2.2 Endringer i pasientenes rett til nødvendig helsehjelp og et forsvarlig pasientforløp
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til funnene
i Helsedirektoratets rapport fra mai 2017, «Utredning av ventetidsregistrering
i spesialisthelsetjenesten», IS-2626. Utredningen avdekket en uønsket
variasjon i vurderingspraksis, både med hensyn til om en pasient
skal tildeles rett til nødvendig helsehjelp, og med hensyn til om
tidspunktet for oppstart av helsehjelp skal settes i form av tidspunkt
for utredning eller behandling. Disse medlemmer viser til at
det uttrykkes bekymring for at lovbestemmelsen har ført til et komplisert
skille som er vanskelig å forstå og praktisere.
Disse medlemmer merker seg
videre at rapporten særlig trekker frem at det for dem som skal
vurdere henvisningene, er vanskelig å konkludere entydig med om
det skal settes tidspunkt for oppstart av utredning eller oppstart
av behandling. Denne vurderingen preges i dag av skjønnsmessighet.
Dette er med på å undergrave likeverdige helsetjenester.
Disse medlemmer merker seg
Advokatforeningens høringsinnspill om at strukturen og språkbruken
i pasient- og brukerrettighetsloven gjør reglene unødvendig vanskelige
å forstå, og at de dermed er lite tilgjengelige for pasienter og
helsepersonell.
Disse medlemmer viser til
departementets vurdering av at dagens ordning med to frister kan
gi uheldige insentiver, slik at det ikke kan utelukkes at pasienter
i større grad enn det som er medisinsk nødvendig, får satt en frist
for oppstart av utredning fremfor oppstart av behandling.
Disse medlemmer merker seg
at det som en konsekvens av de foreslåtte endringene er behov for
å endre henvisningene til pasient og brukerrettighetsloven i spesialisthelsetjenesteloven
§§ 3-11 første ledd, 3-16 andre ledd og 5-2 tredje ledd, smittevernloven
§ 6-1 første ledd andre punktum, pasient- og brukerrettighetsloven
§§ 2-4 første og andre ledd, 2-4 a andre ledd bokstav a og 2-5 d
bokstav a til e og brukerromsloven § 6 tredje ledd første punktum.
Disse medlemmer er svært bekymret
over at det er en uønsket variasjon i vurderingspraksis med hensyn
til om pasienter skal tildeles rett til nødvendig helsehjelp, og
om det skal settes tidspunkt for oppstart av utredning eller oppstart
av behandling. Variasjoner som ikke kan forklares medisinsk, skal
ikke forekomme. Disse
medlemmer er også bekymret over at regelverket fremstår som
uklart for pasienter og for komplisert å praktisere for helsetjenestene.
Det er svært bekymringsfullt når departementet i proposisjonen skriver:
«Det kan ikke utelukkes
at det, ut ifra et ønske om å redusere ventetid og å unngå fristbrudd,
er pasienter som i større grad enn det som er medisinsk nødvendig får
et tidlig tidspunkt for oppstart av utredning istedenfor et senere
tidspunkt for oppstart av behandling. Når pasienten deretter påbegynner
utredningen ansees retten til nødvendig helsehjelp for innfridd
slik at pasienten kan tas av ventelisten.»
Disse medlemmer er bekymret
for at dagens fristbruddordning gjør at oppstart av pasientforløp
får et for stort fokus på bekostning av helheten i pasientforløpet.
Disse medlemmer viser til
forslaget om å oppheve skillet mellom tidspunkt for oppstart av
utredning og tidspunkt for oppstart av behandling. Opphevingen vil
ikke medføre vesentlige endringer i ventetider, men vil gjøre arbeidet
med å sikre god pasientflyt i spesialisthelsetjenesten lettere. Disse medlemmer vil
understreke at innledende samtaler som ikke innebærer aktiviteter
som gjør at utredningen eller behandlingen reelt sett starter, ikke
er tilstrekkelig for å regne helsehjelpen som påbegynt innenfor
den fastsatte tidsfristen for dette. Videre mener disse medlemmer i likhet med
departementet at digitale konsultasjoner kan regnes som oppstart
av behandling eller utredning dersom innholdet i konsultasjonen
innebærer en reell oppstart av behandling eller utredning.
Disse medlemmer støtter de
lovtekniske endringene i pasient- og brukerrettighetsloven. De foreslåtte
endringene vil gjøre loven lettere å forstå og praktisere for både
pasienter og for helsetjenesten. Videre viser disse medlemmer til innspillene
fra Kreftforeningen om at loven trenger en full gjennomgang for
å sikre at den er et nyttig verktøy for pasienter og helsetjenestene.
Disse medlemmer viser til
bekymringer fra og dialog med Kreftforeningen (m.fl.) og vil på
bakgrunn av dette presisere at endringene som foreslås i Prop. 40
L (2022–2023), ikke vil medføre noen svekkelse av pasientens rettigheter.
For å redusere faren for at loven skal tolkes feil, vil disse medlemmer oppfordre
regjeringen til å presisere helsetjenestens ansvar for å fastsette frist
og ansvar for oppfølgingen i ulike type situasjoner, og at det i
forbindelse med innføring av nye regler gjennomføres opplæring av
helsepersonell som skal håndtere regelverket.
Disse medlemmer er kjent med
at det har vært situasjoner hvor henvisningen unntaksvis ikke kommer frem
til mottaker. Det er viktig at tjenestene har rutiner som sikrer
at dette ikke skjer, og at det finnes prosedyrer om slike situasjoner
oppstår. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at primær- og spesialisthelsetjenesten
oppfyller sin opplysnings- og veiledningsplikt på en god måte overfor
pasientene, og minner om at dette er særlig viktig når nytt regelverk
trer i kraft.
Disse medlemmer viser til
ordlyden i forslaget i § 2-2 a fjerde ledd og vil understreke at
pasienter der det er mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, har
rett til raskere behandling enn andre pasienter.
Disse medlemmer vil understreke
at det er spesialisthelsetjenesten som har en plikt til å melde
eventuelle fristbrudd til Helfo. Denne plikten har frem til nå ikke
vært til hinder for at pasientene selv kan informere Helfo. Disse medlemmer vil
understreke at endringene som foreslås, ikke vil endre på pasienters
mulighet til selv å melde fra om fristbrudd.