Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene i Dokument 8:101 S (2022–2023) om en plan for styrket helseberedskap.

Komiteen viser til at helse- og omsorgsministeren har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 17. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen merker seg at for enkelte av de konkrete forslagene er svarene gitt av forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill i saken og mottok totalt åtte innspill fra ulike aktører. Fire av innspillene kommer fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) og underliggende avdelinger. I tillegg har Actis, OsloMet, Autismeforeningen i Norge og YS levert innspill.

Komiteen merker seg at de fleste av innspillene er positive til alle eller mange av de 18 ulike forslagene i saken. Særlig gjelder dette de forslagene som omhandler utdanning og etterutdanning. Samtidig henviser flere av innspillene til Helsepersonellkommisjonen og deres NOU 2023: 4, som nå er ute på høring. YS påpeker at de anbefaler Stortinget å avvente konklusjoner i denne saken:

«Vi vil derfor anbefale at Stortinget ikke konkluderer vedrørende forslagene i dette dokumentet nå, men avventer den politiske prosessen knyttet til Helsepersonellkommisjonens forslag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring for manglende rekruttering og utfordringer med å beholde helsepersonellet innen vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer vil påpeke at vår felles helsetjeneste er avhengig av mange ulike yrkesgrupper i tillegg til sykepleiere, og at det er viktig med en bred tilnærming for å sikre helseberedskapen for fremtiden.

Disse medlemmer vil vise til Helsepersonellkommisjonen sin NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, som tar opp i seg blant annet de bekymringene som forslagsstillerne løfter. Helsepersonell som jobber innenfor helsesektoren, er et knapphetsgode og vil bli det i enda større grad fremover. Disse medlemmer vil framheve oppgavefordeling, digitale løsninger, samhandling, kompetanseheving og redusert overbehandling som deler av løsningen for å sikre helseberedskapen og vår felles helsetjeneste inn i fremtiden.

Disse medlemmer er helt enig med forslagsstillerne om at

«Helsetjenesten i Norge henger tett sammen, og når utfordringer isoleres ett sted for å løses, overses sammenhengen mellom de ulike delene av helsetjenesten.»

Nettopp derfor vil disse medlemmer vise til prosessene som pågår med arbeidet etter Helsepersonellkommisjonens rapport og Sykehusutvalgets kommende NOU. Videre vil stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan legges frem i løpet av høsten. Stortingsmeldingen vil belyse helheten og bredden i helsetjenestene, både hva gjelder forslagene knyttet til sykepleiere spesifikt og også andre generelle utfordringer, som for eksempel andelen av deltidsstillinger, som er for høy.

Disse medlemmer ser frem til å arbeide videre med de innspillene som mange organisasjoner og andre høringsinstanser nå jobber med knyttet til Helsepersonellkommisjonens NOU, og dermed se hele utfordringsbildet samlet – med løsninger som ser helheten, og ikke stykkevis og delt. Disse medlemmer er sikre på at flere av forslagene i denne saken vil bli adressert i den nasjonale helse- og samhandlingsplanen, basert på en helhetlig tilnærming slik som forslagsstillerne selv poengterer viktigheten av.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring for rekruttering til, og oppgavedeling innenfor helsetjenesten. Selv om helseberedskap omfatter svært mye også ut over helsepersonell, er det et stort behov for å se på sammenhengen mellom ulike deler av helsetjenesten samt hvordan helseberedskapen kan styrkes fremover. Disse medlemmer er enige med forslagsstillere i at utdanning av helsepersonell er en viktig del av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillernes intensjoner om å rekruttere og beholde helsepersonell, samt å gi relevant og god utdanning og gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer vil understreke at problemstillingen ikke er ny, og viser til Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, hvor et av målene var følgende:

«Regjeringen vil (…) sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidige behov. Helseforetakene skal skape en heltidskultur og arbeide for å rekruttere og beholde ansatte i alle personellgrupper. Det skal legges til rette for livslange karriereløp for alle personellgrupper. Det skal være en særlig satsing på sykepleiere og helsefagarbeidere. Videreutdanningene for spesialsykepleiere skal videreutvikles og utdanningskapasiteten økes. Helseforetakene skal ta imot flere lærlinger i helsefag.»

Disse medlemmer viser til at Helsepersonellkommisjonens NOU er på høring, med høringsfrist 2. mai. Disse medlemmer deler intensjonen i flere av forslagene fra representantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein, men mener disse bør sees i sammenheng med Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som er varslet i løpet av høsten 2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glade for at de store utfordringene med bemanning, utdanning og rekruttering i helsesektoren settes på dagsorden. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2023 styrket sykehusene med 1,1 mrd. kroner, la inn en egen eldremilliard for å styrke bemanning og kompetanse, og ga tilskudd til å styrke utdanningen på medisin. Det er viktig med kraftige tiltak for å sikre at helsevesenet styrkes i tiden fremover. Da kreves blant annet økt kompetanse, bedre grunnbemanning og utdanning av flere innen medisin og sykepleie.

Disse medlemmer vil likevel peke på at Helsepersonellkommisjonens NOU er ute på høring. Det vil derfor være viktig også å få med flere av høringsinnspillene før Stortinget fatter endelig vedtak i denne saken. Fremskrittspartiet støtter mange av forslagene, men mener det vil være spesielt av Stortinget å «punktere» behandlingen av NOU-en gjennom å behandle flere av forslagene før høringen er avsluttet. I tillegg skal det legges frem en stortingsmelding om helseberedskap i løpet av året som også vil omhandle flere av forslagene. Disse medlemmer mener at det er viktig å ta hensyn til innspill fra de som kjenner dette på kroppen hver eneste dag, og som står ute i tjenestene.

Disse medlemmer er opptatt av å følge høringssvarene etter hvert som de kommer inn, og utarbeide våre forslag på bakgrunn av innspillene. Det er også viktig for disse medlemmer at det snarest mulig kommer en sak til Stortinget etter at høringen er avsluttet, hvor det kommer konkrete tiltak til hvordan vi kan følge opp innspillene for å sikre enda bedre tjenester til brukerne, samt sikre at ansatte har den rette kompetansen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes bekymring for bemanning i helsesektoren. Det har i mange år vært kjent at det er en vesentlig utfordring at vi mangler helsepersonell i alle deler av helsetjenesten, og at vi hverken klarer å utdanne, rekruttere eller holde på ansatte i helsetjenesten i den utstrekning det er nødvendig. Det gjør at det haster med tiltak, og man kan derfor etter disse medlemmers syn ikke vente med nødvendige tiltak.

Disse medlemmer vil understreke at nødvendige tiltak må ha som hovedmål å sikre ansatte i offentlig helse en arbeidsplass der de ønsker å bli og utvikle seg. Når vi nå ser at det etableres en rekke helkommersielle tilbud i helsesektoren, som oppfattes som attraktive arbeidsplasser fordi de tilbyr gode faglige arbeidsplasser, er det grunn til bekymring. For om kommersielle aktører, som driver med aggressiv rekruttering av nødvendig helsepersonell, lykkes, sitter vi igjen med et svekket offentlig helsevesen. Det går direkte ut over det offentlige helsetilbudet, og tilbudet til de med dårligere råd, komplekse sykdommer og bosted utenfor de mest sentrale områdene blir dårligere. Disse medlemmer mener at i møte med et todelt helsevesen med stor konkurranse om helsepersonell er det nødvendig både å regulere de private helseaktørene, og å gjøre det attraktivt å jobbe i offentlig helsevesen.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med økt grunnbemanning og flere hele stillinger i offentlig helse. Videre må bruken av innleie reduseres, og det må legges til rette for gode arbeidstidsordninger og godt samarbeid mellom ledelse og ansatte.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgsfeltet både ledes av helseforetakene gjennom regjeringen, og av kommunene. Det betyr at regjeringen må være villig til å stille tydelige krav til helseforetakene og legge til rette for at det er enkelt for kommunene å sikre bedre arbeidsforhold.

Dette medlem viser til at helsepersonellkrisen har vært kjent lenge, og at dagens regjering overtok etter en regjering som hadde innført få tiltak for å sikre flere hele og faste stillinger, eller utarbeidet gode nok planer for å sikre at det ble rekruttert og beholdt sykehuspersonell, til tross for at Statistisk sentralbyrå leverte flere grundige rapporter og stadig flere helsepersonell stod frem med historier om en altfor presset arbeidshverdag.

Disse medlemmer merker seg at intensjonen i forslagene fra Kristelig Folkeparti er gode, men at mange av dem er lite konkrete og ikke nødvendigvis vil føre til endring dersom de blir vedtatt. Det haster med konkrete planer og tiltak. Det holder ikke lenger å bare skulle vurdere eller undersøke.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge helseforetakene å sette klare måltall for andelen hele og faste stillinger, samt utarbeide konkrete planer og strategier og årlig redegjøre for hvordan arbeidet med å rekruttere og beholde ansatte gjennomføres.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS utarbeide et program for å rekruttere og beholde ansatte i kommunal helse og omsorg. Programmet må inkludere tiltak som lederstøtte, veileder i hvordan utarbeide gode arbeidstidsordninger og hvordan det kan legges til rette for økt grunnbemanning, flere hele og faste stillinger, kompetansetiltak og redusert bruk av innleie fra kommersielle aktører.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at regjeringen Solberg innførte flere tiltak for å sikre nok og kompetent helsepersonell. Midlene som ble bevilget gjennom Kompetanseløft 2020, førte blant annet til at om lag 146 000 ansatte i helse- og omsorgstjenesten fullførte en grunn-, videre- eller etterutdanning i perioden 2016–2020. Disse medlemmer vil også vise til at satsingsområder i Kompetanseløft 2025, som ble lagt frem høsten 2020, er heltidskultur, redusert bruk av vikarer og økt kontinuitet i bemanningen. Det er også etablert et eget samarbeidsforum med partene i arbeidslivet om oppfølgingen av Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble opprettet nye studieplasser til bachelorutdanning i sykepleie, og årsverksinnsatsen i omsorgstjenestene økte med om lag 15 100 årsverk fra 2015 til 2020, tilsvarende om lag 11,5 pst. Disse medlemmer vil også vise til at andelen heltidsansatte økte under regjeringen Solberg.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener Norge har et godt, trygt og kompetent helsevesen, og at det er viktig å gjennomføre tiltak som sikrer at en sterk offentlig helsetjeneste består. Det er etter disse medlemmers mening behov både for tiltak som sikrer ansattes mulighet til å bli værende i yrker over tid, og som trygger pasientenes sikkerhet for god behandling.

Disse medlemmer viser til at det er stort behov for rekruttering til flere ulike yrker i helsevesenet, men at det særlig er varslet mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere. Det trengs både tiltak for å rekruttere og for å beholde ansatte som allerede er i jobb. Disse medlemmer mener det er nødvendig at det lages en langsiktig plan som sikrer nok kunnskap om samfunnets behov for sykepleiere og spesialsykepleiere, slik at kapasiteten i utdanningstilbudet er tilpasset behovet for kompetanse i tjenestene. Disse medlemmer er godt kjent med at Helsepersonellkommisjonens forslag nå er på høring, men mener det er viktig at arbeidet med å utvikle helsetjenestene ikke stopper opp i påvente av regjeringens oppfølging av NOU-en. Disse medlemmer viser til Norsk Sykepleierforbund sitt skriftlige innspill, der de sier:

«Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter øvrige forslag og tiltak i sin helhet. Forslagene er også i tråd med våre innspill til helsepersonellkommisjonen. NSF ser fram til å være en aktiv bidragsyter i den videre utviklingen av både kortsiktige og langsiktige tiltak for å sikre helse- og omsorgstjenestene livsviktig kompetanse i hele landet.»

Disse medlemmer viser til at spesialiseringsutdanningene for sykepleiere har noe såpass sjeldent som en avstigningsmulighet etter 90 studiepoeng. Det er nødvendig å innføre et gjennomgående krav til mastergrad på 120 studiepoeng for spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO-utdanningene) og helsesykepleie, og disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra blant annet Landsforeningen for operasjonssykepleiere i NSF, som sier:

«For operasjonssykepleiere er det viktig at utdanningen legges som et gjennomgående masterløp over to år, slik at alle operasjonssykepleiere får en enhetlig utdannelse. Det er også viktig at utdanningsstillinger er toårig slik at kandidatene får mulighet til å fordype seg i sitt forsknings/fagutviklingsarbeid.»

Disse medlemmer viser til at forslaget om gjennomgående masterløp for helsesykepleiere også får støtte fra OsloMet, som er bekymret for utviklingen dersom mastergraden ikke blir en enhetlig utdanning. Gode muligheter til å fordype seg i faget er viktig både under egen utdanning og for å sikre kvaliteten på de fremtidige utdanningsløpene.

Disse medlemmer vil fremheve den viktige oppgaven det er å beholde helsepersonell i tjenestene fremover. Flere undersøkelser viser at det er behov for oppgavedeling, som for eksempel at 70 pst. av sykepleiere sier de ukentlig utfører en oppgave andre også har muligheten til å gjøre. Dette kan gi rom for spesialisering for andre yrkesgrupper enn sykepleiere, og for at det jobbes i team. Hvor mye og hvor forutsigbar jobben er, har også mye å si. Heltidsstillinger bør være normen for alle som ønsker det, men disse medlemmer mener samtidig at det bør være rom for å jobbe redusert i perioder dersom man ønsker det. Det bør også gjøres et arbeid for å utrede hvordan ansatte som ønsker å jobbe, kan fortsette i lavere stilling etter et langt arbeidsliv med stor belastning. Disse medlemmer mener det er viktig å beholde erfarne sykepleiere for å sikre grunnbemanningen, men også som en trygghet og læring for nye ansatte i den første fasen etter studiene. Ansatte i helsesektoren er i stor grad kvinner, og for å sikre et godt og langvarig arbeidsliv med god helse er også arbeidet fra Kvinnehelseutvalget (NOU 2023:5 Den store forskjellen) et viktig perspektiv som bør tas med i utviklingen av arbeidshverdagen i helsetjenestene.

Disse medlemmer viser til at praksisperiodene er en viktig del av utdanningen for sykepleiere, og mener det er behov for å sikre praksisløpene ved å anerkjenne innsatsen som gjøres av praksisveileder. Derfor bør det etter disse medlemmers mening innføres lønnstilskudd for praksisveiledning. Samtidig er det viktig å sikre at de som veileder, har kompetansen de trenger for å gjøre denne delen av utdanningen på en trygg og god måte. Halve studieløpet for sykepleiere er praksisperiodene, og kompetansen de tilegner seg i disse periodene, er avgjørende for hvilken kompetanse de går ut i arbeidslivet med. Disse medlemmer mener at for å styrke denne delen av utdanningen er det riktig at alle som veileder studenter i praksis, får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke lokale lederes mandat og handlingsrom, samt å redusere antallet ansatte som forholder seg til hver enkelt leder. Å ha et lederspenn på 93 personer i median gjør det vanskelig å sikre god oppfølging av ansatte, en oppfølging som kan være avgjørende for å bidra til at flere blir lenger i helsesektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere piloter som kan teste ut de økonomiske potensialene i å øke grunnbemanningen i helsetjenestene for på lengre sikt å spare på innleiekostnader.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en langsiktig plan for sykepleierutdanningen og videreutdanninger. Planen må bidra til å sikre utdanningskapasitet som svarer til samfunnets behov for kompetanse i helsetjenestene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan det sikres særlig tilrettelegging for sykepleiere som spesialiserer seg innen kritisk kompetanse og lovpålagte oppgaver i tjenestene, som anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie, og sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet, helsesykepleie, jordmor og avansert klinisk allmennsykepleie.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere målrettede tiltak som økt grunnbemanning for å beholde seniorer i helsetjenestene i arbeid lenger.»

«Stortinget ber regjeringen sikre gode opplæringstilbud og videreutdanningsmuligheter for helsefagarbeidere samt at de inngår i team med sykepleiere for å ta ansvar for oppgaver som ikke krever sykepleierkompetanse.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i ambisjonene om å heve grunnbemanningen i helsetjenestene og sikre nødvendige forutsetninger for å heve grunnbemanningen for den enkelte leder i helsetjenestene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en endring i finansieringskategorien for sykepleierutdanningen som sikrer utdanningskapasiteten gjennom tilstrekkelig finansiering av nok lærere på utdanningsinstitusjonene, kompetanseheving hos lærere, praksisveiledere, nok praksisplasser og avanserte simuleringssentre.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot ufrivillig deltid som skyldes for høy arbeidsbelastning i full stilling, særlig i kvinnedominerte yrker.»

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med å gjøre helsetjenestene til en helsefremmende arbeidsplass som gir sykepleierledere beslutningsmyndighet og rammevilkår til å lede eget fag og sykepleiertjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere i etter- og videreutdanning får lønn med permisjon tilsvarende studiebelastningen.»

«Stortinget ber regjeringen sikre formalisering av all videreutdanning for sykepleiere ved å sørge for at videreutdanninger gjennomføres ved godkjente utdanningsinstitusjoner som gir studiepoeng for fullført videreutdanning.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng for alle spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO) og helsesykepleie for å imøtekomme fremtidens behov for tjenestekvalitet, utvikling og forskning.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å bevilge en særskilt pott til å beholde og rekruttere sykepleiere i både sykehus og kommuner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere som veileder studenter i praksis, får særskilt godtgjøring for praksisveiledning, og at sykepleiere får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning for å veilede 21 studenter i praksis.»

«Stortinget ber regjeringen sikre ansvars- og oppgavedeling i helsetjenestene som sikrer god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid.»

«Stortinget ber regjeringen sikre flere tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, der helsefagarbeidere, renholdere og andre relevante yrkesgrupper jobber sammen med sykepleiere.»

«Stortinget ber regjeringen redusere lederspennet for ledere i helsetjenestene for å sikre god faglig ledelse av helsetjenestene, vurdere former for normering av lederspenn for å sikre kvaliteten i tjenestene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ekstraordinære tillegg for helsepersonell knyttet til sykehusenes og kommunenes beredskapsplaner som medfører merarbeid ut over det vanlige.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener videre at et viktig tiltak vil være å etablere spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere, med 120-poengs mastergrad innen ABIKO-sykepleie, helsesykepleie, og spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet. Dette medlem vil fremheve NSFs skriftlige innspill i saken, hvor de understreker at en spesialistgodkjenning vil gi mulighet til å kvalitetssikre yrkesutøvelsen, og samtidig gi en bedre oversikt over tilgjengelig kompetanse innen ulike spesialiteter. Dette medlem viser til at ulike modeller for spesialistgodkjenning er utredet av Helsedirektoratet, og at en godkjenningsmodell derfor ikke behøver å være omfattende å etablere.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere med 120-poengs mastergrad innen ABIKO-sykepleie og helsesykepleie, og for spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet.»