2.4 Atferdsbasert markedsføring mot barn
Komiteen viser til at de omfattende
mengdene med personopplysninger som samles inn om forbrukere når
de benytter ulike tjenester, i mange tilfeller brukes til å bygge
profiler av den enkelte eller til å sortere forbrukere i kategorier
og segmenter. Profiler kan være bygget på opplysninger om demografi,
handlingsmønster, antagelser om personlighetstrekk, metadata eller lignende.
Profilering kan for eksempel brukes til å gi enkelte forbrukere
høyere priser enn andre fordi de er regnet som impulsive.
Komiteen viser til at barn
generelt har vanskeligere for å forstå markedsføring enn voksne
og en lavere evne til å kjenne igjen markedsføring, skille dette
fra annen kommunikasjon og forstå markedsførerens hensikt. Dersom
markedsføringen er integrert i underholdningsinnhold, for eksempel
ved at spill blir en del av en markedsføringskampanje, kan den bli
desto vanskeligere å identifisere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser i denne forbindelse
til høringsinnspill fra Forbrukerrådet. Høringsinstansen viser her
til at engelske undersøkelser har vist at bare 25 pst. av barn i
9–12-årsalderen forstår at de første treffene på et Google-søk er
reklame, til tross for at disse er merket som reklame. Forbrukerrådet
uttaler deretter:
«Etter hvert som
markedsførere bygger opp mer kunnskap om barnets atferd, øker også
markedsførernes mulighet for å målrette innhold mot barnet i sårbare
øyeblikk eller perioder, for eksempel når barnet opplever foreldres
skilsmisse, eller i en vanskelig periode på skolen.»
Disse medlemmer mener dette
sitatet tjener godt som illustrasjon på hvor ytterst problematisk
atferdsbasert markedsføring mot barn er, siden det gir markedsførere
mulighet til å høste vinning av barn i deres mest sårbare øyeblikk.
Disse medlemmer viser videre
til at Forbrukerrådet i sitt høringsinnspill påpeker at barne- og ungdomsalderen
bør få lov til å være en tid der det er rom for å utforske og gjøre
feil, uten at alt skal lagres. Barns og ungdommers utforskertrang
gjør at de bruker internett til å utforske temaer som for eksempel
seksualitet, religion eller forbigående interesser, og de bør kunne
gjøre dette uten at opplysningene om deres atferd skal spores, deles
og lagres av utallige markedsføringspartnere og andre aktører i
en ubestemt tidsperiode.
Disse medlemmer viser til
at Forbrukerrådet i sitt høringsinnspill fremholder at de mener
at de eksplisitte forbudene i Digital Service Act (DSA) mot atferdsbasert
markedsføring rettet mot barn, samt mot atferdsbasert markedsføring
basert på særlige kategorier av personopplysninger, er utilstrekkelige.
For det første vil ikke kravene i DSA gjelde alle typer aktører
på nett, men være forbeholdt plattformer eid av internettbaserte
selskaper. Dette innebærer at mange spill, nettsider og nettbutikker
ikke nødvendigvis kommer til å være omfattet av forbudet i DSA.
Det samme påpekes i Datatilsynets høringsinnspill.
Dessuten er det
uklart hva som ligger i forutsetningen om at tjenestetilbydere er
«aware with reasonable certainty» om at en bruker er et barn. Eventuelle
tekniske løsninger for å identifisere barn vil kunne medføre betydelige
negative personvernkonsekvenser for samtlige forbrukere eller medføre
at barn må oppgi ytterligere informasjon for å slippe atferdsbasert
markedsføring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener i likhet med Forbrukerrådet at
det ikke er ønskelig med løsninger som fører til økt sporing og
profilering for å kartlegge forbrukernes identitet og alder.
Komiteens medlem
fra Venstre viser videre til Datatilsynets høringsinnspill,
hvor Datatilsynet uttaler at de er sterkt imot at virksomheter profilerer
barn for markedsføringsformål. Datatilsynet oppgir at de har analysert
hvorvidt ny lovgivning fra EU, herunder DSA og Digital Markets Act
(DMA), vil kunne løse utfordringene. Datatilsynets oppfatning er
at lovene ikke er tilstrekkelig presise og omfattende. Datatilsynet
anser et nasjonalt lovforbud med effektiv håndheving som en del
av statens plikt til å sikre barnets rett til beskyttelse, jf. barnekonvensjonen
artikkel 19, og sikre barns rett til privatliv, jf. konvensjonens
artikkel 16.
Dette medlem mener derfor,
i likhet med Personvernkommisjonen, Forbrukerrådet, Barneombudet og
Datatilsynet, at et eksplisitt forbud i norsk lov, som baserer seg
på et føre-var-prinsipp, kan treffe bredere og sikre barns rettigheter
bedre enn forbudet som framgår av DSA. Dette medlem viser til at
Forbrukerrådet i sitt høringsinnspill i denne forbindelse uttaler
følgende:
«Norge kan på denne
måten bli et foregangsland som setter standarden for beskyttelse
av barn mot atferdsbasert markedsføring på nett.»
Dette medlem viser til at
også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i sitt høringsinnspill
gir uttrykk for at det er nødvendig å vurdere behovet for ytterligere
regulering av atferdsbasert markedsføring ut over det som vil følge
av DSA. NIM uttaler at det er behov for å vurdere de problematiske
sidene ved bruk av personopplysninger nærmere, også opp mot menneskerettighetene.
Dette medlem viser i denne
forbindelse til at FNs barnekomité i generell kommentar nr. 25 uttaler
at statene
«should prohibit
by law the profiling or targeting of children of any age for commercial
purposes on the basis of a digital record of their actual or inferred
characteristics, including group or collective data, targeting by association
or affinity profiling».
Dette medlem viser videre
til at Barneombudet i sitt høringsinnspill uttaler at de er opptatt
av at Norge ikke må vente på implementeringen av DSA før et slikt forbud
eventuelt lovfestes, og at
«det ikke er noe
i veien for at Norge også går lenger enn DSA for å beskytte og ivareta
barn i digitale flater.»
Barneombudet uttaler
videre at flere av grunnene som taler for å forby atferdsbasert
markedsføring rettet mot barn, også taler for å forby bruk av barns
personopplysninger til atferdsbasert markedsføring rettet mot andre.
Barneombudet mener at det er uakseptabelt at barn utsettes for kontinuerlig,
omfattende overvåkning på nett av kommersielle grunner.
Barneombudet viser
videre til at dersom barns personopplysninger kan samles inn til
atferdsbasert markedsføring rettet mot voksne, er det en risiko
for at selskapene bygger omfattende profiler av barna. Så snart barna
fyller 18 år, kan disse profilene brukes til å målrette reklame
basert på barnas tidligere atferd. Etter Barneombudets syn bør det
være selvfølgelig at barns utforskende atferd ikke skal lagres og
benyttes til kommersielle formål, og eventuelt manipulasjon, i senere
tid.
Dette medlem støtter disse
synspunktene og viser til at også Personvernkommisjonen mener at
ikke bare atferdsbasert markedsføring rettet mot barn bør forbys,
men at også bruk av barns personopplysninger bør forbys. Etter dette medlems syn
bør barns opplysninger ikke anvendes til atferdsbasert markedsføring selv
om markedsføringen ikke rettes mot barn.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om
forbud mot atferdsbasert markedsføring rettet mot barn og vurdere
om forbudet også bør gjelde særlige kategorier av personopplysninger
som er utledet fra data som ikke var sensitive ved innsamlingstidspunktet,
for eksempel lokasjonsdata som sammenstilt kan avdekke politisk
eller religiøs tilhørighet.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om
forbud mot bruk av barns personopplysninger til atferdsbasert markedsføring, uavhengig
av om markedsføringen er rettet mot barn eller voksne.»