2.4 Merknader til Dokument 8:115 S (2022–2023)
Forslagsstillerne
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen sikre at operatørene for LNG Hammerfest og Snøhvit gjennomfører
tiltak for å redusere CO2-utslippene
på anleggene med CCS-løsninger uten anvendelse av store mengder
elkraft fra land.»
Komiteen viser til at CO2 fra brønnstrømmen som kommer
fra Snøhvit-feltet, i dag blir sendt tilbake og lagret i en formasjon
som ligger noe dypere enn de gassførende formasjonene på Snøhvit-feltet.
Ved å reinjisere CO2 under
havbunnen reduserer man allerede utslippene av klimagasser fra Melkøya
betraktelig. Naturgassen som går fra Snøhvit til Melkøya utenfor
Hammerfest, inneholder 5–8 pst. CO2.
På landanlegget Melkøya blir CO2 skilt
ut fra naturgassen og sendt i rør tilbake til en formasjon i utkanten
av Snøhvit-reservoaret. Der lagres CO2 2 600
meter under havbunnen. Kraften til drift av Snøhvitfeltet produseres
i gassturbiner på Melkøya landanlegg. I denne sammenheng regnes
Snøhvit derfor ikke som et felt med kraft fra land.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at Snøhvit Future-prosjektet består av landkompresjon
og elektrifisering av Hammerfest LNG. Etter hvert som trykket faller
i reservoarene på feltene offshore, er rettighetshaverne avhengig
av kompresjon for tilstrekkelig strømming av gass fram til anlegget.
Med kompresjon kan en opprettholde høy gasseksport også etter 2030.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at elektrifisering vil redusere CO2-utslippene
fra Hammerfest LNG med rundt 850 000 tonn per år og er viktig for
at klimamål kan nås. Ifølge Equinor forventes prosjektet å settes
i drift i løpet av 2028. Uten landkompresjon vil produksjonen avta
allerede i 2029 med risiko for stopp i 2029–2030. Dette flertallet viser til
at Hammerfest LNG er eneste eksportanlegg for gass fra Barentshavet,
og uten en eventuell kapasitetsutvidelse er det ikke ledig kapasitet
for annen gass enn Snøhvit før etter 2040.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om
å be regjeringen sikre at operatørene for LNG Hammerfest og Snøhvit
gjennomfører tiltak for å redusere CO2-utslippene
på anleggene med CCS-løsninger og uten anvendelse av store mengder
elkraft fra land. Disse medlemmer viser
til at det i representantforslaget foreslås en subsidiering av gassen
som ville blitt brukt til elkraft og varme ved en CCS-løsning. Disse medlemmer viser
videre til svarbrev til komiteen datert 16. februar 2023 fra statsråd
Terje Aasland, og vil påpeke for forslagsstillerne at det er Equinor
som har ansvar for salget av gassen gjennom avsetningsinstruksen,
ikke norske myndigheter.
Planene for Snøhvitfeltet
innebærer økt gassproduksjon og omlegging av kraftforsyningen på
Hammerfest LNG til drift med betydelig mer kraft fra nettet enn
i dag. Disse medlemmer viser
til at rettighetshaverne over flere år har planlagt landkompresjon
og omlegging av energiforsyningen på Hammerfest LNG. Selskapene har
som en del av dette vurdert ulike alternativer til drift med kraft
fra nettet, herunder CO2-håndtering
på gassturbinene, samt ulike kombinasjoner av kraft fra nettet og
karbonfangst og -lagring. Disse medlemmer viser til
at de alternative løsningene i selskapenes undersøkelser er blitt
vurdert som ulønnsomme.
Disse medlemmer viser til
at et havvindanlegg er tatt i bruk på Snorre- og Gullfaksfeltene.
Dette anlegget trengte betydelig statlig økonomisk støtte for å
bli gjennomført. Det kan være aktuelt for enkelte felt å koble seg
direkte til havvindanlegg, men det vil for å sikre stabil kraftforsyning
også være nødvendig med en alternativ kraftforsyning, f.eks. kraft
fra land eller gassturbiner. Store havvindparker vil også måtte
koble seg til nettet på land for å levere kraft til markedet. Disse medlemmer viser
til at selskapene også har vurdert bruk av CO2-håndtering på gassturbinene
på Hammerfest LNG, men at denne løsningen ikke er lønnsom. Den vil
også øke energibehovet betydelig, da prosessen er energikrevende.
Disse medlemmer viser til
at Equinor har søkt om anleggskonsesjon etter energiloven for den
nye nettforbindelsen fra Hyggevatn transformatorstasjon til Melkøya.
Norges vassdrags- og energidirektorat har denne søknaden til behandling.
Disse omsøkte prosjektene er en forutsetning for gjennomføring av
Snøhvit Future-prosjektet som rettighetshaverne har søkt departementet
om godkjenning av. Disse
medlemmer understreker at det er disse søknadene myndighetene
nå skal ta stilling til i henhold til regelverket – ikke alternative
løsninger som CO2-håndtering.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at det allerede nå
er en anstrengt energisituasjon i Finnmark. Det er historisk høye
strømpriser og anslag som tilsier et snarlig kraftunderskudd i Norge.
Elektrifisering av olje- og gassnæringen vil legge beslag på store
mengder energi, og kraftsituasjonen betyr i praksis at det ikke
blir mulig med etablering av andre nye industriprosjekter.
Disse medlemmer vil påpeke
at sikker og stabil tilgang på kraft i kombinasjon med lave strømpriser
for folk og næringsliv har vært et av Norges viktige fortrinn, og
er en forutsetning for bosetting, verdiskaping og samfunnsutvikling.
Disse medlemmer vil videre
vise til en kartlegging gjort av NRK, som viser at det er stor motstand
mot elektrifisering av anlegget på Melkøya. Blant Finnmarks 18 ordførere
er 11 ordførere imot elektrifiseringen nå. De mener utbygging av
mer kraftproduksjon og kraftlinjer i hele Finnmark må sikres først.
Disse medlemmer vil påpeke
at konsekvensene av elektrifiseringen for innbyggere og næringsliv
i nord er så store at prosjektet bør utsettes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartiviser
til kraftsituasjonen og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
lage en plan for hvordan kraftproduksjonen kan økes, herunder hva
som skal til for å realisere havvindprosjekter i tilknytning til
petroleumsinstallasjoner.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere, i forbindelse med behandlingen av Snøhvit
Future, om CCS kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya
innenfor den tidsrammen for prosjektet som Equinor har lagt til grunn.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at elektrifisering
med kraft rett fra det lokale strømnettet stort sett alltid vil
komme ut som den mest lønnsomme løsningen for enkeltselskapet, uavhengig
av samfunnsmessige konsekvenser.
Disse medlemmer viser til
behandlingen av Innst. 257 S (2021–2022) om lokal CO2-fangst og -lagring m.m.
for å nå klimamål på sokkelen og en merknad fra en samlet komité:
«Komiteen viser
til at utslippsreduserende alternativer til kraft fra land kan bli
ytterligere aktualisert av kraftsituasjonen på land. Komiteen viser
således til høringsinnspillene der det påpekes at industrien har utredet
flere alternativer til kraft fra land, herunder karbonfangst og
-lagring på eksisterende plattformer. En hovedutfordring er mangel
på areal og vektmarginer på eksisterende plattformer.
Komiteen viser også til at flytende gasskraftverk
på egne innretninger med CCS kan være et alternativ. Dette har ifølge
bransjen hittil hatt en høy tiltakskost. Områdeløsninger med flytende
gasskraftverk med CCS for flere olje- og gassinstallasjoner kan
bidra til å senke kostnaden, men vil gi lavere utslippsreduksjoner
enn tilsvarende anlegg på land.»
Disse
medlemmer viser videre til forslag fra medlemmene fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti:
«Stortinget ber
regjeringen utrede lokal CO2-fangst og
-lagring fra gasskraftverk offshore som skal ha som hovedformål
å produsere kraft til nye eller eksisterende olje- og gassprosjekter.»
Disse medlemmer mener at,
selv om argumentasjonen i merknaden fra en enstemmig komité retter seg
mot prosjekter offshore, og ikke på land, så er argumentene like
gyldige. Få steder har en kraftsituasjon som er like vanskelig å
løse som den Troms og Finnmark kan ende med å få om Hammerfest LNG
på Melkøya elektrifiseres.
Disse medlemmer mener at intensjonen
i forslaget fra medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti bør gjennomføres
i behandlingen av elektrifisering av Hammerfest LNG, og at dette
ikke kan skje om Equinors søknad godkjennes.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker
at utslippene fra Melkøya må fjernes. Gassanlegget på Melkøya slipper
ut om lag 850 000 tonn CO2 årlig.
Det gjør anlegget til et av Norges aller største utslippspunkt. Disse medlemmer påpeker at
fjerning av utslippene fra Melkøya er viktig for at Norge skal nå
sitt klimamål om 55 pst. kutt i klimagassutslippene innen 2030 sammenlignet
med 1990-nivå. Disse
medlemmer viser til Stortingets vedtak fra 2020 om at petroleumssektoren
skal kutte utslippene med 50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå. Disse medlemmer understreker
at en elektrifisering av norsk sokkel er en forutsetning for at
Norge skal nå sine klimamål, og disse medlemmer støtter elektrifisering
av sokkelen der andre alternativ ikke kan eller bør gjennomføres.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til Equinors forslag om elektrifisering
av Hammerfest LNG. Disse
medlemmer påpeker at Equinors søknad om elektrifisering med
kraft fra nettet innebærer at hele Troms og Finnmarks kraftoverskudd
bindes opp. Disse
medlemmer er opptatt av at det skal tas en god beslutning
som kutter utslippene ved Hammerfest LNG, der det ikke reises tvil
om at alle tiltak er tilstrekkelig utredet. Disse medlemmer påpeker videre
at beslutningsgrunnlaget må inneholde brede samfunnshensyn, som
kraftsituasjonen i Finnmark, hensynet til annet næringsliv og urfolks
rettigheter.
Disse medlemmer har merket
seg at Equinors hovedargumenter mot CCS på Melkøya er tidshensyn, plassbehov
og kostnader. De mener et slikt prosjekt realistisk sett vil ta
7–8 år fra oppstart til drift, og at tiltakskosten er beregnet til
4 500–6 000 kroner per tonn. Disse medlemmer påpeker at
det ikke foreligger åpenhet rundt kostnadsestimatene til Equinor.
Dette, kombinert med at flere eksperter på CCS mener tiltakskostnaden
kan være så lav som ned til under 1 000 kroner per tonn CO2, skaper ytterligere usikkerhet
når beslutningen om beste løsning for fjerning av utslippene fra
Hammerfest LNG og Snøhvit skal tas. Disse medlemmer viser til
at tiltakskostnaden for investeringsbeslutningen for Snøhvit Future
i 2022 var på 1 700 kroner per tonn (2022-kroner).
Disse medlemmer viser til
at en elektrifisering av Melkøya forutsetter en 54 kilometer lang
ny 420 kV kraftlinje mellom Skaidi og Hammerfest. Ledningen skal
i hovedsak møte behov fra industrien, spesielt LNG Hammerfest, men
også bedre strømforsyningen til Hammerfest by og tilrettelegge for
ytterligere behov fra industrien. Disse medlemmer påpeker at
kraftlinjen vil gå gjennom viktige områder med reindrift. I lys
av Fosen-dommen, og den manglende avklaringen på hva denne dommen
reelt sett innebærer, finnes det en sannsynlighet for at prosjektet
med bygging av den nye kraftlinjen mellom Skaidi og Hammerfest forsinkes. Disse medlemmer påpeker
at Equinor ikke synes å ha tatt konsekvensene av dette innover seg. Disse medlemmer mener
dessuten at det må utredes en sjøkabel som alternativ til luftledningen
mellom Skaidi og Hammerfest.
Disse medlemmer har merket
seg at Equinor la til grunn at et CCS-anlegg bare vil fange 90 pst.
av den CO2 som finnes i røykgassen
fra gassturbinene, og at CO2-utslippene
etter at det eventuelt er etablert et CCS-anlegg på Melkøya, vil
være på 150 000–200 000 tonn CO2. Disse medlemmer viser
til testresultatene fra Mongstad, der Mitsubishi Heavy Industries
Engineering prøvde ut sin nye KS-21 sovent, som tilsier at 95–98
pst. av CO2 i røykgassen
kan fanges. Dermed er det grunn til å anta at CO2-utslippene vil kunne begrenses
til langt under 50 000 tonn.
Disse medlemmer merker seg
at Equinor påpeker at en CCS-løsning krever 170 dagers nedstengning av
anlegget. Andre hevder at landbasert eller flytende gasskraft med
CO2-håndtering kan bygges
og installeres med maksimalt 30 dagers nedetid for rør- og kabeltilkobling.
Disse medlemmer merker seg
at det hevdes at en CCS-løsning har et stort arealbehov som ville
kreve betydelig utvidelse av Melkøya. Samtidig har Equinor satt
av plass til en fremtidig CCS-løsning på Melkøya, på tomten sydvest
for gassturbinene. Det er også mulig å bygge gasskraftverk med CCS-løsning
på lekter ved Melkøya.
Disse medlemmer merker seg
at Equinor mener det er behov for ytterligere to LM6000-gassturbiner for
å dekke et eventuelt CCS-anleggs energibehov, i tillegg til landkompresjon
og havbunnskompresjon. Samtidig hevder andre at det økte kraftbehovet
kan dekkes ved å trekke noe mer kraft fra nettet i kombinasjon med eksisterende
gasskraftverk. Da unngås kostnader ved nye gassturbiner og stort
kraftforbruk fra nettet. Disse medlemmer merker seg
at en alternativ løsning med flytende gasskraftverk også vil kunne
dekke kraftbehovet i Snøhvit Future med nye gassturbiner.
Disse medlemmer mener en oppdatert
CCS-løsning må presenteres, slik at man får et relevant og grundig
beslutningsgrunnlag for hvilken løsning som bør velges for fjerning
av utslippene fra Melkøya.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at operatørene for LNG Hammerfest og Snøhvit
gjennomfører tiltak for å redusere CO2-utslippene
på anleggene med CCS-løsninger uten anvendelse av store mengder
kraft fra land.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det gjennomføres en ny vurdering av bruk
av karbonfangst og -lagring som alternativ til elektrifisering av
LNG Hammerfest og Snøhvit, som tiltak for å redusere CO2-utslippene fra anlegget.»