreker tydelig,
i motsetning til det som er fremkommet tidligere, at habilitering
i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
og samhandling mellom nivåene, skal behandles som del av Nasjonal
helse- og samhandlingsplan. Det er viktig å understreke at habilitering
er noe annet enn rehabilitering og må behandles særskilt. Det er
også viktig at innspillene i denne saken blir tatt med i arbeidet
med helse- og samhandlingsplanen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å behandle habilitering i spesialisthelsetjenesten
og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og samhandling mellom nivåene,
som en særskilt del av Nasjonal helse- og samhandlingsplan.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at familier ofte trenger bistand i hjemmet. Dette gjelder både
assistanse og avlastning og også veiledning i hverdagens situasjoner.
Helse og omsorgstjenesteloven § 3-6 slår fast at til
«personer med særlig
tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte
blant annet i form av 1) opplæring og veiledning».
Flere kommuner har
gode tilbud, men det er kjent at det er en utfordring å tilfredsstille
dette kravet mange steder. I NOU 2020:1, Tjenester til personer
med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom,
påpekes også behovet for en styrket innsats for veiledning i hjemmet,
og der står det blant annet:
«Utvalget har fått
innspill om at veiledning i hjemmet oppleves som svært verdifullt,
men at tilgangen på fleksibel og ambulant veiledning til foreldre
og familier er mangelfull flere steder. På grunn av manglende tilbud om
slik veiledning leier enkelte familier inn private konsulenter med
relevant kompetanse.»
Disse medlemmer merker seg
at statsråden i sitt svar til komiteen viser til flere viktige initiativ
for å gjøre hverdagen til familier med barn med en funksjonsnedsettelse
bedre. Særlig utvikling av barnekoordinator har potensial til å
være et viktig tiltak og må evalueres for å sikre dette. Det er
riktig at dette arbeidet først og fremst må være en kommunal oppgave,
men ofte i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer legger
også merke til at de fleste av tiltakene som nevnes, ikke innebærer
direkte veiledning i hjemmet. Ofte står pårørende overfor komplekse problemstillinger
som krever tett oppfølging. En nasjonal modell for veiledning i
hjemmet kan legge grunnlag for en mer helhetlig tilnærming og et
bedre og mer effektivt hjelpetilbud og gi støtte til kommunene.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det utvikles en nasjonal modell for
veiledning i hjemmet og hverdagslivet til barn med nedsatt funksjonsevne,
og komme med anbefalinger til hvordan kommunene og spesialisthelsetjenesten
kan sikre at pårørende får den bistanden de har behov for.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener det avgjørende må være hvilken
hjelp man har behov for, og hvordan man best mulig kan få denne,
og ikke hvilken kommune man bor i. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti som en del av regjeringen Solberg fikk gjennomslag
for at alle barn som har behov for sammensatte tjenester, har rett
på en barnekoordinator. Dette medlem vil understreke
at en koordinator ikke løser alle utfordringer med sammensatte tjenester,
men mener det er en forbedring. Dette medlem mener videre
at det er behov for å fortsette arbeidet med å sikre alle likeverdige
og gode tjenester for de behovene den enkelte har. Habilitering og
rehabilitering er ujevnt fordelt geografisk, og dette medlem vil styrke overgangen
fra barnehabilitering til voksenhabilitering. En nasjonal modell
for veiledning i hjemmet og i hverdagslivet kan være viktig for
å redusere geografiske forskjeller og bidra til et bedre samarbeid
mellom spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og pårørende. Dette medlem støtter forslaget
om en nasjonal modell.