Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon
Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles
representantforslag 58 S (2022–2023), som er fremmet av stortingsrepresentantene
Olaug Vervik Bollestad, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Seher Aydar, Lan Marie
Nguyen Berg, Irene Ojala og Grete Wold. Komiteen viser videre til svarbrev
fra statsråd Emilie Mehl til komiteen datert 3. januar 2023 etter
at komiteen ba om en vurdering av representantforslaget.
Komiteenhar imøtesett og mottatt
skriftlige høringsinnspill.
Komiteen viser til at alle
utlendinger som har fått endelig avslag på en søknad om beskyttelse
(asyl), kan fremsette en omgjøringsanmodning for den instansen som
har fattet vedtaket, normalt Utlendingsnemnda (UNE).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at ved behandling av eventuelle omgjøringsanmodninger fra kvinner
fra Iran vil UNE gjøre konkrete vurderinger i hver enkelt sak i
lys av nåværende sikkerhetssituasjon.
Svarbrevet fra statsråden
viser til at hvorvidt situasjonen i Iran tilsier at det bør gis
oppholdstillatelser for de iranske kvinnene, må avgjøres av UNE.
Statsråden oppsummerer
med at det allerede er et system som sikrer at utlendinger som har
fått avslag på sin asylsøknad, får vurdert saken sin på nytt om endringer
i hjemlandet tilsier at det er utrygt å returnere.
Flertallet viser til at svarbrevet
fra departementet konkluderer med at det ikke er behov for å etablere en
egen ordning for de 23 kvinnene fra Iran på norske asylmottak med
avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse kan fremme en omgjøringsanmodning
på vanlig måte.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til skriftlig
høringsinnspill fra NOAS, ved Mona Reigstad Dabour, der det blant annet
står:
«NOAS støtter forslaget
i ovennevnte sak om at kvinner fra Iran i norske asylmottak får
behandlet asylsøknaden på nytt. Vi mener samtidig at tilsvarende
må gjelde kvinner som bor utenfor asylmottak, og menn som har skiftet
tro og/eller vært aktive i opposisjon til det iranske regimet.»
Disse medlemmer viser til skriftlig
høringsinnspill fra støttegruppen AWA United, som blant annet skriver:
«Me oppmodar Stortinget
om å gje dei 23 einslege iranske kvinnene som bur i norske mottak
ei kollektiv ny handsaming av søknadane sine om opphald i Noreg. Fleire
av dei har budd i norske mottak i årevis, nokre av dei i heile 17
til 20 år.»
I innspillet vises
det også til en underskriftskampanje.
Disse medlemmer viser til skriftlig
høringsinnspill fra privatperson 1, Eva Hodnefjell, der det står
blant annet:
«Min gode ven, Awa
Rahimpour, busett på flyktningmottaket på Stord, er ei av desse
kvinnene, og me fryktar for hennar og dei andre sin tryggleik. Me
krev at Norge no må ta opp att desse sakene, og finna ei eingongsløysing
då me alle har fått ny innsikt i kva fare kvinner som Awa, og andre
som opponerer mot moralske forventningar og lover i Iran, blir utsett
for.»
Disse medlemmer viser til skriftlig
høringsinnspill fra privatperson 2, anonym, der det står blant annet:
«Den norske staten
må ikkje berre vere verdsmeister i menneskerettar i andre land,
me bør sjå litt på oss sjølv. Eg ber Noreg om å offisielt anerkjenna
forverringa av rettane til kvinner i Iran og Afghanistan, og at
dei 23 iranske og 26 afghanske kvinnene som i dag oppheld seg i
Noreg treng vern og må innvilgast varig opphald i Noreg.»
Disse medlemmer viser til skriftlig
høringsinnspill fra Bømlo Teater, der det står blant annet:
«Bømlo Teater oppmodar
Stortinget om å gje dei 23 einslege iranske kvinnene som bur i norske
mottak ei kollektiv ny handsaming av søknadane sine om opphald i
Noreg…»
og
«… Ei av desse kvinnen,
Awa Rahimpour, er ein aktiv og viktig medlem i vårt teater. Ho har
vore med på systova i våre produksjonar og gjort anna viktig dugnadsarbeid
for oss.»
I innspillet ber
Bømlo Teater om en engangsløsning og viser til underskriftskampanje.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til systemet for saksbehandling i asylsaker. En utlending
som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, kan ved fremsettelse
av omgjøringsbegjæring få en fornyet vurdering av vedtaket i lys
av eventuelle nye faktiske opplysninger av betydning for saken.
Slik flertallet ser
det, er intensjonen i forslaget dermed tilstrekkelig ivaretatt innenfor
rammene av systemet for saksbehandling i asylsaker.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at representantforslaget
da fremstår som en ren symbolmarkering uten realitetsinnhold for
de asylsøkere som er omtalt i forslagets bakgrunnstekst, og disse medlemmer vil
følgelig ikke støtte forslaget. Avslutningsvis vil disse medlemmer bemerke at
det er gode grunner til at enkeltsaksbehandlingen foretas av utlendingsmyndighetene; de
har helt andre forutsetninger for å vurdere forholdene i de enkelte
land. Disse medlemmer mener
derfor det er uheldig at dette systemet utfordres i søken etter
en symbolpolitisk markering.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at dette
forslaget ikke er uttømmende for alle de grupper som nå burde fått
en ny behandling av sine søknader i lys av situasjonen i Iran. I
dette forslaget ønsker imidlertid Sosialistisk Venstreparti og Rødt
å sette søkelys på situasjonen og kunne gi Stortinget en mulighet
for å legge handling bak all støtte til kvinne- og menneskerettighetsaktivistene
som demonstrerer mot regimet.
Disse medlemmer legger til
grunn at det i dag lever 23 iranske kvinner på norske mottak som
av ulike årsaker har fått avslag på sine søknader om vern i Norge. Nå
er situasjonen i Iran endret, og store demonstrasjoner møtes med
vold, fengslinger, tilfeldige dommer og henrettelser. De som nå
våger å stå opp mot regimet, risikerer livet når de kjemper for
grunnleggende menneskerettigheter, og de har fått støtte internasjonalt. Også
i Norge har mange tatt til gatene og sosiale medier for å vise sin
støtte, også flere stortingspolitikere fra ulike partier.
Disse medlemmer understreker
at kvinner er spesielt sårbare i denne situasjonen, og at deres
behov for beskyttelse kan være økende slik situasjonen er nå. Det
er derfor behov for at disse kvinnene får mulighet til å søke på
nytt, og at utlendingsmyndighetene gis anledning til å vurdere saken
i lys av dagens Iran.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sikre ny handsaming av søknadene om opphaldsløyve
til dei 23 kvinnene frå Iran som lever på norske asylmottak og har
fått avslag.»