Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til Dokument 8:87 S (2022–2023) om opprydding etter ulovlig bøtesoning,
samt en utredning av ordningen. Komiteen viser også til svarbrev
fra justis- og beredskapsministeren av 15. februar 2023 som er vedlagt
innstillingen.
Komiteen viser til representantforslaget,
der forslagsstillerne henviser til at Riksadvokaten i oktober 2022
fant det nødvendig å pålegge tiltak for å sikre at straffeprosessloven
§ 56 annet ledd etterleves, herunder enkelte strakstiltak. Komiteen er
kjent med at bakgrunnen for Riksadvokatens beslutning var opplysninger
som framkom i en kartlegging av gjeldende praksis for behandling
av saker om bøtesoning i politidistriktene, gjennomført av de regionale
statsadvokatembetene.
Komiteen viser til at kartleggingen
avdekket at slike saker i stor utstrekning har blitt oversendt Kriminalomsorgen
for fullbyrding av fengselsstraff uten at sakene er behandlet i
samsvar med kravene i straffeprosessloven § 456.
Når det gjelder forslaget
om kartlegging og oppfølging av den mangelfulle praksisen i saker
om bøtesoning, viser komiteen til
at ett av strakstiltakene som Riksadvokaten iverksatte, var at statsadvokatene
ble bedt om å undersøke og redegjøre for både hvor lenge eventuell
mangelfull praksis har gjort seg gjeldende i de ulike politidistriktene,
og hvor mange bøtelagte personer som har blitt innkalt til soning
av subsidiær fengselsstraff i perioden 1. oktober 2015 til 20. oktober
2022.
Komiteen viser til at dagens
ordning og regler ble grundig utredet, vurdert og begrunnet i forbindelse med
Stortingets behandling av ny straffelov i 2005.
Komiteen mener det er alvorlig
at ordningen har blitt praktisert feil ved at det i mange tilfeller
ikke har blitt gjort noen realitetsvurdering av vilkårene for fullbyrding
av subsidiær fengselsstraff, og at avgjørelsen har blitt tatt av
andre enn påtalemyndighet. Komiteen noterer seg at Riksadvokaten
nå har tatt grep for å sikre at praktiseringen skjer i henhold til
loven, jf. brevet fra statsråden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til statsrådens svarbrev av 15. februar 2023. Som det fremgår
av brevet, er problemstillingene som danner grunnlaget for det foreliggende
representantforslaget, allerede fulgt opp av de relevante aktørene
i straffesakskjeden. Riksadvokaten har forsikret om at embetet vil
samarbeide med kriminalomsorgen og Politidirektoratet om oppfølging
av berørte personer, og statsråden vil se til at Statens sivilrettsforvaltning
vil følge opp og prioritere disse sakene. Flertallet mener dette i tilstrekkelig
grad ivaretar hensynet til de berørte personer. Flertallet er videre enig i
statsrådens vurdering av at en evaluering av ordningen bør foretas
som ledd i et større lovarbeid, og at det ikke er riktig å vurdere
alternative modeller nå. Flertallet vil følgelig ikke
støtte representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at etter
en gjennomgang fra Riksadvokatembetet ble det avdekket at flere
mennesker har sonet fengselsstraff på uriktig grunnlag. Riksadvokaten
slo fast at reglene om bøtesoning har vært feilpraktisert i stor
utstrekning ved at sakene ikke har blitt behandlet i samsvar med
lovverket. Dels fordi det ikke har blitt gjort noen vurdering av
de materielle vilkårene i loven og dels fordi beslutningene har
blitt tatt av politipersoner uten personell kompetanse.
Disse medlemmer viser til at
Riksadvokaten, som følge av gjennomgangen, beordret flere strakstiltak som
innebar at flere mennesker ble løslatt fra fengsel umiddelbart,
samt en gjennomgang av allerede sendte soningsanmodninger som ikke
var fullbyrdet, og at statsadvokatene måtte forsikre seg om at politidistriktenes
rutiner for fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff oppfyller lovens
krav.
Disse medlemmer mener at alvorlige
systematiske feil tilsier at staten ikke bare kan sitte og vente
på at den enkelte finner ut at man har fått sine rettigheter krenket
og kommer med krav som en følge av det. Disse medlemmer er glade for
at justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev er enig i at
det som har skjedd, er klart ulovlig.
Disse medlemmer viser til at
etter at dette representantforslaget ble fremmet, har Riksadvokaten
besluttet at påtalemyndigheten skal kontakte alle bøtelagte personer
som det antas er berørt av feilpraksisen, slik at disse kan orienteres
om situasjonen og deres rettigheter. Disse medlemmer mener at dette
er riktig og bra.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at samtlige som har blitt utsatt for den ulovlige
praksisen, nås med informasjon om sine rettigheter og muligheten
til å kreve erstatning.
Disse medlemmer viser til at
straffeprosessloven § 456 andre ledd bestemmer at subsidiær fengselsstraff
skal fullbyrdes når den bøtlagte enten «har evne til å betale boten»,
eller når «allmenne hensyn» tilsier det. Disse medlemmer viser til at
for dem som ikke kan betale en bot på grunn av dårlig økonomi, vil
bare det andre alternativet kunne være aktuelt. Disse medlemmer mener at det
er svært uheldig at bøtelagte personer med svak økonomi risikerer
soning, mens personer som får den strengere straffen ubetinget fengsel, slipper
soning om hen ikke begår nye lovbrudd eller bryter eventuelle vilkår.
Disse medlemmer viser til at
i Sverige utmåles ikke subsidiær fengselsstraff samtidig med bøtestraffen. Hvis
en bot ikke lar seg inndrive, beslutter domstolen om subsidiær fengselsstraff
skal ilegges, og i tilfelle hvor lang den skal være. Disse medlemmer viser
til at Straffelovkommisjonen ved behandlingen av straffeloven 2005
foreslo at myndigheten til å beslutte fullbyrding av subsidiær fengselsstraff
for ubetalte bøter skulle legges til domstolene.
Disse medlemmer viser til at
dersom den bøtlagte ikke betaler boten frivillig, skal boten i utgangspunktet
inndrives. Først etter at inndrivelse forgjeves er forsøkt, er det
adgang til å fullbyrde den subsidiære fengselsstraffen. Disse medlemmer viser
til at i høringen til straffeloven av 2005 argumenterte Statens innkrevingssentral
med at ordningen med bøtesoning var effektiv, og at av 12 000 soningsinnkallinger
ble 77 pst. betalt før soningen var fullført. Disse medlemmer mener at fordi
soningsinnkalling først sendes ut etter at Statens innkrevingssentral
har mislyktes i å finne midler å inndrive, er det grunn til å spørre
hvordan den bøtelagte etter dette har skaffet midler til veie. Det vises
til at enkelte midler er beslagsfrie, blant annet av hensyn til
forsørgerbyrde mv.
Disse medlemmer viser til at
enkelte jurister stiller spørsmål ved om praksisen med bøtesoning
kan innebære en krenkelse av EMK artikkel 5. Det vises til brev
fra advokat Gulichsen og advokat Rønning til Riksadvokaten, hvor
de skriver at EMK artikkel 5 begrenser norske myndigheters kompetanse
til å fatte beslutninger om fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff
der slik fullbyrdelse er begrunnet i inndrivelseshensyn. De skriver
videre at dersom det skal vektlegges andre hensyn enn inndrivelse,
herunder den subsidiære fengselsstraffens preventive virkning, må
slik frihetsberøvelse ilegges av en domstol.
Disse medlemmer mener at utviklingen
går i retning av at bøtestraff har blitt en bakvei til fengselsstraff,
som rammer dem uten betalingsevne. Disse medlemmer er enige i
uttalelse fra Straffelovkommisjonen i forbindelse med arbeidet med
straffeloven om at ingen som utgangspunkt skal måtte sone på grunn
av manglende betalingsevne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvorvidt vilkåret i straffeprosessloven § 456
om ‘allmenne hensyn’ fungerer etter lovgivers hensikt, og om det
bør endres, for eksempel etter modell fra Sverige.»